Fylkesnytt fra Buskerud 2/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Buskerud er ute med nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en nyhet om skadeforebyggende tiltak mot rovviltskader på utmarksbeite. 

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Nye virkemidler for å ivareta jordvern og kulturlandskap
• Skogbrann og gravemaskin lager ”urskog” på Konnerud i Drammen
• Tapsårsaker hos lam og skadeforebyggende tiltak mot rovviltskader på utmarksbeite
• Effekter av husdyrbeiting i skogsmark
• Økoløft
Arrangement i sensommer og tidlig høst 2008

Nye virkemidler for å ivareta jordvern og kulturlandskap

Fylkesmannen i Buskerud sluttfører nå arbeidet med nytt informasjonsmateriell for å styrke jordvernet og ta vare på kulturlandskapet.

Fylkesmannens arbeid med kulturlandskap og jordvern har vært sentralt i mange år. I vår dialog med kommunene har det vært ytret ønske om eksempler fra fylket for å underbygge dette arbeidet. Med denne bakgrunnen har fylkesmannen, i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, laget en egen DVD om kulturlandskap og jordvern. Målet med DVDen er å øke forståelsen hos lokale politikere for å ta vare på viktige kulturlandskap og verne om de mest produktive arealene. Dette er sentralt for at Buskerud skal nå de nasjonale målsettingene om halvering av dagens omdisponeringstakt av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og for at viktige kulturlandskap skal være kartlagt og gitt en forvaltningsplan innen 2010. DVDen tar for seg ulike eksempler fra hele fylket. Den spenner fra byggingen av Rv 23 Oslofjordforbindelsen sør i fylket, til beiterydding på Golsfjellet og kulturlandskapsarbeid i Uvdal nord i fylket.

Innen jordvernet er det lagt vekt på bruk av kommuneplanen som sentralt virkemiddel for å planlegge arealbruken. Det er også vist praktisk tilpasning av vegbygging i landskapet som minimerer bruk av dyrka mark, og som tilpasses landskapet for øvrig.

Innen kulturlandskapet er det vist aktiv jordbruksdrift som forutseting for å ivareta viktig kulturlandskap. Det er vist mer spesialskjøtsel med ljå av mindre områder for å ivareta spesielt biologisk mangfold.

Redigeringsarbeidet med DVDen sluttføres i august i år og vil være klar for distribusjon og bruk i løpet av høsten. DVDen er laget av Drammensfirmaet Godt Sagt AS, og utgivelsen er støttet økonomisk av Landbruks- og matdepartementet.

Uvdal. Foto: Fylkesmannen i Buskerud.

Skogbrann og gravemaskin lager ”urskog” på Konnerud i Drammen

Søndag 8. juni startet det som skulle bli den største skogbrannen i Drammen kommune på 25 år. Når røyken hadde lagt seg på mandag kveld hadde 200 dekar skog blitt forvandlet fra velpleid friluftsskog til en sotsvart skog med brune kroner og døde trær, midt inne i boligfeltet på Konnerud. Drammen kommune lar nå 125 dekar av brannfeltet få stå tilnærmet urørt.

En skogbrann så nær bebyggelsen skapte tidvis noe dramatikk under slokningsarbeidet. Beboerne rundt brannfeltet kunne både se og lukte brannen og evakuering av boliger ble vurdert på søndag ettermiddag. En stor innsats fra brannvesenet, sivilforsvaret og ikke minst skogbrannhelikoptre, gjorde at brannen etter hvert kom under kontroll og ingen hus ble skadd av brannen.

Et skogbrannfelt midt i et boligfelt skapte også en utfordring for Drammen kommune etter at slokningsarbeid og regnvær hadde slukket de siste glørne. Skogområdet som kalles Brekkåsen er et mye brukt friluftsområde for Konneruds befolkning. Skulle man nå avvirke skogen og rydde opp i området eller kunne skogbrannfeltet forvaltes på en annen måte?

Skogbranner har historisk sett vært mye vanligere enn i dag og brent skog var et vanlig syn i urskogen. Selv om skogbranner er ødeleggende er det samtidig naturens måte og fornye seg på. Skogbranner skapte også et variert skoglandskap og grunnlag for et rikt biologisk mangfold. Mange arter i skogen er faktisk avhengige av de miljøene som blir skapt av enn brann. Disse positive effektene av skogbrann har nå blitt ivaretatt gjennom at Drammen kommune har valgt å la 125 dekar av skogbrannfeltet få stå tilnærmet urørt. Mange trær i brannfeltet hadde imidlertid fått røttene brent bort eller sterkt skadd og var dermed ustabile. For å ivareta sikkerheten til turgåere i området, valgte man å komme høststormen i forkjøpet ved at en gravemaskin la disse trærne i bakken.

