Fylkesnytt fra Nordland 1/2008
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
13.02.2008
Nyhet | Dato: 13.02.2008
Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Nordland er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet flere nyheter om gården som pedagogisk og sosial samfunnsressurs.
Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Nordland er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet flere nyheter om gården som pedagogisk og sosial samfunnsressurs.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Ny plan for grønt reiseliv i Nordland
- Nordland har flest 4H-gårder
- Gården som pedagogisk ressurs
- Tilrettelagt aktivitet på gård for personer med psykiske lidelser
- Nordland - en kulinarisk opplevelse
- Vellykket tilrettelegging av beitearealer for gjess
Ny plan for grønt reiseliv i Nordland
Nordland har vakker og variert natur, flott kulturlandskap og trivelige folk! Nettopp det at folk bor spredt og forvalter tusenårige tradisjoner gir oss mange livskraftige samfunn. Å utvikle grønt reiseliv er et verdifullt bidrag for å kunne bo i bygdene, og utvikle steder som er attraktive for de tilreisende å besøke.
Foto: Kjell Ove Storvik\CI\Lofoten Golf Links
Grønt reiseliv
Fylkesmannen har nettopp sluttført arbeidet med en egen strategiplan for grønt reiseliv i Nordland. Planen gir føringer for den videre satsing på grønt reiseliv, og vil blir fulgt opp av et eget prosjekt. Strategiplanen har ei nær kobling til Fylkesmannens satsing på lokal mat og matkultur.
Eget prosjekt
Satsingen på grønt reiseliv er i en startfase, og i arbeidet framover er det viktig at man tenker langsiktig med fokus på økt kompetanse, produktutvikling (spesielt ny opplevelsesproduksjon), markedsføring og alliansebygging. Planen vil bli fulgt opp av et eget prosjekt som setter spesielt søkelys på disse områdene.
Nordland - opplev verdens vakreste kyst
Nordland har i reiselivsmessig sammenheng brukt lang tid på å fundamentere og forankre en merkevare som kan være felles for hele fylket, og som også er en del av den nasjonale merkevarebyggingen. Denne prosessen har munnet ut i kundeløftet: Nordland – opplev verdens vakreste kyst, som er en fellesnevner for seks områder de tilreisende drømmer om å oppleve når de kommer til Nordland – og som vi kan levere når gjestene kommer.
Merkevare
Disse områdene er fiskeri- og kystkultur, fjellene møter havet, aktive naturopplevelser, spennende naturfenomen, levende fiskevær og det mangfoldige øyriket. Alle disse områdene finner vi på bygda, og for gårdbrukerne vil det å utvikle opplevelser med utgangspunkt i disse områdene være naturlig når en skal satse på grønt reiseliv.
Nordland har flest 4H-gårder
 |
4H Nordland har nylig avsluttet et vellykket prosjekt som har ført til etablering av fem nye 4H-gårder i fylket. Med i alt seks 4H-godkjente gårder, er Nordland nå det fylket i landet som har flest 4H-gårder. |
Et tilbud for barn og ungdom
4H-gårder er åpne gårdsanlegg som er spesielt tilrettelagt for besøkende. Her kan særlig barn og ungdom, men også andre interesserte få stelle dyr og ta del i den øvrige virksomheten på gården. Tilbudet på 4H-gårdene varierer fra pedagogisk tilrettelagte opplegg for skoleklasser og barnehager, via drift av åpen barnehage, åpen gård, sommerkurs, tilrettelagte arbeidsplasser og omsorgstilbud for enkeltpersoner og mindre grupper. Til alle 4H-gårdene skal det også knyttes en eller flere 4H-klubber som kan bruke gården på kveldstid.
Behov for slike tilbud
Erfaringene fra arbeidet med 4H-gårder i Nordland viser at det er behov for denne typen tilbud innen kunnskapsformidling, gårdsopplevelser og omsorg. Samtidig er det er mulig for eierne å få betydelige inntekter ut av virksomheten.
Egen godkjenningsordning for 4H-gårder
4H Norge har en egen godkjenningsordning for slike anlegg. Denne er utviklet gjennom mange år, og er fortsatt den eneste landsdekkende godkjenningsordningen for besøksgårder som gir tilbud innen kunnskapsformidling, gårdsopplevelser og omsorg.
Samarbeidsforum
I avslutningsfasen av prosjektet ble det etablert et eget forum for 4H-gårder i Nordland. Forumet skal være et nettverk for gårdene, og arbeide for gode rammebetingelser ved etablering og drift av 4H-gårder, og for å fremme høy kvalitet på anlegg, organisering og tilbud.
Gården som pedagogisk ressurs
 |
Det tredje høyskolekurset i ”Gården som pedagogisk ressurs” er nå i gang i Nordland. Deltakere er gårdbrukere og ansatte i skoleverket, som gjennom kurset jobber med egne prosjekt. Tilbakemeldingene fra deltakerne er svært gode. |
Samarbeid mellom skole og landbruk
Kusene har tre samlinger, går over ett år og gir en innføring i hvordan det pedagogiske samarbeidet mellom gård og skole kan organiseres. Opplegget er at samarbeidspar fra gård og skole sammen melder seg på kurset og arbeider med sitt eget prosjekt og får veiledning underveis i kurset. Kursdeltagerne gir uttrykk for at kurset er meget inspirerende og at så vel veiledere som andre kursdeltagere bidrar til økt kunnskap og ikke minst inspirasjon og ideutvikling.
Prosjekt Grønn omsorg og kunnskapsformidling
Høsten 2006 ble det første kurset i Gården som pedagogisk ressurs (10 studiepoeng) gjennomført med i alt 34 deltagere. Initiativet ble tatt av Fylkesmannen i Nordland i regi av prosjektet ”Grønn omsorg og kunnskapsformidling” og 4H Nordland. Faglig ansvarlig for det første kurset var lærekrefter fra Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB) og fra høgskolemiljøene i Nordland.
