Fylkesnytt fra Troms 1/2008

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Troms er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en sak om gården og kysten som læringsrom og pedagogisk samfunnsressurs.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Geitforum - arena for utvikling av geitholdet i Nord-Norge
• Verdiskapingsprisen for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt 2007
• Gården og kysten som læringsrom
• Såmannsprisen 2008
• Troms-bøndene ”eksporterer” poteter sørover!
• Målselvnepe - det nord-norske eplet
• Landbrukssamarbeid med Russland

Geitforum - arena for utvikling av geitholdet i Nord-Norge

Geitnæringa er ei viktig næring for Troms og Nord-Norge. Av totalt 494 driftsenheter med geitmelk i landet finner vi 171 av disse i Nord-Norge, noe som utgjør en andel på 35 prosent. Største geitfylket i landet er Troms med 131 gårdbruk med geitmelk. I tillegg til at geita er viktig som grunnlag for næring, utgjør den også en viktig innslag i kulturlandskapet vårt. Den er også en viktig kulturbærer for landbruket i Troms. Vi er stolte av geita og geitnæringa og føler et stort ansvar for å ivareta og styrke næringas fremtid i nord.  

Derfor har Fylkesmannen i Troms, i samarbeid med faglagene, Sau og Geit, TINE, Bioforsk og Senja videregående skole, gått sammen om å etablere et felles geitforum. Geitforumet ble i første omgang etablert for Troms, men nå er også geitmiljøet i Nordland invitert til å delta slik at det nå ligger an til å bli etablert et felles geitforum for Nord-Norge.  I forslaget til avtale mellom partene heter det at: Et overordnet mål for forumet er å bidra til å styrke og utvikle geitholdet i nord slik at det også i fremtiden kan være levedyktig og robust. Geitforum Nord-Norge skal være et samarbeidsforum der formålet er gjensidig informasjon samt koordinere og styrke aktivitetene rettet mot geitnæringa i Nord-Norge.  Dersom etableringen av forumet går i orden forventes det at det iverksettes flere felles  prosjekter framover for å realisere målsettingen med arbeidet i det nye forumet;  - å videreutvikle og styrke geitholdet i nord.

Beitende geit. Foto: Erlend Winje, FMLA i Troms

Verdiskapingsprisen for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt 2007

Mabel Owren på Bomstad Gård i Balsfjord er tildelt verdiskapingsprisen for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt i 2007. Tromsbedriften fikk prisen for sin blåmuggost Piggtind. Prisen består av diplom og en sjekk på 25.000 kroner, og ble delt ut av NHO reiseliv Nord-Norge i forbindelse med Reiselivsdagene i Tromsø.

- Piggtind er en ost som kan serveres på de aller beste restauranter, sier juryleder Frode Aga: - Den er fantastisk god, og profilerer geita som nordnorsk husdyr og nordnorsk natur på en fremragende måte. I tillegg er blåmuggost av geitmelk en nyskapning i Nord-Norge. 

Juryen vurderte totalt 30 innsendte produkter. Juryen besto i tillegg til Aga av Bjørn Viggo Ottem, fra Tank design, Arne H. Reiersen fra Rica Hammerfest, Mariann Sandnes fra Innovasjon Norge og Elke Stangeland fra Sansenes kjøkken.  Konkurransen skal stimulere til nyskaping, produktutvikling og bedriftsutvikling innenfor matsektoren i Nord-Norge og bidra til å profilere kvalitetsprodukter fra landsdelen.  NHO Reiseliv avd Nord-Norge og Arktisk Meny står bak konkurransen, som gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Nord, Norsk bygdeturisme og gårdsmat og landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i Nordland, Troms og Nordland og Finnmark.

Vinneren Mabel Owren og juryleder Frode Aga. Foto Ravn Steinsvik/NHO reiseliv

Produktene vurderes etter smak, konsistens, utseende og grad av nyskaping/innovasjon for selve produktet, produksjonsprosess og/eller presentasjon. I tillegg vurderes bruken og profileringen av nord norske råvarer og identitet samt markedspotensialet. 

• Mer om dette hos Bioforsk 

Gården og kysten som læringsrom - 3 kull på 3 år

Gården og kysten som læringsrom er altfor lite påaktet i den pågående skoledebatten. Forskning og mye erfaringer viser at bruk av gården med arealer, dyr, bygninger, skog, utmark, båt, sjøen og andre uteområder som ”klasserom” gir bedre læringsmiljø og letter den faglige forståelsen.  Elevene lærer om virkeligheten i virkeligheten.

