Fylkesnytt fra Vest-Agder 2007

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om kulturlandskapspleie ved hjelp av geit, morellproduksjon, stor oppmerksomhet på arealplan og jordvern og satsing på vintergrønt i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har lansert en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________ 

• Kystlandskapets husdyrentreprenørar i fokus
• Rekordoppslutning om skogbruksplan i Audnedal
• Morellproduksjon - med vern mot været
• Arealplan og jordvern høyt på dagsorden
• Vintergrønn næring i vekst 
   

Kystlandskapets husdyrentreprenørar i fokus

Kystsonen og skjærgården er en uvurderlig ressurs for Sørlandet. Fritidsbruken er intens, både fra landsdelens egne og fra turister. Kampen om arealene er hard. Den tradisjonelle beitingen har opphørt, og områdene er i dag nesten husdyrløse. Gjengroingen er kommet langt, og er til hinder for bruken. Flått-plagen forverres av tett vegetasjon.

I denne situasjonen ser vi at nye aktører kommer på banen, og vi aner konturene av nye finansieringsmåter for landskapsskjøtselen. Beiting med utegangersau og geit har gitt så gode resultater at det er eksempler på at hytteeiere nå slår seg sammen og vil betale for å få sine øyer beitet. Hvis vi kan få til en slik betaling på toppen av vanlige nasjonale tilskudd og støtte gjennom Regionalt miljøprogram, kan lønnsomheten bli brukbar for husdyrholderen. Dette var tema for Agderfylkenes årlige kulturlandskapsdag i år, og vi synes det var spesielt gledelig at 20 husdyrholdere deltok både på seminaret og på nettverksbyggingen om kvelden. Vi håper slik å bidra til at utradisjonelt entreprenørskap med sau og geit skal bli et viktig våpen i kampen mot gjengroing av kystlandskapet.

Kashmirgeiter åpner furu- og einerkratt i Søgneskjærgården. Foto: Gudbrand Kaurstad

Rekordoppslutning om skogbruksplan i Audnedal

I skogbruksplanprosjektet som pågår i Audnedal er det bestilt skogbruksplaner på over 90 % av skogarealet. Dette er et fantastisk godt resultat i en kommune der mer enn 300 skogeiere deler et produktivt skogareal på om lag 170.000 daa. Fylkesmannen, kommunen og skogeierlag samarbeider om gjennomføring av skogbruksplanprosjektet.

Skogbruksplanen gir informasjon om skogressurser og miljøkvaliteter på eiendommen.  De fleste velger enkle planprodukter, med fokus på oppdaterte kart og miljøinformasjon.  Det gir rimelige planer og tilstrekkelig informasjon for videre detaljplanlegging.

Skogbruksplanen er i stadig sterkere grad blitt en del av det vi kan kalle nødvendig infrastruktur for en skogeiendom. I tillegg til å være et viktig planleggingsverktøy for skogbruksaktiviteten, er skogbruksplanen også miljøstyringsdokumentet på eiendommen. Med digitale skogbruksplaner ligger det også til rette for å kunne ta i bruk nye rasjonelle rutiner for planlegging og kommunikasjon, med kart, bilder og skogbruksplan på PC både hos skogeier, skogbruksleder og i hogstmaskinen.

Morellproduksjon - med vern mot været

Arbeidet med etablering av produksjon av søtkirsebær under tak, og nødvendig utvikling av kompetanse har pågått i snart 10 år på Agder. De første tak ble satt opp for 7 år siden, og nå er 80 daa etablert.  Hvert år kommer det nye felt i produksjon, og prosjektmålet på 100 daa er ikke langt unna.

Strategien er å ha tak over produksjonen allerede fra planting. Dette gir vilkår for en mer årviss produksjon der sjukdommer og skadedyr kan kontrolleres uten eller nesten uten bruk av kjemiske plantevernmidler. Uten tak blir infeksjonspresset fra bakterier og sopp så stort at trærne ofte blir sjuke uten sprøyting.

Prosjektet er eid av ”Agder Morelldyrkerlag” som har engasjert Forsøksringen Agder til å gjennomføre prosjektet sammen med medlemmene. 

Tidligsorten ’Burlat’ var moden til St. Hans i Søgne.  Seine sorter kan høstes så seint som første uka av september om de dyrkes under tak på 300m over havet på Agder. Foto: Halvdan Jakobsen. 

Noen får det til: Harald og Gunhild Egeland er en av 13 produsenter som har vært med i ”Morellprosjektet” på Agder.  Første året etter planting i 2004 blei det nordavind og 22 kuldegrader i mars, - med betydelig frostskade i knoppene.  Store levegger og høge tunneler gir nå bedre beskyttelse. Sommeren 2007 blei våt, altfor våt for moreller på friland til å overleve. Likevel fikk Egeland over ett tonn/daa - og utmerket kvalitet - på sorten ’Lapins’ denne regnsommeren, tre år etter planting.

