Fylkesnytt fra Hedmark 3/2008
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 03.12.2008
Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om etablering av Inn på Tunet-nettverk i Hedmark.
Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om etablering av Inn på Tunet-nettverk i Hedmark.
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Endret beiting og beitebruk
- Regionalt miljøprogram (RMP) - Kulturlandskap
- Skogfond Bioenergiprogrammet - Hedmark med flest saker 1. halvår
- Etablering av Inn på Tunet nettverk i Hedmark
- Ny satsing for mat i Hedmark
Endret beiting og beitebruk
For eksisterende beitelag er det en utfordring at det blir både færre dyr og færre brukere i beitelagene. Dette gir dårligere økonomi/ressurser i forhold til tilsyn m.v. Denne situasjonen gir behov for omorganisering og sammenslåing av beitelag i enkelte kommuner.
Flere områder i utmark med rikt beite blir ikke utnyttet til beite eller har stor ledig beitekapasitet. Dette kan i tillegg være områder med stort biologisk mangfold. Samtidig er det områder med mye dårligere kvalitet som blir beitet. Dette krever at det gjøres noen grep for å endre bruken av utmarksbeite. En slik endret beitebruk vil være positivt både for biologisk mangfold, landskapsbilde og produksjon/tilvekst på dyr.
Det er satt i gang et prosjekt i Vingelen, Tolga kommune som vil kunne brukes som eksempel også for andre områder. Fylkesmannen inviterer til møte 3. desember 2008. Første møte i prosjektet ble avholdt i oktober.
Beitedyr i Vingelen. Foto: Anne Kathrine Fossum
Regionalt miljøprogram (RMP) - Kulturlandskap
15. desember skal de regionale miljøprogrammene sendes inn til godkjenning.
24. november vedtok styringsgruppa for Regionalt miljøprogram i Hedmark at ordningen for verdifulle kulturlandskap som skjøttes ved beite eller slått skal utvides til å gjelde kulturminner og flere kartlagte områder.
Formålet med ordningen er å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap og ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen har til nå bestått av 3 delordninger:
- Jordbruksarealer i seterområdene
- Innmarksbeiter (kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle)
- Artsrike slåttemarker (kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle)
88,5 prosent av kulturlandskapsmidlene i RMP har gått til seterområder
Det har hele tiden vært stor enighet om at seterområdene i Hedmark er viktige kulturlandskap/ kulturmiljøer og tradisjonsbærere, og skal prioriteres høyt.
Kulturminner og flere verdifulle områder legges inn i ordningen
Ved justering av Regionalt miljøprogram legges flere verdifulle kulturlandsområder inn i ordningen. Det innføres en delordning for tilskudd til automatisk freda kulturminner. Ordningen knyttes opp mot skjøtsel av synlige automatisk freda kulturminner, og skal være registrert i minst ett av følgende offentlige register:
- Riksantikvarens database ”Askeladden”
- Hedmark fylkeskommune sitt arkeologiske arkiv
Ordningen avgrenses til gravhauger/ gravrøyser, tufter, bautasteiner/steinringer, helleristninger/skålgroper og rydningsrøysfelt/ andre dyrkningsspor.
Gravhaug i Stange kommune. Foto: Margrete Nøkleby
Skogfond
Investeringene over skogfond holder seg fortsatt på det samme høye nivået som i fjor. Ved utgangen av oktober var det registrert investeringer over fondet på 63.3 millioner. Det er en økning på 50 prosent fra 2006.
Tendensen er den samme innenfor planting og ungskogpleie. Aktiviteten er tilsvarende det den var på samme tidspunktet i 2007.
Avvirkningen viser en nedadgående trend, og er så langt 9 prosent lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Gjennomsnittsprisen er temmelig lik fordi mange har kontrakter som har løpt utover i 2008, slik at konsekvensene av lavere priser ikke har slått til for fullt enda. I tillegg er det en viss treghet i systemet.
