Fylkesnytt fra Buskerud 3/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven beskriver blant annet et nytt prosjekt for å styrke melke- og storfeproduksjonen i fylket.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Søkelys på det tradisjonelle jord- og skogbruket i Buskerud
• Prosjekt for å styrke melke- og storfeproduksjonen i Buskerud
• God oppslutning om pilotordning i Hallingdal
• Gode resultater med bruk av vokterhund
• Økologisk lunch for storhusholdningene
• Vellykket kommuneplanprosjekt i Buskerud
• Trillemark-Rollagsfjell naturreservat
• ”Hallingtapas, smått og smakleg”
   

Søkelys på det tradisjonelle jord- og skogbruket i Buskerud

Under overskriften "Tradisjonelt landbruk - en ny hverdag" samlet fylkesmannen landbruksforvaltningen for å bygge opp under en framtidsretta primærproduksjon i jord- og skogbruket. Betydningen av kommunen som tilrettelegger for tradisjonell og ny bruk av landbrukets ressurser i jord- og skogbruket, ble sterkt poengtert. 

Foredragene favnet alt fra hvordan landbruksnæringen kan drive samfunnskontakt, omdømmebygging og formidling av landbrukets verdier, om dagens og fremtidens bønder og skogeiere, nye driftsformer i jordbruket og skogbruket med erfaringer fra lokale produsenter.

Vi har sammen med faglagene fulgt den bekymringsfulle utviklingen og erkjent at det må øves påtrykk fra flere hold for å opprettholde et økonomisk lønnsomt og levedyktig produsentmiljø innen husdyrholdet.

Reiselivet i Buskerud som både sommer og vinterdestinasjon, er tett knyttet opp til at landbruket opprettholder både kulturlandskap og attraktive fjellområder med beiting. Dette tilbudet står i fare for å bli redusert hvis ikke de siste års utvikling endres.

All mat som ble servert i løpet av samlingens to dager, var økologisk så langt hotellet klarte å skaffe det til veie.  

• Se programmet til samlingen med lenker til presentasjoner og innlegg   
    

Prosjekt for å styrke melke- og storfeproduksjonen i Buskerud

Buskerud Bondelag har i samarbeid med medlemmer i melkeprodusentlag fra i alt åtte kommuner i Buskerud, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling i Buskerud og Tine Meierier Øst besluttet å iverksette et prosjekt for å styrke melke- og storfeproduksjonen i Buskerud.

Bakgrunn
Buskerud fylke har relativt stabilt 2 prosentandeler av landets totale melkeproduksjon. Total melkekvote for Buskerud er redusert med nærmere 700 tonn fra 2001 til 2008. Antall bruk med melkeku er nærere halvert i løpet av samme periode. Men selv om antall melkeku er redusert, er totalt antall kuer relativt stabilt med 9000.

Aktuelle tiltak for å rekruttere flere melke- og storfeprodusenter: Styrke avløserordningen og produsentmiljøene Stimulere ungdom til å overta bruk med mjølke- og storfeproduksjon Informere om investeringsvirkemidlene Oppgradere kommunale landbrukskontor, naturbruksskoler Jobbe for at Buskerud får sin rettmessige del av Statens kumelkkvote

Tradisjonell kjøttproduksjon. Foto: Eirik Kolsrud

Organisering
Buskerud Bondelag står som prosjekteier og engasjerer en prosjektleder på halvårsbasis i prosjektperiode på fire år. Det oppnevnes ei styringsgruppe bestående av én representant fra hver av fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling, Buskerud Bondelag og melkeprodusentlagene. I tillegg oppnevnes ei prosjektgruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen, Nortura, Tine, naturbruksskolene, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold og Landbrukets Fellesrådgivning Østafjells (LFR Østafjells). Det vil bli lagt vekt på å få med en ungdomsrepresentant som står overfor valget mellom å utdanne seg til å bli melke- og storfeprodusent eller å utdanne seg til et annet yrke.
  

God oppslutning om pilotordning i Hallingdal

I 2008 har pilotordningen med mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel vært prøvd ut i Hallingdal. Ordningen har gitt tilskudd til tiltak som kan gjøre spredningen av husdyrgjødsel mer miljøvennlig, enten ved å legge husdyrgjødsla direkte ned på eller i bakken (f.eks. stripespreder eller DGI) eller rask nedmolding innen to timer. For at det skal kunne gis tilskudd, må gjødsla ha vært spredd innen 1. august.

Gårdbrukerne i Hallingdal har vist stor interesse for pilotordningen og mange har tatt del i den - enten ved selv benytte mer miljøvennlige spredemetoder eller leie inn entreprenør for dette. Det har blitt benyttet miljøvennlige spredemetoder på nærmere 30 prosent av potensielt areal, noe som til sammen gir gårdbrukerne i Hallingdal rundt 700.000 kr i tilskudd fra pilotordningen. Ordningen blir videreført i Hallingdal i 2009.