Gården og kysten som læringsrom er en alternativ måte å lære på. Metoden bidrar til variasjon i undervisningen og skal være forankret i konkrete læreplanmål, tilpasset elevenes læreforutsetninger.

Gården og kysten som læringsrom er svært godt egnet for tilpasset undervisning for hele klasser og grupper og særlig velegnet som arena for spesialundervisning. Metoden er ikke minst egnet for tverrfaglige opplegg, prosjektoppgaver og elevbedrifter. Kroppsøving og oppøving av diverse motorikker får en gratis med på kjøpet.

For å legge et best mulig grunnlag for å bruke gården og kysten som læringsrom, gjennomfører Fylkesmannen i Troms i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap studier i temaet. En grunnpilar i dette studiet er at lærer og gårdbruker og/eller fisker gjennomfører studiet sammen. Gjennom hele studiet arbeides det teoretisk og praktisk med å lage undervisningsopplegg tilpasset elevenes læreforutsetninger og hva elevene skal lære i de ulike fagene. 

I dette samarbeidet har læreren ansvaret for det pedagogiske og bonden/fiskeren for å legge til rette for aktiviteter ut fra de ressurser som disponeres. Med mye praktisk innsikt og erfaringskompetanse utfyller og beriker bonden/fiskeren lærerens oppgaver.

Følgende eksempel, et blant mange, viser hva en kan oppnå i praksis:

• En viktig del av studiet er en prosjektoppgave der lærer og gårdbruker planlegger og gjennomfører et undervisningsopplegg for hele klasser, grupper eller enkeltelever. Læreren har som nevnt ansvar for det pedagogiske med link mot læreplanmål mv og bonden legger til rette. I vårt eksempel ønsket læreren og skolen å nytte dette studiet til å prøve ut et spesialopplegg for ”Per” på 13 år.
• Per har hele tida hatt sosiale problemer, adferdsvansker, har dysleksi og så langt fått med seg lite av det faglige i skolen. PP-tjenesten uttalte at det var relativt sikre prognoser for at Per, uten at det blir satt inn tiltak, ville bli et lett bytte for miljøer vi helst ikke vil at våre barn skal stifte bekjentskap med.
• Kort fortalt laget læreren og bonden et opplegg der Per første del av dagen var med bonden på ulike gjøremål. Deretter kom læreren til gården og hadde undervisning med Per der. Per så ut til å trives på gården. I de daglige gjøremål var det mange ting der de samtidig kunne ”lure” inn litt fra ulike skolefag.
• Det gikk ikke lang tid før læreren for første gang i hele Pers skoletid så han smile! Det var først i 6. klasse at Per lærte å lese. Etter at han begynte på gården har han vist stor framgang i lesinga også, fra 70 ord til 100 ord pr minutt på 2 måneder. Ingen skjønner hva Per skriver for hånd, men på pc`n går det meste greit.
• Sammen med bonden deltok Per nå i høst på et kurs i partering av lammeslakt og viste seg som en svært interessert og arbeidsom gutt.
• Per har for første gang fått seg kamerater. Foreldrene har senket skuldrene og felt noen tårer over det de nå opplever. Mora til Per uttaler at de levde i ei tid før og ei tid etter Inn på tunet.

De som har gjennomført studiet påpeker nettopp det svært fruktbare i at to i utgangspunktet så ulike yrkesutøvere møtes og samarbeider tett om konkrete undervisningsopplegg.

Prosjektleder Arve Kleiven hos Fylkesmannen i Troms forteller at da de ønsket å prøve ut dette studiet i 2005 håpet de på 20-25 søkere, tilstrekkelig antall deltakere til et kull. Det meldte seg ca 60 søkere. Dermed måtte halvparten vente et år. -Etter at det andre kullet var gjennomført begynte det jammen å komme spørsmål etter et enda et nytt studium, sier Kleiven: -Resultatet er at vi starter et fulltegnet tredje kull på Skibotn om få dager.

Kleiven opplyser til slutt at de to studiene som er gjennomført har medvirket til ca 20 samarbeidsavtaler mellom skoler og gårdbrukere/fiskere i Troms. Av Troms-kommunene er det Tromsø som så langt både organisatorisk, pedagogisk og økonomisk har satset mest på gården og kysten som læringsrom.

