Tale: Festmiddag for nyskapende kvinner i norsk landbruk 8. mars

 

Trygve Slagsvold Vedum

1. Hanna Winsnes 1789 - 1872 

- Lærebog i de forskjellige Grene av Huusholdningen - 1845. 

2. Henriette Schønberg Erken 1866 - 1953

Ved et tilfelding sammentreff ble Vang i første halvdel av 1900-tallet hjemstedet til også en annen foregangskvinne som har formet det norske folks hverdagskost og festmat. Henriette Schønberg Erken var hustellærer, giftet seg i 1901 med Albert Erken og flyttet etterhvert til Dystingbo gård, nabogården til Vang prestegård i 1908.

Her utførte hun et stort samfunnsvirke som kan oppsummeres til et moderninseringsprosjekt for ernæring gjennom undervisning, demonstrasjoner og skribentvirksomhet.

Det hun huskes best for er Stor kokebok for større og mindre husholdninger, som ble utgitt i 1914 og som kom ut i mange utgaver fram til 1951.  Det er et uttømmende verk i stort format med råd om alle deler av husholdningen. Det er blitt sagt at boken lærte Norge om matkunstens gleder.

Schønberg Erken ble historisk i Bondepartiet i 1924 da hun som første kvinne ble nominert på Hedmark Bondepartis stortingsliste. Første kvinne som ble innvalgt fra Bondepartiet/Senterpartiet var Karen Grønn Hagen i 1961.

La oss høre med Erkens egne ord hvordan hun opplevde arbeidet sitt.
 

Cathrine Wergeland Vedum

Fra intervju med fru. Schønberg Erken, Verdens Gang 06.11.1946 (80 år gammel) 

I mine unge dager vikarierte jeg på Bonnevies skole i Oscars gate, der hvor nå Arboes institutt ligger. Da jeg var ferdig som vikar sa frøken Bonnevie til meg: De skal bli lærerinne! Men jeg kan jo ingenting, svarte jeg, men det ville hun ikke høre på. Jeg fikk tre dager å velge om jeg ville ha kjøkkenet eller sømmen, og til slutt valgte jeg kjøkkenet. – Men jeg må utdanne meg, sa jeg. Staten hadde et kurs hvor jeg ville gå og lære. Snakk med kirkestatsråde, sa fru Bonnevie. Nei, det smaker meg ikke, sa jeg. Men så gikk jeg til kirkestatsråde, biskop Bang, likevel, og han sa: Visst skal De komme inn, og den første som skal bli deres elev skal være min datter. Det ble hun også, og hun var søster av Gunilla Grundt. 

Så begynte jeg som lærerinne da, og fikk en masse elever. Alle fiff-damene i Christiania kom jo til meg for å lære mat, for ingen kunne gifte seg i den tiden før de hadde vært hos meg.  

Litteraturen vi hadde om kokekunst var Hanna Winsnes. Jeg følte savnet av en mindre kokebok, og så gikk jeg i gang med å koke sammen en selv, slik som jeg mente den burde være. Jeg gikk til min far, som var professor i fødselsvitenskap, og fortalte at jeg aktet å skrive en slik bok. Men han syntes det var høyst upassende, nærmest anstøtende at en dame av byen skulle stelle med noe slikt som mat. Det var galskap, mente han. For det første ville jeg ikke få noen forlegger til å ta den, og for det annet ville den bare skaffe meg sorg. Far ville nemlig helst at vi bare skulle sitte hjemme så han kunne telle oss, de gjorde det den gang.  

Men jeg hadde satt meg dette i hodet, og gjorde manuskriptet ferdig i all hemmelighet. Så i 1895 utga jeg ”Kogebok for sparsommelige husmødre” på eget forlag. Boken var utsolgt på ettår, ble oversatt til finsk og løp som en føljetong i flere utenlandske blader. Den som ble mest gla var min far. Og snart ble det andre boller. Året etter gikk jeg til et forlag i Christiania med boken min, og da behøvde jeg ikke åpne munnen en gang, boken ble antatt og siden har jeg ikke behøvd å åpne munnen. 

