Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2008

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Nord-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet nyheter om utviklingsprosjekt for Bondens marked Trøndelag.  

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________ 

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Bioenergiprosjekt i Nord-Trøndelag 2007 - 2010
• Utvikling av markedsplass for grønne helse og velferdstjenester
• Utviklingsprosjekt for Bondens marked Trøndelag (Trondheim og Levanger) 2008 – 2009
• Kreativt matverksted for Bondens marked Trøndelag
• Mat på Mære 2008
• Miljøtilskudd i jordbruket får fellesgodene ”Fram i lyset”

Bioenergiprosjekt i Nord-Trøndelag 2007 - 2010

Prosjektet ”Bioenergi i Nord-Trøndelag 2007 - 2010” starta opp 1. november.  Prosjektet skal gjennom et målretta arbeid bidra til mer bruk av biomasse som energikilde i fylket.  I den forbindelse vil det være helt avgjørende å få til en tett samhandling mellom prosjektet, kommunene og de ulike næringsaktørene både innen råvare og foredling til varme.  Det er i gang spennende utredninger om utbygginger som kan benytte biomasse både i Stjørdal, Frosta, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Namsos og Grong ved siden av mindre gårdsanlegg som har begynt å levere varme basert på flis som råstoff. 

Prosjektet har et bredt eierskap gjennom Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, KS Nord-Trøndelag, NTE, ENOVA, Allskog BA, Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Naturvernforbund.  Disse er representert i en egen styringsgruppe som ledes av Gisle Westrum fra Fylkesmannen.

Prosjektet skal, med basis i nærhetsprinsippet og lokal forankring, legge til rette for at 30 GWh varmeenergi kan realiseres som en følge av prosjektet.  Dette vil kreve en virkestilgang på ca 15.000 m3.  Dette utgjør til eksempel ca 10% av energipotenisialet fra ”ledig” biomasse i form av energivirke, topp og greiner (GROT) og lauvvirke fra rydding av kulturminner og vegkanter.  Dette er kanskje ikke et så alt for ambisiøst mål, men prosjektet vil i første rekke rette sin innsats inn mot de mindre og distriktsbaserte prosjektene. I de større byene vil det være private aktører som iverksetter de ulike bioenergitiltakene uten bistand fra det regionale prosjektet. 

Store muligheter for bioenergi... Foto: FMLA Nord-Trøndelag.

Bioenergiprosjektet har vedtatt 8 definerte delmål:

1. Arrangere en KS-konferanse om bioenergiprosjektet og bioenergisatsingen i fylket
2. Alle kommunene skal ha utarbeidet og politisk forankret en miljø- og energiplan i løpet av prosjektperioden
3. Arbeide systematisk med tiltak som gjør at tilrettelegging for fornybar energi innarbeides og gjennomføres i kommunal planlegging (plan- og byggesaker)
4. Minst 5 kommuner skal ha kommet i gang med konkrete bioenergitiltak i prosjektperioden
5. Arbeide for realisering av omlegging til bioenergioppvarming i statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg i de største byene i Nord-Trøndelag
6. Realisere 10 GWh varme basert på bioenergi i løpet av prosjektperioden
7. Bidra til innovasjon og utvikling av verdikjeder innen innsamling og distribusjon av bioenergi til varme
8. Bistå med tilrettelegging for gjennomføring av konkrete forprosjekt og bygging av anlegg.

I prosjektet vil det bli lagt vekt på en tett samhandling med fylkesmannens miljøvernavdeling slik at hensynet til f.eks biologisk mangfold og inngrepsfrie områder blir best mulig ivaretatt. Kommunene og andre offentlige organer vil få en nøkkelrolle i prosjektet og i sentrale myndigheter sin overordna strategi om økt bruk av bioenergi til oppvarming.  Det offentlige har en betydelig eiendomsmasse fordelt over hele regionen, en bygningsmasse som i dag i det vesentligste blir oppvarmet av elektrisitet og olje.  Dette er bygg som svært ofte vil egne seg godt for bioenergioppvarming.  I en del tilfeller vil det være behov for betydelige ombygginger i de tilfeller hvor byggene er forberedt for vannbåren varme, men dette vil være investeringer som de offentlige eiendomsforvalterne må gå foran med dersom man skal forvente at private eiendomsforvaltere skal bidra til en omlegging til mer bruk av bioenergi.

