Fylkesnytt fra Buskerud 1/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Buskerud er ute med sin andre utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven innneholder bla nytt om skogbruket i fylket og kartlegging av dyrkingssoner.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Agroøkologisk kartlegging
• Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel prøves ut i Hallingdal
• Økt aktivitet i skogbruket i Buskerud
• Økt aktivitet på skogsveiene i Buskerud
• Nasjonalt register og punktfesting av setre

Agroøkologisk kartlegging

Fylkesmannen i Buskerud har nylig sluttført et prosjekt hvor det er utarbeidet nye dyrkingssonekart med hovedvekt på dyrking av varmekjære vekster. Kartet vil også være nyttig i forhold til arealforvaltning og vern av de mest verdifulle landbruksarealene.

Rapporten fra prosjektet med tittelen ”Fruktdyrking og klima - en agroøkologisk studie for Buskerud”, gir eksempler på lokale klimasonekart som bygger på sammenhenger mellom klima og plantedata som for eksempel blomstringstid. Det må imidlertid utarbeides bedre klimabeskrivelser spesielt for vinterforhold, for at kartet skal bli velegnet for vurdering av ideell plassering av flerårige, kravfulle vekster som for eksempel eple. Ifølge nåværende kart finner vi de gunstigste lokalitetene i lavtliggende områder der kaldluft kan samle seg om vinteren. Dette er steder som egner seg best for kravfulle, ettårige vekster som ikke skal overvintre.

• Hele rapporten hos Fylkesmannen i Buskerud

Gravensteinblomstring. Foto: E. Kolsrud

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel prøves ut i Hallingdal

Hallingdal er valgt ut som representant for dal- og fjellbygdene i det nasjonale pilotprosjektet for mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. I pilotprosjektet skal det prøves ut nye tilskuddsordninger der tiltakene skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser til luft, redusere avrenning av nitrogen og fosfor til vassdrag og redusere luktproblemer knyttet til husdyrgjødsel.

Det har blitt foreslått tre hovedtyper av tiltak i ordningen, nemlig nedlegging (f.eks. stripespreder), nedfelling (f.eks. DGI - direkte gjødsel injeksjon) og rask nedmolding (dvs.nedmolding innen to timer). Pilotprosjektet skal gå over to år og høste erfaringer for en eventuell nasjonal ordning.

Kyr på Klemmetsdal. Foto: E. Kolsrud.

Økt aktivitet i skogbruket i Buskerud

Prosjektet for regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet i skogbruket i Buskerud ble i gangsatt høsten 2007. Prosjektet har til hensikt å bidra til økt aktivitet i skogbruket i Buskerud. 

Målet med prosjektet er å gjennomføre en prosess hvor fylkesmannen, kommunene og næringen blir enige om konkrete aktivitetsmål for verdiskaping, sluttavvirkning, tynning, foryngelse og skogskjøtsel på regionalt nivå i Buskerud. Forut for definisjon av mål skal ressursgrunnlag, etterspørsel, muligheter og skranker for økt aktivitet kartlegges. For alle definerte mål skal det utarbeides tidfestede tiltak med ansvarshavende. Viken Skog har etablert produksjonsområder som delvis går på tvers av fylkesgrensene, men har en inndeling av skogeierlagene i fylket i fire regioner. Sett i lys av dette gjennomføres strategiarbeidet med følgende regioninndeling:

Moderne skogsdrift. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

1. Numedal og Kongsberg
2. Drammensvassdraget
3. Hallingdal
4. Ringerike og Hole

For hver av disse regionene etableres det en regiongruppe bestående av representanter for alle interesserte parter i verdikjeden; eksempelvis:

• Skogbrukssjefene
• Skogbrukslederne i Viken
• Regionleder og sekretær i Viken
• Større frittstående skogeiere/Statskog
• Lokale tømmerkunder
• Fylkesmannen
• Andre aktuelle, for eksempel regionrådet

Prosjektet har ferdigstilt prosjektplan og finansiering og etablert ei styringsgruppe. I tillegg er det avholdt oppstartsmøte hvor alle skogbruksfunksjonærer i Buskerud var invitert. Regionene har valgt medlemmer og jobber nå med å analysere ressursgrunnlaget i hver kommune.