Stripespreder Golsfjellet, sommeren 2008. Foto: Eirik Kolsrud
  

Gode resultater med bruk av vokterhund

I Buskerud er det gaupe som er hovedansvarlig for lammetapet, spesielt på skogsbeite. Resultater fra dødelighetsprosjekt utført i Ørpen-Redalen beiteområde i Krødsherad kommune har vist at gaupa tar lam jevnt fordelt fra beiteslipp til sanking. Det har følgelig ingen effekt med sein slipp eller tidlig sank. Rovdyrsikre gjerder over store utmarksområder er svært kostnadskrevende og byr på spesielt mange utfordringer i tett og kupert skogsterreng.

Bioforsk Nord Tjøtta anbefalte sauebonden med størst tap i området å anskaffe seg vokterhund. Fylkesmannen bidro økonomisk både til innkjøp av hund, nødvendig utstyr og delfinansiering av arbeidskostnader. Både representanter fra fylkesmennene og rovviltnemnda i Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder og saueprodusenter i Oslo, Akershus og Buskerud har besøkt denne gården ved Noresund i Krødsherad. Sauebonden ønsker å dele sine positive erfaringer med vokterhunden også til andre som ønsker å begrense skadene til gaupe.

I år søkte han om erstatning for 18 lam mot 38 året før. Det har ikke vært tap til lam på hjemmebeite, i tillegg til at det er en liten nedgang også på utmarksbeite. Totalt lammetap er halvert i løpet av en sesong med vokterhund. Leder i rovviltnemnda, Lars Bjaadal, mener erfaringene har god overføringsverdi også utover Buskeruds grenser. Tiltaket har vært skadeforebyggende, tapene er redusert og det fungerer best på hjemmebeite.

Nå blir det viktig å gå videre med vokterhunden og prøve å få til et mer effektivt tilsyn i utmarka. Bioforsk Nord Tjøtta har tro på at det er mulig å forbedre tilsynet ved å engasjere en tilsynsperson som går med hunden fast. Dessuten kan det settes radiobjeller på noen av søyene, slik at tilsynet konsentreres om de områdene hvor sauene er.

I 2008 har fylkesmannen i Buskerud fordelt 150 000 kr til fire tiltak som omfatter innkjøp og bruk av vokterhund, vokting på innmarksbeite og/eller patruljering i utmarka. Dette tilsvarer over 40 prosent av samlet tilskudd til forebyggende tiltak. Med bakgrunn i gjeldende forvaltningsplan og siste års erfaringer fra blant annet kombinasjons-prosjektet, vil rovviltnemnda prioritere bruk av vokterhund på innmarksbeite og patruljering i utmarka sammen med bruk av radiobjeller, inngjerding med rovdyrsikre gjerder og flytting av sau til rovdyrsikre områder som forebyggende og konflikt-dempende tiltak i 2009.

Pyreneerhunden Essyl, Haugan gård Noresund i Krødsherad. Foto: Astrid Aass

Både fylkesmannen i Buskerud og rovviltnemnda i region 2 berømmer sauebøndene i fylket for engasjement og mot til å ta i bruk relativt nye virkemidler for best mulig å begrense de skadene rovvilt kan påføre husdyr. 
  

Økologisk lunch for storhusholdningene

Økoløftet er i gang i de syv kommunene i Drammensregionen som fikk innvilga sin prosjektsøknad av Statens landbruksforvaltning. Prosjektleder er på plass og i full gang med kartlegging og inspirasjonssamlinger for å få økologisk mat på bordet i de kommunale virksomhetene.

Fredag 5. desember arrangerte prosjektet førjulssamling for ansatte i storhusholdning og kantiner. Daina Måsviken fra Huddinge kommune utenfor Stockholm hadde et meget engasjerende og interessant foredrag som skapte diskusjon og engasjement blant deltakerne på samlingen. Hun har stått i spissen for å øke prosenten med økologisk mat i kommunale virksomheter i Huddinge fra ca 1 prosent i 2003 til nærmere 18 prosent i 2007. Målsettingen er 25 prosent innen 2010. Dagen inneholdt selvsagt også et nydelig og velsmakende økologisk førjulsmåltid.

Tirsdag 3. mars 2009 er neste mulighet til å bli inspirert av økologisk mat. Da arrangerer Rådet for Drammensregionen, Fylkesmennene i Buskerud og Vestfold og landbrukets forsøksringer i vårt område, en regional konferanse om økologisk mat fra jord til bord på Haugestad i Lier. Er økologisk mat sunnere enn konvensjonell mat? Det er et spørsmål mange stiller. Gerd Holmboe-Ottesen professor i ernæringsfysiologi har sakt ja til å komme for å snakke om økologisk mat og helse. Bærekraft og økologisk mat er et like sentralt spørsmål. Leder i Word Watch Institute, Øystein Dahle, vil i et innlegg ta opp dette. Etter lunsj kan du som deltar velge blant fem ulike seksjoner knyttet til økologisk mat produksjon og forbruk. Sett av dagen, ta kontakt dersom du ønsker å være med!
  