Selv om jeg er 80 år har jeg ikke tenkt å hvile på laurbærene, er de gal! Jeg arbeider på en større utgave av kokeboken min. En må aldri stå stille, vet de. Og det behøver en heller aldri når en går på et kjøkken.
  

Trygve Slagsvold Vedum

Så gjør vi et stort hopp fra de brede og grøderike bygder på Hedmarken til de store fjellområdene i Nord-Sverige og grenseområdene mellom Helgeland og Västerbotten.  

Til: 

3. Elsa Laula Renberg 1877 – 1931

Elsa Laula Kristine Larsdatter ble født i Vilhelmina i Sverige med svensk mor og far fra Hattfjelldal i Norge. Foreldrene slo seg ned i Gardfjell i Tärnaby. I motsetning til de fleste i datidens samemiljø skaffet Elsa Laula seg utdanning, først realskole, siden ble hun jordmor. 

Elsa Laula var en kvinne med sterke meninger. Hun kastet seg inn i debatten om samenes livsvilkår; Retten til land og vann, sosiale forhold, og utdannelse. I 1904 utgir hun som den første samiske kvinnelige forfatter ei lita bok på 30 sider: Inför Lif eller Død? – Sanningord i de lappska Forhällandena. 
  

Trygve Slagsvold Vedum

I 1908 giftet Elsa Laula seg med reindriftsamen Thomas Renberg fra Vefsn. I februar 1917,  arrangerer hun det første samiske Landsmøtet i Trondheim. Møtet samler over 100 deltakere, blant annet Martin Tranmæl. Elsa Laula holder selv åpningstalen. Datoen for møtet, 6. februar, er seinere gjort til samenes nasjonaldag.
 

Cathrine Wergeland Vedum 

En replikk-veksling. Den er fra landsmøtet i 1917, men kunne kanskje like gjerne vært fra dagens debatt i 2013? 

Reininspektør Kristian Nissen: 

Jeg advarer mot at lapperne uttaler seg om reinbeitesaken i hele sin bredde når de kun har kjendskap til et begrenset område. 

Elsa Laula:

Så är det alltid. Det är bara professorer och ämbetsmän som sitta på sina kontor, som mener sig känna till de lapska förhållanden.

De, som knappast sett en ren och endast någon enstaka gång och alltid uner korta besøk har tid til att besøke våre fjäll. 
  

4. Stemmerettsjubileet

 
Cathrine Wergeland Vedum

I 1907 fikk kvinnene inntektsbegrenset stemmerett ved Stortingsvalg. I 1910 fikk de alminnelig kommunal stemmerett. Men mennene brukte lang tid og diskuterte mye fram og tilbake før de i 1913 endelig dristet seg til å gi kvinnene alminnelig stemmerett ved Stortingsvalg. Det første forslaget om å endre Grunnloven slik at kvinner kunne stemme ble fremmet i 1886. I løpet av de 27 årene stortingsmennene debatterte temaet, falt det mange ”gullkorn” fra Stortingets talerstol. Vi tar med en del fra en artikkel i Aftenposten 2. mars i år, og gir først ordet til stortingsrepresentant Nils C. Egede Hertzberg, som mente om kvinnene: 

Trygve Slagsvold Vedum

Også jeg erkjenner fullt ut at kvinnen er et menneske, men herav følger etter min mening ingenlunde at hun derfor skal ha krav på stemmerett. Den naturligste anvendelsen av kvinnene er i huset og hjemmet. 
 

