Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 3/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. I denne utgaven omtales blant annet et prosjekt for utredning av økt melkeproduksjon i fylket.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Kartlegging av ressurser til biogassproduksjon i Meldal og Orkdal
• God framtid i melkeproduksjon
• Kontrollverksemnd - året 2008 som eit læreår!
• Mer vårpløying av erosjonsutsatt jord 
• Avlingsrekord 
• Grunneiere sammen om gigantområde
• Satsing på skogsveger 
• Hvordan skal landbruket bidra til bedre vannkvalitet?

 

Kartlegging av ressurser til Biogassproduksjon i Meldal og Orkdal

Hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har man utviklet digitale kartleggingsmetoder for å få innblikk i potensialet for biogassproduksjon i landbruket.

Klimaet er i endring. Økt utnyttelse av fornybar energi og reduksjon av metanutslipp er blant tiltakene landbruket kan bidra med for å redusere klimaeffektene. Produksjon av biogass omfatter begge deler.

BioKom, et treårig prosjekt hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, har siden 2007 jobbet med å fremme bioenergi i fylket. Fokus har lenge vært på bioenergi fra trevirke og digitale verktøy har vært benyttet for å anslå ressurspotensialet i noen områder. I sommer utviklet BioKom en digital kartleggingsmetode for å få oversikt over og analysere ressursene fra landbruket som er tilgjengelig for biogassproduksjon. En digital kartlegging ble gjennomført for Meldal og Orkdal kommune.

• Mer om BioKom

En satsning på biogassproduksjon fra landbruket er et viktig klimatiltak. Landbruket står for 9 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge, og er den viktigste kilden til utslipp av klimagassene metan og lystgass i landet. Disse klimagassene har henholdsvis 21 og 310 ganger større virkning enn CO2. Tidligere har det vært gjort lite for å begrense klimagassutslippet fra landbruket, noe som tilsier at reduksjonspotensialet er stort.

Biogass, som i hovedsak består av metan, dannes naturlig ved lagring av husdyrgjødsel. Når man produserer gassen under kontrollerte forhold i en reaktor samler man opp metanet og hindrer det fra å slippe ut i atmosfæren. Også naturgass består i stor grad av metan, og bruksområdene for biogass er derfor i teorien de samme som for naturgass. Biogass kan blant annet benyttes som drivstoff, til varmeformål eller til produksjon av elektrisitet. Biogass er fornybar energi og vil kunne erstatte fossil energi. Restproduktet etter gassproduksjonen kalles biorest. Bioresten egner seg ypperlig til gjødsel og kan derfor erstatte kunstgjødsel. Bioenergiproduksjon i landbruket kan gi bønder en mulighet til ekstra inntekt.

BioKom tok i bruk Geografiske informasjonssystemer (GIS) for å anslå og stedfeste biogasspotensial (gjødselsmengder og -typer) knyttet til gårdsbruk i Meldal og Orkdal. Ett analyseverktøy ble brukt til å finne områder som har relativt store konsentrasjoner av biogass, og som kan egne seg som lokaliteter for sentrale biogassanlegg (se kart). Transportavstander langs veg mellom hvert enkelt gårdsbruk og de potensielle sentralene ble beregnet ved hjelp av et annet GIS-verktøy. Transportkostnader vil være en kritisk faktor dersom man skal utvikle sentrale biogassanlegg. For de to mest aktuelle områdene som ble identifisert beregnet man potensialer tilsvarende henholdsvis 4 og 6 GWh.

Meldal og Orkdal er bare ett av områdene der det er stor interesse for biogass. Ørland kommune er en annen kommune som har kommet langt på området. I de tre aktuelle kommunene jobbes det nå med forprosjekter som har som mål å avklare forretningsmulighetene ved å utvikle biogassanlegg.

• Kart over biogasspotensial i Orkdal og Meldal kommuner

Kontaktperson: Arne Fredrik Lånke, Tlf: 73 19 92 79.
 

God framtid i melkeproduksjon

Et prosjekt der målet er å gi melkeprodusentene bedre grunnlag til å foreta veivalg for framtida.

