Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 1/2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med sitt andre nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet omtale av et nytt økologisk kornprosjekt i Midt-Telemark og et nyetablert matsamarbeid med Skottland.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med sitt andre nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet omtale av et nytt økologisk kornprosjekt i Midt-Telemark og et nyetablert matsamarbeid med Skottland.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Økologisk kornprosjekt i Midt-Telemark

Det er stor mangel på norskprodusert økologisk korn både til dyrefôr og til bakemjøl. Fylkesmannens landbruksavdeling har gitt økonomisk støtte til landbruksforvaltninga i Midt-Telemark for å sette i gang et økologisk kornprosjekt i denne regionen. 

Logo FellesløftetI Midt-Telemark finner vi 57 prosent av kornproduksjonen i Telemark, og regionen har 22 aktive svineprodusenter. Tanken bak prosjektet er å finne fram til svineprodusenter som kan tenke seg å dyrke økologisk korn, eller å kople potensielle økologiske korndyrkere med svineprodusenter som har overskudd av grisemøkk. Det er i det økologiske regelverket lov å benytte konvensjonell grisemøkk i et visst omfang til økologiske kornproduksjon. Bruk av ikke-økologisk gjødsel forutsetter vekstskifte og bruk av belgvekster. 

Halvor Midtbø er ansatt som prosjektleder, og han vil framover våren og sommeren invitere til informasjonsmøter, markvandringer og demonstrasjoner. Interesserte korndyrkere vil få god faglig oppfølging gjennom tilbudet GFR (gratis førsteråd) og annen rådgivning fra forsøksringene. 

Prosjektet er et av Telemarks tiltak under ”Fellesløft for norsk økologisk matkorn”.

Kontaktperson: Marita Oxum, mox@fmte.no , tlf. 35 58 62 68, mob. 99 61 44 12.

Re-fotografering av gamle landskap i Telemark

I kjølvannet av Norsk institutt for skog og landskap sitt prosjekt Tilbakeblikk - norske landskap i endring, har Fylkesmannen i Telemark inngått en avtale med Skog og landskap om re-fotografering av landskapsbilder fra ulike perioder og med en bredest mulig fylkesvis representasjon. Fotodokumentasjonen skal dekke hele fylket, og det er et mål at samtlige kommuner blir representert. Det er også et mål at det hentes motiver fra ulike tidsperioder fra ca. 1890 og fram til vår nære fortid.

Målsettingen er å oppnå om lag 25 gode endringsbilder innenfor rammen av prosjektet. 

Vi ønsker å se på det kulturelle landskap (ikke bare jordbrukslandskapet), natur, biologisk mangfold, kulturminner, kulturmark. 

Lokale tema kan være:

  • Jordbrukslandskap i pressområder
  • Landbruksarealer kontra veger
  • Bygdebyproblematikk
  • Fritidsbebyggelse i gamle seterområder
 

Telemarkslandskap. Foto: Aud Torild Stensrød
Telemarkslandskap. Foto: Aud Torild Stensrød 

Kontaktperson: Aud Torild Stensrød, ats@fmte.no , tlf. 35 58 62 73

Matsamarbeid med øya Arran i Vest-Skottland

Noen matprodusenter i Telemark har siden 2005 samarbeidet med matprodusenter på Arran. Samarbeidet har konkret resultert i iskremproduksjon i Seljord basert på melk fra Telemarkskuer. Et annet resultat er innsyn i produksjon. Gjennom et vindu kan kunden se hvordan produktet lages og kan deretter kjøpe produktet på stedet. Denne løsningen vil være på plass i løpet av 2008 hos iskremprodusenten og hos en osteprodusent.

Telemarksprodusenter har lært mye av Arran og den måten de samhandler med reiselivet. Mat og reiseliv henger tett sammen og det gir en vinn-vinn situasjon for alle parter. Veletablerte reiselivsdestinasjoner i Telemark er blitt knyttet sammen gjennom dette internasjonale samarbeidet. Etter å ha gjennomført et ettårig prosjekt i 2007, har bedrifter i Telemark konkludert med at de vil fortsette samarbeidet. Arbeidet med å definere felles plattform og finansiering er i gang. Nylig har Vest Telemark Næringsutviklingsselskapet besøkt Arran for å knytte tettere bånd og bistå produsenter og reiselivsbedrifter i dette prosjektarbeidet. Fylkesmannens Landbruksavdeling deltar i dette arbeidet.

