Kronikk: God dyrevelferd er viktig

God dyrevelferd har vært viktig helt siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte og Senterpartiet overtok ledelsen av Landbruks- og matdepartementet. Blant mye positivt som er oppnådd, vil jeg trekke fram den nye dyrevelferdsloven som viktigst.  

Dyr har egenverdi og dermed også et naturlig krav på en behandling som sikrer god velferd og helse. God dyrevelferd og god dyrehelse har også stor betydning for norsk landbruk og matproduksjon. Vår standard for dyrevelferd tåler godt sammenlikning med andre land. Husdyrprodusentene er kompetente og dyktige. Regelverket er blant verdens strengeste. Det følges aktivt opp gjennom et tilsyn som er til stede over hele landet. Godt stell av landbruksdyr er god økonomi for bonden. 

For meg hører dyr naturlig hjemme i norsk landbruk. Jeg ønsker fortsatt hold av dyr i norsk landbruk.

Der skiller jeg meg fra mange av mine kritikere, som for eksempel dyrevernorganisasjonen NOAH, som har som mål at dyr skal leve for sin egen del og ikke brukes til mat og klær. Regelverket for dyrevelferd vil alltid være en avveining mellom det dyrevelferdsmessig optimale og det praktisk mulige. 

Norske avlsorganisasjoner har i en årrekke systematisk utviklet robuste husdyrraser som har anlegg som gir god dyrevelferd. Dette er en vesentlig forklaring på at norske husdyrgener er så etterspurt i andre land. 

Strenge dyrevelferdsregler koster
Dyretragedier i landbruket, eller blant kjæledyr, kan utvikle seg svært raskt. Dyr som ikke får nok vann eller mat blir fort svekket og kan dø etter få dager. Ofte har dette sammenheng med vanskelig livssituasjon, psykisk sykdom eller rusproblemer hos dyreeieren. En statlig kontroll som følger alt dyrehold så tett at slike situasjoner ikke får utviklet seg, ville vært svært kostbar for samfunnet og svært vanskelig å gjennomføre.  

Den tre år gamle dyrevelferdsloven gir Mattilsynet flere virkemidler enn tidligere for å bidra til at regelverket etterleves. Spesielt for å kunne avdekke og forebygge situasjoner med alvorlig dyrelidelse, ble det innført en allmenn varslingsplikt. 

Det ble også gitt hjemmel til å fastsette overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket. Vi foreslår at Mattilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven. 

Mattilsynet kan også forby dyrehold gjennom forvaltningsvedtak. Tidligere kunne forbud mot dyrehold kun fastsettes ved dom. Dette har medført en stor økning i bruken av dette virkemidlet. 

Strengere enn i EU
Siden jeg overtok som landbruks- og matminister i fjor sommer, er regelverket for hold av slaktekylling endret. Jeg er anklaget for ikke å ha fulgt faglige råd. Det er riktig. Jeg har valgt å gjøre regelverket strengere enn Mattilsynet opprinnelig foreslo. Mattilsynet foreslo i 2010 en basistetthet på 33 kg/m2 med mulighet for maksimal tetthet på 39 kg/m2. Dette er strengere enn EUs slaktekyllingdirektiv, som åpner opp for tetthet på 42 kg/m2. Regelverket som nå er fastsatt her i landet har en basistetthet på 25 kg/m2. 

Hvis man oppfyller strenge tilleggskrav som skal ivareta dyrevelferden, kan tettheten økes til opp til 36 kg/m2. Det nye regelverket gjør det økonomisk ulønnsomt å drive med dårlig dyrevelferdsstandard i kyllinghuset. 

Mattilsynet har foreslått å tillate noen fastsatte typer av eksotiske slanger og krypdyr – reptiler.  Jeg er imot dette både av hensyn til dyrevelferden og fordi disse dyrene både kan ha med smitte og på annen måte utgjøre en risiko for mennesker. Jeg avviser som argument at det allerede finnes flere tusen ulovlig importerte reptiler. Vi kan ikke oppheve alle forbud som brytes. 

De siste årene har to elefanter turnert med norske sirkus; Baby og Baba. Det er riktig at jeg ikke har fulgt Mattilsynets råd om å forby fremvisning av elefanter på norske sirkus. Jeg ønsker at det fortsatt skal være mulig å se elefanter på sirkus, men at regelverket skal strammes inn slik at dyrevelferden blir bedre ivaretatt.  Forslaget til nytt og strengere regelverk som nå er på høring, tar utgangspunkt i svenske og danske regler. 

Pelsdyrhold er omstridt
Jeg ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen, men har respekt for at andre ønsker styrt avvikling. Jeg vil likevel minne om at også her har et Senterparti-ledet departement fastsatt et nytt regelverk og slik sørget for at vi er i front internasjonalt når det gjelder dyrevelferdskrav. Oppfølgingen av dyrevelferd i pelsdyrholdet er skjerpet både i næringens regi og gjennom Mattilsynets tilsyn. 

Departementet har lagt klare føringer på at tilsyn med dyrevelferd skal ha høy prioritet. Mattilsynet gjennomfører gjennomsnittlig i overkant av 10.000 tilsyn med dyrevelferd hvert år og virkemiddelbruken er skjerpet ved funn av regelverksbrudd.

Mattilsynet sitter både med det beste av kompetanse og et lovverk som gir mange virkemidler for å ivareta dyrevelferden. Disse virkemidlene blir brukt.