Fylkesnytt fra Troms 3/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en sak om utvalgte kulturlandskap i Troms. Fylkesmannen har plukket ut to særegne landskaper til prosjektet Utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Bedre læring med ”Gården og kysten som læringsrom”
• Rovvilt og beitedyr i Troms og Finnmark - ja takk, begge deler!
• Lokalmat og opplevelser  -  prosjektet ”Byen som marked”
• Utvalgte kulturlandskap i Troms
• Rullering av Regionalt miljøprogram med stor involvering i Troms
• God handtering av tilskuddsordninger i Troms - forvaltningskontroll i fem kommuner
• Tverrfaglig arealplanprosjekt
• Overføring av teknisk planleggingstjeneste
   

Bedre læring med ”Gården og kysten som læringsrom”

Gjennom Fylkesmannen i Troms sitt prosjekt og studium ”Gården og kysten som læringsrom” har elever, skoler, foreldre og lokalsamfunn i hele Troms fått et godt grunnlag for bedre læring og læringsmiljø i skolene.

Om studiet
Studiet ”Gården og kysten som læringsrom” har fokus på å bruke gård, kyst/hav og andre uteområder i skoleundervisningen og knytte disse aktivitetene opp mot læreplanmål i ulike fag. En prosjektoppgave med planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg for klasse, gruppe eller enkeltelever er hovedbestanddelen i eksamen.

Studiet og prosjektoppgaven gjennomføres av lærer sammen med gårdbruker og/ eller fisker eller andre. I dette samarbeidet skal læreren ivareta de pedagogiske oppgaver, mens bondens/fiskerens oppgave er å vise og forklare den praktiske utførelsen og legge til rette for undervisningen.

Prosjektoppgaven
Prosjektoppgavene skal gjøre rede for hvilke mål i fagplanene gårds- og kystaktivitetene skal nå. Det viser seg at uteaktivitetene er tverrfaglige og bygger opp under mål innen flere fag, og uteaktivitetene er samtidig med på å utvikle de 5 grunnleggende ferdighetene: uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy.

Gården og kysten er også en fin arena for å utvikle de 7 mennesketypene som er beskrevet i ”Kunnskapsløftet”.

I samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), har Fylkesmannen i Troms i løpet av tre år gjennomført tre kull av studiet ”Gården og kysten som læringsrom”. Vel 80 lærere, gårdbrukere, fiskere og andre har gjennomført studiet.

”Gården og kysten som læringsrom” inn i lærerutdanninga
Deltakerne på studiet mente at det de har lært og erfart gjennom dette studiet var så positivt for læring og læringsmiljø i skolene, at de sendte en henstilling til Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø om å integrere ”Gården og kysten som læringsrom” i lærerutdanninga.

 
Studenter fra 3. kull som nettopp har avsluttet studiet. Foto: Fylkesmannen i Troms

• Nærmere om studiet, prosjektoppgaver mv hos Fylkesmannen

Rovvilt og beitedyr - ja takk, begge deler!

Rovviltregion 8, Troms og Finnmark huser til sammen 330.000 rein og 150.000 sau på beite hvert år. I samme område er det faste bestander av fredet rovvilt som jerv, gaupe og bjørn. I tillegg kommer streifende ulv samt en betydelig bestand av kongeørn.

Med bakgrunn i det store antallet rein, sau og rovvilt på beite i Troms og Finnmark, knyttes det store utfordringer til målet om bærekraftig forvaltning av rovviltet. I 2007 ble tap til rovvilt på beite beregnet til over 10.000 rein og 4 500 sau i regionen. Det ble utbetalt erstatning for tapt sau og rein på til sammen 34 millioner kroner.

Fylkesmennene, fylkeskommunene og reindriftsforvaltningen i de to fylkene, Rovviltnemnda i region 8 og Sametinget har derfor gått sammen som prosjekteiere i et spleiselag for å etablere prosjektet ”Rovvilt region 8”

Prosjektet ”Rovvilt region 8” er et 3-årig forvaltningsrettet rovviltprosjekt i Troms og Finnmark med start januar 2009. Prosjektets målgrupper er beitenæringene, befolkning i rovviltutsatte områder, jegere og forvaltning inkludert kommunene. Hovedmålet er, gjennom prosjektet og forvaltningsplanen for store rovvilt i region 8 (Troms og Finnmark), å få bedre oversikt og kontrollere utbredelsen av rovvilt, sikre effektive uttak av skadevoldere, redusere tap av beitedyr, øke kunnskapen og sikre lokal medvirkning i rovviltforvaltningen samt formidle kunnskap og erfaring, både regionalt og nasjonalt.

