Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en nyhet om et prosjekt for økt storfeproduksjon i Oslo og Akershus. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Økt storfekjøttproduksjon i Oslo og Akershus
• Kompetanseheving i Akershus-landbruket
• Mat + Reiseliv = Sant
• Regionalt miljøprogram 2009 - 2012 er sendt på høring
• Sunnhet i Asker
• Landets beste jordressurser er sterkt truet av utbygging 
   

Økt storfekjøttproduksjon i Oslo og Akershus

Økt storfeproduksjon i Oslo og Akershus er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus (FMLOA), Tine Øst, Nortura og næringsorganisasjonene. Prosjektets hovedmål er å stimulere til økt storfekjøttproduksjon.

Målgruppene er eksisterende melke- og kjøttfeprodusenter og nyetablerere til kjøttfeproduksjonen. Nedgangen i produksjon av storfekjøtt i Oslo og Akershus er større enn for andre deler av landet. Behovet for et storfeprosjekt er derfor stort. Årsakene er sammensatte, men utvilsomt er dårligere rammebetingelser for kjøttproduksjon, større avgang av melkeprodusenter og et stort og nært arbeidsmarked av størst betydning. Andre grunner er mangel på beiteressurser (gjengrodde beiter), gjerdebehov, bygningsforhold, kompetanse, etableringsfase, samarbeidsmuligheter mm.

Gjennom prosjektet er det viktig å spore opp produsenter som kan tenke seg å utvide og eller etablere seg som storfekjøttprodusenter. En suksessfaktor for å nå målet vil være å forene fagmiljøene rundt storfekjøtt. Fagmiljøer med fokus på bygging og innredning av fjøs, fôrproduksjon, beiting, økonomisk vurdering av dagens og potensiell drift samt finansieringsmuligheter er eksempler på dette. Det er viktig å stimulere og motivere bønder til å se på storfekjøttproduksjon som en viktig inntektskilde for sin bedrift. Samtidig vil det kunne skape en mer interessant arbeidsplass både for en selv og evt. andre.

Prosjektet har tre delmål:

1. Næringsutvikling.
   Målsetting: Synliggjøre hvilke muligheter storfekjøttproduksjon gir. Dette innebærer å kartlegge og synliggjøre modeller for ulike driftsopplegg, økonomiske kalkyler for ulike driftsopplegg og økonomiske løsningsmuligheter.
2. Storfe i kulturlandskapet.
   Målsetting: Tilrettelegge for økt beitebruk. Oslo og Akershus og er ganske fattig på beitende husdyr. Storfe på beite er derfor et særs viktig bidrag til både miljøopplevelser og kulturlandskapspleie. Viktige stikkord er kartlegging og tilrettelegging av beiter, gjenåpning av gjengrodde beiter, beiteformidling, tiltak for å lette gjerding mm.  
3. Driftsoptimalisering.
   Målsetting: Tilby rådgivningsveiledning i storfekjøttproduksjon:
   - 10 prosent av produsentene skal ha fullført og gjennomgått hele pakketilbudet.
   - Øke lønnsomheten med 25 prosent for de som driver med storfekjøttproduksjon. 

Alle interesserte vil få tilbud om en gjennomgang av deres muligheter for storfekjøtt-produksjon ved et førstegangsråd. En oppfølgingsveiledning for de mest interesserte vil også bli tilbudt.

Fylkesnytt: Charolais. Foto: Fylkesmannen.  

Kompetanseheving i Akershus-landbruket

”På nett med grønn innovasjon” er et nytt prosjekt som har fått tildelt støtte fra KSL Matmerk i 2008. Prosjektet er en del av kompetanseutviklingsprogrammet og skal utvikle metoder for læringseffektiv kompetanseutvikling. Både IKT, fjernundervisning og multimedia skal integreres. Prosjektet skal ha et spesielt fokus på de ”nye” næringene i landbruket som Inn på tunet, Grønt reiseliv, Bioenergi og Lokal matproduksjon. Det skal utvikles nye metoder for videre- og etterutdanning som er fleksibelt tilpasset behovet i den bynære landbruksnæringen, sier Kai-Rune Tollefsen hos Fylkesmannens landbruksavdeling. Prosjektet skal bidra til økt verdiskapning og innovasjon i Akershus–landbruket. Fylkesmannens landbruksavdeling er prosjekteier. Prosjektledelsen vil legges til Innovasjons- og kompetansesenteret for landbruket i Akershus. Artikkel i avisen Raumnes om det nye innovasjons- og kompetansesenteret (pdf, 1,1 Mb)

Fylkesnytt: Hveteaks. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Mat + Reiseliv = Sant

Fylkesmannen planlegger konferanse høsten 2008, der mat og reiseliv er tema. 

