Tale: Landbruk en viktig næring

Rekruttering til landbruksutdanning, Oslo Kongressenter
 

Landbruket er – som dere vet - en betydelig næring med ca 50.000 årsverk spredt over hele landet. Å være matprodusent hører etter vår mening til blant verdens aller viktigste yrker. Alle er på ulike måter opptatt av mat, alle må bare ha det. Det er grunnleggende for å overleve og for å leve godt. 

50.000 dyktige bønder investerer sine personlige ressurser, involverer familie og lokalsamfunn for å bygge opp norsk matproduksjon. Landbruk og matproduksjon er et fag å være stolt av. 

I tillegg har vi det internasjonale perspektivet.  I 2050 vil jordas befolkning ha økt fra 7 til over 9 milliarder mennesker. Alle har krav på nok, trygg og næringsriktig mat.  Allerede i dag går en milliard mennesker til sengs hver kveld - sultne eller feilernærte. 

Også i Norge øker folketallet. Vi vil være 6 millioner nordmenn i 2030, altså 1 million flere som skal ha trygg og sunn mat hver dag. 

Med dette bakteppet utarbeidet Regjeringen landbruks- og matmeldinga som Stortinget behandlet for et år siden. Den sier at matproduksjonen skal øke i takt med etterspørselen fra en økende befolkning i Norge, anslått til 20 prosent i løpet av de neste 20 år. 

Målet vårt er en selvforsyningsgrad minst på nivå som i dag. 

Betydning 

Matnæringa er fastlands-Norges eneste heldekkende næringskjede, fra jord til bord! Næringsmiddelindustrien er den største industrien på fastlandet. 

Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er spredt over hele landet og sysselsetter over 40.000 personer.   

Landbruk og matindustri er en avgjørende viktig næring også i det moderne oljelandet Norge. Noen har lettere for å glemme dette enn andre!

Tine og Nortura har til sammen flere ansatte enn Statoil. Det skulle bare mangle. Matproduksjon er Norges viktigste næring. Olje er fint og penger må man ha, men uten mat blir man sulten, etter hvert veldig sulten – og til slutt blir man i ganske dårlig form, for å si det forsiktig. 

Mat kan kjøpes på butikken. Vi må ikke nødvendigvis produsere den her i landet, men vi ser stadig oftere bevis på at FN har rett når de ber alle verdens land ta ansvar for sin egen matproduksjon i størst mulig grad. Tørken i USA i fjor og stadig flere tilfeller av ekstremvær er de siste eksempler på at nasjonal matproduksjon blir mer og mer viktig. 

Og hvilken annen næring i Norge kan skryte av at den i tillegg til å produsere noe som er livsviktig for folket, sørger for bosetting og sysselsetting over hele landet? Lager et kulturlandskap vi alle liker og utlendinger misunner oss? Bærer bygdekultur og byggeskikk inn i framtida? Nei, riktignok er en oljeplattform et imponerende skue, men det er de som driver med landbruk og matindustri som har mest grunn til å skryte. 

Matvaner og tradisjoner utvikler seg. Det utvikles stadig nye produkter som krever mer bearbeiding. Kylling i butikken i dag er ikke lenger bare grillet, hel kylling, men mange ulike og betydelig bearbeidede produkter. 

Dette krever flere fagarbeidere med god kompetanse i hele verdikjeden. 

Landbruket utvikler seg også. Ved årtusenskiftet var melkeroboter noe helt nytt. Nå passerer ca 30% av melka en robot her i landet. 

Maskiner i skogbruket er rene romskip, pakket med GPS- og datateknologi for å få den optimale tømmerstokken fra treet og optimal logistikk for terrengtransport av tømmer. 

Hele landbruks- og matsektoren er og må være framtidsrettet og trenger dyktig, allsidig og velutdannet arbeidskraft. Det er derfor det er så spennende å jobbe i denne bransjen! 

God rekruttering er avgjørende for at vi skal nå de politiske målene vi har satt for landbruks- og matsektoren. Både sosiale og økonomiske forhold spiller inn når ungdom skal velge om de vil overta en landbrukseiendom. 