Avlingen på  to  tonn moreller gikk unna på et blunk i et lokalmarked som kan ta mye mer - til hyggelige priser. Etter at E39 blei lagt utenom Kvinesdal våger bilene nå å stoppe hos familien Egeland - fristet av nyplukkede jordbær og moreller dyrket under tak.  Frykten for mindre bærsalg fra garden ved flytting av E39 viste seg å være grunnløs. 

• Sluttrapport fra ”Morellprosjektet”  på Agder 2004-2007 

Arealplan og jordvern høyt på dagsorden

Byggeaktiviteten i Norge er høy, og plansakene strømmer på også i Vest-Agder. Spørsmål om bygging i gode jordbruksområder sentrumsnært er et tema både i små og store kommuner. For Fylkesmannens landbruksavdeling er god dialog med kommunenes ledelse avgjørende for å tale jordvernets sak. I tillegg søker vi etter nye plangrep. Innføring av ”Nordjæren-modellen” med langsiktig byggegrense i kombinasjon med tetthetskrav og utpeking av alternativ utbyggingsretning er en metode vi anbefaler.

Utsnitt av kart over viktige jordbruksarealer. Rødt = svært viktig, fiolett = viktig, gul = øvrige jordbruksarealer.  Skravert grønt er viktige kulturlandskapsområder. Det største røde område er Tangvallsletta i Søgne. Kilde: Arealprosjektet.

Arealprosjektet i regi av Knutepunkt Sør går på tvers av fylkesgrensen, og ble omtalt av Aust-Agder i forrige nyhetsbrev. Et hovedspørsmål er hvilke utbyggingsretninger en skal satse på – gitt sterk vekst, lang horisont og truende klimaperspektiver. Jernbanelinjene i Kristiansand-området er svært lite i bruk som lokal trafikkåre. En av de aktuelle utbyggingsstrategier for bolig er å bygge langs denne og få i gang lokaltog. Kan vi gi dyrket jord til tette drabantbyer i en slik sammenheng? Vi skal nå sette sammen innspillene og begynne på de viktige prioriteringene.

• Mer om Arealprosjektet

Gjennomføring av stedsanalyser i samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og husbanken har også vært svært positivt i flere saker. Dette bringer inn flere elementer man kan spille med i planarbeidet, og kan motvirke at jordvernkonfliktene blir helt fastlåste. Det er nylig gjennomført en slik analyse for Øyslebø i Marnardal kommune, som gav grunnlag for å trekke en ”grønn strek”. Det er også nettopp påbegynt en stedsanalyse for Borhaug/Vestbygda midt på Lista-landet i Farsund kommune. Her står store grønne verdier på spill – og vi følger arbeidet med spenning!

Vintergrønn næring i vekst

Juletrær og pyntegrønt er et viktig satsingsområde i Vest-Agder, og vi begynner nå å se resultater av god innsats over tid. Vekstvilkårene hos oss for disse produktene er blant de beste i Europa. Erfaringer fra prøveeksport både i 2006 og i 2007 tyder på at norske juletrær kan konkurrere godt i EU-markeder.

Et firma fra Vest-Agder har i år eksportert 13 000 norske juletrær fra Agder og Rogaland til Tyskland.  Årlig plantes det nå ca 250 000 edelgran på Agder som skal bli til juletre. Det er bra, men det er rom for mer. En kvart million juletrær er knapt nok til 10  prosent  av markedet i Norge og bare 0,4 promille av EU-markedet. Det plantes også 60 000 nobelgran årlig som det skal høstes pyntegrønt fra.

Det treårige prosjektet ”Juletre og Pyntegrønt: Satsingsområde på Agder” er nå ferdig. Det har gitt økt kompetanse hos hele 50 deltakere, og 30 av disse har allerede etablert egen produksjon.  Om ambisjonsnivået og samarbeidsevnen hos pyntegrønt- og juletredyrkere var like stort som hos fiskeprodusenter, så burde man kunne vinne 10 prosent  av EU-markedet for disse produktene. For næringa vil det bety over en halv milliard kroner i økt omsetning!

Kursing i felt med europeisk toppekspertise, Kaj Østergaard, direktør i Dansk Juletrærdyrkerforening. Foto: Halvdan Jakobsen 

Hele verdikjeden: Fylkesmannen har også gjennom BU-midler støttet tiltak for videreforedling og utvikling av nye produkter innen pyntegrønt. Firmaet Agder Bær og Grønt AS kan vel nesten kalles et moderne samvirkeforetak, i alle fall er det i hovedsak eid av lokale produsenter. I sommerhalvåret dreier det seg om jordbær og bringebær, mens kapasiteten om høsten settes inn i pyntegrønt-produkter. En fin kombinasjon, og det ryktes at omsetningen vokser og ting går bra! Vi gratulerer!

• Mer om satsinga i sluttrapport fra Juletre- og pyntegrøntprosjektet på Agder