Vellykket kommuneplanprosjekt i Buskerud

Prosjektet har pågått i to og et halvt år og avsluttes nå ved årsskiftet. Aktivitetene skal da over i ordinær drift i det regionale samarbeidet.

Målet med prosjektet har vært å etablere digitale, standardiserte kommuneplaner tilgjengelig for alle på nett. I tillegg skal kommunene tilegne seg kompetanse til å utarbeide og vedlikeholde planer på digital form etter gjeldende standard.

En samlet vurdering av hva som er oppnådde resultater summeres i følgende punkter:

• Kunnskapsspredning - flere aktiviteter er gjennomført og disse har trukket mange deltakere og stor medvirkning. Fagsamling med hovedfokus på ”Digitale temadata i en kommunal planhverdag” samlet deltakere fra mange av kommunene i Buskerud. Dyktige foredragsholdere var med på å gjøre disse dagene nyttige og lærerike. Prosjektet har lykkes bra og nådd mange med kurs og fagsamlinger.
• Samhandling mellom partene - det er oppnådd god kontakt med kommunene.
• Bruk av SOSI-standarden - dette er ikke kommet helt i mål ennå. Rullering av kommuneplaner skjer hvert fjerde år eller sjeldnere og prosjektperioden har vart i kun to og et halvt år. Prosjektet har derfor ikke hatt mulighet til å bistå alle kommunene i rulleringsfasen.
• Kommuneplaner på WEB - ikke helt i mål ennå. Også dette har sammenheng med rulleringsfrekvensen til kommunene.
• Standardutvikling - noen mangler. Avhenger av videre veiledning fra Miljøverndepartementet og klar og entydig kunnskapsformidling og opplæring i både den enkelte kommune og på regionalt nivå.
   
• Kommunedelplan, Skotselv   
    

Trillemark-Rollagsfjell naturreservat

Den 5. desember 2008 vedtok regjeringen i statsråd opprettelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Reservatet er på totalt 148 000 dekar og inkluderer de tidligere vernede Trillemarka og Heimseteråsen naturreservater. Forvaltningsmyndigheten er lagt til de tre kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal.

Forvaltning av verneområdet
Kommunene har fått delegert forvaltningsmyndigheten for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Direktoratet for naturforvaltning har i samråd med kommunene opprettet et forvaltningsstyre som vil ha ansvaret for den løpende forvaltningen av naturreservatet. Det skal ansettes en sekretær for dette styret som skal ha ansvaret for den daglige forvaltningen av reservatet, men inntil videre skal henvendelser vedrørende forvaltningen rettes til den respektive kommune.

Vinter i Trillemarka. Foto: Trond Grøtterud.

Kommunene skal i fellesskap utarbeide en forvaltningsplan for reservatet. Denne planen vil bl.a. avklare spørsmål knyttet til skjøtsel for å sikre verneformålet og tilrettelegging for besøkende. Planen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsstyret vil den nærmeste tiden ha møter med Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn med sikte på å få til en mest mulig smidig overgang til lokal forvaltning i tråd med verneforskriften. Reservatet vil bli skiltet og merket i terrenget. 

Erstatning og makeskifte Eiere av og rettighetshavere i eiendom som blir berørt av reservatfredning etter naturvernloven kan kreve erstatning av Staten for økonomisk tap som er en følge av vedtaket. Fylkesmannen organiserer nå skogtakst som skal ligge til grunn for erstatningsforhandlingene. Taksten skal etter planen være ferdig desember 2010. Staten arbeider også med å skaffe til veie arealer til makeskifte for dem som ønsker det. Ved et makeskifte tilbys skogeier et skogareal istedenfor pengeerstatning. Skogeier beholder eiendomsretten til det vernede arealet. Ytterligere informasjon Vernekart og forskrift samt mer informasjon om vernevedtaket ligger på Fylkesmannens nettside og på Miljøverndepartementets nettside Her ligger også foredraget til kongelig resolusjon.

Eidsåi elvejuv, nedre del. Foto: Øystein Engen

 

”Hallingtapas, smått og smakleg” Hallingkost har nylig utgitt boka ”Hallingtapas, smått og smakleg”. Hallingkost organiserer over 50 bedrifter innen landbruk og reiseliv i Hallingdal. Fylkesmannen i Buskerud har vært med å finansiere boka med BU-midler. Boka gir et bilde av lokal tradisjonsmat fra Hallingdal, men er også en glitrende praktbok som på en utmerket måte synliggjør de store naturressursene og landskapskvalitetene som er grunnlaget for matproduksjonen i fjell og dalbygdene i Buskerud. Med et bilde fra den nylig utgitte boka ”Hallingtapas, smått og smakleg” ønsker Fylkesmannen i Buskerud alle en riktig god jul!

Hallingtapas. Foto: Marius Rua