Skadefelling av bjørn i Finnmark 2007. Foto: FM i Trooms.

Miljøorganisasjonene, beitenæringene samt kommunene (KS) vil også bli representert i styringen av prosjektet sammen med prosjekteierne.

Prosjektet handler om to beitedyr (rein og sau) der en tar hensyn til beitenæringenes særegenhet og spesielle behov. I og med at området omfatter nesten 80prosent av landets reindrift, vil reindriftsnæringa bli viet ekstra stor oppmerksomhet i prosjektet. Det skal ansettes prosjektleder og to prosjektmedarbeidere i hele stillinger. Prosjektet har en kostnadsramme på 9,8 millioner kroner.

Satsingsområdene i prosjektet vil være:

1. Bestandsregistrering av rovvilt/kadaverdokumentasjon
2. Tapsforebyggende tiltak (FKT)
3. Konfliktreduserende tiltak rettet mot bjørn - lokalsamfunn
4. Kompetansehevende tiltak
5. Informasjon og lokal medvirkning

Så vil framtida vise om visjonen for prosjektet, ”Rovvilt og beitedyr - ja takk, begge deler!”, lar seg realisere.

 

Kart som visergeografisk differensiert forvaltning av bjørn i region 8, Troms og Finnmark

Lokalmat og opplevelser - prosjektet ”Byen som marked”

Prosjektet Byen som marked skal gjennom kompetansetiltak, kvalitetssikring, nettverksbygging og markedsføring, bidra til oppstart og utvikling av lønnsomme opplevelsesbedrifter i kommunene Tromsø, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Balsfjord og Målselv. Prosjektet skal gå over 3 år og startet nå i høst. Hovedfokus er på opplevelser knyttet til mat og gårdsturisme, men også andre typer opplevelser er viktige for å skape attraksjonsverdi.

Gjennom markedsføring skal prosjektet bidra til at innbyggere og bedrifter i Tromsø får økt kjennskap til de opplevelsene som finnes i nærområdene. Tromsø er et attraktivt marked for mange småskalabedrifter, og økt kjennskap kan bidra til økt inntjening på helårsbasis. I startfasen har prosjektet fokusert på kommunene Tromsø, Lyngen og Kåfjord. Prosjektet finansieres fra Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Troms.

Bakgrunnen for prosjektet er grønn turisme - et satsingsområde innenfor landbruk og reiseliv. Opplevelsesturisme innenfor mat, natur og kultur er viktig for sysselsetting i distriktene og kan bidra til levende og innovative bygdesamfunn.

Prosjektet har som mål å bidra til verdiskapning i distriktene gjennom å øke eller forbedre kvaliteten av opplevelser i prosjektkommunene. Kommunene skal ha mange stolte og kvalitetsbevisste tilbydere av opplevelser innenfor mat og reiseliv. Gjennom å sette fokus på totalopplevelsen, der mat spiller en viktig rolle, håper prosjektet å skape ny aktivitet.

Prosjektet arbeider for tiden med kartlegging av både opplevelsesbedrifter og aktiviteter og andre prosjekter innenfor mat og reiseliv som kan være aktuelle samarbeidspartnere. Det er forholdsvis stor aktivitet for opplevelsesbedrifter i enkeltkommuner, spesielt innenfor fisketurisme i løpet sommer/høst sesongen. Det er videre økende fokus på lokalprodusert mat og etterspørselen stiger. Både forbrukere, hoteller og restauranter ønsker lokalt produserte spesialiteter og matopplevelsen har fått en større plass i besøkendes bevissthet. Den er viktig for en positiv totalopplevelse. 

 
Kåfjord mot Lyngen, Foto: Byen som marked

Kontakt:  
Line Mathisen, prosjektleder, Tlf: 77 64 21 30
Morten Furunes, spesialrådgiver, Tlf: 77 64 21 20

Utvalgte kulturlandskap i Troms

Fylkesmannen i Troms har plukket ut Skardalen i Kåfjord kommune og Trondenes i Harstad kommune til prosjektet Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Disse to landskapene er svært forskjellige og representerer ulike og verdifulle sider av kulturlandskap i Troms.

