Kronikk: Laksefiske i vassdrag gir verdiskaping og sysselsetting i Bygde-Norge

I en artikkel i Dag og Tid 3. august omtales sjøfiske og elvefiske etter laks under overskriften ”Kampen om villaksen”. Etter å ha lest artikkelen, kan en leser som vet lite om norsk villaksforvaltning få inntrykk av at sjølaksefiskerne er ofre for myndigheter og mektige elvefiskere som ønsker å kvele deres kultur og næringsgrunnlag. Jeg reagerer på artikkelens mange faktafeil og grunnløse påstander. Det er også spesielt at en tjuvfisker gjøres til talsperson for næringa. Tjuvfiskerne stjeler fra fellesskapet og vanskeliggjør en bærekraftig villaksforvaltning. 

I artikkelen presenteres sjølaksefiske som en viktig inntektskilde for utøverne. Dette må nyanseres. En undersøkelse i regi av bl.a. Høgskolen i Nord-Trøndelag (1997) viste at 80 % av utøverne driver med bedriftsøkonomisk underskudd, og kun ca. 8 % hadde et beregnet overskudd på mer enn 10.000 kr fra fisket. I gjennomsnitt fikk hver sjølaksefisker 344 kg med laks (302 t / 877 fiskere) i 2011. Inntekter fra salg av et slikt fangstkvantum, kombinert med kostnader knyttet til båt, fiskeutstyr etc., tilsier at aktiviteten for de fleste utøverne sin del ikke kan representere en viktig inntektskilde. Videre fremstilles det som at store områder kun har ni dagers fisketid. Dette er også feil. Det aller meste av kyst- og fjordområdene våre har flere ukers fisketid. Der sjølaksefiske er strengt regulert, er også fiske i nærliggende elver strengt regulert, etter grundige faglige vurderinger av lokale bestander. 

Påstand i Dag og Tid sin artikkel om at sjølaksefiske her i landet nærmest er utradert, er feil. I 2011 ble 43 prosent av avlivet laks her i landet fanget i kilenot og krokgarn (302 t / 696 t). I gjennomsnitt fikk hver sjølaksefisker 344 kg med laks (302 t / 877 fiskere). Samme år avlivet hver elvefisker i gjennomsnitt 3,6 kg med laks (394 t / 110.000 fiskere). Hvordan kan det da hevdes at sjølaksefiskerne ”utestenges fra laksefesten” på bekostning av elvefiskerne? 

Norsk institutt for naturforskning regner med at antall laksefiskere i elv var ca. 110.000 i 2009. Sportsfiske gir grunnlag for flotte opplevelser og rekreasjon, og representerer årets høydepunkt for mange mennesker. Jeg reagerer på at disse fiskerne fremstilles som ”laksebaroner”. Dette er usaklig. For Bygde-Norge representerer fisketurisme etter laks i vassdrag viktige arbeidsplasser og verdiskaping. Landbruks- og matdepartementet har gjennom flere ti-år bidratt med økonomisk støtte for å bygge opp næringa. Dette har gitt gode resultater. Norges Skogeierforbund har estimert at næringa i 2009 genererte et sted mellom 2.500 og 2.900 årsverk og en lokal omsetning på 1,13 mrd. kr. I samme studie anslås det at samlet omsetning av laksefisketurisme har et potensial for vekst til nærmere 2 mrd. kr innen 2020. I det videre arbeidet på dette området er den rød-grønne regjeringen opptatt av at det fortsatt skal være god tilgang for allmennheten til fiske etter laks i landets elver. Jeg er glad for at norske elveeiere gjennomgående synes å dele denne oppfatningen. 

Fordeling av høsting av laks i hhv. elv og sjø bygger dels på faglige og dels på politiske valg. Begge må være forankret i kunnskap. Tjuvfiske i sjøen, og de faktafeil og ubegrunnede påstander som fremgår i oppslaget i Dag og Tid 3. august, taler ikke til fordel for sjølaksefiskerne i en politisk drøfting av sjølaksefiskets fremtid her i landet.