Kronikk: Norsk matproduksjon - en del av vår samlede beredskap
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Av: Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum og Forsvarssjef Harald Sunde
Tale/innlegg | Dato: 15.08.2013
Av: Tidligere Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum
Samfunnssikkerhet og beredskap handler i dag om et sammensatt trussel- og risikobilde, der det helhetlige forsvaret er mer enn et militært forsvar. Vår nasjonale beredskap må derfor planlegges ut fra flere typer risiko som berører ulike samfunnssektorer – også landbruk og matforsyning.
Tilgang til nok og trygg mat er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Matsikkerhet tas ofte for gitt i Norge, til tross for økt uforutsigbarhet i global matproduksjon. Matvareprisene internasjonalt ligger på et høyere nivå enn før og svinger mer. Ekstrem tørke i store matproduserende regioner i verden har flere ganger de siste årene gitt store utslag på matvareprisene. Store kornprodusenter som Ukraina, Russland og Argentina har stengt grensene sine for eksport i perioder med dårlige avlinger. Dette er gjort for å stabilisere priser og forsyning på de nasjonale markedene. Vi har erfart at høye matpriser og usikkerhet om matforsyning kan medføre uro og opptøyer. Blant annet var en av hovedparolene under den arabiske våren i Egypt ”brød”.
Alle land ønsker forutsigbarhet for egen matforsyning. I en situasjon der nasjonal matsikkerhet er truet vil ethvert land først sikre mat til egen befolkning. Først etter at egen befolkning er sikret vil hensynet til handelspartnere ivaretas. Vi ser nå en utvikling der stater søker å bedre sin egen sikkerhet for matforsyning ved å inngå langsiktige leieavtaler av jord. Dette skjer i Afrika der asiatiske land sikrer seg rettighetene til jord, noe som kan ha negative konsekvenser for lokalbefolkningen.
Vi har ingen garantier mot hendelser som naturkatastrofer eller ekstremvær. Tvert i mot vet vi at klimaendringer vil gi mer ekstremvær i fremtiden. Med jevne mellomrom opplever vi utbrudd av sykdommer på planter eller dyr som både kan slå ut produksjonen og innebære restriksjoner på internasjonal handel.
Forhandlingene om en ny avtale om handel med landbruksvarer i WTO har stått i stampe siden 2008. En viktig årsak til dette er at mange land, blant annet u-land, mener at hensynet til nasjonal produksjon og nasjonal matsikkerhet ikke ivaretas godt nok i forhandlingene. Erfaringene fra forhandlingene er at nærmest ingen land vil slutte seg til en avtale som truer nasjonal matproduksjon. Å sikre matforsyningen gjennom handel alene er ikke nok. Matkrisen i 2008 medførte et tidsskille som førte matsikkerhet til toppen av den internasjonale agendaen, både i FN, G8 og G20.
Nasjonal matsikkerhet og beredskap er ingen ny problemstilling for Norge. Forsyningsproblemene under og etter første verdenskrig første til opprettelsen av Statens Kornforretning i 1928. Formålet var tredelt: melforsyningen skulle sikres ved å bygge et nasjonalt kornstabbur, selvforsyningen skulle økes ved å bygge opp nasjonal produksjon, og den nasjonale produksjonen skulle beskyttes gjennom et statlig importmonopol.
Beredskap i Norge kom enda høyere på dagsorden etter andre verdenskrig. Korn til melproduksjon ble, sammen med sukker, ansett som kritisk, og det ble bygget store korn- og sukkerlagre med offentlig finansiering. Siden vi knapt produserte korn av matkvalitet i Norge, skulle dette sikre forsyninger i en krisesituasjon. På syttitallet ble det satset på økt produksjon av matkorn for å øke vår selvforsyning. Det ble en suksess, og norske bønder kunne etter hvert høste over 70 % av vårt matkornforbruk.
Senere ble beredskapslagrene i stor grad avviklet. Internasjonalt gikk utviklingen i retning arbeidsdeling og liberalisering av handelen gjennom GATT og senere WTO. Med den ferske matkrisen som bakteppe er matsikkerhet igjen blitt et viktig tema for Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er i dag definert som ”kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem” (St.meld. 9, 2011-2012).
De samme tankene som lå bak opprettelsen av Statens Kornforretning i 1928 går igjen i dagens beredskapstankegang: Beredskapslagring av såkorn er nylig gjeninnført. Gjenoppretting av beredskapslager for matkorn for å sikre stabil matforsyning og stabile markeder diskuteres i Norge som i flere andre land. Ivaretakelse av den dyrkbare jorda er avgjørende. Ikke minst er fundamentet for den nasjonale matsikkerheten matproduksjon basert på bruk av våre egne ressurser.
Norsk matproduksjon vil være en viktig del av vår samlede beredskap for framtida. V i kan ikke ta norsk landbruk som en selvfølge. Ingen andre land kan heller gi oss noen garanti for at de vil sørge for vår matforsyning i en krisesituasjon som måtte oppstå.