Fast kurstilbud hos Høgskolen i Nesna
Høsten 2007 startet Høgskolen i Nesna opp et tilsvarende kurs for Helgeland og et parallelt kurs nord i fylket første helga i januar 2008. UMB-miljøet er også her med å gjennomføre kursene. På disse kursene deltar ca 45 deltagere til sammen. Vi håper at det blir flere kurs også etter at disse tre kursene er gjennomført, og at dette er starten på et pedagogisk alternativ til det skolen har i dag, både innen almenpedagogikk og spesialpedagogikk.
Tilrettelagt aktivitet på gård for personer med psykiske lidelser
I Nordland begynner det etter hvert å komme flere tilbud innen tilrettelagt arbeid og aktivitet på gård. Tilbudene utvikles i et nært samarbeid mellom gårdbruker, NAV og verne- eller arbeidsmarkedsbedrifter.
Nært samarbeid med NAV Nordland
Gjennom prosjekt ”Grønn omsorg og kunnskapsformidling” er det jobbet med å utvikle tilbud innen tilrettelagt aktivitet på gård for personer med psykiske lidelser. Det er arrangert seminar og studieturer og fagdager, i nært samarbeid med NAV Nordland. NAV sin satsing på `Vilje viser veg` og storbysatsinga begynner etter hvert å gi resultater i Nordland, også for bruk av gården som behandlingsressurs. Mellom 5 og 10 tilbud er nå under utvikling.
Bjørkengen gård
Det første tilbudet av noe omfang ble etablert på Bjørkengen gård i Bø i Vesterålen i tett samhandling mellom gårdbruker, NAV Bø og Hadsel ASVO.
Nordland - en kulinarisk opplevelse
Fylkesmannen har nettopp sluttført arbeidet med en strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland. Planen har en visjon om Nordland som en kulinarisk opplevelse, og gir føringer for det videre arbeidet med småskala matproduksjon i Nordland.
Foto: Terje Rakke\Nordic Life\Innovasjon Norge
Småskala matproduksjon i Nordland
Fylkesmannen i Nordland har gjennom mange år hatt en satsing på småskalamatproduksjon. Gjennom ulike prosjekt har det vært jobbet systematisk for å få opp antallet matprodusenter i fylket. Pr i dag har Fylkesmannen registrert ca 80 aktive små matprodusenter i fylket, mens det reelle tallet sannsynligvis er mye større. Geografisk spredning, størrelse og aktivitet blant de registrerte bedriftene er stor.
Nordland - en kulinarisk opplevelse
Den strategiske planen har fått tittelen Nordland - en kulinarisk opplevelse. Med dette ønsker vi å signalisere at Nordland har et potensiale i forhold til råvarer og foredlingskompetanse som gjør at vi kan gi det beste innen matveien. Planen peker på flere utfordringer som det bør arbeides videre med, dersom visjonen skal gå i oppfyllelse. Blant disse områdene er en tettere kobling mellom sjømat/fiskeri og landbruksbasert næring, en tettere kobling mellom matsatsingen og reiseliv og en synliggjøring av potensialet for mat overfor ungdom i den videregående skolen. Planen viser også behovet for å ha tiltak både for de etablerte bedriftene og tiltak for å få nyetableringer.
Samarbeid er viktig
Arbeidet med den strategiske planen har skjedd i et nært samarbeid mellom Fylkesmannen, Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Dette er et samarbeid som alle tre aktørene synes har vært meget fruktbart og ønsker å videreføre og videreutvikle. Alle tre aktørene sitter på kompetanse, virkemidler og arbeidsområder som inkluderer eller grenser inn mot matarbeidet, det være seg satsinger innenfor reiseliv/grønt reiseliv og marin sektor. Et videre samarbeid vil bidra til å styrke helheten innenfor disse områdene.
Vellykket tilrettelegging av beitearealer for gjess
 |
Gårdbrukere i Vesterålen har de senere år fått tilskudd for at gjess kan beite på innmark. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har evaluert ordningen, og konkluderer med at innføringen av tilskudd har vært vellykket. |
Konfliktene redusert til et minimum
NINA oppsummerer med at etableringen av tilskuddsordningen har hatt en avgjørende betydning for at de fleste konfliktene mellom rastende gjess og landbruksinteresser i Vesterålen i dag er redusert til et minimum. Fordelingen av midler kan imidlertid synes noe urettferdig, og det foreslås en ytterligere kanalisering av tilskuddet mot områdene som har den største gåsebelastningen.
Vel 8000 dekar innmark som gåsebeite
I Vesterålen var det i 2006 og 2007 henholdsvis 8224 og 8334 dekar innmark som var med i miljøtilskuddsordningen for tilretteleggelse av beitearealer for rastende gjess. Andøy var kommunen med det største arealet i ordningen, etterfulgt av Sortland, Hadsel og Øksnes (kun små arealer med i 2006).
To tilskuddssatser
Arealene var inndelt i lav og høy sats, en inndeling som synes rettferdig basert på de store forskjellene i gåsetettheter mellom de ulike lokalitetene. Det har vist seg viktig at beitearealene har en viss størrelse og gjerne har en sammenhengende overordnet geografisk beliggenhet for å kunne være et reelt tilbud til gjessene. I de fleste områdene foretrekker gjessene arealer på nedsiden av veien (mot sjøsiden), men lokale unntak finnes. Tettheten av gjess var høyest på arealene med høy sats.
Nordland og Nord-Trøndelag
Ordningen med tilskudd for å tilrettelegge for at gjess kan beite på innmark gjelder Nordland og Nord-Trøndelag.