Tale: Landbrukets framtidsmuligheter

Takk for at jeg får delta på denne samlingen.

Norsk landbruk skal vokse. Produksjonen skal øke med 20 prosent. Vi er 100 prosent sjølforsyn med de viktige varene vi kan produsere i Norge som kjøtt og mjølk.

I 2010 representerte norsk landbruk en kapitalbase på nærmere 92 milliarder kroner – omtrent likt fordelt på lån og egenkapital. Dette er en vekst på 32 milliarder kroner – 54 prosent – på 10 år.

Låneandelen er økt noe – fra 44,5 prosent i 2001 til 48,6 prosent i 2010. Men fortsatt utgjør egenkapitalen over 50 prosent. Det er solid.

For noen er det provoserende at landbruks- og matministeren åpner et innlegg med store tall som forteller om oppgang og positiv utvikling i landbruket.

Trenger vi superhelter?
Nationens politiske redaktør, Pernille Huseby, beskrev dette godt i sin kommentar i forrige uke. Hun fortalte om telefonstormen til redaksjonen etter at avisa hadde skrevet at bønder ”måker inn penger” på snøbrøyting. Skjønte ikke Nationen at dette var med å ødelegge opplegget før jordbruksoppgjøret?

Her er det noen som har misforstått kraftig. For det første har jeg aldri sett at Budsjettnemnda for jordbruket bruker førstesideoppslag i Nationen som beregningsgrunnlag når tallgrunnlaget blir lagt for jordbruksforhandlingene.

Budsjettnemnda er mer systematisk og objektivt enn som så. For det andre er det lov å tjene penger for landbrukets kvinner og menn. Ja, mer enn det: Det er bra. Vi snakker om selve ideen med å drive næringsvirksomhet – å livnære seg på å selge varer og tjenester det er så stor etterspørsel etter at det går an å leve av inntektene fra salget.

Men denne hendelsen fra Nationen bærer bud om noe annet: Jeg ser en frykt for framstå som vellykket i landbruket. De som tjener penger, ødelegger akkorden for de andre.

Her har noen virkelig misforstått. Hvis norske bønder tror veien til en gullkantet framtid ligger i mest mulig elendighetsbeskrivelse, er de på ville veier. Hvis de tror dette er måten å sikre næringas framtid på, er det totalt skivebom. Jeg blir trist av det, og jeg vet at folk utenfor næringa blir oppgitt over måten norsk landbruk profilerer seg på.

Jeg er overbevist om at banksjefen i Hegra Sparebank gjør både en og to ekstra kryssjekkinger av dem som søker lån hvis de samtidig har vært offentlig ute og sagt at lønnsomheten i landbruket er så håpløst dårlig at det er helt umulig å finne grunnlag for nyinvesteringer.

Ole L. Skjulestad er tidligere leder i Samdriftenes kontaktorgan. Onsdag var han gjestekommentator i Nationen. På side 2 – under lederen – benyttet han anledningen til å fortelle at han er en lykkelig samdriftbonde som aldri har hatt det så bra, og at han ikke hadde fått til dette alene. Skjulestad trekker fram begrepet ”å snakke opp”. Han synes det er for få som gjør det – snakker opp landbruket. Jeg kan vanskelig bli mer enig. Ingen er bedre ambassadører for en næring enn tilfredse og positive utøvere av næringa.

Det er jo så populært å slå hull på myter i landbruket for tida, så når jeg åpner med så store tall, er det rett og slett fordi også jeg ønsker å ta oppgjør med noen myter.

Første myte
Ingen – og aller minst bøndene sjøl – har noen tro på framtida for landbruksnæringa. Lønnsomheten er altfor dårlig!

I forrige uke var jeg med og åpnet et nytt landbruksverksted i Overhalla – ett av fire de siste fem åra. 250 var med på åpningen. Jeg nekter å tro at de kom for å få gratis rømmegraut. De fleste møtte fram for å ta det nye verkstedet i øyesyn, sjekke åpningstilbud og lete etter et godt kjøp.

Flott!

For selvsagt er det mange – ikke minst innenfor landbruket – som har tro på denne næringa. Hvem ville være villig til å risikere sparepengene sine på ei næring uten framtid? Og hvem ville gå til banken og be om lån for å investere i ei næring uten framtid? Og hvilken bank ville innvilge lån til ei næring uten framtid?

Tallenes tale er helt klar: I løpet av de første 5 årene med den rødgrønne regjeringen, har landbruket generert 12 milliarder kroner i egenkapital. Det er opp 35 prosent på fem år – langt over normal prisstigning.

