Fylkesnytt fra Troms 2/2008

Fylkesnytt: Fylkesmannens landbruksavdeling i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet artikler om elektriske utmarksgjerder i Troms og skogen som framtidsnæring.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Blest i Havlandet - bolyst og næringsutviklingsprosjekt
• Potetskole med studiepoeng
• Elektriske utmarksgjerder i Troms
• Nordnorske husdyr snur på flisa - flisunderlag for husdyr
• Skogen som framtidsnæring 
   

”Blest i Havlandet” - bolyst og næringsutviklingsprosjekt

”BLEST i Havlandet” er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Troms-kommunene Skånland, Gratangen, Lavangen og Ibestad som Landbruks- og matdepartementet støtter med
kr 200 000,-.

Bakgrunn for prosjektet er sterk nedgang i befolkningen over tid, fraflytting og svært mange småbruk m v som er fraflyttet eller kun nyttes til litt fritidsbruk. I disse småbrukene ligger store unyttede ressurser. 

Målet med prosjektet er å stabilisere innbyggertallet og gi fornyet vekst i landbruksnæringen.

Viktige strategier i prosjektet blir å skape identitet og samhørighet, samarbeid med og rekruttering til landbruksnæringen og invitere ungdoms- og andre organisasjoner med i prosjektet. Bolyst handler også om å stimulere og inspirere de som allerede bor i kommunene til ville bli værende, og etter å ha fått seg utdanning, ha lyst til å komme tilbake for å bosette seg. 

Prosjektet består grovt sett i tre deler:

1. Kartlegging av fraflyttede/ubebodde småbruk mv med sikte på salg
2. Samarbeids- og løftestangsprosjekter, d v s velge ut områder i kommunene som er av særlig betydning for befolkningen og næringslivet
3. Mottaksapparat og rekrutteringsprogram

Prosjektleder Linda Hansen i Gratangen kommune opplyser at det allerede før prosjektet er satt i gang, er kommet en del henvendelser angående både kjøp og salg av småbruk.

Seniorrådgiver Arve Kleiven hos Fylkesmannen i Troms mener dette prosjektet har gode muligheter for å lykkes. Innbyggernes tiltakslyst sammen med storslått natur og god infrastruktur - herunder nærhet til lufthavnene Harstad/Narvik og Bardufoss, gir gode muligheter innen reiseliv, Inn på tunet, småskala mat, bioenergi og mange andre nisjeproduksjoner.

Kleiven poengterer også at det gjennom prosjektet ”Gården og kysten som læringsrom” ligger mye kunnskap som det er grunn til å dra veksler på i et bolystprosjekt. Han mener det er viktig at skoler og andre fokuserer på lokale ressurser og muligheter. - Kunnskaper og holdninger til bygda og dets ressurser og muligheter er en viktig forutsetning for bolyst hos den oppvoksende slekt.

Prosjekt ”BLEST i Havlandet” skal samarbeide med tilsvarende prosjekter i andre fylker.

Ibestad ungdomsskole samarbeider med lokale fiskere som en del av undervisningen. Det gir innsikt i og forståelse for lokale næringer – et godt grunnlag for bolyst. Foto: Ibestad ungdomsskole.  

• Mer om Blest i Havlandet hos Landbruks- og matdepartementet 

Potetskole med studiepoeng

16 ”potetstudenter” har gjennomført Potetskolen i Troms og tatt eksamen i løpet av våren, og på den måten skaffet seg både potetkompetanse og opptil 30 studiepoeng.

Troms har hatt en fin økning i potetproduksjonen, men samtidig som potetbrukene er blitt større, har behovet for kompetanse og utvikling av mer profesjonelle produsenter blitt mer tydelig. Fylkesmannen i Troms har derfor i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag, Troms landbruksfaglige senter og Landbruk Nord utviklet studietilbudet Potetskolen.

Studiet har gitt potetprodusentene både grunnleggende og noe dypere kunnskap om potetproduksjon, marked for potetprodukter, økonomistyring og ledelse av egen virksomhet. Studiet omfatter 30 studiepoeng, fordelt på fem emner innen fagområdene jord- og plantedyrking, plantevern, økonomi og ledelse. Undervisninga er gjennomført med seks samlinger, bruk av internett til oppgaveveiledning og gjennomføring av hjemmeoppgaver. Studiet er støttet av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), og ellers finansiert med BU-midler og egenandel fra deltakerne. Det er registrert at studieopplegget som er utviklet nå også tas i bruk i andre fylker. 

