Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om interkommunal arealplan for Trondheimsregionen og om prosjektet Veisyn som tar grep mot gjengroing.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen
• God framtid i melkeproduksjon
• Langsiktige driftsavtaler i skogbruket
• Matopplevelser i Sør-Trøndelag
• Veisyn tar grep mot gjengroing

Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen

Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen har vedtatt at det skal utarbeides felles interkommunal arealplan for regionen.

Trondheimsregionen opplever sterk vekst. Dette gir store utfordringer med tanke på å fremskaffe arealer til både bolig og næring. I disse klimatider gir det også store utfordringer med tanke på å minimalisere transport, noe som utfordrer eksisterende infrastruktur og transportsystem og hvordan veksten skal styres.

Jordbrukslandskap i Trondheimsregionen, Melhus. Foto: Vigleik Stusdal

Veksten fører blant annet til sterkt press mot verdifull dyrka mark og andre miljøverdier. Ut fra dette har Fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret satt ned foten for flere store utbyggingsområder og har utfordret regionen på å foreta regionale grep i arealplanleggingen.

Ut ifra at Trondheimsregionen er et felles bo- og arbeidsmarked som krever felles grep på arealsida, har altså samarbeidsutvalget for regionen vedtatt at det skal utarbeides en felles interkommunal arealplan.

Prosjektet er igangsatt fra 1. april med  frikjøp/hospitering av medarbeidere fra kommunene og fylkesmannen. Planprogram legges fram i juni. Forslag til bestemmelser om interkommunal planlegging i ny planlov ligger til grunn og det tas sikte på planforslag framlagt i løpet av 2009.

Dette gjelder kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal.

Planen omfatter blant annet:

• spesifisere og dimensjonere aktuelle arealer for næringsutvikling 
• trekke opp en boligpolitikk som kan bidra til mer effektiv sosial og teknisk infrastruktur og å ivareta rikspolitiske retningslinjer om areal- og transport
• overordnede transportanlegg skal inngå som tema, herunder regional godsterminal
• konkret avgrensing i forhold til idretts- og friluftsområder som har regional funksjon.

Kontaktperson:
Prosjektleder Jon Hoem, Trondheim kommune, tlf: 95 26 34 85, jon.hoem@trondheim.kommune.no
Per Joar Gunnes, FMLA-ST, tlf: 73 19 92 73 /99 55 39 55, pjg@fmst.no

God framtid i melkeproduksjon -

er et treårig samarbeidsprosjekt mellom FMLA-ST, TINE MiN, næringsorganisasjonene i landbruket og utvalgte kommuner der målet er å gi melkeprodusentene et bedre grunnlag til å foreta veivalg for framtida. 

Melkeproduksjon står for i underkant av 80 % av verdiskapningen i jordbruket i Sør-Trøndelag. Utviklingen viser imidlertid at det blir stadig færre bruk med melkeproduksjon her i fylket som i landet forøvrig. De siste åra har også kutallet blitt redusert med ca. 20 %. Melkeprodusentene har store utfordringer knyttet til fornying av driftsapparatet og skjerpede krav til effektivitet. Målet med det treårige prosjektet, som ble startet opp høsten 2007, er at melkeprodusentene skal få et bedre grunnlag for å ta avgjørelser om framtidig gårdsdrift, enten de satser på melkeku framover eller avvikler melkeproduksjonen. Brukets ressurser, driftsgrunnlag, arbeidskraft og brukerens interesser blir klarlagt og legger grunnlag for å se på muligheter for utbygging dersom det er behov for det. Prosjektet er et samarbeid mellom TINE MiN, FMLA-ST, næringsorganisasjonene i landbruket og noen utvalgte kommuner. Foreløpig er det fire kommuner som er forespurt om å delta i prosjektet. Det er kommunene Osen, Roan, Rennebu og Trondheim.

Ku. Foto: Ingeborg Forbregd

Prosjektet er delt inn i ulike faser der det gjennomføres ulike tiltak. Prosjektet er gjort kjent for brukerne gjennom et orienteringsbrev og gjennom oppstartsmøter som er gjennomført i de aktuelle kommunene. På disse møtene er intensjonen med prosjektet presentert for melkeprodusentene, samt kommunens representanter. Videre i prosjektet vil det bli gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge framtidsintensjonene hos melkeprodusentene i de foreløpig utvalgte kommunene. En lignende spørreundersøkelse vil også bli gjennomført ved prosjektets slutt.