Fagtidskriftet Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening.

Interessen for økt bruk av bioenergi er stor både ute i kommunene og hos den enkelte næringsaktør.  Det er flere gårdbrukere som allerede har gått sammen og etablert egne bioenergiselskap som har som mål å levere biovarme til lokale bygninger og institusjoner.  Mange kommuner er i ferd med i utarbeide klima- og energiplaner som forhåpentligvis vil gi et godt grunnlag for økt bruk av ”kortreist” biovarme rundt omkring i Nord-Trøndelag.

Utvikling av markedsplass for grønne helse og velferdstjenester

For å fremme flere Inn på tunet-tilbud innenfor helse og arbeid har landbruksavdelingen og avdeling for helse, sosial og barnevern hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gått sammen om prosjektet grønne helse- og velferdstjenester. Etter flere års innsats med å utvikle allmenn-pedagogiske tilbud der gården er læringsarena, var det ønskelig med en satsing på å utvikle tilbud som kan dekke behovene til kommuner, NAV, Bufetat og Helseforetak. Arbeidet er organisert som et tre-årig prosjekt, der Nord-Trøndelag Bondelag og KS sitter i styringsgruppen i tillegg til fylkeslegen og landbruksdirektøren. Prosjektleder er ansatt i hel stilling og er plassert i avdeling for Helse, sosial og barnevern.

I prosjektet legges det stor vekt på brukerne av tilbudene sine behov innenfor en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Prosjektet faller i tid sammen med å få på plass den nye organisasjonen og få etablert NAV-kontor i alle kommunene. Inn på tunet-tilbud har mulighet til å ta vare på menneskers muligheter til å delta og å mestre. Ingen annen markedsaktør kan i samme utstrekning makte å gi tilbud med så små terskler og i så stort omfang. Dette potensialet skal utnyttes.

Ku på beite. Foto: Kirsten Værdal

Prosjektleder har gjort seg kjent i aktuelle miljø på tilbydersiden, og sett på hva slags nettverk de har og hvordan de eventuelt samarbeider. Det er arrangert åpne møter for å presentere prosjektet, hvor det bl.a. er tatt opp tema som prising av tjenester. Videre har prosjektlederen deltatt på en rekke møter med representanter for ulike kjøpere. At prosjektlederen er fysisk plassert i Helse-, sosial- og barnevernsavdelingen gir mulighet for en god oversikt over ulike arbeidsfelt og utfordringene i helse- og velferds-Norge, og det gir en friere anledning til å komme i kontakt med mulige kjøpere.

Flere konkrete samarbeidstiltak er planlagt i samarbeid med tilbydere, kjøpere og med Inn på tunet-prosjektet i Sør-Trøndelag.

I forprosjektet har det vært sentralt å identifisere forhold som kan stenge for at intensjonen om økt bruk av helse- og velferdstjenester kan bli nådd. Prosjektets arbeid foregår i brytningspunktet mellom flere kulturer, og må tilpasse opplegget etter det. Eksempelvis ser en at tilbydernes forventninger ikke alltid stemmer overens med markedets krav og at markedet, representert ved kjøperne, kan ha vanskeligheter med å få oversikt over aktuelle tilbydere innenfor sin tilmålte tid til saksbehandling. Graden av langsiktighet er et annet eksempel på sprik mellom tilbydere og kjøpere. Kvalitetsssikring, dokumentasjon og videre tiltakskjeder er andre felt som er for lite belyst og kommunisert.

Samtidig har prosjektet vist at det i NAV-reformen er store muligheter for at IPT-tilbud kan tilby mange tilbud om kvalifisering og aktivitet. Arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse har synliggjort at det kan være store gevinster å hente for både tilbydere og kjøpere. Det foregår en aktiv dialog om flere konkrete tiltak.

Å etablere gode modeller for kontakt mellom grupper av tilbydere og kjøpere er sentralt i det videre arbeidet. Konkret er det satt i gang et arbeid for å knytte et samarbeid mellom tilbydere på gårdsbruk og Vekstbedrifter og NAV. Dette vil bli et eksempel på en samarbeidsmåte som kan inngå i en framtidig markedsplass for grønne helse- og velferdstjenester.

