Tale: Muligheter i Innlandet

Seminar på Apelsvoll for FMLA Hedmark, FMLA Oppland og Bioforsk Øst.

 

Tusen takk for invitasjonen til å bidra til dette seminaret. Det er sjelden en får muligheten til å møte samtlige ansatte fra to landbruks-avdelinger på en gang. Uten høyt kompetente landbruksavdelinger – som dere er – klarer vi ikke å få gjennomført landbrukspolitikken slik vi ønsker. Dere representer også et viktig bindeledd mellom landbruksnæringa og departementet. 

Det er stas å være tilbake på Apelsvoll og treffe gamle kjente og se at mye har skjedd på denne ”korte” tida siden jeg hadde jeg et 5 måneders engasjement som vitenskapelig assistent her like etter endt studium. Det var i 1989. I dag framstår Apelsvoll som et flaggskip for norsk anvendt landbruksforskning. Stikkord er allsidighet, en robust organisasjon og høy faglig kvalitet. Jeg er kry av å ha vært en del av dette miljøet for lenge, lenge siden. 

Innlandet har store muligheter
Innlandet står allerede nå for en høy andel av norsk matproduksjon, og blir svært viktig for å øke matproduksjon framover. Jord- og skogbruksnæringa er høyst levende, selv om enkelte områder sliter litt. Her finnes oppegående kunnskapsmiljøer på alle nivåer i jord- og skogbruket, og gjennomgående høy kompetanse fra primærproduksjon, via foredling og til markedet. Her er det mye å bygge videre på! 

Fjellområdene
Fjellområdene har store naturområder, god beitekvalitet, liten grad av forurensning og lange og sterke kulturtradisjoner. Vekstsesongen er kort og produksjonsmulighetene begrensede. Men vi må videreutvikle en moderne beitenæring som lar seg forene med nye driftsformer på en måte som sikrer framtida til beitebruken. Målet er å opprettholde et livskraftig landbruk med husdyrhold. Da trengs gode løsninger på konflikten mellom husdyrhold og rovvilt. 

Småfeprogrammet i Hedmark er et godt eksempel på hvordan man kan møte utfordringene. Med både forskning, utvikling og opplæring er programmet praktisk orientert. Dette kan ha overføringsverdi til andre produksjoner og regioner og bidrar til å gi innhold i fjellpolitikken. 

Arbeidet med å utvikle nisje- og opplevelsesprodukter er dere i landbruksavdelingene viktige bidragsytere til. Alt dette bidrar til å videreutvikle næringsgrunnlaget i fjellområdene. 

Kornproduksjon
Flatbygdene i Innlandet står for en stor andel av norsk kornproduksjon som igjen utgjør en ganske høy andel av norsk kornforbruk i gode år. Etter omleggingen i hveteproduksjonen kan vi i gode år dekke 70-80 % av matmelbehovet med norsk korn. Her har arbeidet på Apeslvoll vært avgjørende. 

Tilsvarende utgjør norsk korn rundt 75 prosent av kornmengden i kraftfôrblandingene. Selv i det dårlige avlingsåret 2010 utgjorde norsk korn omlag 55 prosent av kraftfôret. Det kan tas som et bevis for at mye i norsk korn- og kraftfôrpolitikk har vært vellykket. 

Men vi har mer å gå på. Mens svenske, danske og ikke minst franske kornbønder har økt produksjonen pr arealenhet kontinuerlig de siste 50 årene, har produksjonen pr arealenhet stått tilnærmet stille de siste 20 årene her hjemme. Det skyldes ikke manglende utvikling av nye sorter, men antakelig at agronomien er forsømt. Her trengs et løft.  Jeg vet Apelsvoll har mye å bidra med. 

Avl og foredling
De forskningstunge avlsmiljøene innen husdyr og planter befinner seg i Innlandet. Norsvin og Geno er ledende internasjonalt på sine områder. Norsk samvirkeavl, der bonden har hånd om hele verdikjeden, vekker internasjonal oppmerksomhet og gir muligheter. 

Genos eiere, Norges melkebønder, kan stolt konstatere at avlsarbeidet har betydd enormt for husdyrbruket og dermed vært med på å sikre inntektsgrunnlaget i landbruket. NRF-kua er utviklet innenfor en organisasjon som kjennetegnes av sterkt eierengasjement, kunnskapsoppbygging og innovative metoder. Dette har gitt medlemmene velfungerende produksjonsdyr med god helse og fruktbarhet.

Tilsvarende suksesshistorie er Norsvin – et internasjonalt avlsselskap med tilnærmet like stor omsetning internasjonalt som nasjonalt. 

