Tale: Perspektiver og muligheter for framtidens skog- og trenæring – betydning for samfunnet og skogeierne.

Skog og Tre 2012

Kjære forsamling av skog og trefolk.

Skog hører framtida til. Forsvarlig høstet gir den i all framtid bioenergi til energiforsyning, trevirke til bygningsmateriale, råvare til treforedlingsindustrien – og det aller beste: Det finnes utallige produkter vi fortsatt ikke kjenner som har sitt utspring i den spennende og avanserte kjemiske forbindelsen vi best kjenner som ”tømmerstokk”.  For å ta hele landet i bruk, må vi utnytte naturressursene på en måte som balanserer bruk og vern på en fornuftig måte. Skogen klarer seg godt uten oss en lang stund – hvis det er det vi vil. Men uten et bærekraftig skogbruk løser vi verken klimautfordringene eller behovet for verdiskaping over hele landet. 

Det går en lang linje gjennom denne regjeringens skogpolitikk. Gårsdagens dramatikk og sjefsskifte i Landbruks- og matdepartementet har ikke endret på dette. Da vi startet i 2005 leita vi iherdig for i det hele tatt å finne en skogpolitikk etter de vi overtok regjeringsmakten fra.  Siden har arbeidet med å legge rammer som gjør det mulig å skape verdier av skogressursene på en bærekraftig måte, pågått kontinuerlig og med stor iver. Dette arbeidet vil fortsette. 

Vi har styrket bioenergisatsingen og vi har videreført tresatsingen. Vi har sørget for at naturmangfoldloven ikke bare handler om vern, men også om bruk og verdiskaping. Og ikke minst: Vi har gitt skogen den plassen i klimapolitikken som samfunnet og skogen fortjener og trenger.  

Det ligger innbakt i min politiske sjel at fastlands-Norge og hensynet til aktiviteten der burde løftes mer fram i det daglige politiske arbeid.

Jeg satte derfor stor pris på at jeg som aldeles ny statssekretær i fjor fikk forestå den formelle åpningen av det oppgraderte og moderniserte saganlegget på Granvin Bruk i Hordaland. Dette opprustede Granvin Bruk vil forhåpentligvis danne grunnlag for fortsatt aktivitet og optimisme i skognæringen både lokalt og regionalt.  

Treforedlingsindustrien har som kjent slitt med lav lønnsomhet gjennom flere år. 2012 har bydd på flere nedleggelser og permitteringer som  Peterson i Moss og Norske Skog Follum.

Dette påvirker selvsagt også lønnsomheten i skogbruket. Regjeringen har tatt tak i denne situasjonen med det jeg vil kalle en god start, nemlig tiltakspakken på 100 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til treforedlingsindustrien.

Landbruks- og matdepartementet bidrar med 50 millioner kroner til å effektivisere transporten av tømmer ut av skogen og dermed bedre råstofftilgangen for industrien. 

De 50 millionene er fordelt på denne måten:

• 25 millioner kroner til tømmerkaier
• 10 millioner kroner går til taubanedrifter
• 10 millioner kroner til vedlikehold av eksisterende skogsbilveier
• Og  5 millioner kroner til forskning og utvikling

Nærings- og handelsdepartementet bidrar også med 50 millioner rettet mot forskning og utvikling. Treforedlingsindustrien trenger drahjelp for å finne fram til de nye produktene samfunnet etterspør som er basert på trevirke. Blant annet foreslås det å opprette inntil to industriinkubatorer under SIVA SF, med base i et lokalt treforedlingsmiljø og et nettverk med utgangspunkt i det nasjonale treforedlingsmiljøet under Innovasjon Norge. Også samferdselsmyndighetene bidrar. Vegdirektoratet vil før ferien sende et forslag på høring om å tillate tømmervogntog på 24 meter, mot dagens grense på 22 meter.

Det aller viktigste med denne tiltakspakka er at regjeringen klart signaliserer at skogbruk og treindustri er en viktig verdikjede med stor verdiskaping og sysselsetting.

Jeg har selvsagt fått med meg næringens egne planer for ny aktivitet på Follum.  Jeg håper av hele mitt hjerte at dere lykkes – selv om både dere og jeg vet at det skal mye målretta arbeid til i tida som kommer for å komme i gang med dette.

I desember presenterte regjeringen sin Landbruks- og matmelding – eller ”Velkommen til bords” som vi kalte den. Den legger vekt på å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet, og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Bærekraftig skogbruk med hogst, planting og stell er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Regjeringen har i meldinga derfor varslet at vi vil trappe opp og legge ytterligere til rette for økt bærekraftig uttak av skogbiomasse ettersom etterspørselen etter råstoff fra skogen øker.