Målet med prosjektet er at melkeprodusentene får et bedre grunnlag for å ta avgjørelser om framtidig gårdsdrift, enten de satser på melkeku framover eller avvikler produksjonen. Brukets ressurser, driftsgrunnlag, arbeidskraft og brukerens interesser blir klarlagt og legger grunnlag for å se på muligheter for utbygging dersom det er behov for det. Prosjektet er et samarbeid mellom Tine og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I 2003 sto melkeproduksjon for 77 prosent av verdiskapningen i jordbruket i Sør-Trøndelag. Vi kan regne med at verdiskapingen fra melkeproduksjonen er like viktig i dag. Utviklingen viser imidlertid at det blir stadig færre bruk med melkeproduksjon. De siste åra har også kutallet blitt redusert med ca. 20 prosent. Melkeprodusentene har store utfordringer med et driftsapparat som må fornyes og skjerpede krav til effektivitet.

Melkeku. Foto: FM i Sør-Trøndelag

Kommunene som foreløpig er plukket ut til å delta i prosjektet er Osen, Rennebu, Roan og Trondheim. Alle med melkeku i disse kommunene har fått tilbud om besøk der en nøkkelrådgiver fra Tine gir informasjon om prosjektet, status på bruket kartlegges og en starter med avklaring av behov og muligheter på hvert bruk. Andre rådgivere trekkes inn ut fra brukets status, brukerens interesser og planer for framtida. For de fleste blir det aktuelt med planlegging av ulike alternativer. For noen kan konklusjonen bli at driftsapparatet er godt nok og det beste alternativet er å videreføre drifta.

I prosjektet står Tine for det praktiske arbeidet opp mot bøndene. Gjennom analyse av drifta og bruk av Tines planleggingsverktøy klarlegges alternativ for framtidige valg. I tillegg får brukeren en å diskutere med som har solid kompetanse på melkeproduksjon. Det første besøket med gjennomgang av ulike opplegg er gratis. For bruk av rådgivingsverktøyet betales vanlig godtgjørelse.

Til nå er 107 melkeprodusenter i de 4 kommunene besøkt. Av disse er det 58 eller 54 prosent av de besøkte, som har bedt om strategibesøk for å få nærmere vurdering og eventuelt planlegging for framtida. Det gjenstår 45 besøk om prosjektet, det vil si at 67 prosent av melkeprodusenten i Osen, Rennebu, Roan og Trondheim får orientering om mulighetene prosjektet gir. Dette er i overkant av det styringsgruppa hadde forventet.

Kontaktperson: Magnhild Melandsø, Tlf. 73 19 92 66/ Mob: 91 55 25 83.
 

Kontrollverksemnd - året 2008 som eit læreår!

Nye rutinar og retningslinjer for kontroll er på plass og avdeling for landbruk og bygdeutvikling hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er i full gang med arbeidet! 

Etter føringar frå Statens landbruksforvaltning har vi gjort ei risikobasert vurdering ved utval av føretak og kommunar som skal kontrollerast. 

Hittil har vi gjennomført føretakskontroll med følgjande tema: økologisk kornproduksjon utan eiga husdyrgjødsel, omsøkt innmarksbeite både for produksjonstilskott og regionalt miljøprogram.  Vidare er det sett fokus på driftstilskott som omfattar lokale ordningar og skogsbilveg samt driftsfellesskap samdrift og medlemar der både samdrift og medlemmar søker produksjonstilskott kvar for seg.  Hittil har vi avdekka berre små manglar og konkludert med at det ikkje har vorte utbetalt for mykje tilskott. 

I tillegg til dette skal vi ut på forvaltningskontroll der dei fleste tilskottsordningar blir gjennomgått med kommunen. Ved slike kontrollar gjennomgår Fylkesmannen ein god del dokumentasjon forut for kontrollen. Vi ser på året 2008 som eit prøveår for nytt kontrollsystem og forventar at vi, på bakgrunn av erfaringar i år, kan gjennomføre ein enno betre og meir effektiv kontroll i åra framover.

Kontaktperson: Anne Solstad, Tlf: 73 19 92 65.
 

Mer vårpløying av erosjonsutsatt jord i Sør-Trøndelag

I 1990 ble 75 prosent av kornåkrene i Sør-Trøndelag høstpløyd. Denne praksisen har endra seg etter at det ble etablert tilskudd til gårdbrukere som utsetter pløyinga til om våren.

