Tale: ”Velkommen til bords” – Hva betyr dette for regionene?

Takk for invitasjonen hit til Rørossamlingen og for anledningen til å kunne snakke om oppfølgingen av Landbruks- og matmeldinga og ikke minst forventningene som vi har til dere ute i fylkene i den sammenheng. 

Landbruks- og matmeldinga, som Stortinget ga sin tilslutning til tidligere i vår, fastslo at norsk landbruk skal vokse. I framtida skal vi produsere mer mat og vi skal utvide næringsgrunnlaget basert på landbruket sine ressurser. Begge deler ligger det godt til rette for her i Trøndelag. Her har dere mange sterke og engasjerte produksjonsmiljøer, store og små lokalmatprodusenter og nærhet til større markeder for både varer og tjenester fra landbruket. Samtidig varierer utfordringene og mulighetene i ulike deler av regionen, fra kystområdene via pressområdene rundt Trondheimsregionen til fjellområdene i indre deler av fylket. 

Da er det flott å kunne samle alle gode krefter regionalt som her i dag, fra både næring, lokal og regional forvaltning, forsknings- og kunnskapsmiljøer, rådgivningsapparatet og organisasjoner, for å kunne drøfte hvordan mulighetsrommet kan utnyttes. 

Årets jordbruksoppgjør og det nylig framlagte statsbudsjettet er de første skrittene på veien mot å oppfylle målene i landbruks- og matmeldinga. Først til en av de sakene som har vært mest omtalt i media den siste måneden: Tollvernet og omlegging til prosenttoll for viktige jordbruksvarer. 

Sterkere importvern
La meg først slå fast at tollvernet er en bærebjelke i landbrukspolitikken.  Tollvernet er en forutsetning for å kunne opprettholde et levedyktig landbruk og en livskraftig næringsmiddelindustri. Det er det bred enighet om i norsk politikk. Men hva er så bakgrunnen for at Regjeringen akkurat nå foreslår en omlegging til prosenttoll for ost, biff og filet av storfekjøtt og lammekjøtt? 

Landbruket er ei næring som får store deler av inntektene fra salg i markedet. Fram til nå har dette vært mulig fordi vi har hatt et sterkt importvern som har hindret markedet fra å bli oversvømt av billigere importerte varer. Nå har vi kommet til et veiskille der det for viktige varer ikke lenger er mulig å øke prisene uten å risikere økt import. Dette gjelder allerede i dag varer som ost og biff og filet av storfekjøtt.  I neste omgang vil det også gjelde andre varer som lammekjøtt.  

Derfor er det nå viktig å bruke den mulighet vi har etter WTO å bruke det tollvernet som gir best beskyttelse. Det vil i de aller fleste tilfelle si prosenttoll istedenfor kronetoll som vi har brukt til nå.  Verdien av den faste kronetollen er betraktelig redusert siden 1995. En slik omlegging til prosenttoll er nødvendig for å sikre jordbruket en inntektsutvikling framover slik som andre grupper i samfunnet vil få.  Samtidig vil overgangen sikre et større handlingsrom for prisøkninger ved framtidige jordbruksoppgjør. 

På sikt vil omleggingen ha stor betydning for norsk matproduksjon. Den vil gjøre det mulig med fortsatt norsk produksjon av melk og kjøtt. Den vil gi mulighet for fortsatt inntektsøkning også for bøndene som for andre grupper i samfunnet – en inntektsøkning som er nødvendig for å dekke kostnadsøkninger. Den vil gjøre det mulig med fortsatt prisøkninger under jordbruksoppgjørene. Sammen med jordbruksavtalen er importvernet grunnleggende for å kunne sikre bøndene tilfredsstillende inntektsmuligheter framover.    

Økt forskningsinnsats
Forskning er et av de viktigste virkemidlene vi har for å øke matproduksjonen. Gjennom jordbruksoppgjøret og budsjettet for 2013 øker vi satsingen på forskning og rådgivning med til sammen 25 mill. kr. Det legges opp til en særskilt satsing for å øke matproduksjonen, tilpasse produksjonen til et endret klima og forskning for å øke konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien. 

Landbruks- og matsektoren har et omfattende kunnskapssystem og lange tradisjoner for et godt samspill mellom kunnskapsmiljøene, landbruks- og matnæringene og myndighetene. Dette ønsker vi å videreutvikle, og her er ikke minst det regionale samarbeidet viktig. Her har dere selv bidratt med vesentlige erfaringer gjennom det samarbeidet som bl.a. er etablert med ”Grønn forskning Midt-Norge”. Ved at næringas behov settes i fokus øker sannsynligheten for at forskningen tas i bruk! 

Bedre agronomi
For å nå målet om økt matproduksjon må vi bruke all tilgjengelig kompetanse og utvikle ny kunnskap, for å utnytte jordbruksarealene bedre og redusere miljøbelastningen. Vi må bli flinkere til å få kunnskap om god agronomi ut til bonden! 