Mange her i salen jobber på naturbruksskoler.

Å utdanne ungdom, gi dem en faglig ballast og god start i livet er meningsfylt og viktig. På toppen av det hele er det for vår del snakk om å lære bort hvordan vi kan leve av og med naturen og produsere mat. 

Kompetanse lønner seg. De dyktige, faglig sterke bøndene får de beste resultatene på bunnlinja. Det viser seg gang på gang. 

Den faglig oppdaterte bonden har kompetanse til å ta i bruk kunnskap fra ny forskning og ny teknologi. Den bonden klarer seg best også i framtidas landbruk. 

Mange funksjoner i og rundt landbruket, trenger også velskolerte fagfolk.

• Fagarbeidere til avløserarbeid
• Landbruksmaskinteknikere
• Inseminører
• I industrien, i rådgivningstjenesten og i forvaltning 

Moderne landbruk er rett og slett ikke for amatører. En bonde må kunne sin agronomi, han eller hun må kunne økonomi og regnskap, må ha kunnskap om produktutvikling, markedsføring, vedlikehold, nybygging og ikke minst pruting. 

I tillegg kommer alle praktiske ferdigheter som trengs for å være bonde. For et herlig og allsidig yrke! 

Landbruket har gode tradisjoner for utdanning. Tittelen agronom er kjent og anerkjent. En stor andel bønder er deltidsbonde og har kompetanse fra annet yrke ved siden av. 

Landbrukstellingen i 2010 viste at 28% av landbrukseiendommene eies av personer med landbruksutdanning på nivå grunnkurs eller tilsvarende, 16 prosent av landbrukseiendommene eies av personer med agronom, tekniker eller høyere utdanning. 

Tendensen er den samme i landbruket som i samfunnet for øvrig: Utdanningsnivået er noe høyere på eiendommer i sentrale strøk enn i distriktene. 

Landbruks- og matministeren er opptatt av utdanning og kompetanse. Det er et viktig virkemiddel for å nå målene om økt matproduksjon i landet. For å øke produksjonen av korn og produksjon av storfekjøtt satte han i fjor høst ned to ekspertutvalg som skulle gi råd om økt produksjon. Disse utvalgene leverte sine rapporter i forrige måned, og  begge rapportene omtaler kompetanse, utdanning og forskning som viktige tiltak for å optimalisere produksjonen. 

Landbruks- og matdepartementet legger i disse dager ut et oppdrag om evaluering av landbruks- og gartnerutdanningen og kartlegging av fagskoletilbud i landbruks- og matfag. Utdanningsdirektoratet vil invitere fylkeskommunene til en forsøksordning med 2+2 modell med 2 år i skole og 2 år i bedrift med fagprøve i landbruks- og gartnerfag. I dag er dette en utdanning med 3 år i skole som gir yrkeskompetanse med vitnemål. 

Landbruket trenger rekruttering. Hvordan skal vi få det til? 

Først og fremst det helt grunnleggende: Uten generell lønnsomhetsutvikling og gode rammevilkår for landbruket er det liten grunn forungdom å satse framtida si på denne bransjen. 

Det er avgjørende viktig å gi den aktive bonden mulighet for å oppnå inntekter på et akseptabelt nivå. 

Her har vi gjennom jordbruksoppgjørene gitt landbruksnæringa økte inntektsmuligheter hvert år siden den rødgrønne regjeringjen overtok makten i 2005, og vi vil videre. Jobben er langt fra ferdig. 

Flere ganger de siste årene har vi utviklet og økt velferdsordningene i landbruket. Dette bidrar til bedre løsninger for ferie og fritid, og er også et svar på en av de utfordringene vi vet de unge er opptatt av. For at unge skal velge et spennende liv i landbruket, må det være mulig å leve et liv som alle andre, at det er praktisk mulig å være småbarnsforeldre. Det må være mulig å komme gjennom en influensasjau og få vikar i fjøset til man kommer til hektene. 