Økt aktivitet på skogsveiene i Buskerud

I aktivitetsprosjektet inngår et eget prosjekt som skal ha fokus på skogsveiene i Buskerud. Prosjektet ble igangsatt høsten 2007. Målsettingen er å bidra til økt aktivitet i skogbruket gjennom regionale strategier og planer for bedre teknisk infrastruktur. 

Prosjektet har som mål å styrke kapasiteten innen teknisk planlegging og organisering av felles tiltak for å bedre skogbrukets infrastruktur. Oppfølgingen av de fire regiongruppene vil stå meget sentralt. Arbeidet vil bestå av å kartlegge flaskehalser, behovet for vedlikehold og opprusting og bygging av nye skogsveier. Kartleggingen vil foregå i tett samarbeid med skogbrukssjefer, skogbruksledere, representanter for SB skog og Norskog og transportører i den enkelte kommune. Det vil i første omgang lages ei prioriteringsliste over de skogsveiene som har det største behovet for tiltak sett i forhold til veistandard og aktuelle skogbrukstiltak i tilknytning til skogsveien. Deretter blir det viktig å påvirke eierne av skogsveiene til å utføre de tiltakene som blir påpekt. Hele prosessen forutsetter et nært samarbeid mellom skogbrukssjefer, skogbruksledere, transportører og prosjektleder. Lars Kihle, teknisk plankonsulent i Skogselskapet i Buskerud, er leder for prosjektet.

Skogsvei i Trillemarka. Foto: H. L. Lindkjølen

Så langt er det utarbeidet en prosjektbeskrivelse med aktivitetsplan. Det har blitt avholdt skogsveimøter i de fleste kommunene i Buskerud og prioriteringslistene blir nå utarbeidet.

Nasjonalt register og punktfesting av setre

Fylkesmennene og kommunene har i tildelingsbrevet fra Statens landbruksforvaltning for 2008, fått i oppdrag å innhente opplysninger om setrene i sitt fylke.

Fylkesmannen i Buskerud mottok i fjor 130 søknader om tilskudd til setrer gjennom regionalt miljøprogram. Av disse er 121 enkeltsetre og ni fellessetre. Regionalt miljøprogram har prioritert seterdrift i de tre årene ordningen har eksistert. Tilskuddet var i 2007 kr 30 000 til både enkelt- og fellessetre. Total søknadssum i regionalt miljøprogram var i 2007 større enn det Buskerud fikk tildelt. Som en følge av dette ble de foreløpige satsene justert noe ned. Satsen for setertilskudd ble imidlertid opprettholdt.

Buskerud har hatt en nedgang i antall aktive setre. I 2005 hadde vi 170 setre som søkte om setertilskudd, i 2006 var antallet sunket til 127, men økte så smått til 130 i 2007. Fra 2007 ble det gitt adgang for deltagere i samdrifter til å ta besetningen ut fra fellesfjøs eller eventuell fellesseter for å ha dyrene på sin egen seter. Tallet for 2007 viser at dette var et godt tiltak for å opprettholde det totale antall setre i fylket.

Noen av kommunene i Hallingdal er nå i gang med å velge ut nasjonalt prioriterte seterlandskap hvor det er viktig å opprettholde drift av hensyn til landskap, kulturminner og biologisk mangfold. Denne kartleggingen vil vi forsøke å koble opp mot arbeidet med punktfesting av alle setre i drift på digitale kart.

Selv om vi har relativt god oversikt over aktive setre og setermiljøer i fylket, har Fylkesmannen i Buskerud tro på at en punktfesting sammen med fortsatt satsing gjennom regionalt miljøprogram vil være med på å opprettholde og forhåpentligvis øke setervirksomheten i fylket.

Seterlandskap i Hydalen. Foto: P.M. Skollerud.