Utviklingsprosjekt for Bondens marked Trøndelag (Trondheim og Levanger) 2008-2009

Målet for prosjektet er å videreutvikle og profesjonalisere Bondens marked Trøndelag BA, med mål om å utvikle en sterk og ”selvgående” organisasjon og velfungerende markeder. Bondens marked Trøndelag BA, som i dag består av ca 55 aktive andelshavere.

Bondens marked Trøndelag BA har eksistert siden august i 2003. Siden oppstarten i 2003 har mye tid gått med til rekruttering, markedsføring, samt planlegging og gjennomføring av de enkelte markedsdagene. Etter noen år med svært lave salgstall er nå deltagertall og omsetningstall er på vei opp. Bondens marked Trøndelag BA har fortsatt en vei å gå før vi får en organisasjon som står på egne ben og som fungerer godt, og vi mener at tiden nå er inne for å gjøre et større ”løft” for å videreutvikle og profesjonalisere organisasjonen og markedene i Trondheim og Levanger. 

Det videre dokumentet sier litt om hva Bondens marked er og hvordan markedene i Trondheim og Levanger fungerer per i dag. Vi sier også litt om hva vi ser på som viktige målsettinger framover. 

Bondens Marked er et prosjekt som ble satt i gang i 2003 etter initiativ fra Norsk Landbrukssamvirke. Forretningsideen for Bondens Marked er at det skal være en arena hvor bønder og produsenter fra et definert geografisk område, i egen person, skal selge sine egne produkter. Målsettingen for Bondens Marked er at lokale produsenter skal ha en markedskanal for lokalt produserte, konvensjonelle og økologiske varer.

De første markedene ble åpnet i august i 2003, 9 forskjellige steder i landet. Trondheim og Levanger er blant pilotmarkedene som har vært med helt fra starten av. Etter hvert er det flere byer og steder som har søkt om å få arrangere Bondens marked, og i dag er det totalt 21 markeder rundt omkring i landet. 

Bondens marked Trøndelag BA ble stiftet i 2003, og har marked i to byer: Trondheim og Levanger.  

Bondens marked i Trondheim har markeder en til to lørdager per måneder, og har i 2007 totalt 16 markedsdager. Markedet finner sted på torvet i Trondheim og har åpent fra 11.00 til 16.00.

Bondens marked. Foto: Karl Laugsan 

De første årene var omsetningstall og deltagertall relativt lave, med 12 deltagere i snitt og en gjennomsnittsomsetning på kr. 6600 per marked i 2003. Til sammenligning lå gjennomsnitts omsetning på kr. 8600 i 2006, og deltagertallet lå på 21 deltagere i snitt per marked. Vi merker en økt interesse for markedet, og får stadig flere faste kunder. Bondens marked i Trondheim har utviklet seg til å bli en viktig markeds og profileringskanal for produsenter av lokal mat i Trøndelag.

Bondens Marked har etter hvert blitt et populært innslag i bybildet i Trondheim, og markedet trekker stadig flere kjøpere inn til sentrum av byen. Med fokus på lokal matkultur og mattradisjoner er Bondens Marked like mye en kulturopplevelse som en smaksopplevelse, og skaper stemning og positiv atmosfære på torvet. 

Bondens marked Levanger gjennomfører ca 12 - 15 markedsdager i året. De fleste deltagerne trives godt her, men fortsatt er det for få produsenter som deltar på markedet. Målet fra 2003 om å få et snitt av deltagere til 12 stk er ikke nådd. Snittet var i 2006 på 9 deltagere per marked med en gjennomsnittlig omsetning på kr 6.400 pr. år. Sammenlignet med andre BM rundt om i landet er omsetningen pr produsent pr. gang på gjennomsnittsnivået. Omtrent alle som deltar på BM i Levanger, deltar også i Trondheim. Markedet er liv laga, men det kreves tålmodighet og langsiktig tenking for å komme videre. 

Vi har god hånd om markedsføring og synliggjøring, men mangler den store og gode handelen. Det er tydelig at det må gjøres noen tiltak for å få Levanger-forbrukeren til å få øyne opp for verdiene med en slik direktehandel mellom produsent og forbruker.

