Fylkesnytt fra Finnmark 3/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en sak om premiering av reinkjøtt av høy kvalitet fra Varanger. 

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Reinkjøtt fra Finnmark kåret til Norges beste råvare
• Grønn omsorg gir en meningsfylt hverdag!
• Finnmarksungdom på matskole
• Fokus på furutynning i Finnmark - entreprenører kurses  

Reinkjøtt fra Finnmark kåret til Norges beste råvare

Varanger vilt har landets beste råvare. Deres ytrefilet av rein ble rangert på topp i konkurransen "Jakten på smaken av Norge".

Verken Midnattssolpotet fra Troms eller Kjecarré fra Vestlandet klarte å imponere juryen mer enn ytrefileten fra Bugøynes.

Juryens begrunnelse  "Perfekt kjøtt i smak, utseende og konsistens. Konsentrert smak av vidda", lød juryens begrunnelse. I juryen satt blant andre Ingrid Espelid Hovig og administrerende direktør i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen. Juryens formann var mesterkokk Bent Stiansen.  Prisen er en viktig anerkjennelse for bedriften fra Bugøynes på sørsiden av Varangerfjorden. Varanger Vilt AS fikk overrakt prisen av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen under den nasjonale kåringen i Stavanger.

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og Ken Albert Abrahamsen fra Varanger vilt under premieutdelingen. Foto:Det Norske Måltid.

- Gjennom konkurransen har matprodusenter landet rundt fått oppmerksomhet og anerkjennelse for sitt arbeid. Dette er viktig, både for å markedsføre de gode norske råvarene, og som motivasjon for produsentene, sa kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen i sin tale før utdelingen. 

Grønn omsorg gir en meningsfylt hverdag! Grønn omsorgprosjektet i Alta har vært med på å gi mye mening, mestring og motivasjon til sine deltagere. Gårdene bidrar til en meningsfylt hverdag for mange. Det er nå laget en informasjonsvideo som viser dette tilbudet. Se filmsnuttene hos Alta kommune

Barn og kyr, Øvre Stengelsen gård i Alta. Foto: Ingrid Steinsvik

Finnmarksungdom på matskole

4H Finnmark er i gang med prosjekt "Mat og mattradisjoner". Prosjektet skal lære de unge om produksjon og videreforedling av de matressursene vi har her i fylket. I høst holdes det matkurs over hele fylket.

Matkurs og nattmatturnering
I Vadsø og Vardø er det allerede holdt vellykkede matkurs med mange fornøyde deltakere. Neste tilbud nå er nattmatturnering. Da er det meningen å lage mat utover kvelden og natta i kombinasjon med andre aktiviteter. Nattmatturnering blir det i Karasjok og det planlegges også i Tana.

Tanken bak prosjektet er at medlemmene først og fremst skal lære seg gangen i produksjon og videreforedling av de matressursene vi har her i fylket. Med matressurser tenker vi her på kjøtt og fisk, grønnsaker, bær, urter og honning. Vi ønsker også at medlemmene skal lære å videreforedle disse ressursene med bakgrunn i gamle metoder, og forhåpentligvis vil de også tenke ut nye.   

Delmål i prosjektet er å øke kunnskap og forståelse om primærnæringene, men også det å få startet opp nye 4H-klubber. Derfor legges arrangementene særlig i kommuner og bygder som ikke har 4H klubb per i dag. Målgruppa er ungdom i aldersgruppa 10 - 16 år og voksne ressurspersoner.  Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark - landbruksavdelinga, Landbruks - og matdepartementet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.  For mer informasjon, se lenkene under eller ta kontakt med prosjektleder Kristin Lund Austvik, tlf: 78 95 05 73, eller 41 66 76 56. Les mer hos Fylkesmannen om: Midler til prosjektet Mat og mattradisjoner Prosjektet mat og mattradisjoner (pdf, 44,9 kb) Finnmark 4H

Matskole i Vadsø. Foto: Kristin Lund Austvik

Fokus på furutynning i Finnmark - entreprenører kurses

I Finnmark tynnes det nå store arealer furuskog med hogstmaskin. Tynning med maskin er nytt i Finnmark, og entreprenørene hadde derfor stor nytte av kurset.

Barskogen i Finnmark består av store områder med yngre skog med en alder på ca 50 år, som nå skal tynnes. I tynninga reduserer man treantallet med det formålet å skape bedre vekst og kvalitet på skogarealene. Samtidig ønsker man at tynninga går med overskudd.   

Kurset ble arrangert i Pasvik 29. og 30. oktober og retta seg mot skogsentreprenører som tynner skog med hogstmaskin - såkalt maskinell tynning. Kurset i Pasvik samla totalt 12 deltakere fra Pasvik, Karasjok, Alta og Målselv i Troms. 

Effektiv maskinkjøring og hyppige pauser
Det å tynne med hogstmaskin er krevende fysisk og mentalt. Man skal være topp konsentrert en hel dag for å få til et godt resultat faglig og økonomisk. Hyppige pauser og enkle øvelser gir mindre sykefravær og høyere produksjon. Innholdet i kurset tok for seg følgende tema:

• helse, miljø og sikkerhet i det daglige arbeidet 
• økonomi i tynningsdrifter 
• planlegging av drifta i terrenget, effektiv stikkveglegging 
• hensyn i forhold til kantsoner, vind og snøbrekk, friluftsliv, reindrift 
• minst mulig skader på gjenstående skog og vegetasjon

Erfaren kursholder Kursholder var Lasse Stensbøl fra Kongsvinger. Han er norges største skogsentreprenør på tynning, og har 20 års erfaring på området. Dessuten kjører han Timberjack sine maskiner, i likhet med tynningslagene i Finnmark, og hadde dermed mange nyttige tekniske tips om disse maskinene. Første dag var inne der Stensbøl bla tok for seg susksesskriterer for en bedrift. Han tok utgangspunkt i sitt eget firma som han har bygd opp grunnen av til å bli Norges største på tynningsdrifter.  Suksesskriterier mente han var profesjonalitet i alle ledd, del kunnskapen med andre og invester etter evne.

Lasse Stensbøl var kursholder i Pasvik. Foto: Helge Molvig

Demonstrasjon i skogen
Andre dag besøkte vi tynningsfeltet til Ketil Wikan og Erik Malterud ved Skogfoss. De tynner i år 3500 kubikk furu for Finnmarkseiendommen (Fefo) og dette vil fortsette i mange år. Stensbøl demonstrerte hvordan stikkvegene burde legges for å lengst mulig uten at vegene tok for mye areal. Det ble demonstrert med maskin og ikke minst ble det gitt mange tekniske tips på stell og vedlikehold av maskinene. Det siste er ikke minst viktig for å hindre dyre reparasjoner og driftsstans. 

Tynningsskog gir verdifullt virke
Det som nå tynnes i Finnmark går til flis, enten i form av råstoff til sponplatefabrikken på Sørreisa eller til energiflis. Lasse Stensbøl kunne fortelle at på Østlandet leveres det 11 ulike sortiment fra tynningsskogen. Han mente at vi i Finnmark burde jobbe for flere sortiment, for eksempel stolpeproduksjon basert på tynningsfuru. 

God skog - og godt arbeid
Stensbøl ble positivt overrasket over kvaliteten på det utførte arbeidet som er gjort i Pasvik. Han mente også at skogen hadde god kvalitet på tross av lav bonitet. Tilsvarende fjellskog på Østlandet ville hatt mer kvist og mer virkesfeil enn Pasvikskogen. 

Maskindiskusjon og tynningskurs i Pasvik. Foto: Helge Molvig