Til hver modul er det gitt hjemmeoppgave som vurderes med karakter, i tillegg til at det også har vært muntlig eksamen for én modul. De som har gjennomført hele kurset og besvart alle oppgaver tilfredsstillende har oppnådd 30 studiepoeng. 

17 deltakere begynte på studiet vinteren 2007, og 16 av disse gjennomførte hele studiet som ble avsluttet våren 2008.  

”Potetkandidater” etter fullføringen av Potetskolen. Fra venstre: Johan Helge Eide, Kvæfjord, Kristin Sørensen med Jon Kristian, Balsfjord, Birger Olsen, Kåfjord, Randi Bakkehaug Persen, Nordreisa, Roger Nordgård, Lenvik, Bjørn Haakonsen, Lenvik, Stein Inge Prestbakk, Salangen, Jan Gunnar Bergum, Målselv, Harald Bjørn Gideonsen, Kvæfjord, Joar Rognli, Bardu, Geir Tore Berg, Lenvik, Ingrid Myrstad, Harstad og Per Roterud, Lenvik. (Knut Frantzen, Lenvik, Oddny Nilsen, Kvæfjord og Nils Ingemar Eriksen, Målselv var ikke tilstede). Foran: Kursledelsen, Jon Olav Forbord, Stjørdal forsøksring, Dagunn Moen, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Oddny Asbøl, Troms landbruksfaglige senter og prosjektansvarlig Morten Furunes, Fylkesmannen i Troms. Foto: Brynjulf Edvardsen.

Fokus på elektriske utmarksgjerder i Troms

Troms er kjent for gode utmarksbeiter og mange dyr på utmarksbeite. Årlig er det ca 130 000 sau, 10 000 geiter og 11 000 storfe som forvandler ressursene i utmarka til kjøtt, ull og melk. I tillegg sørger disse dyrene for verdifull pleie av kulturlandskapet til glede og nytte blant annet for oss tobeinte.

For å klare å styre beitebruken slik at en unngår konflikter i forhold til bebyggelse, veier, rovvilt m.m, er det nødvendig med effektive utmarksgjerder. I Troms, som i de aller fleste andre fylker, er gjerdebruken omfattende og representerer store kostnader for beitebrukerne. Det er derfor viktig at slike gjerder fungerer som de skal og at kostnadene i forbindelse med etablering og vedlikehold holdes så lave som mulig.

For å bidra til dette har Fylkesmannen i Troms de to siste årene arrangert kurs i oppsetting og vedlikehold av permanente elektriske utmarksgjerder for beitelag og andre interesserte. I samarbeid med blant annet forsøksringene og fylkesmannen har Nattmålshaugen beitelag på Senja over flere år testet ut gjerdemateriell og utviklet gjerdemetoder for Nord-norske forhold. Dette omfattende arbeidet ble sluttført i 2005 og resulterte i et beitehefte som beskriver materiell og fremgangsmåte for oppsette av permanente el-gjerder.   Erfaringene fra Nattmålshaugen beitelag brukes nå for å styrke og videreutvikle kunnskapen om permanente utmarksgjerder i Troms. Asbjørn Hansen, som er en av medlemmene i Nattmålshaugen beitelag, er innleid som kursholder. Asbjørn har lang erfaring som beitebruker og instruktør, og holder kurs også i andre deler av landet.

Gjerdekurs i Nordreisa. Foto: FMLA Troms

Permantente, elektriske gjerder er et fullgodt, og ofte bedre alternativ i forhold til tradisjonelle nettinggjerder opplyser Asbjørn. De fungerer godt både til småfe, storfe og hest, og også der småfe og storfe sambeiter. Asbjørn er opptatt av at investeringskostnadene holdes nede, at gjerdene har lang levetid (permanente), har tilstrekkelig sperreeffekt og at det er minst mulig arbeid og kostnader i forbindelse med vedlikehold. Alt dette ivaretar et skikkelig godt oppsatt elektrisk gjerde, det viser mange års erfaring fra Nattmålshaugen beitelag. 

Gjerdene er konstruerte for å tåle store snømengder samt trafikk av både to- og firebeinte hele året. Det er også laget slik at det skal være nok med en runde med kontroll/vedlikehold på våren. Vegetasjon som kommer opp i trådene utover beitesesongen svis av og ryddig i sesongen er som hovedregel unødvendig. Dessuten har et korrekt oppmontert gjerde så stor kapasitet og stabilitet at det skal mye til av lekkasjer før det mister sperreefekten.