Framtidige mål for Bondens marked: Tross positiv utvikling de siste årene ser vi at markedene i Trondheim og Levanger har ett stort utviklingspotensialet, og viktige framtidige mål for Bondens marked Trøndelag BA er som følger: 

1. Vi skal utvikle en sterk og velfungerende organisasjon
   For å kunne ta et aktivt grep om utviklingen videre ser vi et klart behov for å sette av tid til utvikling av Bondens markeds- organisasjonen i Trøndelag. I denne prosessen skal vi blant annet diskutere hva vi ønsker å være, hvordan vi ønsker å utvikle oss framover, hva som skal kjennetegne vår organisasjon, hva som skal være våre visjoner framover og hvilke tiltak bør vi iverksette for å nå de mål vi setter oss.  
2. Vi skal utvikle et bugnende, mangfoldig og innbydende marked i Trondheim og Levanger
   Bondens marked i Trondheim har per i dag 20 deltagere i snitt, men vi har mål om å komme opp i 30 deltagere i snitt per marked. Vi ønsker å jobbe videre for å utvikle et marked preget av mangfold og variasjon, og må jobbe bevisst med inntak av nye spennende produkter. Vi må også diskutere om det er mulig å få en mer fast og ”ordnet” plass på torget, etter hvert som det ”nye” torget skal utformes.  
   
   Bondens marked i Levanger har som tidligere nevnt gjennomsnittlig 9 deltagere på markedet. Vi har som mål å komme opp i 12 deltagere i snitt i løpet av de neste to årene. Også på Levanger har vi som mål å utvikle et marked med større mangfold.  
3. Vi skal utvikle kompetente og profesjonelle selgere
   En viktig målsetting i vårt videre arbeid er å utvikle Bondens marked deltagerne til kompetente og profesjonelle selgere. Vi vil bevare vårt særpreg og sjarm, men vil utvikle oss videre i forhold til presentasjon, formidling, kundebehandling og service. 
4. Bondens marked Trøndelag skal være godt kjent i markedet
   Vi vil jobbe for at Bondens marked Trøndelag skal være godt kjent i markedet. Markedet skal være godt synlig og lett tilgjengelig, og våre kunder skal vite når vi er å møte i Trondheim og Levanger, og hvor vi er å finne. Vi vil jobbe med å bedre informasjonen på markedene, og vi vil jobbe med å utvikle mer tiltalende og innbydende markeder. Vi vil ta vare på, og fremheve, vårt særpreg. 

Både i Trondheim og Levanger ønsker vi å styrke samarbeidet opp mot andre sentrumsaktører og andre arrangement i byen. I Levanger ønsker vi å jobbe for å få til et stort Bondens marked, et høstmarked, i oktober 2008, der Bondens marked er initiativtaker og drar i gang et samarbeid med blant annet Slow City Levanger, Markedsplassen Levanger og Levanger kommune.   

Kreativt matverksted for Bondens marked Trøndelag

Fredag 1. februar 2008 arrangerte Bondens Marked Trøndelag kreativt matverksted for sine medlemmer på Mære landbrukskole. 

Med utgangspunkt i medbrakte produkter, skulle produsentene utvikle spennende matretter i samarbeid med tre kokker, bl.a. Mærekokk Jan Kåre Johansen. Hele 17 produsenter stilte opp. Bondens Marked Trøndelag har 55 aktive medlemmer som står på Bondens Marked i Trondheim og Levanger. Nå er andelsslaget i gang med et utviklingsprosjekt og dette arrangementet er en del av dette. 2. februar ble det holdt en strategisamling der målet er å stake ut kursen for de nærmeste årene.

• Mer om Utviklingsprosjekt for Bondens marked Trøndelag (Trondheim og Levanger) 2008-2009

Mat på Mære 2008

4. og 5. mars inviterer Mære landbruksskole og Kompetansenavet for småskala matproduksjon i Midt-Norge for fjerde år på rad til Mat på Mære. Med nasjonal og internasjonal toppkompetanse som trekkplaster, samles bygdeturismebedrifter og småskala matprodusenter til kurs, seminarer og nettverksbygging. Tidligere år har mellom 100 og 150 personer fra hele landet deltatt under Mat på Mære.