Prikling. Foto: Anne-Marie Tøllefsen

Gutt og geiter. Foto: Ola Rød

 

Såmannsprisen 2008

Såmannsprisen tildeles bønder som har gjort en særlig innsats for kompetansebygginga i Tromslandbruket. I år gikk prisen til Liv og Svein Strand fra Lyngen for deres mangeårige innsats for å bygge kompetanse og miljø innen saue- og svineholdet i Lyngen, Troms og landsdelen for øvrig.

Prisen utdeles på det årlige arrangementet ”Forum for kompetanseutvikling”. I år ble prisen delt ut av lederen av Den Norske Nobelkomite, Ole Danbolt Mjøs. Mer om Såmannsprisen..

Statutter og begrunnelser hos Fylkesmannen i Troms   På konferansen holdt Mjøs et meget interessant og tankevekkende foredrag under temaet ”Bærekraftig utvikling og landbruk i et fredsperspektiv”. Referat fra dette og de øvrige innleggene på konferansen hos Fylkesmannen i Troms

Såmannsprisen mottas av Even Kristiansen på vegne av Liv og Svein Strand. Foto: Fylkesmannen i Troms.

Troms-bøndene ”eksporterer” poteter sørover

Under merket ”Midnattsolpotet” øker salget av nordnorske poteter til Sør-Norge. Det er særlig sorten Gulløye som er i ferd med å opparbeide seg en solid posisjon som gourmetpotet, først og fremst som tilbehør til lutefisk. Også sortene Mandel og blåpoteten Kampion selges fra Tromspotet AS merket som ”Midnattsolpotet”.

Gammel sort:
Gulløye har vært dyrket i Troms i mer enn hundre år. Sorten var nesten gått ut av bruk, men på grunn av stor interesse i markedet øker nå produksjonen av sorten igjen. I fjor ble ”Gulløye fra Nord-Norge” tildelt merket for ”Beskyttet opprinnelse” fra KSL Matmerk som det første nordnorske landbruksproduktet, og som det tredje produktet i hele landet. Dette vil gi økte muligheter for salg og markedsføring.

Handlingsplan for potetproduksjon i Troms: Sammen med næringa, forskning, rådgiving og markedsaktørene har Fylkesmannen i Troms utarbeidet en handlingsplan for potetproduksjon i Troms 2005 - 2008. Planen omfatter bla kompetansetiltak, markedsføring og rekruttering av dyrkere av mat- og settepotet. Den ambisiøse målsettinga i planen er å doble potetproduksjonen i fylket innen 2008, og utviklinga så langt tyder på at målet er innen rekkevidde. Potetskolen: I samarbeid Troms landbruksfaglig senter og Høgskolen i Nord-Trøndelag har Fylkesmannen i Troms utviklet studiet ”Potetskolen”. Kurset, som er rettet mot produsenter og rådgivere, er modulbasert, og tar for seg produksjon, kvalitet, markedsspørsmål og økonomi. Med gjennomføring av hele kurset med eksamen oppnår studentene 30 studiepoeng.

Potetåker, Grundnes ved Målselv Foto:Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Målselvnepe - det nordnorske eplet

Med finansiering fra FMLA Troms har Landbruk Nord et treårig prosjekt ”Målselvnepe - det nordnorske eplet”, som skal bidra til å ”tørke støv” av Målselvnepa og løfte denne flotte rotveksten fram igjen og avklare nye utfordringer med hensyn til dyrking. Målselvnepe er et lokalt produkt, og godt kjent i landsdelen, og er et produkt som har et uutnyttet potensial.

Målselvnepe oppnår et dekningsbidrag pr daa som knapt kan måle seg med annen landbruksproduksjon i Troms. Dette gjør produksjonen spesielt interessant på gårder med lite arealgrunnlag. Det krever imidlertid stor arbeidsinnsats, nøyaktighet i vekstsesongen og mye håndarbeid for å lykkes med denne kulturen.

I det treårige prosjektet, som startet i 2007, inngår bla gjødslingsforsøk med ulike mengder nitrogen pr daa, og utprøving av ulike alternativer for å bekjempe kålflue. I tillegg vil en se på lagring og bruk av nepa - i dag er nepa en utpreget sesongvare, og spises gjerne rå - inntil norske epler kommer på markedet. Dersom en kan forlenge sesongen ved å lagre nepa, og bruke den til matlaging utover høsten også i moderne kosthold, vil dette gi grunnlag for å strekke sesongen også i veksttida, og dermed kunne håndtere større areal med Målselvnepe.