”Konferansen er en del av satsingen på bynært reiseliv og lokal mat”, sier Kai Rune Tollefsen hos Fylkesmannen. Målet med konferansen er å koble bynært reiseliv og tilbydere av lokal mat med reiselivsnæringen. ”Akershus-landbruket har mye å by på innen mat og reiseliv, som mange ikke er klar over, og dette ønsker vi å gjøre noe med”, sier Mary Tønder. I løpet av konferansen håper vi både å få flere tilbydere på banen, samtidig å vise frem alt landbruket kan tilby innen reiseliv og mat. 

Konferansen blir fulgt opp av et kurs som tilbys reiseliv, inn på tunet og matprodusenter.

Påmelding til konferansen vil bli gjort tilgjengelig senere via nettstedet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

•  Nettstedet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesnytt: Dystlandshaugen. Foto: Elisabet Maarud

Regionalt miljøprogram 2009 - 2012 er sendt på høring

Det er store utfordringer knyttet til forurensing av vassdragene på Østlandet. Derfor legges det opp til strengere krav til jordarbeidingsrutiner i både Oslo, Akershus og Østfold. Endringen vil medføre at bøndene i Oslo og Akershus i stor grad må droppe jordarbeidingen om høsten. Arealene vil på denne måten bidra til mindre erosjon og avrenning av næringsstoffer til hvert enkelt vassdrag. 
Slik sett vil bøndene gjøre en betydelig innsats for renere vann i den neste fireårsperioden. Dette er helt i tråd med EUs vanndirektiv, som setter krav til god økologisk og kjemisk status innen 2015. 

Pr. i dag er det kun de arealene med størst erosjonsrisiko rundt Haldenvassdraget og Morsa-vassdraget i Akershus og Østfold som har et  krav om å ikke jordarbeide om høsten. I høringsutkastet er forslaget å utvide dette kravet til de mest erosjonsutsatte arealene i hele regionen. Dette vil føre til at tilskuddssatsene går ned dersom ikke Oslo og Akershus får en større bevilgning over jordbruksavtalen til neste år.

I den landsdekkende evalueringen av regionalt miljøprogram (RMP) i 2007/2008,  kom det fram at tilskuddsordningene bør målrettes og spisses ytterligere. I tillegg burde man i større grad sette av midler til kulturminner og ferdselstiltak i tettstedsnære arealer. For neste rulleringsperiode foreslås derfor en spissing mot tiltak som bevarer og gjenoppretter biologsk mangfold i kulturlandskapet, tilskudd til turveier og en utvidelse av tilskudd til kulturminner i landbruket.  

Landbruket bør i større grad ta et klimaansvar, og derfor er klima på dagsorden i den neste RMP-perioden. Alle tilskuddsordningene i RMP har gjennomgått en ”klimasjekk” for å vurdere klimaeffekten ved de enkelte miljøtiltakene. Derfor vurderer Fylkesmannen  å innføre en ordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.     

Forslag til nytt regionalt miljøprogram er utarbeidet i samarbeid med fylkene Oslo, Akershus og Østfold.  I prosessen har vi hatt med næringsorganisasjoner, miljøvernavdelingene hos fylkesmannen, fylkeskommunene, representanter fra vannområdeutvalgene og kommunal landbruksforvaltning.

• Mer om høringsforslaget hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus  

Sunnhet i Asker

De siste årene har Landbruks- og matdepartementet utlyst midler til prosjekter som går på sunn, lokal og økologisk mat til barn og unge. Det har vært god søkning fra hele landet på disse midlene, og bare fra Oslo og Akershus var det åtte gode søknader. Tre av disse fikk gjennomslag, og en av de heldige er Asker Produkt.

