Tale: Nord-Norges Skogsmannsforbund 1912 – 2012

Kjære skogbruksvenner!  – tusen takk for at dere ville invitere med dere Landbruks- og matdepartementet til denne jubileumsfeiringen.

Det er fantastisk at det initiativet noen framsynte personer tok i Harstad 19. mars 1912 – altså for 100 år siden – plutselig framstår som en hundreåring i dag.

De var framsynte – men det er ikke sikkert at de likevel vågde tanken å tro på at deres initiativ skulle bli så varig.

Når vi søringer reiser hit så merker vi hvor stort det er – langt her oppe i nord – Finnmark er større enn Danmark – og avstanden til Oslo kan for dere kanskje oppfattes som mye lengre enn veien østover til Finland og Russland. På samme måte blir det for oss – det er raskere og lettere å reise til Danmark enn til Finnmark.

De store avstandene var hovedårsaken til at man stiftet denne organisasjonen; det var nødvendig og ønskelig å lage en faglig arena for dem som bodde langt fra hverandre men som jobbet for samme sak – nemlig skogsaken, blant annet med mål om ”skogfaglige sammenkomster og hygge” for medlemmene.

Ser vi på landet under ett har primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske vært hovedårsaken til bosettingsmønster og etter hvert infrastruktur.

Skogbruket har nok ikke vært hovednæringa i Nord-Norge, men behovet for trevirke har vært stort her som i de øvrige delene av landet – og slik sett var det ikke bare skogfaglig og hyggelig at Nord-Norges Skogsmannsforbund ble stiftet – det var skogpolitisk klokt også.

Dette er en festmiddag og Statssekretæren er et fest-menneske, og til en god fest hører noen ord om politikk med. Den rød-grønne regjeringen har gjeninnført skog-politikken. I løpet av de siste tre årene vi lagt fram for Stortinget først en melding om landbruk og klima, så en melding om landbruks- og matpolitikken og til sist en melding om klimapolitikken.

I alle disse tre meldingene til Stortinget er hovedbudskapet dette om skog
- vi må øke avvirkningen
- vi må øke oppbyggingen av ny skog

På den måten vil vi styrke skogens betydning i klima-sammenheng og vi vil styrke skogens bidrag til økonomisk verdiskaping for den enkelte eier og utøver og for lokal-samfunnet og landet under ett.

Regjeringen har ved alle mulige anledninger styrket skogbruket. Det viste vi sist gjennom Revidert Nasjonal-budsjett, der 50 millioner kroner går til tiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Tiltakene skal forbedre tilgjengeligheten til skogressursene, redusere drifts- og transportkostnadene og dermed sikre industriens tilgang til råstoff.

I all vår satsing på skogbruket er budskapet om at det skal skje på en bærekraftig måte viktig – det vil si at vi må finne en god balanse mellom økonomi, økologi og skogens sosiale og kulturelle verdier.

Skogbruket har lang tradisjon i å spille på lag med naturen. Et langsiktig og utholdende skogbruk kan bare skje når det drives i pakt med naturgrunnlaget.

Det var sikkert et stort behov for et godt skognettverk i Nord-Norge for 100 år siden. Når vi ser på utfordringene som står foran oss våger jeg den påstanden at det er et enda større behov for dette nettverket i tiden som kommer.

Vi skal virkeliggjøre ambisjonene til Storting og Regjering om å gjøre skogen viktigere i klimasammenheng. Vi skal arbeide for at skogen blir viktigere for den økonomiske verdiskapingen. Og i alt vi gjør skal bærekraft og helhet være utgangspunktet og løsningen.

Da er det avgjørende at alle vi som brenner for skogbruket hver på vår plass, gjør jobben vår godt og sørger for at det er både hyggelig, utfordrende og utviklende å jobbe i skogbruket.

Med sånne framtidsutsikter er det helt åpenbart at vi trenger Nord-Norges Skogsmannsforbund i lang, lang tid framover.

På vegne av Regjeringen -  og Landbruks og matdepartementet spesielt - har jeg æren av å gratulere dere med de første hundre år. Og lykke til med de neste 100! Jeg er helt overbevist om at skogens betydning for Norge er enda større og enda høyere verdsatt når dere skal feire 200 årsjubileum.