Alle melkeprodusentene i de utvalgte kommunene får tilbud om et 2-3 timers besøk av en nøkkelrådgiver fra TINE. Dette besøket inkluderer en grundig samtale for å avklare brukerfamiliens behov og ønsker for framtida. Det vil også bli foretatt en demonstrasjon av TINE’s systematisk, brukertilpassede rådgivingsverktøy (ØRT, EK med mer) med et strategisk og helhetlig utgangspunkt. I etterkant av disse besøkene gjennomføres det individuelle strategisamtaler hos de melkeproduksjonsbrukene som ønsker å gå videre. Det skal utarbeides økonomiske og produksjonsmessige analyser, beregninger av ulike løsningsalternativ og drifts- og tiltaksplaner til produsentene som har satt seg strategiske mål. Det vil selvsagt bli gjennomført oppfølgende produksjonsfaglig rådgiving som følge av tiltaksplanene på det enkelte bruk som har valgt å gå videre. For melk- og storfekjøttproduksjon gjennomføres rådgivingen av TINE og ved behov av rådgivere med annen kompetanse.

Kontaktperson:
Magnhild Melandsø, tlf: 73 19 92 66, mme@fmst.no

Langsiktige driftsavtaler i skogbruket

Arbeid med langsiktige fulldriftsavtaler i skogbruket i Orkdalsregionen har vært vellykket. Mye tømmer fra passive brukere har blitt utløst gjennom prosjektet. Til sammen er det avtalefesta drift på 98000m3 fordelt på 132 skogeiere.

Sluttrapport fra prosjektet ” Langsiktige driftsavtaler i skogbruket 2005 - 2007 ”i Meldal, Orkdal og Skaun foreligger nå. Prosjektet har vært vellykket og med god måloppnåelse. Prosjektet har klart å utvikle et avtalekonsept som passer for skogeier generelt, og for ”den nye skogeieren” spesielt. Visjonen om at tømmer på langtidsavtaler vil føre til jevn tilgang på tømmer og mer rasjonelle drifter samtidig som skogeier øker sin fortjeneste, har også langt på vei vist seg å holde mål. Skogeiere, industrien og driftsapparatet har dermed alle grunner til å være fornøyde med arbeidet.

Skogbruk vinterstid. Foto: Allskog BA

Det oppsøkende arbeidet i prosjektet ga høg respons, og totalt kvantum på 5-års avtaler er langt større enn noen av de involverte på forhånd torde antyde. Prosjektet har også hatt mange andre positive bieffekter for skogbruket i regionen.

Prosjektet konkluderer med at konseptet med 5-års fulldriftsavtaler slår an hos skogeierne, og at hovedtrekkene i tankegangen kan være noe for framtida. Hovedutfordringen ligger i at stadig flere skogeiere henter hovedinntekten sin utenfor gårdsbruket og at skogen dermed betyr mindre for den enkelte bruker. De fleste har ikke lenger kompetanse til å drive skogen sjøl, og mange trenger nå en tett oppfølging over tid for å opprettholde aktiviteten i sin skog.

I Orkdalsregionen har skogforvaltere, skogeiere og skogindustri i samarbeid tatt opp ideen om at skogen kan drives mer effektivt og lønnsomt hvis mange små eiendommer forvaltes som en stor, og over lengre tidsperspektiv enn et år om gangen. Samtidig var tanken at mange passive skogeiere ville kunne aktiviseres dersom hele skogsdriften, inklusive foryngelse og skogkultur, kunne settes bort til kyndig forvaltning over et gitt tidsrom. Ved å innføre langsiktige fulldriftsavtaler i skogbruket burde aktiviteten og dermed de regionale skoginntektene, kunne øke betraktelig i tillegg til at industrien ble sikret tilgang på ferskt lokalt virke.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Allskog, skogforvaltningen i prosjektkommunene, lokale skogeiere, lokal sagbruksindustri og FMLA.

Prosjektleder har vært Knut Baadshaug.

• Prosjektrapporten (pdf, 260 kb) 

Kontaktpersoner:
Erling Revhaug, tlf. 47 35 23 25/72 49 47 87, erling.revhaug@meldal.kommune.no
Nils Prestmo, tlf. 90 99 98 52/73 19 92 84, npr@fmst.no

Matopplevelser i Sør-Trøndelag

Prosjektet Matopplevelser i Sør-Trøndelag ble igangsatt sommeren 2007 etter initiativ fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Bondelag. Prosjektet retter seg mot matgründere med utspring i landbruksnæringa som produserer, foredler, selger eller serverer lokal mat med spesielle kvaliteter, og som ser fordelene ved å la sine produkter inngå i ulike opplevelsestilbud.