Asker Produkt er en produksjonsbedrift basert på lokal, uføretrygdet arbeidskraft. Et av hovedsatsingsområdene til bedriften er matkonseptet ”Ekte og Enkelt”. Fundamentet her er godt bakverk med varierte korn og melsorter. Dette utvikles i samarbeid med Arne Brimi, ut ifra hans verdier og matfilosofi. I det siste året har det også blitt benyttet stadig flere lokale produkter. 

I ”Ekte og Enkelt” inngår en abonnementsordning med matpakker for elever. Midlene som er fra Landbruks- og matdepartementet skal i hovedsak brukes til å videreutvikle bruken av frukt og grønt, og lokal økologisk mat i matpakkene. Mye arbeid vil gå med til å lage samarbeidsavtaler med lokale leverandører. Elevene synes maten er god, og mange foreldre setter pris på tiltaket.

En annen spennende ting, er at det er flere lignende bedrifter som er i gang med arbeidet å starte opp med ”Ekte og Enkelt”. Dette er Tromsø ASVO A/S, Nordpolen Industrier i Oslo og Øvre Romerike Industriservice. Disse bedriftene har vært på opplæring på Klones gård i Vågå, med gode krefter som Arne Brimi og Morten Schakenda som forelesere/instruktører. Vågå kommune har også vært på Asker Produkt, og vurderer muligheten av å starte opp med ”Ekte og Enkelt” hos seg.

Fylkesmannen ønsker dem alle lykke til med det gode arbeidet!

• Mer om Asker Produkt på egen hjemmeside

Fylkesnytt: Frukt. Foto: Marit Sandberg

Landets beste jordressurser er sterkt truet av utbygging

I perioden 1982-2007 (26 år) ble nesten 70 000 daa dyrka og dyrkbart areal omdisponert i Oslo og Akershus, hvor over 30 000 daa var dyrka jord. Til sammenligning er det 33 000 daa jordbruksareal i Ski kommune. Omdisponeringen av jordressurser er foruroligende høy. Dersom vi ikke endrer utbyggingsmønsteret vil mange av de største gjenværende jordbruksområdene være truet av utbygging.

Tall for omdisponering av dyrka og dyrkbart areal i Oslo og Akershus de siste årene er noe ufullstendige, men viser likevel en gjennomsnittlig omdisponering på over 2200 daa dyrka og dyrkbart areal pr år i Akershus. I perioden 1982-2007 er gjennomsnittet 2600 daa.

• Vedtatt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Akershus i perioden 1982 - 2007 (pdf, 45 Kb)  

Akershus har en femtedel av landets kornareal

Akershus er fortsatt landets største kornfylke, målt i areal, tett fulgt av Østfold. Teoretisk kan disse arealene dekke matkornbehovet til en million mennesker i gode år forutsatt innsatsmidler, kompetanse og godt vær! Jordbruksarealet i Oslo og Akershus utgjør ca 8 prosent av landets totalareal og er blant de beste i landet med hensyn til jordsmonn og klima og derfor svært viktige for landets kornproduksjon.

I Akershus var det over 786.000 daa jordbruksareal i drift i 2007, hvorav om lag 630 000 daa var korn og oljevekster. (Kilde: SLFs statistikk for produksjonstilskudd.)

Over 2 800 dekar jord ble vedtatt omdisponert i Akershus i 2007

Av dette er om lag 1500 dekar dyrka mark og om lag 1300 dekar dyrkbart areal. Dette er høyest i landet. Det er stort press på arealer til utbyggingsformål i hovedstadsområdet og tapet av jordbruksareal gir grunn til bekymring.

Fylkesmannen regner med at den reelle omdisponeringen er en god del høyere på grunn av underrapportering fra flere kommuner. Arealpresset i Norge er også størst i de områdene som har de beste jordbruksarealene.

En stor del av de omdisponerte arealene er varig tapt for matproduksjon. I 2007 er imidlertid over halvparten av omdisponert areal avsatt til golfformål. For golfbaner stilles det krav om at arealene skal kunne tilbakeføres til landbruksdrift hvis det blir behov for areal til matproduksjon eller hvis golfbanen ikke lenger er i bruk.

 
Fylkesnytt: Skurtresker. Foto: Fylkesmannen.