Er dette en indikasjon på at ingen har tro på framtida i landbruksnæringa? Viser dette entydig at lønnsomheten er altfor dårlig?

- Det viser bare at byggekostnadene er blitt fryktelig høye, får vi høre.

Jeg protesterer ikke på at byggekostnadene er steget mye. Men fortsatt er det noen som har tatt noen beslutninger her, som tyder på at det er mulig å livnære seg i landbruket.

Slik skal det være! Vi burde bare få høre flere historier som den med Ole L. Skjulestad presenterte i Nationen.

Og bare for å ha sagt det: Ikke angrip Skjulestad for å være fornøyd. Han fortjener ros for å våge å stå fram.

Andre myte
Ingen i landbruket er i stand til å tjene penger. Lønnsomheten er altfor dårlig!

Det siste halve året har jeg ofte brukt en plansje som viser inntektsutviklingen i landbruket det siste tiåret. Den viser at den gjennomsnittlige inntektsmuligheten er økt med 110.000 kroner på seks år.

Som regel får jeg klar beskjed om at ingen kjenner seg igjen i tallene. Og det er et generelt problem med gjennomsnittstall. Men dette er fakta. Dette er tall som partene i jordbruksoppgjøret er omforent om.

Det er også et faktum at nesten hver fjerde næringsutøver gikk i null eller med underskudd siste regnskapsår. Det betyr samtidig at mange næringsutøvere tjener mye bedre enn tallene viser.

De kjenner seg heller ikke igjen. Men de har ikke samme interesse for å snakke om det. Det kan fort virke belærende at de ser gode inntektsmuligheter innenfor den landbrukspolitikken som gjelder i dag og benytter seg av disse mulighetene.

Jeg sier ikke med det at inntektsnivået er bra. Jeg overser ikke at det fortsatt er lavt sammenliknet med andre grupper. Jeg sier overhodet ikke at vi er i mål. Men er det mulig å hevde at ei næring som har utvidet sin egenkapital med over en tredel på fem år, ikke er i stand til å tjene penger?

Det jeg har sagt mange ganger, er at den politikken vi har ført siden den rødgrønne regjeringa kom til makta, er den politikken vi vil bygge videre på. Tallene viser at den virker. Så hva gjør kritikerne da? De begynner å angripe tallgrunnlaget.

Derfor vil jeg få introdusere:

Tredje myte
Regjeringen gjør altfor lite. Ingenting nytter. Lønnsomheten er altfor dårlig!

Ingen regjering i moderne tid – selv ikke den som ledet landet da opptrappingsvedtaket ble iverksatt – har lagt grunnlaget for en like stor inntektsvekst som den nåværende. Vi så helt fra første dag at inntektsnivået i landbruket var svært lavt, og startet det systematiske arbeidet med å heve det.

Vi så det klare behovet for å gjenreise skogpolitikken slik at skogeierne får mulighet til å utnytte sine ressurser og Norge får et skogbruk som blir i stand til å gjennomføre ett av våre viktigste klimapolitiske tiltak.

Vi så det betydelige behovet for å fornye driftsapparatet. Derfor har vi hvert år sørget for utvidete rammer for bygdeutviklingsmidlene. Derfor har regjeringen fått Stortinget med på gunstigere skatteregler for investeringer i landbruket.

Melding til Stortinget
Derfor satte vi i gang arbeidet med en melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Om 12 dager avgir næringskomiteen på Stortinget sin innstilling om meldinga. Midt i april skal Stortinget behandle innstillingen.

Regjeringen har et klart bilde av et globalt matmarked under stadig større press. Det er ikke mer enn rett og rimelig at et rikt land som Norge skal legge til rette for å utnytte den svært knappe ressursen som matjorda utgjør her i landet.

Derfor har vi ført en offensiv landbrukspolitikk hele tida. Det er denne offensive politikken vi ønsker å videreutvikle med den meldinga Stortinget behandler nå.

Situasjonen i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag er ett av fylkene der kritikken har vært spesielt kraftig. Vi har hatt mange runder for å la oss overbevise om at noe er alvorlig galt fatt. Spesielt er lønnsomheten i melkeproduksjonen katastrofal.

Igjen: Jeg avviser ikke at lønnsomheten i deler av melkeproduksjonen har gått feil vei. Men jeg kan heller ikke overse det tallgrunnlaget og de analysene som foreligger fra mine fagfolk.