Hovedmålet med prosjektet er å styrke allerede etablerte lokalmatprodusenter i Sør-Trøndelag, ved å legge til rette for at den lokale maten kan omsettes innenfor ulike opplevelsestilbud. Dette skal gjøres gjennom å utvikle potensialet som ligger i en kobling mellom mat, kultur, natur og reiseliv. Viktige delmål i prosjektet er: 

• Profesjonalisering av den enkelte bedrift i forhold til utvikling og salg av matopplevelser. 
• Etablere samarbeid mellom lokalmatprodusenter og aktører innenfor andre relevante opplevelsesfokuserte bransjer.

I løpet av første prosjektår er det gjennomført flere kompetansehevende tiltak innen temaet mat og opplevelser. Det er gjennomført en statuskartlegging blant virksomheter i fylket som har matservering som hovedgeskjeft, eller som tilbyr matservering i tilknytning til andre aktiviteter. Gjennom dette har man fått mer kunnskap om interessen for bruk at lokalmat på menyen, og man har i tillegg søkt å avdekke flaskehalser/hindringer når det gjelder distribusjon av produkter mellom produsent og relevante virksomheter. Prosjektet har definert geografiske innsatsområder i fylket, og prosessen med etablering av nettverk og samarbeid mellom mat og reiselivsaktører er godt i gang. En viktig ledetråd i prosjektet er å støtte opp under lokale initiativ.

Ost fra Orkladal ysteri. Foto: Liv Gystad

Oi! Trøndersk mat og drikke AS har fra 1.april overtatt eierskapet i prosjektet ”Matopplevelser i Sør-Trøndelag”. Selskapet Oi! Trøndersk mat og drikke AS, som per i dag har i overkant av 90 eiere, er et initiativ for å samle de gode kreftene i regionen. Trøndersk mat og drikke skal settes på kartet, og man har som målsetting å bidra til økt verdiskaping, med utgangspunkt i mat fra regionen. Beslutningen om å overføre eierskapet til Oi! Trøndersk mat og drikke AS er et resultat av et generelt initiativ og enighet i det regionale partnerskapet. 

I Sør-Trøndelag er det jobbet aktivt i flere år med å etablere og videreutvikle ei lokal matnæring. Produsentmiljø, offentlig støtteapparat, faglag i landbruket, kommuner med flere har jobbet sammen om dette. ”Mat fra det Trønderske kjøkken” er en av satsingene i fylket som har bidratt til utvikling på området. Prosjektet startet i 2003, var først og fremst et mobiliseringsprosjekt, og ble ledet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag bondelag. Registreringer gjennom de siste årene viser at antallet aktive godkjente matbedrifter har steget fra 20 etablerte produsenter i 2003 til over 70 etablerte produsenter i 2008, noe som er en meget positiv utvikling.

• For mer informasjon om ”Matopplevelser i Sør-Trøndelag” og Oi! Trøndersk mat og drikke

Veisyn tar grep mot gjengroing

Prosjekt Veisyn i regi av fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker å aktualisere koblingen mellom den stadig akselererende gjengroingen og bioenergi. Veisyn er opptatt av at veifarende skal ha en god opplevelse når de reiser rundt i vårt område og fjerning av veinær vegetasjon står derfor høyt på vår dagsorden.

14. mai arrangerte prosjekt Veisyn sammen med blilyst, Røros, Tydal og Holtålen kommuner temadag om rydding av veinær vegetasjon og bioenergi. Formålet med dagen var å gi en innføring i hvordan man er best tjent med å rydde langs veier. I tillegg ville vi lage en arena for meningsutveksling om temaene gjengroing av veinære landskap og hvordan dette trevirket kan utnyttes til bioenergi. For å demonstrere hvilke praktiske muligheter man har for rydding fikk vi først en teoretisk gjennomgang av temaet samt at vi fikk demonstrert manuelle ryddeteknikker. Til slutt viste en lokal skogsentreprenør et nyutviklet klippeaggregat påmontert en skogsmaskin.

NRK er interessert i saken. Temadag Røros. Foto: Håkon Jordet

Dagen var vellykket med oppmøte fra over 50 personer. Disse representerte skognæringen, grunneiere, entreprenører, kommuner og andre offentlig etater. I tillegg hadde vi god dekning fra lokalpressen og NRK Midtnytt. Stedet vi hadde lagt demonstrasjonen til er et kjent og kjært utsiktspunkt ved innfarten til Røros. Ved å legge demonstrasjonen hit fikk vi ekstra god blæst rundt temadagen.

Vi håper at vi med sånne markeringer kan synliggjøre hvilke muligheter som finnes når det gjelder å utnytte rydningsvirket langs ferdselsårer.

• Les mer om arrangementet 

Kontaktperson hos Veisyn og fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Håkon Jordet, tlf: 90 89 51 34.