Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 3/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en sak om mangelen på økologisk korn og satsingen på prosjektet Fellesløftet for norsk økologisk matkorn.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Regionalt miljøprogram snart i boks
• Sunnere barnehager i Akershus
• Skriker etter norsk økologisk matkorn
• Stort gaupetap - mindre sauetap
• Juletrær fra Oslofjordregionen
• Fremtidsskogen i Marka

Regionalt miljøprogram snart i boks

En av hovedoppgavene i landbruksavdelingen dette året har vært rullering av Regionalt miljøprogram (RMP), og nå er vi snart klare.

Hovedutfordringen på miljøområdet for landbruket i Oslo og Akershus er å redusere erosjon fra jordbruksarealene, noe som bidrar til forurensning av vassdragene. Etter implementering av EUs rammedirektiv for vann er det definert klare målsettinger for vannkvalitet. Det er dokumentert at tiltak i forhold til landbruket er av de mest kostnadseffektive. Resultater fra pilotvannområdet Morsa har også vist at bruk av juridiske virkemidler er nødvendig for å nå de målene som er satt.

Pløyd åker. Foto: Ove Bergersen

Akershus og Østfold har noen felles vassdrag og samarbeider derfor om RMP. Det har også vært et godt samarbeid mellom landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Vi har i tillegg invitert til et bredt samarbeid med kommuner, organisasjoner og regionale myndigheter i arbeidet. I juli sendte vi ut et forslag til RMP på høring.  Forslaget la opp til utstrakt bruk av juridiske virkemidler, noe som førte til stort engasjement og det kom inn 28 høringsuttalelser. Fylkesmannen tar sikte på å fullføre arbeidet med RMP innen 15. desember.

Kontaktperson: Trond Løfsgaard.
  

Sunnere barnehager i Akershus

Det er satt i gang kurs rettet mot barnehager i Akershus, der temaet er ”Sunn mat i barnehagene”.

Kurset er for barnehageansatte som er opptatt av maten som serveres til barna i barnehagen. Det består av to kursdager - første dag tar opp temaet økologisk mat, den andre dagen fisk. Deltakerne får noe teori, og mye tid til å lage mat. Første dag har vært gjennomført for noen, og det var mange entusiastiske og lærevillige deltakere.

Intiativtagerne til kurset er både landbruks-, helse- og sosial og familieavdelingen hos Fylkesmannen. Vi har satset på dette siden sunn og økologisk mat, samt det å spise mer fisk er satsingsområder. I handlingsplanen for et sunnere kosthold er et av målene at barnehager, skoler og SFO skal legge til rette for sunne og gode kostvaner hos barn og ungdom. Regjeringen har satt som mål at innen 2015 skal 15 prosent av matproduksjon og forbruk være økologisk. Videre er det et viktig mål for helsemyndighetene at sjømat skal bli en del av det daglige mattilbudet og en naturlig del av barnas kosthold.

Fruktstol. Foto: Gustav Weiberg-Aurdal

Kurset arrangeres av Høyskolen i Akershus. Og vi satser på å gi noe av det samme tilbudet til barnehagene i Oslo over nyttår.

Kontaktperson: Mary Tønder.
 

Skriker etter norsk økologisk matkorn

Siden 2005/06 har det ikke vært noen øking av den økologiske kornproduksjonen i Norge. Samtidig har etterspørselen økt, noe som fører til stort underskudd på økologisk mat- og fôrkorn. Kornkjøpere og forbrukere skriker i kor om mer økologisk korn.

Som ledd i å øke omleggingen til økologisk kornproduksjon, tilrettelegger prosjektet ”Fellesløftet for norsk økologisk matkorn” for bedre samarbeid mellom husdyr- og planteprodusenter med tanke på utveksling av husdyrgjødsel og planteprodukter. Dette gjøres med utgangspunkt i Re-modellen:

Informasjon om mulighetene for økologisk kornproduksjon fra jordbrukssjef /ringleder på lokale bondelagsmøter. Fagmøte med lokale bondelag med økologisk korn som et av temaene. En dyktig økobonde som foredragsholder. Innkalling til grendevise møter. Kornbønder i nærheten av husdyrprodusenter. Omkring 4-6 bønder i hver gruppe. Jordbruksansvarlig innkaller skriftlig, og ringer jordbrukere opp før møtet. Ringleder bistår med det faglige, og tilbyr oppfølging gjennom Gratis Første Råd (GFR). GFR; Forsøksringen overtar oppfølgingen av interesserte deltakere og gjør en skriftlig vurdering av gårdens muligheter.

Logo Fellesløftet

Det har vist seg at det er stor interesse for å delta i Re-modell prosjekter i ulike kommuner fra Sarpsborg i syd til Namdalen i nord. Noen prosjekter er allerede i gang, og flere starter opp i løpet av 2009. I Akershus kommer slike prosjekter i gang både i Follo, Aurskog-Høland og Sørum. For å styrke kompetansen blant prosjektdeltakere har Fellesløftet arrangert en studietur til Danmark 24.-25. november for å lære om suksessfulle erfaringer fra våre danske kollegaer.

• Les mer om prosjektet Fellesløftet

Kontaktperson: Hanne Weichel Carlsen.
  