Skàrfvàggi/Skardalen i Kåfjord
Skardalen er en sjøsamisk bygd i Gàivuotna-Kåfjord kommune. Samisk språk er likestilt med norsk, og kommunen har både samiske og norske stedsnavn
Kåfjord er den eneste kommunen i Troms som har utarbeidet en egen ”Natur- og kulturlandskapsplan”. I denne planen er Skardalen rangert med landskapsverdi: ”spesielt verdifullt kulturlandskap”.
Kåfjord kommune har bidratt i arbeidet med områdeplanen, og viser stor interesse for prosjektet.

Trondenes i Harstad
Trondenesområdet er et bynært kulturlandskap med nasjonalt viktige kulturminner bl.a fra vikingtid, inkludert nausttufter etter Asbjørn Selsbane, og fram til nåtid. Jordbruksdrift er dokumentert helt fra ca 2500 år før nåtid. Området har viktige kulturminner og et rikt biologisk mangfold.

Rullering av Regionalt miljøprogram med stor involvering i Troms

I Troms har vi etablert ei bredt sammensatt strategigruppe for rullering av Regionalt miljøprogram, med representanter fra Troms Bondelag, Troms Bonde- og Småbrukarlag, Allskog, Kommunenes Sentralforbund, Sametinget, Norges Miljøvernforbund, Troms Fylkeskommune, Troms Reiseliv, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Fylkesmannens Miljøvernavdeling.

Føringene fra Nasjonalt Miljøprogram 2009-2012 gjør at ordningene må spisses for å synliggjøre miljøinnsatsen i jordbruket. Dette er ei utfordring for arbeidet i Troms fordi mye av tilskuddene her så langt, har gått til generelle tiltak for å stimulere beitebruk. Nye aktuelle tilskuddsordninger kan være tilskudd til stell av kantsoner mellom vei og innmark og til mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel.

Det reviderte programmet skal gjelde for perioden 2009-2012. Forslag til nytt program vil bli sendt på høring i begynnelsen av desember og det endelige programmet vil være ferdig på nyåret. Informasjon om arbeidet blir fortløpende lagt ut på Fylkesmannen i Troms sine nettsider.

• Regionalt Miljøprogram for jordbruket i Troms

God handtering av tilskuddsordninger i Troms - forvaltningskontroll i fem kommuner

Fylkesmannen har gjennomført forvaltningskontroll på produksjonstilskuddordningen i fem kommuner i Troms nå i høst, og med svært oppløftende resultat. Det har vært lite å sette fingeren på. Vår konklusjon er at kommunene stort sett følger godt med og har god kontroll både med at tilskudd ikke utbetales urettmessig, og at bøndene får utbetalt det de har krav på.

Tverrfaglig arealplanprosjekt

På bakgrunn av tromskommunenes bortimot dårligste planstatus i landet, har Fylkesmannen i 2008 etablert et tverrfaglig planprosjekt der man fra Fylkesmannens side samordner arbeid med landbruk, miljøvern, barn og unge, plan- og bygningslov og samfunnssikkerhet og beredskap inn i kommunenes arbeid med kommuneplanens arealdel. Dette har medført at over 20 av kommunene i Troms nå er i gang med arealplanarbeid, enten det nå er rullering eller ny plan.
Prosjektet arbeider også med en planveileder på nett som skal åpnes i nær framtid.

Overføring av tekniske planleggingstjenester i landbruket

Fylkesmannen i Troms har sammen med Fylkesmannen i Nordland fått anledning til å forsere arbeidet med overføring av disse tjenestene til Norsk Landbruksrådgivning (NRL) slik jordbruksavtalen fra 2008 foreskrev fra 2010. Medarbeiderne på dette området ønsket å overføre virksomheten til Landbruk Nord (medlem av NRL) så snart som mulig og gjerne fra 2009. Landbruks- og matdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gått med på dette, og arbeidet pågår nå for fullt. Dette er et pilotarbeid som resten av fylkene vil ha nytte av i løpet av 2009.