Landbruks- og matdepartementet bidrar også med midler til rekruttering og kompetanse. 

Den største posten er 20 millioner kroner som går til fylkeskommunene til likestilling, kompetanse og rekruttering. Fylkeskommunene fikk som kjent en del ansvar på landbruksområdet etter forvaltningsreformen. Fylkeskommunene er viktige regionale utviklingsaktører. Hensikten med at midlene til Likestilling, kompetanse og rekruttering er lagt til fylkeskommunene er at de kan sees i sammenheng med andre midler som brukes til regional utvikling, og at kompetanse i landbruket blir satt på dagsorden i det regionale utviklingsarbeidet. Alle fylkeskommuner har en eller annen form for forum eller partnerskap i samarbeid med landbruksnæringen som setter næringsutvikling i landbruket på dagsorden. 

Fylkeskommunene er også viktig eiere av videregående skoler med utdanningsprogram naturbruk og har hånda på rattet når det gjelder utvikling av kvalitet og innhold i landbruksutdanningen på videregående nivå. 

Vi bidrar med 6 mill kr til KIL midler (KIL = kompetanse i landbruket) som forvaltes av Matmerk. Dette er midler som skal brukes til nasjonale utviklingsprosjekter. 1 mill kr av dette er øremerket avløserkurs. 

Vi har støttet prosjektet Velg landbruk, som arrangerer dette seminaret i dag, med 4,5 mill kr over 3 år. Vi har også støttet matindustriens kompetanseprosjekt FEED med 4,5 millioner kroner. Dette er et prosjekt som skal sørge for bedre rekruttering av både operatører og fagpersonell på høyere nivå i matindustrien. Det er et samarbeidsprosjekt med NHO Mat og Landbruk, Norsk Nærings- og Nytelselsmiddelarbeiderforbund og departementet, der departementet bidrar med 4,5 millioner over 3 år. 

Vi har gitt Norges bygdeungdomslag støtte til kampanjen Grønn utdanning og kåring av årets unge bonde. De har et brennende engasjement for landbruksutdanning. De gjennomfører kampanje for økt søkning til naturbruk på ungdommens premisser. Det er et spennende samarbeid de har med avisa Nationen, McDonalds og Felleskjøpet. Å markedsføre landbruksutdanning på serveringsbrettene på McDonalds og app’en Bondesjakk er herlig nytenkende! 

Prosjektet Rett landbruksutdanning som nå kalles Framtidens landbruksutdanning er et prosjekt som skal øke rekrutteringen til de tre viktige institusjonene for høyere utdanning i landbruksfag: Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Hedmark og Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås, Disse miljøene er spydspisser for høgere utdanning og forskning i tradisjonelt landbruk/agronomi. Det er bra at disse institusjonene samarbeider i stedet for å konkurrere om studentene. Prosjektet får støtte fra Kunnskapsdepartementet, Innovasjon Norge, og fra noen fylkeskommuner. 

Både i Nord-Trøndelag og i Hedmark har vi også fått til et samarbeid med fylkeskommunen om et treårig løp som gjør det økonomisk mulig å drive forskerutdanning på disse to høgskolene. Dette er viktig for å utvikle flere og praksisnære forskningsmiljøer. 

Skogbruket har sitt prosjekt Velg skog, som får støtte fra departementet gjennom skogtiltaksfondet og er et samarbeid med skognæringen. 

Omdømmebygging og rekruttering til norsk landbruksproduksjon er langsiktig arbeid! Noen ganger kan man få følelsen som Jan Erik Vold så godt har beskrevet i ett av sine dikt: ”Det er håpløst – men vi gir oss ikke!”

Og grunne til at vi ikke gir oss, er at Landbruksnæringa er framtiden! 

De som jobber i  - eller i tilknytning til landbruket har verdens viktigste yrke. Å utdanne unge mennesker til slike yrker er enda viktigere. Det er  veldig spennende og meningsfylt. Jeg ønsker dere derfor alt godt i arbeidet med å øke matproduksjonen sammen med ungdommen!