   

Arran osteproduksjon. Foto: Bob Gottschal
Arran osteproduksjon.
Foto: Bob Gottschal

Kontaktperson: Bob Gottschal, bgo@fmte.no , tlf. 35 58 62 70, mob. 98 63 50 15.

Prosjekt for oppgradering av skogsbilveinettet i Telemark

I forbindelse med avvikling av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, er det opprettet et fløtningsfond til beste for skogbruket og skogindustrien.  Fløtningsfondet har eget styre bestående av Bjørn Einar Bjordal, Norske Skog, leder, markedssjef Nils Aakre, AT Skog og fylkesskogsjef Ole Jørgen Wefald, fylkesmannen i Telemark. Nær halvparten av fondets midler, ca 4 millioner kroner, er tenkt brukt til utarbeidelse til en masterplan for skogsbilveinettet i Telemark.

Tanken er å lage et prosjekt for registrering av veistandarden for alle skogsbilveier i Telemark, med forslag til utbedringer for å høyne standarden for alle eksisterende veier.  Fokuset vil særlig være rettet mot nødvendig utbedringsarbeider knyttet mot veibredder, kurvatur, stikkrenner, stigningsforhold, snuplasser og bæreevne.   Selve ombyggingsarbeidene vil være søknadspliktige og tilskuddsberettigede innenfor skogbrukets ordinære systemer.

Det er også aktuelt å registrere nye områder som har særlig behov for nybygging av skogsveier.

   

Skogsbilveg. Foto: Per Kristoffersen
Skogsbilveg. Foto: Per Kristoffersen

Arbeidet vil foregå i nært samarbeid med skogeierorganisasjonene og kommunene.

Prosjektet planlegges igangsatt i løpet av sommeren 2008, og ha en varighet på inntil 4 år.

Kontaktpersoner: Per Kristoffersen, pkr@fmte.no , tlf. 35 58 62 57 eller Markedssjef Nils Aakre, AT Skog.      

Glem ikke skogens muligheter i klimakampen!

Alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010 som skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser.

Telemark står for 7–8 prosent av Norges samlede klimagassutslipp på ca 55 millioner tonn. Det er en viktig utfordring for Telemarkskommunene å redusere energibruk som bidrar til utslipp, men i klimamessig sammenheng er det like viktig å stimulere tiltak som bidrar til CO2 opptak i skog.

Telemarks samlede utslipp av klimagasser er kvantifisert til 4,2 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Gjennom fotosyntesen binder skogene våre karbon som fast ved, mens oksygenet (O2) frigjøres. Når karbon bundet i skog forbrenner eller råtner, frigjøres dette karbonet igjen slik at karbonet går i kretsløp mellom skogen og atmosfæren. Denne egenskapen gjør at skogen regnes som klimanøytral.

Skogene i Telemark tar årlig opp 1,5 millioner tonn CO2 som ellers ville havnet i atmosfæren. Dette tallet omfatter bare den produktive delen av skogarealet og angir den karbonmengden som er bundet i den delen av tømmerstokken vi i dag utnytter, eksklusiv bark, kvist, topper, stubber og røtter. Legger vi til dette ”hogstavfallet” binder den samme skogen ca 2,5 millioner tonn CO2. I klimasammenheng er skogen er å betrakte som en enorm CO2 støvsuger hvor CO2 fangst teknologien allerede fungerer!!

Figur 1. Telemarks utslipp av klimagasser fordelt på mobile kilder, prosessutslipp og stasjonærforbrenning i forhold til årlige CO2 opptak i Telemarkskogen. For klimaet er det like viktig å øke CO2 opptaket i skog som å redusere utslipps kildene.

Figur 1. Telemarks utslipp av klimagasser fordelt på mobile kilder, prosessutslipp og stasjonærforbrenning i forhold til årlige CO2 opptak i Telemarkskogen. For klimaet er det like viktig å øke CO2 opptaket i skog som å redusere utslipps kildene.

Avslutningsvis vil vi presisere at økt fokus på CO2 binding i skog ikke må bli ei sovepute for å redusere utslippstallene. For å lykkes i klimakampen bør man ha to tanker i hodet samtidig; nemlig å redusere utslipp, - samt å øke opptaket i skog.

Ved utarbeidelse av kommunale energi og klimaplaner bør også skogens muligheter belyses grundig.

Kontaktperson: Jon Olav Brunvatne, job@fmte.no , tlf. 35 58 62 58, mob. 91 54 17 15.