I en rapport fra Bioforsk (Bioforsk Rapport vol. 3 nr 51 2008) går det fram at Sør-Trøndelag er ett av tre fylker der andelen av kornareal som ikke pløyes før om våren – stubbareal – økte mest i perioden 2003 til 2006. I denne perioden ble ansvaret for miljøtilskudd flytta fra nasjonalt til regionalt nivå gjennom regionale miljøprogram, noe som innebar at fylkene selv fikk bestemme satsinga på dette området. Kun i Oppland og Buskerud vårpløyes det mer enn i Sør-Trøndelag, hvor andelen lå på 50 prosent i 2006. I 2007 økte andelen vårpløyd kornareal i fylket ytterligere til 54 prosent.

Dyrkamark kan deles inn i fire erosjonsrisikoklasser. Hvis vi ser på kornarealer i de to høyeste klassene (stor og svært stor erosjonsrisiko) var Sør-Trøndelag det fylket som hadde størst prosentvis økning i areal som ikke ble pløyd om høsten fra 2003 til 2006. Her økte andelen fra 16,2 til 21,5 prosent av det totale kornarealet. Noe av årsaken til dette antas å være Sør-Trøndelag er blant de fylkene som har høyest tilskuddssats til kornarealer med høy erosjonsrisiko som ikke pløyes om høsten.

Pløying på Skjetlein. Foto: Håvar Hanger

Ønsket om mer vårpløying har hatt sin bakgrunn i jorderosjon og forurensing av vassdrag, fordi åpen åker har større potensial for avrenning av næringsstoffer enn upløyd åker. I den siste tida har også klimaeffekten av jord som ligger pløyd kommet i fokus. Utvasking av nitrogen fra åpne åkerarealer vil føre til dannelse av lystgass. Lystgass er sammen med metan landbrukets viktigste klimagasser. En ytterligere reduksjon av høstpløyd areal vil derfor ha positiv verdi også i klimaregnskapet. En økning av arealer som overvintrer som stubbåker var tema i årets jordbruksforhandlinger, der partene ble enige om at det bør gjennomføres tiltak for å stimulere til denne praksisen.

I Sør-Trøndelag har det fram til nå ikke vært gjennomført forbud mot høstpløying av jordbruksarealer i erosjonsutsatte områder, slik det er blitt gjort på Østlandet. Fram til nå har det vært benytta ”gulrot” i stedet for ”pisk” for å oppnå endra atferd og mindre arealavrenning. I forbindelse med implementeringa av EUs vannrammedirektiv vil et forbud bli vurdert sammen med andre virkemidler.

Kontaktperson: Ingeborg Forbregd, Tlf: 73 19 92 57.
 

Avlingsrekord

Årets vekstsesong må i sin helhet sies å ha vært meget bra i Sør-Trøndelag. Alle trønderske grøder er i år av meget høg kvalitet, noe man bl.a. kan takke de lange og gode innhøstingsforholdene for. Det ble også i år godvær til gode.

Når man summerer månedene april til september, ser man at fylket totalt sett har hatt 17 prosent mindre nedbør enn normalen. Dette fordeler seg noe ujevnt innen fylket, for eksempel har Røros hatt 5 prosent mer nedbør enn normalt og Ørland 39 prosent mindre nedbør enn normalt. Dette stemmer med inntrykket av at det har vært tørrere dess lenger ut mot kysten man kommer. Temperaturene på Røros og Ørland har vært hhv 1 og 2 grader høgere enn normalt, i samme periode.
 
I fjellbygdene var førsteslåtten litt liten, pga. overvintringskader, men andreslåtten var desto bedre. På flatbygdene fikk vi en god førsteslått, men noe tørke førte til redusert andreslått og behov for innkjøp av fôr. Både innmarks- og utmarksbeitet begynte å merke forsommertørken, men beitet tok seg opp igjen i løpet av sommeren.

Byggdyrkerne har hatt et fenomenalt år, med toppavlinger langt over normalen. De som sådde tidlig på tyngre jord og fikk utnyttet jordråmen, har fått meget gode avlinger, opptil 800 kg/daa. På seint sådd jord av samme jordarter, fikk man ikke utnyttet denne fuktigheten og avlingene ble dårligere. Havre har noen stede hvert preget av lite vanntilgang og havreavlingene følger derfor ikke byggavlingene, men såtidspunktet spilte også inn her. Både vår- og høsthvete ser ut til å ligge rundt normalen. I fjor høst var det problemer med å få sådd hvete, pga regn og fuktige forhold. Dette har påvirket etablering og overvintring, slik at man ikke klarte å følge opp de gode høsthveteavlingene fra fjoråret. Som et resultat av den tidlige høstingen, fikk vi rekordstor halmberging i korndistriktene.

