Tale: Sommerseminar om havbruk – land- og sjøbasert fiskeoppdrett i Høyanger kommune

Kjære forsamling.

Er landbruk kun mat, og fiskeri en næring? Handler landbruk kun om matproduksjon og ikke også om næring og industri? Og er det slik at næringsutvikling og verdiskaping er det bare blå sektor som tar seg av…?

Verdikjedene som springer ut fra norsk landbruk er mange, og noen av dem er av de mest komplette verdikjedene i Norge.

Landbruks- og matsektoren omfatter viktige og store næringer som bidrar til samfunnet gjennom å skape verdier og sysselsetting i hele landet. 

• Landbasert matproduksjon og matindustri er Norges nest største industribransje.
• Vi har rundt 1.000 større og mindre bedrifter, ca 40.000 sysselsatte og en årlig produksjonsverdi på over 130 milliarder kroner.

Tilsvarende representerer fiskeri- og havbruksnæringene svært viktige næringer for landet, både for verdiskaping, sysselsetting og ikke minst eksportinntekter.

De bidrar også i stor grad til å nå regjeringens mål om spredt bosetting langs hele kysten.

Mye av grunnlaget for dagens havbruksnæring ble lagt innenfor landbruket. 

På Landbrukshøgskolen på Ås, tidlig på 60-tallet, prøvde professor i husdyravl Harald Skjervold å avle fram laks. 

Tanken var å bruke laks og regnbueørret som laboratoriedyr, men snart viste det seg at oppdrett av disse fiskene i seg selv lot seg gjennomføre i stor skala.  

Innsatsen til Skjervold og kollegene hans la grunnlaget for dagens norske oppdrettseventyr ved at kunnskap om avl i landbruket ble utnyttet i avl av fisk da laksen ble husdyr.

Tilsvarende eksempel på samhandling fra vår tid er TINEs etablering av Salmon Brands. 

Her har TINE, med sin kompetanse på produktutvikling, kjøling, hygiene og merkevarebygging utviklet merkevaren SALMA. 

Med hjelp av god design på emballering har TINE fått frem et produkt som skiller seg ut i butikken og som er prisbelønt av Norsk Designråd.

Bak SALMA står blant annet neste generasjon Skjervold – der Per Olav sammen med forskere og kommersielle selskaper har hentet frem det beste fra blå og grønn sektor og skapt noe helt nytt. 

Innovasjonen er et faktum – SALMA har blitt en kommersiell suksess.

På denne måten skal vi fortsette det gode samarbeidet mellom sektorene - selv om vi i et internasjonalt perspektiv har utviklet ulike interesser på noen områder.

Et biobasert samfunn og blå-grønnne synergier

Globale samfunnsutfordringer knyttet til matsikkerhet, ressursknapphet, miljø og klimaendringer gjør kunnskap om bærekraftig og ressurseffektiv produksjon av mat ekstremt viktig i årene som kommer. Vi må produsere mer mat, noe som fører til økte utslipp av klimagasser. Og samtidig påvirker klimaforandringene produksjonsbetingelsene.

Av denne grunn ble utfordringer knyttet til matsikkerhet og behovet for kunnskap på dette området løftet fram som sentralt i landbruks- og matmeldinga. Som sier at;

• Norsk matproduksjon skal baseres på bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser i sjø og på land.
• Den landbruksbaserte matproduksjonen skal øke i takt med etterspørselen fra en voksende befolkning i Norge.

For å nå et mål om økt bærekraftig produksjon av mat, nasjonalt og globalt, må produksjon og økonomisk vekst i matproduserende næringer skje gjennom bedre produktivitet og god ressursutnyttelse. 

Dette krever mer energieffektiv produksjon og bedre utnyttelse av tilgjengelige arealer og ressurser. Vi snakker om å utvikle nye proteinkilder og alternative fôrmidler, utnytte avfall og restråstoffer bedre, forebygge kasting av mat og svinn gjennom hele produksjonskjeden. Og vi må bli bedre på gjenvinning og resirkulering av næringsstoffer. 

I Norge og Europa har globale utfordringer lagt grunnlaget for tankegangen om et biobasert samfunn - der fremtidig vekst er tuftet på utnyttelse av fornybare biologiske ressurser – også omtalt som bioøkonomien.