Området blir nå stående som en spesiell biotop og en aldri så liten attraksjon i et ellers velpleid skoglandskap. Med sin beliggenhet midt i byen vil området også være et unikt demonstrasjonsområde for skolene i Drammen i undervisningssammenheng. Nærheten til høyskoler og universiteter i regionen gjør også området spesielt interessant i forskningssammenheng. Drammen kommune vil nå invitere aktuelle forskningsmiljøer til å benytte området. Naturforvalter Bjørn Ringstad i Drammen kommune har vært ansvarlig for forvaltningen av skogbrannfeltet. Fylkesmannen i Buskerud har vært rådgiver for Drammen kommune i forbindelse med forvatningen av brannfeltet.

Skogbrannen på Konnerud i Drammen var stedvis så intens at trerøttene ble brent av. Slike ustabile trær ble lagt i bakken ved hjelp av en gravemaskin.  Foto: Rune Groven.

Mer om skogbrannen og skogbrannfeltet på Konnerud:

• Se video av skogbrannslukkingen
• Brannskog blir urskog på Konnerud (Artikkel i Drammens Tidende)
• Åpent for skuelystne (Video og artikkel i Drammens Tidende)
• Gravemaskin feller ustabile trær (Billedgalleri)

Tapsårsaker hos lam og skadeforebyggende tiltak mot rovviltskader på utmarksbeite

Rovviltnemnda i Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder (region 2) tok allerede i 2006 initiativet til et såkalt ”Kombinasjonsprosjekt”. Målet med prosjektet er å skaffe mer kunnskap om konfliktene rundt rovvilt og byttedyr med sikte på å redusere de samlede tap til rovvilt. Ved å avdekke årsaker til lammetap, vil en i neste omgang kunne iverksette effektive forebyggende tiltak. Styringsgruppa for prosjektet består av Fylkesmannen i Buskerud, beitenæringa representert v/Buskerud Bondelag, Bioforsk Nord Tjøtta, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Telespor, Buskerud Sau og Geit og Mattilsynet.

Bakgrunn:
I fjorårets beitesesong ble det gjennomført en tapsundersøkelse av lam på utmarksbeite i Ørpen-Redalen beiteområde i Krødsherad kommune. Undersøkelsen ble utført av Bioforsk Nord Tjøtta. Det utvalgte beitelaget hadde i løpet av de siste syv årene hatt et gjennomsnittlig lammetap på 20 prosent uten nevneverdig dokumentasjon av tapsårsak. Resultatene fra denne undersøkelsen dokumenterte at gaupe dette året var årsak til hele 93 prosent av lammetapene. I inneværende beitesesong pågår det en sluttføring av denne tapsundersøkelsen. Dette er ønskelig fordi tapsårsakene kan variere fra år til år blant annet grunnet endringer i gaupetettheten. I tillegg er det nå i regi av Norsk institutt for naturforskning GPS-merket ei hunngaupe i nærliggende område. Den mest skadeutsatte besetningen har fått tilskudd gjennom ordningen forebyggende tiltak mot rovviltskader, til å investere i en vokterhund som tapsforebyggende tiltak. Dette kan gi en unik mulighet til å dokumentere både lammetap, tapsårsaker og vokterhundens forebyggende effekt, sett i forhold til gaupas aktivitet og områdebruk.

I år er ca 220 lam utstyrt med dødelighetssendere. Tapsundersøkelsen vil foregå gjennom hele beitesesongen, fra slutten av mai til midten av september. En rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) er ansatt som peiler i ukedagene, mens brukerne selv utfører peiling i helgene i forbindelse med ordinært tilsyn i beiteområdet. Eventuelle rovdyrdrepte dyr blir dokumentert av SNO. Resultater: Resultatene så langt viser at gaupa også i år er hovedansvarlig for lammetapet. Av i alt 21 lam tapt fram til 31. juli, er 18 dokumentert tatt av gaupe. To lam omkom i ulykke og ett er antatt tatt av fredet rovvilt. Eieren av den nyanskaffede vokterhunden har imidlertid ingen tap på innmarksbeite i år. I fjor mistet han seks lam til gaupe i løpet av ei uke. Det var Bioforsk Nord Tjøtta som anbefalte bruk av vokterhund som forebyggende tiltak i denne besetningen. Vokterhunden er av rasen pyreneerhund. Vokterhunden skal brukes på gårdsnært innmarksbeite før og etter beiteslipp i utmark og på patrulje i resten av beitelaget.