Dette gjør vi gjennom en bred agronomisatsing, som både omfatter bonden, forskningen, rådgivningstjenesten og forvaltningen.

Godt drenert dyrka mark er helt nødvendig for å forbedre dyrkingsteknikken og dermed legge grunnlaget for økt produktivitet. I årets jordbruksoppgjør er det satt av 100 millioner innenfor SMIL-ordningen i tilskudd til grøfting. Agronomiske fagområder er også prioritert innenfor de økte bevilgningene til forskning. Bevilgningene til Graminor er økt, noe som bl.a. omfatter midler til et langsiktig foredlingsprogram for bygg. Arbeidet med formidling trappes også opp ved at støtten til Norsk landbruksrådgivning økes fra 48,5 mill. kr til 53 millioner kr. 

Landbruks- og matministeren har også opprettet ekspertgrupper for korn og for storfekjøtt, som skal se nærmere på muligheter og tiltak for å øke produksjonen på disse områdene. Hovedoppdraget for korngruppa knytter seg til agronomiske spørsmål; bedre agronomi/ produksjonsteknikk hos bonden, forskning, formidling, sortsutvikling og videreutvikling av kunnskapssystemet. Ekspertgruppen for storfekjøtt er bedt spesielt om å komme med råd om hvordan ny kunnskap og økt kompetanse knyttet til driftsmessige forhold kan bidra til økt storfekjøttproduksjon. 

Begge gruppene har fått frist til 1. februar på å legge fram sine anbefalinger, slik at disse foreligger til oppstart av arbeidet med å forberede jordbruksforhandlingene for 2013. 

Satsing på skog og klima
I påvente av klimameldingen ble det i landbruks- og matmeldingen ikke fremmet konkrete forslag til hvilken rolle skogen skal ha i norsk klimapolitikk. Den nye Klimameldingen er nå behandlet i Stortinget, og vi er godt fornøyd med at skogtiltakene vi beskrev i St.meld. nr. 39 ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen” nå er blitt en del av den nasjonale klimapolitikken. Klimameldingen slår fast at vi skal forvalte skogen på en aktiv og bærekraftig måte for å øke skogens karbonlager - samtidig som skogressursene skal brukes til å produsere mer fornybar energi og fornybart råstoff. 

I Norge dekker skogen omtrent 30 prosent av landarealet, og skogen tar for tiden opp en CO₂-mengde på rundt 25 millioner tonn årlig, noe som tilsvarer om lag halvparten av de samlede norske utslippene av klimagasser. Som et av landets største skogfylker står skogen i Sør-Trøndelag for en betydelig andel av dette, og fylket har et stort potensial for økt uttak av fornybart råstoff og tilrettelegge for å øke karbonlageret i skogen. Dette er også godt dokumentert fra regionen gjennom arbeidet i ”Kystskogbruket”. 

Dagens store karbonopptak i norske skoger er et resultat av den jobben generasjonene før oss har gjort gjennom planting og aktivt skogbruk. Nå skal vi følge opp og gjøre vår del av jobben. Regionene vil merke dette delvis gjennom nye virkemidler og delvis gjennom en styrking av eksisterende virkemidler. Enkelte er nok skuffet over at dette ikke allerede har materialisert seg tydeligere i form av styrkede bevilgninger i Statsbudsjettet for 2013. Bakgrunnen for dette er at berørte departementer nå arbeider med oppfølging av punktene i klimameldingen og at omforente satsinger først kan komme til uttrykk i statsbudsjettet for 2014. Regjeringens skogpolitikk ligger fast og innebærer at vi vil legge til rette for å gjøre mer av det vi har gjort før; - vi skal plante skog på nye arealer, plante tettere, gjødsle skog som er egnet til det, ta ut mer råstoff fra skogen til bioenergi, gjeninnføre forbudet mot hogst av ungskog og styrke skogvernet. Skogplanteforedling vil også gi høy klimagevinst ved at vi får planter som vokser bedre. I tillegg får vi en viktig effekt; nemlig trær som er bedre tilpasset et endret klima. For enkelte tiltak vil det parallelt bli utviklet miljøkriterier for å ivareta naturmangfoldet. 

Også i framtida skal skogen være ett av Norges viktigste bidrag for å nå klimamålene. Det er også viktig å ha med seg det perspektivet at god bruk av skog i klimapolitikken også er god næringspolitikk. 

Mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk
For å styrke grunnlaget for et fortsatt landbruk over hele landet, varslet Regjeringen i Meld. St. nr. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken tre grep for en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk. 

De tre grepene består i at de nasjonale ordningene skal få en tydeligere distriktsprofil, det regionale handlingsrommet skal styrkes og landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i framtidig prioritering av virkemidler og innsats.   