Også økonomisk kommer permanente strømgjerder gunstig ut sammenlignet med tradisjonelle nettinggjerder. Erfaringstall fra blant annet Nattmålshaugen beitelag viser at materialkostnadene for permanente el-gjerder inkl. strømapparat ligger på 15-20 kroner pr løpemeter. Dersom en inkluderer arbeidskostnader utgjør kostnadene totalt omkring 30 kroner pr løpemeter. For tradisjonelt nettinggjerde utgjør ofte materialkostnadene alene opp mot 30 kroner for løpemeteren, inkludert arbeidskostnader blir totalkostnadene rundt 50 kroner pr løpemeter. I tillegg kommer altså mindre vedlikehold med elektriske strømgjerder.

For beitelag og andre aktører som er opptatt av effektive utmarksgjerder med mindre vedlikehold og kostnader er det utvilsomt et potensial i å gå over fra tradisjonelt nettinggjerde til elektriske gjerder. Et kurs hos Asbjørn og et dykk i ”beiteheftet” anbefales på det sterkeste.  Beiteheftet, som har tittelen ”Permanent gjerding med strøm. Småfe og storfe”, kan fås kjøpt hos Torbjørn Thomassen i Nattmålshaugen beitelag, tlf  93210117.

Nordnorske husdyr snur på flisa - bedre driftssystemer for husdyr basert på flisunderlag

Det er stor interesse for lokalprodusert flis som underlag til husdyr. Bioforsk Nord har hatt prosjektledelse for flere prosjekt for å utvikle flis både til strø, tallemateriale og til forsterking av uteareal. 

Flis 1 Foto: Marit Gåre, FMLA Troms  Flis 2  Foto: Marit Gåre, FMLA Troms

I tillegg til dette er det i desember 2007 innvilget støtte til et forskningsprosjekt på flis og torv til husdyr. Prosjektet skal finne ut hvordan man best kan bruke lokalprodusert flisunderlag til å utvikle bedre driftssystemer for husdyr. Forbedringene skal gi effektiv produksjon og god dyrevelferd.     Flis 3  Foto: Marit Gåre, FMLA Troms

Prosjektene skal gi svar på:

• Optimal talle til sau, teste ut flere varianter
• Optimal talle til geit, teste flere varianter
• Mer effektive driftssystemer for kjøttfe. Teste ut med avlastningsareal og uteareal av grov flis
• Avklare hvordan talla best skal behandles og komposteres for å ta vare på næringsinnholdet. 

Man ønsker å skaffe praktiske erfaringer med hvilken størrelse på flisa som kan passe til forkskjellig bruk. Fuktinnhold i flisa og treslag blir og vurdert, hvordan virker dette inn på temperaturen i talla. Dyrevelferd, både med hensyn på helse og adferd, vil bli vurdert. 

Erfaringene er lovende, og det arbeides med å spre erfaringene til aktive og interesserte bønder. Flere av utviklingsprosjektene er finansiert av BU-midler. 

Skogen som framtidsnæring - konferanse om skogbruk og skogvern

En konferanse om framtida for skogbruket i fylket samla nær 70 politikere, skogeiere, skogfunksjonærer og andre interesserte til debatt på Bardufoss i begynnelsen av juni. Konferansen ble ledet av fylkesmann Svein Ludvigsen.

Første del av programmet tok for seg utfordringene skogbruket står over for når det gjelder virkesforsyning. Skogvern var tema i den andre delen. Skogeierlaga i Målselv og Midt-Troms var arrangører for konferansen med bistand fra kommunale skogfunksjonærer og FMLA. 

Virkesbehovet vil auke kraftig i de nærmeste åra. Særlig gjelder det virke til bioenergi og sponplateproduksjon. Samtidig er det høg etterspørsel etter virke til opparbeiding av ved. 

I Troms foregår det nå to verneprosesser i skog. Frivillig vern av rik lauvskog, og vern av skogarealer på statsgrunn. I enkelte kommuner er forholdsvis store arealer vurdert i forhold til vern, og mange skogeiere reagerer negativt på det arbeidet som er gjort. Det var stort engasjement blant møtedeltakerne under denne sekvensen.

• Fylkesmannen i Troms