Bærhøsten i Sør-Trøndelag har vært meget god, og jordbærprodusentene er godt fornøyd med at prisene var stabilt høge i hele sesongen. Prisene kompenserte for en evt. avlingsnedgang i form av angrep av jordbærsnutebille.

Det ser ut til at potetene fikk regn i rett tid, og at avlingene er som i et normalår. Avlingene av grønnsaker har også vært meget gode og av meget god kvalitet.

Kontaktperson: Håvar Hanger, Tlf: 73 19 92 87.
 

Grunneiere sammen om gigantområde

Åtte grunneiere i Oppdal har gått sammen og dannet Kinnpiken Utvikling BA.  Samarbeidet omfatter hele 2700 dekar nord for Oppdal sentrum.  Området kan komme til å få stor betydning for framtidig næringsutvikling i Oppdal. Avgrensning for Kinnpiken BA (pdf, 2 mb) Kinnpiken Utvikling BA Kinnpiken Utvikling BA er navnet på grunneiersamarbeidet som nylig er etablert i Oppdal. Området strekker seg fra E-6 i dalbunnen og til fjellet.  Med dagens eiendomsstruktur har grunneierne innsett at det kan være smart å samarbeide. Etablerte grunneiersamarbeid er et resultat at godt samarbeid mellom grunneiere, Oppdal Kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Stolte grunneiere poserer foran deler av området til Kinnpiken Utvikling BA. Foto: Rune Vold

Omfatter både utmark og innmark
Grunneierne startet med det mål å etablere grunneiersamarbeid i utmarksteigene opp for gardene.  For å sikre framtidig god arealforvaltning, samt miljømessige gode løsninger ble samarbeidet utvidet til også å omfatte innmark, inkl. dyrka jord og gardsbebyggelsen.  Kanskje er dette det første grunneiersamarbeidet i landet som omfatter både utmark og innmark?

Hensiktene med grunneiersamarbeid
Hensiktene med grunneiersamarbeid er mange, bl.a. helhetlig planlegging - bedre arealutnyttelse ved at en kan arbeide på tvers (uavhengig) av eiendomsgrensene, samt få miljømessige gode løsninger.  Videre reduserte kostnader og økt inntjening til den enkelte ved å samarbeide om infrastruktur. Ved å samarbeide innen et større område vil en kunne få økonomiske ”muskler” til å foreta større investeringer. 

Formål og ansvarsområde
Formålet med Kinnpiken Utvikling BA er å samle grunneierne i området for å utnytte arealressursene i området som næring.

Arealet som inngår i selskapet skal på forretningsmessig grunnlag planlegges og utnyttes til utbyggings- og forretningsformål for ferie- og fritidsmarkedet, samt boligformål, uavhengig av partenes eiendomsgrenser. Eiendomsgrensene skal ikke influere på utnyttelsen av arealene innen planområdet.

Selskapet ivaretar grunneiernes interesser når det gjelder alle elementer knyttet til en total utbygging, herunder planlegging, utvikling, utbygging, fradeling, markedsføring/salg, utleie, skiløyper, skiheiser/nedfarter, framføring av veier, vann og avløp, strøm, skilting og fellesanlegg forbundet med drift av området. 

Framtidig utbygging skal ikke være til hinder for at en fortsatt kan drive tradisjonell jordbruksproduksjon og husdyrhold, tvert imot skal det være et aktivum for området.  Særpreget i kulturlandskapet skal ivaretas.

Prinsipp for andelsfordeling
Når det gjelder andelsfordeling har en ulike prinsipp for utmark og innmark.  I utmark teller alt areal likt, mens en på innmark har en ulik andelsfordeling på utbyggingsareal og friareal. 

Område med stort potensial
Med sin unike beliggenhet i forhold til Oppdal sentrum, eksisterende skianlegg og naturkvaliteter er dette et område med stort potensial. Grunneierne ser bl.a. for seg flere skiheiser/skitrekk innen området.  Planlagt utfortrasé som var tenkt som utforløype i et trøndersk OL i 2018 ligger innen området. Ved å samarbeide oppnår en i tillegg at framtidige skianlegg kan starte fra E-6, som gjør anleggene lett tilgjengelig for tilreisende.