Også har vi Graminor AS – med ansvar for all foredling av jord- og hagebruksvekster i Norge. Virksomheten gjør sitt for å gi norsk jord- og hagebruk tilgang på variert og sykdomsfritt sortsmateriale egnet for norske forhold. 

Høgskolen i Hedmark er også en naturlig del av bioteknologiklyngen på Hamar og tilbyr utdanning på dette området. 

Landbruks- og matmeldinga
Landbruks- og matmeldinga som ble lagt fram i fjor hadde mange budskap – veldig mange budskap. Det var tematisk sett, den bredeste stortingsmeldinga om landbruk og mat som noen gang er blitt lagt fram. Men det ALLER viktigste budskapet i meldinga – et budskap stortinget har sluttet seg til – var at NORSK LANDBRUK SKAL VOKSE. Produksjonen skal følge befolkningsveksten og det er anslått et behov for produksjonsvekst på 1 prosent de neste 20 år. Det gir muligheter for norsk landbruk! Hvordan skal vi få det til?

• Bedre agronomi, avl- og sortsutvikling
• Kunnskapsutvikling og formidling  
• Utdanning og rekruttering
• En mer regionalt tilpasset politikk

Bedre agronomi
Dårligere grøftetilstand, mindre kalking, mer jordpakking, mer ensidig korndyrking og annen uheldig dyrkingsteknikk kan forklaret at jordbruket ikke har klart å ta ut det avlingspotensialet forskning og foredling har skapt de siste 20 årene. Parallelt med dette skal landbruket oppfylle andre mål som redusert miljøbelastning. 

Regjeringen vil derfor legge til rette for å satse på bedre agronomi. Målgrupper er både bonden, forskningen, rådgivningstjenesten og forvaltningen. Agronomi må igjen bli det viktigste fagfeltet i landbruket. 

Her må vi løfte grunnleggende temaer som jordarbeiding, gjødsling, presisjonsjordbruk, tilpasning og muligheter i planteproduksjonen og bærekraftige produksjonssystem. Vi må også bli flinkere til formidle kunnskap om god agronomi til bonden! Her spiller rådgivningsapparatet i landbruket og forskningsformidling en viktig rolle. 

Årets jordbruksoppgjør legger til rette for en satsing på agronomi:

• Det settes av 100 mill. kr. til grøfting innenfor SMIL-ordningen for å bedre jordkvaliteten. Det kan gis tilskudd på inntil 1000 kr per dekar grøftet areal.
• Bevilgningen til FoU-midler over Jordbruksavtalen økes, fra 48 mill. kr til 53 mill. kr. Forskning innen agronomiske fagområder er prioritert.
• Bevilgningen til Graminor økes med 1,8 mill. kroner, og det bevilges 2,5 mill. kroner til et langsiktig foredlingsprogram for bygg.
• Arbeidet med formidling skal trappes opp. Støtten til Norsk landbruksrådgivning økes fra 48,5 mill. kr til 53 millioner kroner.  

Dette blir starten på en agronomisatsing som er nødvendig for at matproduksjonen her i landet skal øke i takt med befolkningsveksten. 

Forskning og formidling
Kunnskapsutvikling gjennom forskning er et annet viktig innsatsområde fremover for å øke Innlandet bidrag til økt matproduksjon. Årlig yter Landbruks- og matdepartementet godt over 400 millioner kr til forskning. I tillegg setter vi av 53 millioner kr til dette formålet over Jordbruksavtalen. Og i Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter – næringas eget forskningsfond – er budsjettet for 2012 er på 130 millioner kroner. 

Med budsjettmidler, fondsmidler og FoU-midler over Jordbruks-oppgjøret rår vi over mer enn 600 millioner kr til forskning hvert år! 

Vi har også et omfattende kunnskapssystem bestående av institutter, universiteter og høyskoler. De fem landbruksfaglige forskningsinstituttene omfatter ca 1.000 årsverk, omsetter for ca. 1 milliard kroner i året og er til stede i 13 fylker – blant annet her på Apelsvoll. Alt i alt har vi en betydelig ”verktøykasse” på forskningsområdet. Denne blir svært viktig for å øke Innlandets matproduksjon i framtida. 

Skal vi få høyest mulig nytte ut av disse ressursene, må vi videreutvikle det gode og unike samspillet mellom kunnskapsmiljøene, landbruks- og matnæringene og myndighetene. Jeg er veldig opptatt av at næringsaktørene legger en stor del av premissene for hva det skal forskes på.  Vi har ikke ei krone å bruke på unyttig forskning. Derfor må dere her på Apelsvoll være like flinke til å snakke med bøndene også framover. 