Cathrine Wergeland Vedum

Stortingsrepresentant Johan Christian Heuch så for seg at livet i familien ville gå til grunne om kvinnene fikk lov til å delta i det offentlige liv:
 

Trygve Slagsvold Vedum

Det ville være signalet til hennes fornedrelse, hjemmets forstyrrelse, familiens suksessive oppløsning og et derav uunngåelig påfølgende moralsk forfall. Dersom hun vil ut i offentligheten, så forakter hun sin egen gjerning, så vil hun da ikke være kvinne. Hun kan ikke gjøre mannens gjerning, og hun vil ikke gjøre kvinnenes gjerning, hva blir hun da? Hun blir et vanskapt misfoster, hun blir et neutrum (intetkjønn).
  

Cathrine Wergeland Vedum

Vi avrunder med en som hadde tilknytning til landbruket, veterinær og stortingsrepresentant Ole Olsen Malm: 
  

Trygve Slagsvold Vedum

Et kvinnesaksfolk vil uunngåelig synke i folketall, tape nasjonal kraft og miste sin anseelse blant nasjonene. Å gi kvinner stemmerett og valgbarhet og gjennomføre dette system i praksis vil simpelthen være å begå nasjonalt selvmord! 

Skal vi nå foruten den innflytelsen kvinnen har bak kulissene, og som hun tross alt dessverre alltid vil komme til å beholde, også gi henne statsborgerlig stemmerett, så vil det ikke blive til at holde ut!
 

Cathrine Wergeland Vedum

Så fikk altså kvinnene i Norge sin stemmerett i 1913, - 20 år etter New Zealand som regnes som det første landet som ga alle kvinner stemmerett. Kvinner i andre land har måttet vente lenger: Spania 1931, Frankrike 1944, Sveits 1971 og Kuwait 2005.
  

Trygve Slagsvold Vedum

Av de mindre kjente sider av historien hører med at andre miljø utenfor Stortinget så det annerledes og lå foran i løypa. Flere kristne lekmannsorganisasjoner som Misjonsselskapet og Den Norske Sjømannsmisjon ga kvinner stemmerett og like muligheter til representasjon noen 10-år  før politikerne turde gjøre det. 

Sakte, men sikkert fikk kvinnene sin plass i det offentlige og politiske liv:

• 1925 Første kvinnelige ordfører. Aase Helgesen, Utsira.
• 1945 Kirsten Hansteen blir første kvinne i regjering.
• Men så går det 20 år før det var to kvinner samtidig i regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for Famile- og forbrukersaker i Borten-regjeringen 1965.
• Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest i Den norske kirke – Etter mye strid og motstand.
• Venstre fikk den første kvinnelige partilederen i Eva Kolstad i 1974. 
   
• Et interessant sammentreff er at en av de sentrale organisasjonene i landbruket har sammenfallende 100-års-jubileum med årets stemmeretts-jubileum.
• Norsk Småbrukerforbund ble stiftet 21. juni 1913, og skiftet allerede i 1919 navn til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Småbrukarlaget har gjennom hele sin historie vært opptatt av, og arbeidet aktivt for kvinnenes plass og rettigheter.

Når vi snakker om småbrukerne – gjør vi et hopp til Liv Tomter:
  

5. Liv Tomter 1901 - 1978
 

Trygve Slagsvold Vedum 

Da Trygve Slagsvold Vedum Lie ble generalsekretær i FN i februar 1946 rykket 1. varamann for Akershus opp på fast plass i Stortinget. Det var Liv Tomter, småbruker fra Nes, som fikk plass i Landbrukskomiteen. Hun var den  første kvinnen i denne komiteen og hun fortsatte som medlem her helt fram til 1965.  

Hennes fanesak: Å skaffe innlagt vann til de ca 180 000 bosteder utover bygde-Norge som ennå ikke hadde innlagt vann verken i huset eller fjøset. Det var kvinnene som hadde ansvaret for stell av hus og dyr. En undersøkelse Småbrukarlaget gjorde i 1956 viste at 89% av bondekvinnene hadde det daglige stellet av dyra på garden.  

Det var kvinnene som brukte vassåket hver dag og bar inn vannbøttene fra brønner og bekker. - Til husdyrene – hver ku skulle ha 30 liter vann, til klesvask og matlaging -  tunge løft hver dag som slet på kroppen, i tillegg kom fjøsstellet og andre oppgaver. 