Stort gaupetap - mindre sauetap

Hittil i år har seks gauper blitt drept på vei og jernbane i Akershus. Dette utgjør hele 40 prosent av alle påkjørte gauper i landet.

Fire gauper er drept på vei og to på bane. I tillegg er to unger til en voksen hunngaupe, som ble påkjørt og drept ved Sollihøgda i Bærum, fanget inn og omplassert i Kristiansand dyrepark. Disse årsungene var for små til å kunne klare seg på egenhånd ute i naturen.  Ytterligere en gaupe er antatt drept illegalt. Denne var radiomerket, og halsbåndet ble funnet overskjært.

Ser en på hele rovviltregion 4 under ett, som omfatter Oslo, Akershus og Østfold, så er det påkjørt og drept syv gauper i 2008. Dette er like mange som det ble tatt under kvotejakta på gaupe i år. Dette gir et totaltap utenom kvotejakt på ti dyr i 2008. Aldri tidligere har det vært registrert så stort tap av gaupe innenfor region 4. De totale tapene av sau på utmarksbeite i Akershus er redusert fra 6,7 til 5,5 prosent. Det store tapet av gaupe samt reduserte tap av sau vil bli vektlagt når kvotejakt på gaupe i 2009 blir bestemt. Kontaktperson: Jonny Storbråten.

Sau på beite. Foto: LMD

Juletrær fra Oslofjordregionen

Bønder i Oslo og Akershus har et stort marked like utenfor stuedøren. Et attraktivt produkt i denne delen av året er juletrær, men store deler av salget har i mange år bestått av importert vare. Produksjonen herfra har vært preget av småskalaproduksjon eller for lite volum, som ikke har gitt innpass hos butikk kjedene.

Viken juletre BA ble etablert for noen år siden. De er nå i ferd med å ta markedsandeler fra importørene av juletrær, og har Plantasjen som viktigste mottager. Det omsettes i hovedsak juletrær av vanlig norsk gran, bare norskprodusert. De startet med å selge 3000 juletrær i 2004, og har i år et mål om å omsette 15.000. Viken juletre BA ble startet som et andelslag for produsenter i Oslofjordregionen, men etterstreber å få andelseiere over hele landet for å få nærhet mellom produsent og forretning. De har etablert salgskanalen som tidligere manglet, og ønsker større produksjon av juletrær i hele landet og ytterligere vekst i salget av norske juletrær.
 

Fremtidsskogen i Marka

Oslomarka har egen forskrift for skogbruket. Området deles av 18 kommuner i fire fylker. Utgangspunktet for forskriften var i stor grad ønsket om å begrense snauflatehogst. I 1994 kom meldeplikten som gjør at all foryngelseshogst må godkjennes av den respektive kommune. Etter snaut 15 år kan statistikken si noe om forvaltningen og hvilken skog vi kan forvente oss i fremtiden.

Mens det tidligere var et mål å begrense størrelsen på den enkelte snauflatehogst, er fokus i dag mer rettet mot å tilstrebe større arealandel med fleraldret skog. Statistikken for Oslo og Akershus viser at bruken av hogstformer som gir fleraldret skog, gradvis øker. Selv om det er variasjon fra år til år, er denne andelen ca 30 prosent, og setter sannsynligvis Oslomarka i en særstilling. Snauflatehogst alene utgjør nå i gjennomsnitt mindre enn 60 prosent av arealet. Grunnlaget for å kunne velge hogstformene som gir fleraldret skog, bygger på mulighetene for naturlig foryngelse (bl.a. frøår) og skogens struktur. Slik situasjonen er for den hogstmodne skogen, er potensialet for å øke andelen fleralderskog liten. Liten aktivitet i stell av yngre skog, gir ikke utsikter for endring i overskuelig fremtid. Det satses derfor i Oslo og Akershus på mer intensivt stell av ungskogen for å legge et bedre grunnlag for bruk av alternative hogstformer i fremtidsskogen.

 
Figur: Oversikt over %-vis areal av hogstformer i Marka i Oslo og Akershus, som gir hhv ensalderskog og fleralderskog.

Det har vært fokus på å tilstrebe varierte hogstformer for å gi et variert skogbilde for friluftsliv, landskap og biologisk mangfold. All foryngelseshogst i marka grupperes i hogstformer etter måten skogen hogges på. Den mest vanlige hogstformen er snauflatehogst hvor så nær som alle trærne hogges samtidig, og hvor den nye skogen som regel må plantes. De andre hogstformene gir bare mindre åpninger i skogen eller en viss mengde trær jevnt fordelt på arealet bl.a. for å gi frø for ny skog. Ved hogstformen frøtrestilling og skjermstilling vil likevel de gjensatte trærne også hogges når ungskogen er etablert, normalt etter 10-15 år. Disse hogstformene gir derfor skog med nokså lik alder på trærne. De andre alternativene: småflatehogst (gruppehogst), gjennomhogst og kanthogst, gir som hovedregel et varig inntrykk av eldre skog og bare mindre åpne områder i skogen (1-2 dekar). Fordi skogen hogges og forynges i flere omganger, får trærne ulik alder (fleralderskog).