Landbruksnytt 2/2008
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 20.10.2008
I andre nummer av Landbruksnytt har landbruks- og matminister Lars Peder Brekk klare forventninger til kommunenes bruk av landbrukets ressurser i arbeidet for å skape både levende bygder og et bedre miljø. - Mange kommuner er ikke helt klar over det verdiskapings- og sysselsettingspotensialet som landbruket representerer, sier Brekk i et innlegg.
Publisert 20.10.2008
Regjeringen har som målsetting at landbrukssektoren skal være en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen. Landbruks- og matdepartementet har de siste årene hatt en samarbeidsavtale med Kommunenes Sentralforbund for å bidra til en slik integrering. Nyhetsbrevet Landbruksnytt er et ledd i samarbeidet mellom departementet og Kommunenes Sentralforbund, og vil finnes både på hjemmesidene til Landbruks- og matdepartementet og hos KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.
- Mer om landbruk i kommunene på egen temaside
- Mer om samarbeidsavtaler om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren
- Mer om landbruk og verdiskaping hos KS
- Innlegg fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til kommunene
- Grønne jobbtiltak nytter for kommunene
- Fersk miljøstrategi på landbruks- og matområdet
- Landbruksvikarordningen - positiv utvikling, men fortsatt behov for flere landbruksvikarer
- Fylkesmannen gjennomfører kontroll med tilskuddsforvaltningen i ¼ av kommunene i løpet av året
- 40 skoler deltar i Smakens uke. Er din kommune med?
- Ganefart i kommune-Norge
- Aktuelle høringssaker fra Landbruks- og matdepartementet
- Aktivitetskalender - hva skjer?
Innlegg fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til kommunene
Landbruksforvaltningen har viktige samfunnsoppgaver
Med årets statsbudsjett viser regjeringen at den mener alvor med sine løfter om å satse på landbruksnæringen. Det er lagt til rette for en fortsatt god inntektsutvikling i jordbruket. Vi videreutvikler dessuten skogpolitikken, tar gode grep for næringsutvikling, satser offensivt på mattrygghet og leverer et historisk godt forskningsbudsjett. Nå overlater jeg stafettpinnen videre til kommunene, og håper at dere bruker landbrukets ressurser aktivt i arbeidet for å skape både levende bygder og et bedre miljø.
Regjeringen har ambisiøse mål for den nasjonale landbruks- og matpolitikken. Dette er nødvendig for å sikre sysselsetting og bosetting i store deler av landet. For å få dette til er vi avhengig av at kommunene har kompetanse og kapasitet på landbruksområdet slik at landbrukets menneskelige og materielle ressurser kan tas i bruk. Jeg ser med bekymring på at ressursbruken i noen kommuner har nådd et kritisk punkt, og vil påstå at mange kommuner ikke er helt klar over det verdiskapings- og sysselsettingspotensialet som landbruket representerer for egen kommune. Da må dere også ha ressurspersoner for å ta tak i disse mulighetene! Jeg vil derfor følge utviklingen i ressursbruken i kommunene nøye fremover.
I den senere tid har omfanget av ”landbruksbyråkratiet” skapt debatt. I budsjettproposisjonen for 2008-2009 gis en detaljert oversikt over nøkkeltall for landbruksforvaltningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Totalbildet er at landbruksforvaltningens viktige samfunnsoppgaver vokser, produksjonen øker, tilretteleggingen for næringsdrivende blir bedre, samtidig som forvaltningen blir mindre og mer effektiv. Landbruksforvaltingen er samfunnstjenere som gjør en viktig innsats for samfunnet generelt, for klima og miljø, for forbrukere og næringsliv og for de tradisjonelle primærnæringene.
Vi har en effektiv og dyktig forvaltning. Denne regjeringen styrker kommunenes budsjetter. Jeg forventer at dere leverer resultatene til det beste for en god lokalsamfunnsutvikling!
Lars Peder Brekk.
Foto: Torbjørn Tandberg
Grønne jobbtiltak nytter for kommunene
Kvalifiseringsprogrammet skal jobbe for færre sosialklienter og for å få folk tilbake i arbeid. I Hedmark har de funnet sin egen tilpasningsmodell til programmet gjennom å ta i bruk skogbrukets ressurser.