Historien til Målselvnepa kan føres tilbake helt til tidlig på 1800-tallet. Denne tida var preget av handelsmenns forbindelse med Russland (pomorhandelen). Ole Enok Olsen fra Luneborg i Målselv var en av flere som fikk tak i frø av ”russenepa”. Han var en av de første nepefrøavlerne i Målselv, og valgte ut gule, sirkelrunde neper med innhuling ved rotfestet. Det er dette utseendet som også i dag kjennetegner dette særpregete, lokale produktet. Senja videregående skole på Gibostad begynte frøavl rundt 1920, og har i dag sortsrettigheten og ansvar for frøavl av Målselvnepa.

Landbrukssamarbeid med Russland

Siden begynnelsen av 1990-tallet har FMLA Troms utviklet et samarbeid med Russland på landbrukssektoren. Dette har resultert i et betydelig nettverk mot sentral og regional administrasjon, forskningsinstitusjoner, utdanning og næringsaktører. Utdanning og plantefag er de sentrale samarbeidsområdene, men det er også en del samarbeid på skogbrukssektoren, samt at det er gitt norske bidrag til utvikling av foredlingsindustrien, som meieri og slakteri.

I likhet med Russlands økonomi for øvrig er også landbruket i Russland inne i en sterk vekstperiode. De gamle stats- og kollektivbrukene er omorganisert til aksjeselskap, og er åpne for tilførsel av privat kapital. I tillegg satses det på utvikling av private, småskala gårdsbruk, mens dyrking av poteter og grønnsaker på små arealer i tilknytning til sommerhus og boliger fortsatt har en vesentlig betydning for matproduksjon i Russland.

Presidentprogrammet for utvikling av landbruk og landsbygd, som ble gjennomført i 2006 og 2007, ga bl.a. støtte til investeringer i driftsbygninger og maskiner, boligbygging og innkjøp av avlsdyr av kyr og griser. Programmet hadde som målsetting innkjøp av 100 000 kyr, som i det alt vesentlige kom fra Vest-Europa, USA og Canada.

Presidentprogrammet er nå avløst av en lov om utvikling av landbruket i Russland, samt en utviklingsplan for landbruket for perioden 2008 - 2012. I løpet av planperioden er det forutsatt føderal støtte til landbruket på 551,3 milliarder rubler, tilsvarende om lag 140 milliarder kroner. I tillegg kommer betydelig regional støtte. Bl.a. har Arkhangelsk fylke på sitt budsjett for 2008 en støtte til utvikling av landbruket på 400 millioner rubler, eller om lag 100 millioner kroner. 

Gjennom prosjektet Studie- og praksisopphold for russiske landbruksstudenter i Norge, har etter hvert et betydelig antall russiske ungdommer fått landbrukspraksis som avløsere i Norge. En del av disse har reist tilbake til heimlandet for å starte opp virksomhet som private bønder, og en del har studert videre i Norge, hvor husdyrfagstudiet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vært det mest aktuelle. 

Senja videregående skole på Gibostad har samarbeid med en landbruksskole i Arkhangelsk, hvor utveksling av elever og lærere en sentral del av innholdet. 

På grunn av likeartede klima- og vekstforhold mellom Norge og Nordvest-Russland er planteproduksjon en naturlig del av samarbeidet. Bioforsk Nord samarbeider med forskningsstasjoner i Murmansk og Arkhangelsk om grasdyrking. Russiske sorter av solbær og rips har gitt lovende resultater i forsøk i Norge. 

I regi av Russlands Landbruksakademi er det startet opp et stort settepotetprosjekt, hvor målet er at settepotetdyrking i Arkhangelsk skal danne grunnlaget for potetproduksjonen i Russland. I dette prosjektet er det uttrykt ønske om at også Norge skal delta med sortsmateriale. 

Graminor AS har startet prøving av norske potetsorter med tanke på at de skal bli godkjent i russisk sortsliste, og således gi grunnlag for eksportinntekter. Arbeidet med sortsprøving vil bli fulgt opp også for gras og korn av nordlige sorter. 

Det norsk-russiske selskapet Agro Potet dyrker poteter på et areal på 300 daa, og har som mål å bli en betydelig aktør i settepotetproduksjonen. Norsk aktør med 60 prosent eierandel er Agro Nord AS, som er et heleid datterselskap av Felleskjøpet Agri. 

• Mer om samarbeid med Russland hos Fylkesmannen i Troms

Poteter ved Arkhangelsk. Foto: FM Troms