Alt i mars 1946 interpellerte Liv Tomter i Stortinget om hva som regjeringen ville gjøre for å endre dette og fikk enstemmig støtte til at spørsmålet skulle utredes.
  

Cathrine Wergeland Vedum 

Interpellasjon fra 1. representant Liv Tomter om vannforsyninga på landsbygda, Stortingstidende 1946 s. 383-385 

”Er Regjeringa oppmerksom på de vansker som den manglende vannforsyning medfører for landsbygda i sin alminnelighet og for husmorarbeidet i særdeleshet? Hva akter regjeringen å gjøre, eventuelt i forbindelse med de kommunale myndigheter, for å råde bot på dette forholdet? 

Det vil vel ikke komme som noen overraskelse, denne interpellasjon om vannspørsmålet på landsbygda. Jeg er sikker på at de fleste av de kvinner og menn som er her i denne sal på en eller annen måte har fått se eller føle den store bøygen som vannbæringa er, om ikke på annen måte så iallfall i avisene i det siste de er skrevet og talt mye om de forhold de arbeider under kvinnene i et landsens hjem, men de aller fleste av disse slitets kvinner har ikke hatt anledning til å tale sin sak for det offentlige. De tar sin skjebne med og tror at slik skal det være. Vannforsyninga på landsbygda foregår i dag i nøyaktig som for tusen år siden. Av alle stender i dette land er det vel ingen som har fått så liten del av fordel ved samfunnets utvikling som nettopp husmødrene på landsbygda, og da i første rekke småbrukerkvinnene.

[…]

Vi står i dag overfor katastrofale situasjoner på landsbygda når det gjelder vannforsyninga både til dyr og mennesker. Det bæres vann, der kjøres vann, og der biles vann over alt. Det norske jordbruk, som i høy grad lider under mangel på arbeidskraft, blir enda mer svekket i sin produksjonsevne ved denne evige vannkjøring. Det foregår endog nedslakting utover distriktene på grunn av vannkjøringa. Ved siden av dette står vi også overfor en enda større fare: Smittsomme epidemiske sykdommer.

[…]

Jeg vil spesielt nevne nybrottsbruka. Ingen av de nybrottsbruk som er bygd for statens regning og som jeg kjenner til fra et av statens nydyrkingsfelter her på Østlandet, har vann, og så utrolig det enn høres er det ikke en gang lagt kloakkledning. Alt vann må bæres inn og ut.

[…]

På disse bruk er det et uendelig slit, og når dertil kommer at alt vann skal bæres både inn og ut, er det kolossalt med tid og krefter som her går med til dette uproduktive arbeid. Jordbruksstatistikken viser også at det går med en hel måned av året til å bære inn vann.

[…]

I tilslutning til alt det jeg har nevnt vil jeg derfor tillate meg å foreslå at det blir opprettet en instans til å tilrettelegge vannforsyningsspørsmålet på landsbygda og samordne de forskjellige kommuners arbeid, og jeg vil så inntrengende jeg kan be regjeringa finne en utvei til å føre opp på det kommende budsjett et større beløp til direkte bidrag eller til rentefrie lån til vannforsyninga på landsbygda. Det er en livsbetingelse for at den største gruppe av norske husmødre skal bli befridd fra slaveriet, deres arbeidskraft bli knyttet til produktivt arbeid og de kan få en tilværelse som står på høyde med et kultivert folks.”
  