”Grønn entré” i Hedmark er et initiativ som med utgangspunkt i skog og natur jobber for å få langtidsledige og langtidssykemeldte tilbake i arbeid. Prosjektet er et tett samarbeid mellom kommuner, NAV og Fylkesmannen. Ett av delprosjektene i ”Grønn entré” heter ”Grønn jobb”, og er spesielt innrettet mot langtidsledige og sosialklienter. Med utgangspunkt i arbeidsoppgaver innenfor lokale kommunesatsninger og gårdbrukeres behov deltar langtidsledige og sosialklienter i ”Grønn jobb” i ett til to år. Målet er at de skal bli selvstendige arbeidstakere i en fulltidsjobb de trives i. I Våler, Åsnes og Grue kommuner har deltakere i ”Grønn Jobb” deltatt i å ruste opp Finnskogleden, en gammel kommunikasjonsåre som det i dag er knyttet en rekke stier til, slik at Finnskogleden fremstår som mer attraktiv for lokalbefolkning og turister som benytter seg av det vakre naturområdet.
Pilotprosjektet i Finnskogen resulterte i at 80 prosent av deltakerne etter 10 måneder var tilbake i arbeid. Dette er svært gledelige resultater, som bør være til inspirasjon for kommuner og andre offentlige etater som ønsker å tenke nytt rundt sine tjenester. Slike tiltak muliggjør et meningsfullt arbeid i skog og natur for langtidsledige og sosialklienter, samtidig som kommunen får arbeidskraft til å gjennomføre lokale natur- og landbrukstiltak. Forskningsresultater viser dessuten at lengre opphold i skog og mark gir raskere rehabilitering og bedre helse.
- Landbruks- og matdepartementet støtter videreføringen av prosjektet Grønn entré i Hedmark med 200.000 kroner for 2008
- Oppsummering fra konferansen Forests, Trees, and Human Health and Wellbeing
For mer informasjon om Grønn Entré i Hedmark eller mer informasjon om hvordan din kommune kan starte et lignende prosjekt, ta kontakt med prosjektleder Margrete Nøkleby hos Fylkesmannen i Hedmark, tlf 62 55 12 48 epost: mno@fmhe.no eller Magne Søvik i NAV Hedmark tlf 91 85 96 06 e-post: magne.sovik@nav.no
Åpning av bro i Finnskogleden. Foto: Margrethe Nøkleby, Fylkesmannen i Hedmark.
Fersk miljøstrategi på landbruks- og matområdet
Kommunene er en viktig samarbeidspartner for Landbruks- og matdepartementet i oppfølgingen av den nye miljøstrategien. En rekke miljøoppgaver kan videreutvikles i samarbeid med kommunene. KS vil derfor involveres i oppfølgingen av strategien.
Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008 - 2015 ble lagt fram 16. oktober 2008. Miljøstrategien viser departementets samlede bredde av miljøoppgaver og skal bidra til å nå nasjonale miljømål. Strategien har fokus på at miljøoppgavene skal løses ved at landbrukssektoren gjennomfører tiltak der miljøhensyn integreres i egen virksomhet, men også ved at sektoren bidrar positivt til å løse miljøutfordringer på samfunnsområder der andre sektorer har et hovedansvar. Et eksempel er landbrukets muligheter til å levere mer fornybar energi og energiråstoff til storsamfunnet enn i dag.
Helkjede- og livsløpsperspektiv, kunnskapsutvikling og partnerskap er viktige grep. Departementet inviterer til forpliktende samarbeid gjennom dialog mellom næringsliv, kommuner, interesseorganisasjoner og staten sentralt og regionalt.
Kommunene er en viktig samarbeidspartner for Landbruks- og matdepartementet i oppfølgingen av miljøstrategien. Eksempler på miljøoppgaver der dette samarbeidet foregår og eksempler på oppgaver som kan utvikles, er mange: Avfallshåndtering, klimaplaner, spesielle miljøtiltak, jordvern, kulturlandskap, fremmede arter, friluftsliv osv. Departementet vil følge opp miljøstrategien gjennom det etablerte samarbeidet med KS.