Dette fordrer både bedre atkomst til skogressursene og en styrket oppbygging av skogressursene, slik at vi best mulig kan ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre. Det er også nødvendig at skogeierne tar sitt ansvar nettopp for å bygge opp. Etter vår mening må det plantes mer skog.

I alle de store sakene Regjeringa har jobbet med som omhandler skog, har forholdet mellom skogbruk og ulike miljøinteresser vært det mest krevende temaet. I andre land er Norge regnet som Europas villmark.

Forholdet mellom skogbruk og miljøvern ser ut til å måtte bli preget av interessemotsetninger en god stund. Næringa må derfor sørge for at økt aktivitet i skogbruket (som er viktig og ønsket etter min mening) kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Men dersom skaden først skulle skje, er det viktig å handle så klart og resolutt som skogeierorganisasjonene gjorde da det i fjor ble oppdaget uregelmessigheter i kartlagte livsmiljøer. Disse MiS-livsmiljøene skulle vært unntatt fra hogst, og er viktige elementer i skogbrukets miljøarbeid. Slike saker skal ikke forekomme. Men når så først dessverre har skjedd, er snarlig handling viktig.

Landbruks- og matmeldinga slår fast at tilstanden i norsk skognatur slett ikke er så verst. På mange områder utvikler det seg til det bedre for mangfoldet som lever i skogen noe også Artsdatabankens Rødliste for 2010 understøtter.

For å følge opp meldinga, vil Landbruks- og matdepartementet publisere årlig en rapport om ”Bærekraftig skogbruk – næring og miljø”. Norsk institutt for skog og landskap har fått oppdraget. Den første rapporten skal omhandle 2012 og legges fram første halvår 2013. 

INON er et annet miljøstikkord i skogbruket. Jeg tror alle er enige om at det er verdifullt med områder helt fri for spor etter menneskelig aktivitet. Spørsmålet er om passerspissen er et egnet verktøy for å avgrense områdene. Med INON-systemets rigide krav til avstand berøres store skogarealer av sonene rundt de inngrepsfrie områdene. I utformingen av praktisk politikk blir det en kamp om å holde disse store sonene fri for tekniske inngrep. Ofte trenger nettopp disse områdene bedre veidekning for å utnytte de fornybare og klimariktige skogressursene på en bedre måte. Et godt skogsveinett er et viktig grunnlag for styrket bruk av skogen i klimasammenheng. Landbruks- og matdepartementet er innstilt på å legge fram høringsutkast til revidert forskrift for planlegging og bygging av landbruksveier før utgangen av 2012. Her må vi drøfte forholdet mellom skogbrukets veibehov og viktige miljøverdier. Vi vil trekke med oss Miljøverndepartmentet i dette arbeidet og stille krav. 

Utenlandske treslag er et tema mange er opptatt av. I de aller siste ukene har vi  fått på plass en forskrift om utenlandske treslag som aksepterer disse treslagenes plass i norsk skogbruk, men som også er ment å sikre at naturmangfoldet ikke utsettes for unødige belastninger ved uklok bruk av utenlandske treslag. Søknader skal avgjøres av Fylkesmannen.

For få dager siden presenterte Artsdatabanken sitt forslag til svartliste – listen over fremmede arter i Norge. Av over 1300 risikovurderte, fremmede arter står sitka står på lista. Enkelte tok raskt til orde for å slutte å tillate nyplanting. Men det er en grunn til at sitka, sammen med en mengde andre arter, er innført til Norge. Den er hardfør, hurtigvoksende og tåler norsk kystklima. Nyplanting av sitkagran kan derfor være et effektivt klimatiltak.

Sitkagran ser ut til å være svartelistet først og fremst fordi den har evne til å spre seg inn i kystlynghei, som er en truet naturtype. Denne utfordringen bør det være mulig å håndtere.

Samarbeidet i Levende Skog ble brutt på grunn av uenighet om treslagsvalg og restriksjoner på treslagsvalg. Nå har myndighetene funnet en løsning – og over sommeren blir partene i Levende Skog invitert til et møte og bedt om å ta opp igjen samarbeidet. Det synes vi er viktig og bra.

Skogens klimavennlighet er grundig dokumentert i regjeringens helhetlige melding om klimapolitikken som kom i vår.

Meldingen slår fast at aktiv skogpolitikk er jordnær, konkret og billig klimapolitikk som kan settes i gang umiddelbart, uten komplisert teknologi. Det er snakk om å ta i bruk og spille på lag med naturen.

I klimameldingen sier regjeringen at den vil øke det produktive skogarealet både gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.

Det betyr at vi vil opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet.