6. Odelslov og kvinnenes inntog på bred front
 

Trygve Slagsvold Vedum 

Det skal være like muligheter for kvinner og menn i norsk landbruk. Jeg vil trekke fram to nøkkel-faktorer i denne sammenhengen: 

Odelsloven

• Odelsretten har røtter i alle fall tilbake til Magnus Lagabøters landslov i 1274.
• Da loven ble revidert i 1907, var det ganske utenkelig å endre på reglene om at mannlige arvinger skulle gå foran kvinnelige.
• Likestilling mellom kjønnene etter odelsloven fikk vi ikke før i 1974.
• I dag framstår nok debatten fra tidlig 1970-tall  - det er tross alt ikke mer enn 40 år siden, som et tankekors for de fleste.
• Det var kun Småbrukarlaget som støttet forslaget om likestilling. Så vel Bondelaget som Skogeierforbundet og Bondekvinnelaget (! )delt på midten) gikk imot.
• Da regjeringen Korvald behandlet saken reserverte både landbruksministeren og handelsministeren seg mot endringene.
• Vi endrer for å bevare - odel.  

Trygderettigheter og velferdsordninger.

Muligheter for å kunne ta fri, kunne leie hjelp ved fødsel, sjukdom mv er sentralt for likestillingen. Jeg er selv småbarnsfar, så jeg vet hvor viktig dette er. 

Her kan jeg komme med kveldens eneste lille lekkasje; Nettopp dette regelverket vil ha min spesielle oppmerksomhet når staten og jordbruksforhandlingene benker seg rundt forhandlingsbordet i mai. 

Kvinnenes inntogsmarsj

• Kvinnene fikk stemmerett i 1913, men som vi har vært innom tidligere gikk kvinnenes inntog i det offentlige og politiske liv deretter tregt.
• Men i 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister, og Arbeiderpartiets første kvinnelige leder samme år.
• Deretter skjedde det mye i løpet av få år.
• Gunhild Løvås fra  Småbrukarlaget ble første kvinne i forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingene i 1982.
• Gunhild Øyangen første kvinnelige landbruksminister i 1986.
• Anne Enger Lahnstein første kvinnelige leder Senterpartiet 1991.
• Aina Edelmann første kvinnelige leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 1992.
• Kirsten Indgjerd Værdal første kvinnelige leder i Bondelaget 1997. 

Så beveger vi oss til kvinner for i dag, - og jeg drister meg til å si, - for framtida 

7. Frøydis Haugen,  

• 35 år gammel og skriver bloggen ”Kuprat” som ble kåret til beste bygdeblogg av Nationen i september 2012
• Kjøpte gard i Lindås, Hordaland i  2006/2007 og er heltidsbonde
• Mannen har arbeid utenfor gården
• Driver med melkeproduksjon og kvalitetskalv
• Hensikten med bloggen er å la folk få innsikt i det å være bonde
   

Cathrine Wergeland Vedum 

”Sein middag ble det også i dag, siden 699 Eina kom med en stor kvigekalv rett før jeg hadde tenkt å gi meg for dagen. Eina kom hit like før jul, men har vist seg å være litt skeptisk til oss. Hun har hatt en kalv fra før, så hun burde være tam og grei, men hun er altså veldig skeptisk. Da jeg kom inn i fjøset rundt kl 15 var hun godt i gang med kalvingen. 

Da jeg kom inn, ga hun liksom opp litt og jeg holdt meg derfor unna for å ikke skremme henne. Jeg puslet litt rundt, inseminøren var innom, men etterhvert syntes jeg snuten til kalven hadde ligget utenfor åpningen lenge nok uten at noe skjedde. Snuten begynte å hovne opp og tungen ble blå, så da hjalp jeg til det siste stykket. Det ble en stor, fin kvigekalv, men hun klarte ikke puste skikkelig. Hun hadde slim i luftveiene og en kjempehoven tunge som hindret henne i å puste. Når kalven har passert gjennom fødselsveiene er lunger og alt ganske sammentrykt og det er viktig at de får puste skikkelig raskt. Heldigvis har jeg en nødpustepumpe som jeg både kan suge ut slim med og gi innblåsninger med. 

Et par gode pump med den sånn at luftveiene åpnet seg og så fikk jeg hengt henne over båsinnredningen i ti minutters tid slik at slimet fikk renne ut av luftveiene. Og jammen kviknet hun ikke til, HURRA! 