Det er nødvendig med et langsiktig perspektiv i miljøsatsingen. Strategien har derfor et perspektiv fram til og med 2015. Endrede rammebetingelser vil medføre behov for revisjon i perioden. Departementet vil følge opp ambisjonene i miljøstrategien i de årlige stortingsproposisjonene knyttet til statsbudsjettet og andre prosesser i miljøarbeidet.
Landbruksvikarordningen - positiv utvikling, men fortsatt behov for flere landbruksvikarer
Avløserlagene overtok ansvaret for landbruksvikarene fra kommunen 1. januar 2008. Foreløpige regnskapstall fra Statens landbruksforvaltning viser at ordningen har begynt å gi effekt, men at man fortsatt har et stykke igjen for å nå målene om 240 årsverk på landsbasis.
I jordbruksoppgjøret 2007 ble ansvaret for landbruksvikarvirksomheten overført fra kommunene til avløserlagene. For å gi bønder i hele landet et godt landbruksvikartilbud, har Landbruks- og matdepartementet beregnet at ordningen vil omfatte om lag 240 landbruksvikarårsverk som skal gi avløsning ved sykdom og krisesituasjoner for husdyr- og grøntprodusenter.
For å nå dette målet er det stilt til rådighet ekstra midler fra statens side. I 2007 var statens bidrag til landbruksvikarvirksomheten ca 13 millioner kroner, mens det i 2008 er 64 millioner kroner til disposisjon. Tall viser at det hittil i år har blitt utbetalt 37 millioner kroner til ordningen fra Statens landbruksforvaltning, og dette er beregnet til å utgjøre ca. 160 årsverk.
Tallene viser videre at det er stor fylkesvis forskjell i hvor langt man har kommet med å fylle de tildelte årsverkene. Mens enkelte fylker, som for eksempel Hordaland, Hedmark og Aust-Agder, nå ser ut til å ha god dekning, har enkelte andre fylker fortsatt stor avløsermangel.
Det er lagt til rette for fleksible løsninger for å nå målet. Fra sommeren 2008 er det blant annet akseptert at landbruksvikaren fortsetter sitt ansettelsesforhold i kommunen, og at avløserlaget kjøper tjenestene av kommunen.
Seksjonssjef Aage Ramsfjell i Statens landbruksforvaltning antar at ulikhetene i første rekke skyldes at det enkelte steder i landet er vanskelig å få rekruttert nye landbruksvikarer i dagens arbeidsmarked. – Ordningen er fortsatt ung, og vi er godt fornøyd med det som hittil er oppnådd. Vi vet at det arbeides med å fylle årsverkene, og fortsetter den positive utviklingen, så vil vi være godt på vei til å sikre et godt landbruksvikartilbud over hele landet, sier Ramsfjell. - I tillegg opplever vi at det er få problemer knyttet til landbruksvikarenes overgang fra kommunalt ansettelsesforhold til et privat arbeidsforhold i avløserlagene.
Fylkesmannen gjennomfører kontroll med tilskuddsforvaltningen i ¼ av kommunene i løpet av året
I 2006 etablerte Statens landbruksforvaltning (SLF) prosjektet Kontroll av tilskudd i landbruket i samarbeid med fylkesmannen. Prosjektet skal sette kontroll på dagsorden og gi fylkesmannen et enhetlig verktøy for å gjennomføre forvaltningskontroll i kommunene og stikkprøvebaserte kontroller av foretak der kommunen har vedtaksmyndighet.
Tilskuddsforvaltningen på landbruksområdet omfatter flere ordninger, totalt ca 8,4 milliarder kroner. Bortimot 50.000 landbrukstilknyttede foretak mottar tilskuddsordninger. Kommunene har vedtaksmyndighet for en stor andel av ordningene.