Norge har rike naturressurser, både i havet og på land. Det ligger derfor godt til rette for at vi kan utnytte de muligheter som ligger i et fremtidig biobasert samfunn. Ikke minst ligger det til rette for et godt samarbeid mellom blå og grønn sektor!

I skjæringspunktet mellom blå og grønn sektor finnes det mange muligheter for spennende ny næringsvirksomhet og ”blågrønne” synergier.

Ved UMB har man knekt koden for en mer effektiv produksjon av biodrivstoff. Et enzym utvunnet fra rekeskall, gjør det mulig å benytte mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon i produksjonen av biodrivstoff.

Ved Borregaard har de utviklet en metode som gjør det mulig å lage fiskefôr av trestammen. 

Ett annet eksempel er de muligheter som ligger i å anvende alger og bakterier til å produsere fiskefôr og husdyrfôr eller bruk av alger til gjødsel. Det arbeides også med alger til fremstilling av bioenergi.

Den 26. juni arrangerte vi seminaret Green Growth Nordic i Trondheim i forbindelse med Nordisk ministerråds sommermøte. Tema for seminaret var grønn vekst i matproduserende næringer i Norden. Overgangen til et biobasert samfunn og bioøkonomien var et sentralt tema. 

Seminaret samlet interesserte fra både grønn og blå sektor for å diskutere potensialet for grønn vekst i marin- og landbasert matproduksjon, herunder akvakultur, fiskeri og jordbruk, og ikke minst koblingene mellom disse sektorene. 

Foredragsholdere fra ulike nordiske land presenterte en rekke gode eksempler på hvilke muligheter som ligger i ny kunnskap om alternativ utnyttelse av biologiske ressurser. Nordiske forskere har kommet langt på dette området.

Samtidig ble det i dette seminaret flere ganger påpekt at industrien må på banen og tørre å satse på ny teknologi. I dag selges kunnskapen til Asia og USA – det gir ikke næringsutvikling og vekst i Norge.

I et høykostland som Norge er det avgjørende viktig at de biobaserte næringene har fortrinn i form av høyt kunnskapsnivå og gode rammebetingelser. 

Samtidig kan dette legge grunnlaget for framtidig vekst og næringsutvikling i primærnæringene og tilhørende industrier.

Norge bør kunne bli et internasjonalt foregangsland i å kombinere våre betydelige naturressurser og humankapital til å utvikle varer og tjenester innen mat, energi og tjenester til et norsk og internasjonalt marked. 

Dette vil denne regjeringen sørge for gjennom å gi stor politisk oppmerksomhet rettet mot utdanning, forskning og innovasjon. 

Blå og grønn sektor har lang tradisjon for samarbeid mellom myndigheter, næringsaktører og kunnskapsmiljø om utdanning og om kunnskapsutvikling gjennom forsknings- og utviklingsarbeid. 

Samspillet fremstår som en av sektorenes styrker og vil derfor bli vektlagt i regjeringens fremtidige politikkutforming. 

For sammen å stå sterkere innen forskning, innovasjon og industriutvikling i hele matsektoren er forskningskonsernet NOFIMA opprettet. 

Ved sammen å gjøre NOFIMA god får sjømatsektoren og landbrukssektoren et forskningsmiljø i verdensklasse som blir svært viktig for å realisere en konkurransedyktig bioøkonomi i fremtida.

For å illustrere viktigheten av å dra i samme retning vil jeg vise til pågående samarbeid mellom NOFIMA, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøyskole.

Sammen har de tre miljøene opprettet ”Aquaculture Protein Centre” forkortet APC.

Dette er et senter for fremragende forskning opprettet av Norges forskningsråd og som i 2010 hadde et budsjett på hele 44 millioner kroner.

Nok en gang brukes kompetanse fra landbrukssektoren til å videreutvikle det norske oppdrettseventyret.

Dette viser tydelig hva våre to sektorer oppnår når vi drar i samme retning! 

Fra havbrukssuksess til satsing på innlands fiskeoppdrett

På mange områder kan landbruket ha mye å lære av oppdrettsnæringen.

Bygdenæringer eller tilleggsnæringer er integrert i landbruks- og matpolitikken og nærmere omtalt i den nye Stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.

En av disse næringene er innlands fiskeoppdrett.

Næringen har et begrenset omfang her i landet med en årsproduksjon på ca. 650 tonn fisk fordelt på 20 foretak som produserer mer enn 10. tonn årlig. 