Med avtagende avvirkning går også avsatt skogfond ned, men beholdningen av midler holder seg rimelig stabilt. Avsatte midler er 64,7 millioner kroner, mens investeringene er 63.3 millioner kroner. Verdt å merke er at avsatt fond i gjennomsnitt pr m3 er sunket fra 10,3 prosent i fjor til 9,8 prosent i 2008 (etter 10 måneder.). Årsakene til dette kan være flere. Skogeierne har et mer bevisst forhold til behovet, og tynning står for mer enn 30 prosent av kvantumet. På slike arealer er investeringsbehovet lavere enn ved foryngelseshogster.
Skog. Foto: Eiliv Sandberg
Bioenergiprogrammet - Hedmark med flest saker 1. halvår
Bioenergiprogrammet forvaltes av Innovasjon Norge og utgjør en del av Landbruks- og matdepartements nasjonale strategi for næringsutvikling. Halvårsrapporten fra Innovasjon Norge viser at Hedmark ligger på topp med 21 innvilgede saker. '
På delt andre plass finner vi Akershus og Nord-Trøndelag med 17 saker hver, mens Oppland kommer på 4. plass med 15 saker. Ser en på innvilget beløp, blir bildet noe annerledes. Her kommer Rogaland først, og med Oppland som en god nummer 2. Hedmark kommer her på 5. plass. I sine kommentarer sier Innovasjon blant annet at det blir flest saker i fylker som driver systematisk informasjon. Prosjekt Grønn Varme bekrefter at aktiviteten innen bioenergi og gardsvarmeanlegg har økt i Hedmark det siste året.
Etablering av Inn på Tunet nettverk i Hedmark
|
Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Hedmark startet et nettverksprosjekt våren 2007. Formålet var at Inn på Tunet tilbydere skulle etablere en interesseorganisasjon, og tilføres kompetanse. I prosjektet har det vært lagt særlig vekt på blant annet kvalitetssikring, HMS og bonden som markedsfører innen tjenesteproduksjon. Resultatet av dette prosjektet er at nettverket konstituerer seg ved årsmøte 28. januar 2008. Midt i februar avholdes åpent informasjonsmøte for de tilbyderne som ikke har deltatt i prosjektet. De får tilbud om kompetanseheving og mulighet til å delta i nettverket. Inn på tunet seminar Dette er en konferanse for ledere, ansatte i det offentlige, brukerorganisasjoner og andre interesserte som jobber for gode tiltak for flyktninger, i psykiatrien og innen rus- og kriminalomsorg. |
 Kaffebål. Foto: Margrete Nøkleby |
Ny satsing for mat i Hedmark
Mat i Hedmark startet som et toårig prosjekt i 2004. Nå er det forlenget med tre år fra 1. januar 2009. Prosjekteiere er Innovasjon Norge Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark.
”Mat og kultur” og ”Mat og reiseliv”
Mat i Hedmark skal være en pådriver og inspirator for produksjon av lokal mat i Hedmark. Den enkelte produsent er fortsatt i fokus, men med en dreining mot de som ønsker å satse i tråd med Innovasjon Norges verdiskapningsprogram for mat - ”Fra liten til stor”.
Mat og reiseliv henger tett sammen, og vi ser at flere av de nye etableringene innenfor småkala reiselivsbedrifter satser på tradisjonsmat, ofte med en moderne vri. ”Mat og kultur” og ”Mat og reiseliv” er nå løftet frem som viktige satsningsområder for prosjektet.
Satsingen Mat i Hedmark har ført til et sterkere fokus på lokal mat og en bevisstgjøring på servering av lokal mat i flere sammenhenger. Mat i Hedmark har initiert etablering av flere prosjekter og nettverk som for eksempel Bondens marked Hamar. Videre har Mat i Hedmark vært en sterk pådriver for kursene:
- Tradisjonsmat i regi av Bygdekvinnelaget og Høyskolen i Akershus
- Mat i kulturperspektiv ved Høyskolen i Hedmark