Mat på Mære er det største kunnskaps-arrangementet for denne bransjen i løpet av året, og vi har lagt vekt på å tilby kompetanse som kan bidra til bedre kvalitet, større produktspekter, bedre vertskap og økt salg. Tema på kursene under årets Mat på Mære er: Fisk og sjømat - smaken av muligheter! Holdbare bærprodukter Kjøttforedlingskurs - lønnsomt produksjonskjøtt Bakekurs Sugen på ost - Vi smaker på langlagringsoster Ystekurs - langlagringsoster Vertskapsdialog Slik oppnår du topp salgsresultater Kontaktpersoner: rita.natvig@ntfk.no, tlf 74 17 04 30 tove-hatling.jystad@ntfk.no, tlf 41 41 34 41 kari.kolle@fmnt.no, tlf 95 90 10 40 Program for Mat på Mære (pdf, 821 kb)

Kokk Jan Kåre inviterer til Mat på Mære. Foto: Steinar Johansen

Miljøtilskudd i jordbruket får fellesgodene ”Fram i lyset”

Nordtrønderske bønder produserer mer enn mat. Tradisjonelt har bøndene vært betrakta som reine matprodusenter, men de siste åra har denne oppfatninga endra seg. Både bøndene og det øvrige samfunnet har nå innsett at kulturlandskap er et landbruksprodukt på linje med kjøtt, melk og egg. Enhver som ferdes langs veg eller sti i våre vakre bygder kan fritt ta del i opplevelsen av livsmangfold og kulturminner i åpne landskap med innslag av skog og kantsoner mellom åker og eng, beitemarker og blomsterbakker. Det er jordbruk og husdyrdrift som har skapt dette landskapet, og det kan bare vedlikeholdes igjennom fortsatt bruk. I dag er gjengroing en alvorlig trussel som har sammenheng med endring i driftsformene i landbruket. Nedlegging av gårder og redusert husdyrhold har mange steder ført til at kratt og lauvskog invaderer setervoller, beitemarker og tidligere åkerland.

”Fram i lyset” er et samarbeidsprosjekt der Nord-Trøndelag fylkeskommune deltar sammen med Fylkesmannens landbruksavdeling. Hensikten med dette prosjektet er å stimulere til en sterkere innsats for å ta vare på og synliggjøre kulturminner og andre miljøverdier i kulturlandskapet som grunnlag for trivsel og verdiskaping. Dette skal skje ved hjelp av miljøtilskudd fra jordbruksavtalen og midler fra Riksantikvaren.

Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nord-Trøndelag, som ble innført i 2005, er en av årsakene til økt interesse for kulturlandskap og miljøtiltak blant bøndene. Gjennom dette programmet fordeles årlig omkring 25 millioner kroner som tilskudd til bønder som gjør en ekstra miljøinnsats. Det dreier seg om tiltak for å redusere forurensing eller ta vare på verdiene i kulturlandskapet. Det gis for eksempel tilskudd til seterdrift og til ulike skjøtselstiltak for hindre gjengroing og ta vare på kulturminner som gravhauger og bautasteiner. Tilskuddsordninger som premierer slått og beiting kombinert med redusert bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet. 

44 setre var sist sommer i drift i Nord-Trøndelag, og 32 av dem hadde tilbud om opplevelser for besøkende. Dette er mer enn tre ganger så mange som for tre år siden. Det ble utført skjøtsel på 1300 dekar med freda kulturminner og 2200 dekar med særlig verdifullt biologisk mangfold. Godt over halvparten av alt innmarksbeite i fylket drives uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel av hensyn til det biologiske mangfoldet. For å hindre avrenning og forurensing praktiseres vårpløying i stedet for høstpløying på mer enn halvparten av kornarealet i fylket.

Kulturlandskap med gårdstun, kulturminner og biologisk mangfold er til glede både for fastboende og tilreisende i bygdene våre. Miljøtilskudd fra jordbruksavtalen gir mulighet for skjøtsel og tilrettelegging for opplevelser som kan gi grunnlag for utvikling for tilleggsnæring på gården og utvikling av natur- og kulturbasert reiseliv i større skala.

Trøndertunet er et kjennemerke for det trønderske jordbrukslandskapet. I økende grad fortrenges de tradisjonelle bygningene av store industribygg eller plasthaller, samtidig som eldre og verneverdige bygningsmiljøer uten innhold forfaller og går til grunne. Dette er ei utvikling som er lite ønskelig og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil innta ei aktiv holdning til dette problemet slik at det trønderske jordbrukslandskapet kan bevare sitt særpreg og gi rom for trivsel og gode opplevelser også for kommende generasjoner. 

• Mer om prosjektet ”Fram i lyset” - Trøndertunet i farsesonen (pdf, 277 kb)