I hovedsak er dette røye og regnbueørret. 

Jeg har stor tro på at innenlands fiskeoppdrett kan bli en vekstnæring i Bygde-Norge dersom forholdene legges til rette for dette.

SINTEF Fiskeri og havbruk, NOFIMA og Bioforsk har på oppdrag fra Norges forskningsråd, utarbeidet en Mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett.

Forskningsmiljøene slår i rapporten fast at:   

• Det ikke gis anledning til å drive oppdrett i merder i innsjøer i Norge  
• Tillatt produsert mengde fisk pr. tillatelse er gjennomgående lav 
• Det gis ikke anledning til å bruke avlet fisk i innlandsoppdrett

Disse tre forholdene har stor betydning for næringen mhp. vekst og lønnsomhet.

I år har LMD bevilget 4 millioner kroner til fordeling til prosjekter innen det femårige Utviklingsprogrammet for innlandsfiske. 

Det kan tildeles midler til prosjekter innenfor fisketurisme, næringsfiske og innlandsoppdrett.  

I arbeidet med å utvikle næringen ønsker jeg en dialog med havbrukssektoren slik at vi kan trekke på det beste fra to verdener.

Fra oppdrettsiden kan vi lære om å skaffe kapital, tenke nytt, markedsarbeid osv.

Men det er en utfordring om hoveddelen av oppdrett i Norge havner på børs

LMD vil, i motsetning til i havbruksnæringen, slå et slag for småkapitalen og lokalt eierskap til oppdrettsanlegg i innlandet. 

Det vil være positivt for tilknytningen og kontakten mellom lokalsamfunn og næringsinteresser. 

I arbeidet med å utvikle innlandsoppdrett som industri er utfordringer knyttet til fôrtilgang og fôrutnyttelse spesielt viktige. 

Som for andre husdyr som spiser kraftfôr er det viktig å være bevisst på ressursregnskap, hvor fôret hentes fra og hvordan forutnyttelsen kan forbedres.

Dette er viktig fordi fôrressursene i verden er begrenset.

Vi må også tenke utvikling av hele verdikjeden for innlandsoppdrett, der foredling, logistikk og markedsutvikling er viktig.

Gjennom samarbeid mellom blå og grønn sektor bør vi kunne skape et oppdrettseventyr i innlandet gjennom bærekraftig produksjon av et førsteklasses fiskeprodukt – f eks røye.

Regjeringa vil i tiden fremover vurdere hvilke andre grep som kan gjøres for å stimulere til en slik utvikling. 

Oppdrettsvirksomhet og villaks

Konflikt mellom oppdrettsnæringa og villaksinteresser preger fortsatt nyhetsbildet og koster enormt mye i form av tid og krefter blant alle involverte.

Fra enkelte hold har det blitt uttalt at norsk oppdrettsnæring har blitt så viktig for Norge at villaksen og fisketurismen må vike.

Vi skal ikke sette to viktige næringer opp mot hverandre på denne måten.

Fisketurismen i laksevassdrag representerer i følge næringas egne beregninger en årlig omsetning på 1.3 mrd kr.

Ca. 10.000 fiskerettshavere har inntekt fra salg av fiskeopplevelser, lokal mat, guiding og overnatting. 

Som oppdrettsnæringa er også fisketursime i norske laksevassdrag en internasjonalt orientert næring.

Hvert år fisker 110.000 personer etter laks her i landet, og minst 20.000 av dem er utlendinger

Norge har et fortrinn i å ha mye storlaks. Dette trekker mange utlendinger.

Dette er en viktig bygdenæring – både fordi verdiskapinga skjer lokalt og fordi den bidrar til å opprettholde inntektsgrunnlaget på mange gårdsbruk.

Norge må ivareta sitt internasjonale ansvar for å videreføre stedegne villaksbestander i alle elvene der de naturlig hører hjemme. 

Avslutning

Det er grunn til optimisme på vegne av blå og grønne næringer.

Selvfølgelig finnes mange utfordringer, men det gjør det innenfor alle andre næringer også!

Norge og resten av verden vil bli helt avhenging av en kunnskapsbasert bioøkonomi i fremtiden og de produktene våre næringer leverer. 

Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at en befolkningsøkning på 50 % frem mot 2050 også krever en økning i jordas matproduksjon.

Derfor er blå og grønne næringer fremtidens næringer! 

Takk for meg.