Tydeligere distriktsprofil
Landbruks- og matdepartementet har nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skal utrede ulike forslag til hvordan distriktsprofilen i nasjonale ordninger under jordbruksavtalen skal gjøres tydeligere. 

Arbeidet skal etter planen ferdigstilles innen februar 2013, og ligge til grunn for anbefalinger om oppfølging mht. tydeligere distriktsprofil i jordbruksoppgjøret 2013. 

Dette er et stort og krevende arbeid og det blir spennende å se hvilke forslag arbeidsgruppen kommer opp med. 

Regionalt bygdeutviklingsprogram
Samspill i regionale og lokale partnerskap er viktig for å få til økt innovasjon og verdiskaping i landbruket. Vi ser muligheter for å videreutvikle virkemiddelsystemet, slik at det på en enda bedre måte støtter opp under den lokale vekstkrafta i ulike deler av landet. Dere sitter med lokalkunnskapen og kjenner utfordringene og mulighetene for næringsutvikling i egen region best. Det regionale partnerskapet med Fylkesmannen, fylkeskommunene og Innovasjon Norge er viktige støttespillere for arbeidet med samfunns- og næringsutvikling lokalt i kommunene, og for å sikre regionale tilpasninger av innsats og virkemidler. 

Gjennom opprettelsen av Regionale bygdeutviklingsprogram fra 2013 skal en større del av virkemidlene forvaltes regionalt. I årets jordbruksoppgjør er det satt av til sammen 524 millioner kroner til næringsutvikling over Regionalt bygdeutviklingsprogram. Av dette er 55 mill. kr overføring av bedriftsrettede midler fra programmer i Innovasjon Norge sentralt. 

Ved å styrke lokale og regionale aktørers ansvar for å prioritere og disponere midler til næringsutvikling, gis det økt regionalt handlingsrom.  

Regionale bygdeutviklingsprogram skal bestå av:

• Regionale næringsprogram
• Regionale miljøprogram
• Regionalt skog- og klimaprogram 

Målsettingen er at dette skal bidra til å videreutvikle og forenkle det regionale miljø- og næringsarbeidet. Det er derfor ønskelig med en synkron rullering av programmene og at det dras nytte av synergier mellom de tre ulike hovedelementene i programmet. 

Prioritering og innretning av de økonomiske virkemidlene til bygdeutvikling skal, på samme måte som i dag, skje gjennom utforming av regionale strategier via de regionale partnerskapene. I den sammenheng blir også fylkeskommunenes deltagelse viktig, for å sikre god kobling med øvrige regionale planer og mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid regionalt. Her forventer vi at det gode samarbeidet som allerede er etablert mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og næringsaktørene i landbruket blir videreført. 

Dette åpner også for bedre samspill innenfor landbrukets virkemidler og med virkemidler fra andre sektorer. Her tror jeg det er et utviklingspotensial i mange fylker, og at det er mye å vinne på bedre samspill. De fylkene som har best samhandling, har også de mest fornøyde kommunene, og er flinkest til å spille kommunene gode. 

Jeg har stor tillit til at dere ute i fylkene vil følge opp dette økte ansvaret på en god måte – og jeg registrerer at arbeidet med å utarbeide de regionale bygdeutviklingsprogrammene er i full gang. 

Områderettet innsats - fjellandbruket
Innenfor rammene av en regionalt tilpasset politikk vektlegger landbruks- og matmeldinga behovet for å ha særskilt oppmerksomhet mot områder der landbruket spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting.

Fjellandbruket er nevnt spesielt i den sammenheng. På dette området skjer det mye spennende innen bl.a mat- og reiselivsområdet i ulike deler av fylket, ikke minst her i Rørosregionen. Det fikk jeg selv et lite innblikk nå i går og i dag. Utviklingen ved Rørosmeieriet og Rørosmat, viser at langsiktig satsing på landbruksprodukter med regional profil gir resultater i form av økt verdiskaping. 

Avslutning
For å kunne nå regjeringens mål om økt matproduksjon er vi avhengige av dere! Tallenes tale er tydelig; landbruket er en bærebjelke for sysselsetting, verdiskaping og bosetting i Sør-Trøndelag. Ikke minst gjelder det for de mindre sentrale delene av fylket.

 

Gjennom landbruksmeldinga for Trøndelag har dere allerede framskaffet et viktig kunnskapsgrunnlag med tanke på utfordringer og utviklingsmuligheter for landbruket i regionen. Her er det gjort grundige vurderinger av hvordan dere lokalt og regionalt kan utnytte landbruket som ressurs framover. Slik sett vil deres egen landbruksmelding også være et viktig grunnlag for oppfølging av regjeringens landbruks- og matmeldinga framover, og ikke minst arbeidet med regionale bygdeutviklingsprogram.

 

Jeg ser fram til å følge diskusjonen videre her i dag, og ønsker dere lykke til med arbeidet!