Et sterkt og robust landbruk skapes gjennom aktive og flinke bønder, i samspill med kunnskapsmiljøer og forvaltning. Bøndene trenger gode støttespillere på kunnskapssiden for å ta kvalifiserte, selvstendige valg. 

Derfor er god formidling viktig fra dere som driver forskning. Landbruks- og matdepartementet støtter til enhver tid flere hundre forskningsprosjekter. Jeg er ikke overbevist om at all den nye kunnskapen kommer ut til dem som behøver den i næringen og forvaltningen.  Det kan være flere årsaker til dette. Internasjonalisering av forskningen, og stor oppmerksomhet på publisering i tidsskrift – og poengene dette gir – kan ha økt avstanden mellom forskerne og bøndene. 

Derfor er det viktig å lete fram forbedringer i samspillet mellom Bioforsk, Norsk landbruksrådgivning og bøndene. Er det en velfungerende og riktig ansvarsdeling mellom aktørene om formidling og rådgivning? Gjør Norsk landbruksrådgivning jobben sin bra nok, er det mulig å videreutvikle organisasjonene for å få mer ut av ressursene? 

Rekruttering og utdanning
Økt matproduksjonen i Innlandet fordrer at det satses på utdanning og rekruttering. For få ungdommer har søkt til tradisjonelle landbruksfag på videregående nivå og høgskole/universitetsnivå  de siste årene. Dette tar vi på største alvor. 

I årets Jordbruksoppgjør har vi lagt til grunn at struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå skal evalueres. Det vil si at vi skal vurdere om vi bør endre programfagene og læreplanene for å møte framtidas behov. 

Vi skal også kartlegge dagens fagskoletilbud og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene. I jordbruksoppgjøret er det satt av 2 millioner kr til kartlegging av fagskoletilbudet og evaluering av landbruks- og gartnerutdanningen. 

Regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk
Et viktig område i landbruks- og matmeldinga er å få til en mer regionalt tilpasset politikk. Vi varsler tre grep for å oppnå dette: 

1. de nasjonale ordningene skal få en tydeligere distriktsprofil
2. det regionale handlingsrommet skal styrkes og
3. landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i framtidig prioritering av virkemidler og innsats    

For å få en tydeligere distriktsprofil foreslår Regjeringen at det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utrede ulike forslag til hvordan distriktsprofilen i nasjonale ordninger under jordbruksavtalen skal gjøres tydeligere. 

Det skal opprettes Regionale bygdeutviklings-program fra 2013. En større del av virkemidlene til næringsutvikling forvaltes regionalt. 

I årets jordbruksoppgjør er det satt av til sammen 524 millioner kroner til næringsutvikling over Regionale bygdeutviklingsprogram. Av dette er 55 millioner kr overføring av bedriftsrettede midler fra programmer i Innovasjon Norge sentralt. 

Innenfor rammene av en regionalt tilpasset politikk vektlegger landbruks- og matmeldinga behovet for å ha særskilt oppmerksomhet mot områder der landbruket spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting. Fjellområdene i Hedmark og Oppland er eksempler på slike områder. Årets jordbruksoppgjør prioriterer arktisk landbruk fordi Nord-Norge er kommet langt i selv å definere konkrete planer på området. 

Forskningssuksesser på plantesiden – ros til Apelsvoll
Jeg nevnte innledningsvis at Apelsvoll har en høy stjerne i landbrukets kunnskapssystem. Bioforsk Øst blir viktig i arbeidet med å øke matproduksjonen her i landet innenfor et endret klima.  Dette blir kanskje deres aller viktigste oppgave fremover! 

Her går det an å hente inspirasjon fra Apelsvolls mange suksess-historier på forskningsområdet. Jeg har ikke tid til å gå inn på alt – og det trengs ikke. Denne forsamlingen kjenner til det aller meste. 

Avslutning
Jeg har i innlegget mitt nevnt viktigheten av samspillet mellom forskning, forvaltning og næring. Jeg har også nevnt at Landbruks- og matmeldinga sterkt vektlegger regionenes ansvar for å få frem mulighetene og skape lønnsomme virksomheter og arbeidsplasser basert på disse mulighetene. 

Her Ligger det altså muligheter, det ligger ansvar og med litt kløkt kan det også finnes ressurser – eller penger som det heter på et språk som statssekretærer ikke har lov til å bruke. 

Lykke til med resten av dette viktige seminaret. Takk for at jeg fikk komme tilbake til min aller første arbeidsplass. Lykke til videre!