En ting er ihvertfall sikkert, under en slik kalving forbrenner jeg mer enn på en time på helsestudio. Jeg var våt av svette etterpå. Det er ikke bare-bare å bakse rundt og over innredning med en så stor kalv helt alene. Hver gang sånt skjer tenker jeg at jeg må lage meg til et enklere system til neste gang, men så glemmer jeg det igjen. Kanskje jeg får gjort noe med det denne gangen?”
 

8. Nanna Jacobsen 1945 -

 
Trygve Slagsvold Vedum

Nanna Jacobsen på Brandbu var tidlig lokalmatgründer, og en av de viktige forløperne for den utviklingen vi har sett de siste 10 – 15 årene på dette feltet. Allerede i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 ledet Nanna Jacobsen en aldri så liten revolusjon på lokalmatfronten. Hun utviklet bl.a menyen til Det olympiske spiskammer – Ingen hvilkensomhelst meny. Den var innovativ. Her var det ikke bare snakk om tradisjonsmat. her var det nye smaker, krydder fra naturens vekster, sylta granskudd og etasjeblomst i Solbærtoddyen. Uforglemmelig for de som var der og trengte noe å varme seg på i minus 20.

Trygve Slagsvold Vedum

Ellers er det kanskje illustrerende at det er dårlig med sitater fra Nanna Jacobsen i norsk presse. Det må kanskje et utenlandsk blikk til for å se verdien. Vi tyr til New York Times:

Cathrine Wergeland Vedum

At the Olympic Pantry Restaurant, alongside the Olympic Information Center you can get a fixed menu meal that includes, as an example, reindeer pate, mushroom stew, Norwegian brie and fresh trout.

9. Anette Lerbekk, Bryne

 

 
Trygve Slagsvold Vedum 

• 22 år og utdannet kokk
• Valgte bort jobb i Nordsjøen til fordel for å starte mathall på Bryne
• Er eier og skal ha ansvaret for å drive Mathallen Bryne
• Mathallen skal etter planen åpner på Jærdagen 24. mai i år
• Mathallen vil inneholde kortreist mat av ulike slag, grønnsaker, fisk og kjøtt, ost og kaffe i tillegg til mer eksotiske produkter. Det vil også være en restaurant som henter råvarene sine fra mathallen.
• Stor interesse fra lokale investorer, kommune og fylkeskommune har bidratt med midler og det er søkt om støtte fra Innovasjon Norge.
• Satsingen vil gi fire faste arbeidsplasser, og i tillegg vil det kanskje være behov for seks ekstrahjelper.
    

Cathrine Wergeland Vedum 

”Jeg har alltid interessert meg for god norsk mat og kortreiste råvarer. Da sjansen bød seg til å få tak i et flott lokale i Bryne sentrum slo jeg til og gikk til leie av det 400 kvm store lokalet på hjemstedet mitt. 

Storgata trenger ny aktivitet etter at mange butikker har flyttet bort, derfor valgte jeg det nye kvartalet etter bybrannen. Jeg håper at denne satsingen skal trekke til seg andre virksomheter til gata, for her skal det bli liv.  

Målet er at du skal få all maten du trenger på samme plass, og at du skal slippe å gå andre steder for å handle mat når du har vært her. Planene går ut på at restaurantene skal hente råvarene sine fra mathallen. Menyen i Restauranten vil være avhengig av hvilke råvarer som er tilgjengelig. Folk skal kunne spise i restauranten og kjøpe råvarene med seg hjem fra mathallen. Vi har også planer om ei abonnementsordning, der folk kan få kjøpe ferdige pakker med middagsingredienser. I pakkene er det oppskrifter og alt som trengs til middagen. 

Jeg gleder meg masse, jeg kunne bare ikke la en slik mulighet gå fra meg.”