Lam utstyrt med dødelighetssender. Foto: Fylkesmannen i Buskerud.

• Les mer på www.viltskadesenter.no

Effekter av husdyrbeiting i skogsmark

Effekter av husdyrbeiting i Finnemarka skogsområde er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling i Buskerud (FMLNA), landbrukskontoret i Lier og Drammen kommune og skogbruks- og beitenæringen. Prosjektets hovedmål er å vurdere effekten av husdyrbeiting ved feltregistreringer i form av inngjerdingsstudie som skal gå over mange år. Institutt for Skog og landskap er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.

Bakgrunnen for å iverksette prosjektet, var i første omgang en direkte oppfølging av beitebruksplanen for Finnemarka. Husdyrholdet og beitebruken i Finnemarka har vært relativ stabil med ca 7500 beitedyrenheter de siste tiårene. Det er relativt mye uenighet og ”synsing” om effekten av husdyrbeiting i skog, og det foreligger lite kunnskap om dette tema. Det som finnes er i tillegg foreldet i forhold til dagens driftsformer. Det er en økende utfordring med flere ammekyr på skogsbeite, og vi har for lite kunnskap om effekten av beitingen deres i dagens skogsproduksjon. Intensjonen er at prosjektet vil kunne gi kunnskap også utover Finnemarkas og Buskeruds grenser.

Prosjektet består av to delstudier. Det ene er et langsiktig studie av vegetasjon, gjenvekst og karbon-status i området over en tre års periode med årlig revisjon. Dette er nødvendig for å klargjøre effekter av husdyrbeiting på skoglandskap. Det andre er et kortsiktig studie av råtesopper og skader på gjenvekst.

 
Kjøttfe på skogsbeite. Foto: Fylkesmannen i Buskerud.

Økoløft Syv kommuner i drammensregionen får til sammen 990.000 kroner i støtte over de to neste årene. I Buskerud er det kommunene Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker som kommer inn under betegnelsen ”Kommunene i Drammensregionen”. I tillegg inngår Vestfoldkommunene Sande og Svelvik. Drammensregionen er et svært viktig område både med hensyn på primærproduksjon og ikke minst befolkningstettheten, og dermed størrelsen på de kommunale virksomhetene. Fylkesmannen erfarer at det er stor vilje til å gjennomføre tiltakene i praksis. I Nedre Eiker kommune er det allerede satt i gang praktiske tiltak for å øke forbruket av økologiske produkter i egne institusjoner. Kommunen har også startet en informasjonsprosess for å øke bevisstheten om økologisk mat innenfor blant annet barnehagene i kommunen. Budskapet spredde seg så til Rådet for Drammensregionen som tok kontakt med fylkesmannen på vegne av de andre kommunene i dette området. Fylkesmannen ser her en unik mulighet for å få til en svært positiv utvikling av økt forbruk av økologiske produkter innenfor kommunale virksomheter som barnehager, skoler, sykehjem m.v.. Dette vil i stor grad bygge positivt opp under primærproduksjonen av økologiske produkter i fylket, da man også tenker helhetlig miljø i forhold til ”kortreist mat”. Rådet for Drammensregionen

Økologisk solbærsaft. Foto: Morten Utengen

Arrangement i sensommer og tidlig høst 2008

Fylkesmannen benytter anledningen til å informere om noen seter- og matarrangement som finner sted denne sensommeren. Ta kontakt for mer informasjon om det enkelte arrangement.

• Bondens marked, Bragernes torg, Drammen, lørdag 21. august
• Økofestivalen, Sande (Vestfold), 30. - 31. august
• Møteplass for landbruksbasert næringsliv, ”God design - økt lønnsomhet”, Eiker gårdsysteri, 4. september
• Egertorget Matfestival, Varlo park, Hokksund, 6. - 7. september
• Eplefestivalen, Lier videregående skole, Jensvoll, 20. - 21. september

Egertorget Matfestival, Hokksund. Foto: Fylkesmannen i Buskerud.