Fylkesnytt fra Hedmark 2007
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
31.10.2007
Nyhet | Dato: 31.10.2007
Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Hedmark er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om husdyrgjødsel som forurensingskilde og ressurs, gode resultater fra Grønn trapp, Grenseløs grønn Finnskog og stor aktivitet i Hedmarksskogen.
Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Hedmark er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om husdyrgjødsel som forurensingskilde og ressurs, gode resultater fra Grønn trapp, Grenseløs grønn Finnskog og stor aktivitet i Hedmarksskogen.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har lansert en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
- Husdyrgjødsel som forurensingskilde og ressurs
- Bondens marked Hamar
- Gode resultater fra Grønn trapp
- Grenseløs grønn Finnskog
- Fornøyde entreprenører på kurs
- Stor aktivitet i Hedmarksskogen
|
Fylkesmannen i Hedmark har over tid registrert tilfeller av dårlig oppsamling av gjødsel fra utegangerdyr, ugunstig mellomlagring av tørrgjødsel med fare for avrenning til vassdrag og dårlig utnyttelse av næringsstoffer ved at det blir spredd langt større mengder pr. dekar enn det plantene kan ta opp. Det er mye å hente både økonomisk og forurensningsmessig ved bedre lagring og bruk av husdyrgjødsel. Fylkesmannen i Hedmark har i 2007 hatt dette som hovedsatsingsområde ved disponering av de fylkesvise informasjonsmidlene. |
|
|
Fylkesmannen har god erfaring med tilskudd til spredning av husdyrgjødsel. Ordningen er en del av regionalt miljøprogram. I 2006 var det 310 brukere som søkte om tilskudd for spredning på 40.260 dekar åpen åker og 553 brukere som søkte om tilskudd for spredning på 69.899 dekar eng. Fylkesmannen er godt fornøyd med å ha 110.000 dekar innenfor ordningen.
|
|
Bondens marked er endelig på plass på Hamar, og fikk en varm og god mottagelse 1. september. Alle stilte opp; ordfører og landbruksdirektør, NRKs Kari Bay Haugen, Aina Bartmann og byens innbyggere. Fire lørdager etter var suksessen et faktum. Produsenten kunne melde om omsetning tre-fire ganger budsjettert. Hedmarkingen har ikke glemt gamle markedsdager og tider med daglig torghandel. 27. oktober blir det lagt til rette for et nytt møte mellom kunde og produsent på Østre torg. De fleste produsentene kommer tilbake, og noen flere kommer til. Året avsluttes med julemarked 15. desember. |
Gode resultater for Grønn trapp
I Interregprosjektet ”Hälsa över gröna gränser” har sykmeldte fått et spesialisert opplegg gjennom Grønn trapp. Fylkesmannen i Hedmark, SB skog og NAV har testet ut et konsept som Skogsstyrelsen og Arbetslivsresurs AB har kjørt i Dalarne län i Sverige. Der har resultatene vært så gode at de nå ønsker å kjøre dette nasjonalt i Sverige.
Forskning viser at opphold i naturen har positiv effekt på folks helse. Dette utnyttes i Grønn trapp, som er et 10 ukers tilbud for langtidssykemeldte. Deltakerne har 3 dager i uka i skogen med aktiviteter, en dag i uka med personlig oppfølging fra kommunal tiltaksarrangør med helsefaglig kompetanse og en dag fri for personlige avtaler.
Tømmerfløting gjennom prosjektet Grønn trapp. Foto: M. Nøkleby
I skogene rundt Kongsvinger har SB skog og Aktør AS, et kommunalt tiltaksselskap, sammen med NAV og Fylkesmannen arrangert 2 grønne trapper, den siste avsluttes nå i oktober. Resultatene er utrolig gode. Av den første grønne trappa er 7 av 8 deltakere på vei tilbake til arbeidslivet. Alle deltakerne hadde lengre tids sykemelding bak seg. Det er grunn til å tro at Grønn trapp kan bli et effektivt virkemiddel for å redusere antall sykmeldte.
Grenseløs grønn Finnskog
Skogstyrelsen i Sverige har i en årrekke jobbet med arbeidstrening i tilknytning til skog og natur gjennom Grønne jobber. Gjennom intrerregprosjektet ”Grenseløs grønn Finnskog” har mellom 50-60% fått jobb eller startet utdannelse etter 10 mnd. Prosjektet legger også vekt på at arbeidsoppgavene skal bidra til å øke den regionale attraktiviteten på Finnskogen. Her har deltakerne på norsk og svensk side jobbet sammen om å ruste opp den 240 km lange Finnskogleden.
|
Kommunene Våler, Åsnes og Grue jobber nå for at prosjektet skal få en mer permanent karakter. Opprettelsen av nye NAV kontorer medfører større krav til aktivitet fra sosialhjelpsmottakerne gjennom kvalifiseringsstønad, og grønne jobber kombinert med opplæringstilbud vil kunne fylle dette kravet. Fylkesmannen i Hedmark ønsker nå i samarbeid med NAV, kommunene og lokalt næringsliv å satse videre på utvikling av konseptet Grønn jobb. |
 Fornøyde arbeidsledere på bru laget gjennom prosjektet Grenseløs grønn Finnskog. |
Fornøyde entreprenører på kurs
75 entreprenører, vegformenn, skogeiere og skogbrukssjefer har deltatt på kurs i vedlikehold og opprusting av skogsbilveger. Kursene ble arrangert på Svullrya, Koppang og Elverum i slutten av august, og var et samarbeid mellom Skogbrukets Kursinstitutt og Fylkesmannen i Hedmark. Stor deltakelse av en engasjert gjeng viser at skogsbilveger igjen er satt på dagsorden.
Engasjerte entrepenører på kurs. Foto: K. Finstad Vold
Vedlikehold og opprusting av veger har fått svært gode vilkår i skogfondsordningen. Det kan benyttes skogfond med skattefordel til alt sommervedlikehold på skogsbilveger og til nybygging og opprusting av både traktor- og bilveger. Erfaring viser at skogeiere som organiserer seg i vegvedlikeholdsforeninger oppnår rimeligere og jevnere vedlikehold enn mange andre. Hedmark er et foregangsfylke i arbeidet med organisering av vegvedlikeholdsforeninger.
Hos Fylkesmannen i Hedmark finner du mer om:
Gledelig er det også at skogkulturaktiviteter viser en betydelig oppgang. For eksempel er areal med utført ungskogpleie 57 prosent større hittil i år enn hva som har vært tilfellet de foregående årene. Markberedning viser en enda større økning (62 prosent).
Sammenfallet av høyere priser på tømmer og bedre virkemidler, har fått skogeierne til å reagere. I tillegg har offentlig og privat veiledningstjeneste brukt mye ressurser på informasjon ut til den enkelte skogeier.