Avslutning

Trygve Slagsvold Vedum

Tre punkter vil jeg framheve når vi nå avrunder historiene om disse foregangs-kvinnene, som har

• Tenkt nytt, sett behovet og mulighetene
• som har våget
• som har trosset motstand
• og som har maktet  
   

For det første: Det koster

Det erfarte

• Schønberg Erken, som måtte skrive sine første bøker i all hemmelighet for sin far, som fant skriveriene høyst upassende. Men som typisk nok var den gladeste og stolteste av alle når det gikk bra!
• Liv Tomter, som det ble hvisket vitser om i krokene; ”Springvannet. Mor til vassverka.”
  
  
• Elsa Laula Renberg, som fikk sin solide dose bygdesladder og injurierende skriverier.

Cathrine Wergeland Vedum

Fra det siste intervjuet med Elsa Laula i 1929:

Dom har forsökt, och det har ni också. Forsökt med hot, med mutor, lögner och förtal. Försökt att skrämma mej till tystnad.

Og jag har holt tyst länge nu og ingenting skjer med lappespørsmålet. 
 

Trygve Slagsvold Vedum

• Derfor skal vi minne hverandre om hvor viktig det er at vi gjør hverandre gode. At vi samles, slik som her i kveld, utveksler erfaringer, tanker og ideer, og backer hverandre opp.
   

For det andre: Det nytter

Det erfarte

• Schønberg Erken, som fikk stor suksess med sine bøker både i Norge og utlandet, og som den dag i dag står som et ikon innen matfaget.   
• Liv Tomter, som fikk endret tusenår-gamle arbeidsmetoder, og som revolusjonerte arbeidshverdagen, spesielt for bonde-kvinnene.
• Elsa Laula Renberg, som fikk innstiftet den samiske nasjonaldagen 6. februar og lagt grunnlaget for mye av det samiske organisasjons- og foirvaltningsapparatet som er i dag.  

Det koster, det nytter - kvinner viser vei!!!
  

For det tredje: Det peker framover.

• Det går en markert rød tråd, fra Henriette Schønberg Erken, som ville skrive bøker og drive folkeopplysning. Via Liv Tomter, som så, - og ville gjøre noe med hverdags-slitet. - Til Anette Lerbekk, som bare ”ikke kan la muligheten til å starte en mathall på Bryne gå ifra meg”.
• Det er en rød tråd av kvinner som nyskapere i landbruket.
• Ikke til forkleinelse for det ”tradisjonelle landbruket”,men det er interessant å registrere at mens 14 % av norske bønder er kvinner, er kvinneandelen innen Bondens Marked over 50%.
• Det er nettopp Bondens marked som har/tar pulsen på matmarkedet, her møter produsenten/bonden kunden ansikt til ansikt.
• Likedan er kvinner sterkt over-representert når det kommer til Inn på tunet, bygdeturisme osv.
• Jeg er svært opptatt av det som nå skjer i det norske mat-markedet.
• Norske forbrukere er mette av lavpris, har økende appetitt på , - og er villige til å betale for,  noe annet og mer; lokalmat, spesialitetsmat, mat med identitet/historie.  
• Det lange, seige løpet som er gått de siste 10 – 20 årene, - og som NB i svært stor grad er kvinne-drevet ! er i ferd med endre matmarkedet kanskje mer enn vi aner.  
• Takk for at dere ville komme her i kveld. 
• Takk for at dere er med å drive og løfte fram landbruket; bruk av landet vårt.  
• Landbruk og matproduksjon vil aldri gå av moten. Jeg gir Selma Lagerløf ordet til slutt:
    

Cathrine Wergeland Vedum

Jo, jag menar det så, käre fru, sade bonden. – Att alt, vad kungar och klosterfolk och herrmän och køpstad-bor bygger och upprätter, det har bara bestånd før några år. Men när ni säger mig, att i Østergøtaland alltid ska finnas bønder, som är äräkära och uthålliga, så vet jag också, att det ska få behålla sin gamla heder. Før det är bara de, som går bøjda under det eviga arbetet med jorden, som kan hålla det her landet oppe i välstand och anseende från tid till tid.