Vi vil gjør uttak av råstoff fra skogen til bioenergi enda mer gunstig enn i dag, med særlig vekt på skogsavfall (GROT) slik at blant annet tiltak med kort tilbakebetalingstid for CO₂ prioriteres. Og jeg hører med en gang dem som sier at kassa er tom for flisordningen allerede nå. Ja, det viser bare at tiltakene våre treffer. Men vi har ikke ubegrenset med midler her heller, akkurat nå. Men du verden hvor gode argumenter vi har i kommende budsjettbehandlinger.

 Men skog er mer enn klima, miljø og biologisk mangfold. Skog er først og fremst lokal verdiskaping og sysselsetting gjennom hele verdikjeden veldig mange steder i landet. Den tidligere nevnte saga i Granvin er et godt eksempel på en høyteknologisk industrivirksomhet som legger grunnlag for viktige arbeidsplasser både innenfor og utenfor sagtomta. Og alt er basert på produksjon av det eneste fornybare bygningsmaterialet vi har tilgang på. I dette tilfellet er det også snakk om tømmer fra et kystskogbruk hvor vi i dag utnytter noe sånt som 1,7 millioner kubikkmeter av en tilvekst som i dag ligger på over 7 millioner kubikkmeter årlig og vil øke. Potensialet er med andre ord formidabelt. Spør dere meg så burde vi utnytte mer av det.

Fortsatt gjenstår mye arbeid. Kunnskapsmangelen ser ut til å være stor. Det er ikke alle som er klar over hva skogen kan bidra med enda det over lang tid er forsøkt å informere om nettopp dette. All ære til Skogbrukets kursinstitutt, Skogselskapet, Norsk Skogmuseum og alle andre aktører. Behovet for informasjon og folkeopplysning er berørt i landbruks- og matmeldinga. Departementet vil følge opp dette.

Tre som byggemateriale er flott, det er moderne og det er framtidsrettet, men jeg har en utfordring til alle fra treindustrien: Over 90% av våre småhus oppføres fortsatt i tre. Det er bra! Mye av byggeriene i dag og i årene framover vil imidlertid skje i byer og tettbygde strøk. Her bygger vi for lite i tre. Hvis ikke treet som materiale har løsningene og er konkurransedyktig i dette markedet vil etterspørsel etter tre til konstruksjonsformål synke. Det vil være uheldig og ikke bruke et materiale med så åpenbare miljømessige, praktiske og estetiske fortrinn. 

I Norge har vi de siste årene fått forbildeprosjekter både innen fleretasjes trehus, skolebygg, kulturhus og ulike typer næringsbygg. For å motivere utbyggere, arkitekter og byggherrer til å bruke mer tre, lanserer landbruks- og matmeldingen to viktige tiltak:

• Statsbygg skal utrede økt bruk av tre i offentlige bygg – innen 1. mars 2013.
• Vi etablerer en pris for "fremragende og nyskapende bruk av tre". Prisen skal deles ut årlig og er ment å honorere prosjekter og miljøer som bidrar til å øke oppmerksomheten om bruk av tre som et moderne, miljøvennlig byggemateriale.  

I forrige uke la regjeringen fram sin melding om bygningspolitikken. Meldingen sier at det er et stort potensiale for å øke bruken av tre i store bygg og i byene. Regjeringen ønsker å vurdere nærmere aktuelle virkemidler for å utvikle bruken av tre i store bygg og økt bruk av tre i byene – og at Regjeringen vil vurdere aktuelle virkemidler for ny og økt bruk av tre – blant annet gjennom Trebasert Innovasjonsprogram. 

Men så et lite spark på skinnleggen nå på oppløpssiden: Er skog- og trenæringen flink nok til å fortelle om sine produkter og disse produktenes gode egenskaper? Vi er jo rørende enige om at dette er verdens beste og mest unike råstoff – men hvor er TV-reklamene og annonsene i livsstilsbladene som skal fortelle den historien? Jeg savner det og håper dere gjør noe med det. 

Det er viktig at skogbruket – bevisst eller ubevisst – slutter å snakke ned næringen som karrierevei. Skogbruk og trebruk er konkurransebransjer midt i klimaløypa og den grønne økonomien med ei framtid full av muligheter. Konkurrer innad men stå sammen utad – fortell omverdenen om det fantastiske råstoffet dere tilbyr, få forbrukeren på kroken og få tak i de beste hodene til å jobbe for dere. Det er nok av unge utdanningssøkende som vil være med å skape et bærekraftig framtidssamfunn. I denne sammenheng er Velg Skog-prosjektet et flott og samlende tiltak fra næringen. Jeg håper det får den ønskede effekt og at det også kan få betydning for utdanningsretninger som er litt mer perifere i forhold til den tradisjonelle verdiskjeden skog – tre. 

Mine damer og herrer - Lykke til med konferansen, fremtiden og realiseringen av et skog- og trebasert framtidssamfunn. 

Tusen takk for oppmerksomheten!