Oppdal Kommune har vært en aktiv pådriver i arbeidet
For Oppdal kan området komme til å bli svært viktig for videre utvikling av stedet som turistdestinasjon. Oppdal Kommune har derfor vært en viktig pådriver for etablering av grunneiersamarbeidet, for helhetlig planlegging og utbygging.

Lang prosess
Prosessen fram til dannelse av grunneierselskapet har tatt vel 1 1/2 år.  Det er her som alle andre steder grunneiere med ulike oppfatninger, behov og synspunkter.  Derfor bestemte en i starten å arbeide prosessorientert, samt å bruke god tid.  Det siste er noe en vil anbefale andre som arbeider med tilsvarende. Videre har det vært viktig å lære av andre, som har gjort tilsvarende før. Dette gjennom studieturer og besøk. At også innmark, inkl dyrka jord og gardsbebyggelse, inngår i området, gjorde at arbeidet med vedtektene ble krevende.

Hvorfor en har lykkes
Det er flere faktorer som har gjort at en har lykkes.  Foruten å ta den tiden en trenger - gått ett skritt om gangen, så er det dyktige og utviklingsorienterte grunneiere.

Kompetanseheving gjennom å lære av andre har vært en viktig del av prosessen, samt å knytte til seg gode eksterne rådgivere. Kvinnene har deltatt aktivt i hele prosessen. Deres deltakelse har vært sterkt medvirkende til at en har lykkes.
En har hatt meget god støtte fra Oppdal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samt god prosjektledelse - prosjektleder som har gjort en god jobb.

• Kart over området for Kinnpiken Utvikling BA

Kontaktperson: Rune Vold, tlf. 91 58 48 05.
 

Satsing på skogsveger

Et skogsvegnett som betjener skogarealene på en rasjonell og god måte i Sør-Trøndelag krever 700 millioner kroner i investeringer. Dette vil løse ut 6.7 millioner kubikkmeter tømmer.

Det er behov for en betydelig innsats i mange år fremover for å få på plass et vegnett som betjener skogarealene i fylket på en rasjonell og god måte. Dette betyr investeringskostnader på i overkant av 700 millioner i dagens kroneverdi. Med dagens tilskudd- og skogfondsregime er det behov for 250 millioner i tilskudd og 450 millioner i skogfond. Med 20prosent skogfondsavsetning er det nødvendig å avvirke 6,7 millioner kbm med dagens virkespris. I dag avvirkes det 300.000 kbm årlig i fylket.

Investeringene vil bringe vegtettheten opp fra dagens 7 meter pr. hektar til 9 meter pr. hektar. Dette er ingen spesielt høg vegtetthet sammenlignet med andre skogfylker hvor vegtettheten er over 10 meter pr. hektar. Sør-Trøndelag var tidlig ute med å utarbeide hovedplaner for skogsveger i kommunene. Allerede tidlig på 90-tallet så de første planene dagens lys og arbeidet med første generasjons planer ble fullført i de fleste kommunene i 1999. Noen kommuner har brukt planene aktivt i utbyggingen av vegnettet, mens i andre kommuner har aktiviteten vært lav. Rapporten etter arbeidet avklarte at vegdekninga i fylket var på 6,8 meter pr. haa og at det var et behov for ca. 1000 km nye veger. En statusgjennomgang av det eksisterende bilvegnettet avslørte i tillegg et behov for ombygging som er beregnet til ca. 1500 km. Revisjon av hovedplanene er nødvendig for å bygge kvalitativt gode veger, bidra til gode helhetsløsninger hvor miljøet ivaretas og en formålseffektiv bruk av tilgjengelige virkemidler.

Drift i bratt terreng og veger må sees i sammenheng. Foto: Aage Storsve

Melding om kystskogbruket peker også på et betydelig behov for nye veger i kystfylkene.