De har blant annet beregnet at fra 2006 til 2010 økte produksjonstilskudd og avløsertilskudd til melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag med 59 millioner kroner. Fram til i dag er det snakk om ytterligere 67 millioner. Og fra 2006 til 2012 økte inntektsmulighetene fra økte målpriser med drøyt 150 millioner kroner. Bare melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag har med andre ord fått økt sine inntektsmuligheter med minst 280 millioner kroner.

Dere skal vite at de aller fleste fagfolk innen landbruket, har et hjerte som banker for næringa. Men de er også velkvalifiserte fagfolk med høy integritet. Deres tallgrunnlag og analyser har høy troverdighet og presisjon.

Slik som tallgrunnlaget fra Innovasjon Norge som blant annet bidrar med risikolån til landbruket. Dette er toppfinansiering uten sikkerhet – innenfor ordningen med bygdeutviklingsmidler – og altså de lånene som står mest i fare for å bli misligholdt hos dem som sliter. Men det skjer i svært liten grad. Hegra Sparebank har vel heller ikke tapt noe på deres engasjementer i landbruket?

Nye markedsmuligheter
Gjennom landbruks- og matmeldinga er norsk landbruk i ferd med å få startsignal for den mest storstilte utbyggingen av sin produksjon på svært lang tid. Sjølforsyningsgraden er – slik den er definert – på rundt 50 prosent i dag med 5 millioner innbyggere. Slik skal det også være om 20 år når vi er 6 millioner. Så kan vi gjerne grave oss inn i en teoretisk debatt om hva sjølforsyning egentlig er, men om vi regner importert kraftfôrråvare inn eller ikke, er for meg ikke så vesentlig.

Det viktige er at norske bønder får muligheter til å ekspandere. Når folketallet er økt med 20 prosent, skal matproduksjonen også opp 20 prosent for å holde oppe norskandelen. Og landbrukets samfunnsoppdrag er å levere den maten forbrukerne etterspør. Landbrukspolitikken er ikke en del av ernæringspolitikken.

Øke produksjonen
Når Stortinget har sagt sitt, er rammene lagt for å øke produksjonen av det meste av norske landbruksvarer. Så skjønner jeg også at dere ikke løper til bank og byggmester før dere ser hvordan dette vises i jordbruksavtalen. Men jeg oppfordrer alle som vurderer å investere, å ikke forvente at alt blir kvittert ut første året. Med landbrukspolitikken er det nødvendig både å tenke og arbeide langsiktig.

Meldinga anviser retningen for den landbrukspolitiske utviklingen. Så blir det opp til dagens og framtidas politikere å forme politikken så den virker slik meldinga forutsetter.

Neste generasjon
Vi trenger for eksempel nok tilgang på kompetanse og ekspertise framover. Vi må sikre rekrutteringen både av yrkesutøvere og fagfolk rundt næringa. Det må være vårt ansvar å sørge for at den neste generasjonen blir interessert i landbruks- og matnæringa.

De politiske rammene er selvsagt viktige. Men minst halvparten – ja kanskje så mye som 70 prosent – av rammene bonden arbeider innenfor, er lagt av bonden selv. Jeg mistenker at mange bruker for mye krefter på den delen av rammebetingelsene de ikke har herredømme over – på bekostning av den betydelige delen de selv styrer. Jeg anbefaler derfor at flere bruker mer krefter på det de kan gjøre noe med, og mindre tid på det de ikke kan gjøre mye med.

Jeg er overbevist om at dette vil være et positivt tiltak for flere. Jeg har også stor tro på at det da blir lettere å markedsføre næringa overfor de unge, når de ser det personlige handlingsrommet.

Jeg vet i hvert fall hva som garantert ikke virker positivt på rekrutteringen: Det er å snakke ned næringa ved enhver anledning, fortelle at alle andre har ansvar for at det ikke er mulig å tjene penger på landbruk. 

Mat er ikke et motefenomen. Så lenge det finnes mennesker, finnes det et behov for mat. Derfor er det både sørgelig og direkte feil å framstille norsk landbruk som en solnedgangsnæring. De som liker å stå opp med sola, har mange muligheter. De som liker å utnytte vekstkraften og energien fra sola gjennom dagen, vil bestandig være moderne og framtidsretta. De som enkelte dager både tåler og liker og arbeide like inn i solnedgangen, vet at det også er mulig å skape seg et levebrød i landbruket. Men de vet også at det er en kapitalintensiv næring som krever smarte og kvalifiserte beslutninger og fornuftige råd fra finansielle rådgivere som er opptatt av kundenes beste.

Og de følger meg på hjemmesida til Landbruks- og matdepartementet. Takk for meg!