Selv om dette virker som en uoverkommelig oppgave, er det nødvendig at skogbruket i Sør-Trøndelag satser på en betydelig økning av vegbyggingsaktiviteten for å kunne opprettholde og helst øke avvirkningen i årene fremover. Dette gjøres gjennom flere grep:

• Etter et finansielt samarbeid mellom kommunene, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, sagbruksindustrien og Allskog BA, er det ansatt en operativ vegplanlegger som først og fremst skal detaljplanlegge veger, men også bistå kommunene med revidering av hovedplanene.
• Fylkesmannen tar initiativ til å revidere hovedplanene der det legges særlig vekt på de tiltakene som er viktigst å få gjennomført i de første 5 til 10 år.
• Som et ledd i å styrke kompetansen for forvaltningen samarbeider Fylkesmannen med skogsenteret på Mære landbruksskole med sikte på å få i gang et vegkurs for kommunalt fagansvarlige for skog.
• De kommuneansatte har en travel hverdag, og det er et stort behov for veiledning, oppsøkende virksomhet, kompetanseutvikling og samordning og formidling av ”beste praksis”. I samarbeid med de 5 skognettverkene i fylket og Sør-Trøndelag fylkeskommune, ønsker Fylkesmannen derfor å ta initiativ til å få på plass lokale pådrivere i nettverkene.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling har tro på at disse grepene vil føre til en høyst nødvendig økning av vegbyggingsaktiviteten fremover. Men det er også behov for en betydelig satsing fra sentralt hold om dette skal la seg gjennomføre. Selv om skogfondsordningen er god, vil mye av vegbyggingen måtte skje i områder med lavere bestokning og muligheten til å sette av skogfond er tilsvarende mindre. Arealene skal også forynges og ungskogen stelles.

Kontaktperson: Aage Storsve, Tlf: 73 19 92 80/ Mob: 91 30 95 08.
 

Hvordan skal landbruket bidra til bedre vannkvalitet?

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skal delta i en møteserie med de berørte kommuner for vannområdene Gaula og Nidelva. Hensikten er å finne fram til tiltak som skal bidra til å forbedre vannkvaliteten.

EUs rammedirektiv for vann er implementert i norsk lovgivning gjennom vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft 01.01.2007. Formålet med vannforvaltningsforskriften er at en gjennom helhetlig forvaltning skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene innen 2015. Vannforekomstene skal karakteriseres, kildene som påvirker vannforekomstene skal identifiseres og det skal utarbeides tiltaksplaner for de vannforekomstene som ikke oppfyller kravet til god vannkvalitet. Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas av Fylkestinget. Det skal settes i gang overvåkingsprogram for å følge effekten av de tiltakene som settes inn.

I Sør-Trøndelag er det de to vannområdene Gaula og Nidelva som er valgt ut i første planperiode.

Jordbruksdrift kan på ulike måter påvirke vannkvaliteten. Erosjon og avrenning fra jordbruksareal kan påvirke vassdrag. Videre kan punkutslipp, for eksempel silopressaft eller husdyrgjødsel, forurense vassdrag. Arbeidet med tiltaksplaner for å følge opp vannrammedirektivet er i gang, og det er viktig at yrkesutøverne i landbruket aktiviseres for å gjøre de nødvendige tiltakene som skal til for å nå målet om god tilstand i vannforekomstene. For å få til lokal forankring må det lokale engasjementet stimuleres, og behovet for informasjon er derfor stort. Med sin lokalkjennskap og sine virkemidler er kommunene helt sentrale i tiltaksplanlegginga. Bioforsk har på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning utarbeidet en tiltaksveileder for landbruket som vil være til hjelp i arbeidet med tiltaksplaner.

Det er viktig at sentral, regional og kommunal landbruksmyndighet fokuserer på å bruke både administrative, økonomiske og juridiske virkemidler med sikte på å nå målet med vannforvaltningsforskriften. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vurderer å innføre tilskudd til grasdekte buffersoner med sikte på å redusere arealavrenning og erosjon fra kornareal og andre åkerareal.

Det har gjennom mange år vært en tydelig utvikling mot at stadig mer kornareal overvintrer som stubbåker. Det er lagt vekt på å stimulere til dette gjennom regionalt miljøtilskudd.

Hvis det viser seg at administrative og økonomiske virkemidler ikke er tilstrekkelige for å oppnå nødvendige forbedringer, vil Fylkesmannen vurdere å innføre forskrift som forbyr visse jordarbeidingsmetoder i enkelte områder.

Kontaktperson: Knut Krokann , Tlf: 73 19 92 74.