Kontroll med tilskuddsforvaltningen i landbruket er et omfattende og krevende område. Både for den enkelte som mottar tilskudd og for forvaltningen som behandler sakene er det viktig at tildelingen går riktig for seg. En tilfredsstillende kontroll er derfor avgjørende for tilliten til forvaltningen og legitimiteten til politikken og virkemidlene. Noen av målsettingene med kontrollprosjektet handler om å bedre veiledningen i kontrollarbeidet, øke rettsikkerheten, bedre kvaliteten, samt en mer effektiv ressursinnsats for både Statens landbruksforvaltning, fylkesmannen, kommunene og brukerne.
2008 har vært første driftsår etter at fylkesmannens kontrollmetodikk ble videreutviklet og enhetlige retningslinjer, rutiner og maler for kontrollarbeidet ble utviklet
Statens landbruksforvaltning har det faglige ansvaret for å følge opp kontrollarbeidet og har i den anledning invitert ca 40 representanter fra fylkesmannsembetene til kontrollsamling 19.-20. november 2008 på Gardermoen. Erfaringer fra dette første ”kontrollåret” er et naturlig tema på samlingen. Statens landbruksforvaltning har nylig sendt ut spørreundersøkelse til alle påmeldte til kontrollsamlingen med spørsmål om bl.a. bruk av verktøyet som er gitt og om utfordringer som de har støtt på ved gjennomføring av kontrollene i kommunene.
Ved årsskiftet skal fylkesmannen rapportere om sin kontrollvirksomhet. En av føringene er at fylkesmannen skal gjennomføre kontroll i ¼ av sine kommuner. Ved slutten av året skal derfor mange kommuner ha fått besøk av fylkesmannen.
40 skoler deltar i Smakens Uke. Er din kommune med?
3. november åpner ”Smakens Uke” - Landbruks- og matdepartementets initiativ for å øke bevisstheten rundt matglede. Arrangementet vil gå over hele landet fra 3.-9. november. Smakens dag be opprettet i Frankrike i 1990, og har utviklet seg til Smakens Uke som i år arrangeres der for 19. gang. Det er ønskelig at også Smakens uke også i Norge blir en årlig, landsdekkende begivenhet.
Departementet ønsker at hvert fylke skal ha minst to ”Smakens uke”-arrangement, hvor hvert arrangørstedskal stimulere gjestene til å prøve nye matretter. Her er det gode muligheter til å fremme lokale matretter og mattradisjoner for lokalbefolkning og tilreisende. Gjestene kan utfordres til å prøve nye smakskombinasjoner, og ansatte i serveringsbransjen kan informere gjestene om ingredienser og grunnsmaker. Spisesteder som ønsker det kan få tilsendt en folder om Smakens uke ved å kontakte Landbruks- og matdepartementet.
|
I år rettes oppmerksomheten spesielt mot barn og serveringssteder. Landbruks- og matdepartementet og Opplysningskontorene i landbruket tilbyr et eget undervisningsopplegg for 6. klassetrinn til bruk under Smakens uke.
Hver klasse skal bruke 2-3 skoletimer på å lære mer om smak og innhold i det de putter i munnen. Hittil har 231 skoler har meldt seg på gjennomføringen av ”Med smak på timeplanen”. Av disse er 40 skoler trukket ut til å få besøk av et profesjonelt smaksteam. Smaksteamene består av personer fra Nofima mat, opplysningskontorene i landbruket og kokker tilknyttet Norges Kokkemesteres Landsforening. De har med seg en smakskoffert med det utstyret som skal til for å gjennomføre ulike eksperimenter. Kanskje din kommune er med? |
 Nøttekrem med eple og sjokolade. Se oppskriften. Foto: Smakens Uke |
- Oversikt over deltakelse i ”Med smak på timeplanen” (pdf, 18 kb)
Send innspill om Smakens Uke på e-post: smakensuke@lmd.dep.no.
Ganefart i kommune-Norge
I forrige nummer av Landbruksnytt annonserte vi konkurransen Ganefart 2008, som skal kåre ”Landets beste spisested langs veien”. 1500 fornøyde gjester har spilt 173 spisesteder inn i konkurransen om årets spisested langs veien innen fristen 20. august. Nomineringene er baserert på kriterier som menyer med basis i norske råvarer og kultur, evne til fornyelse, estetikk, historieformidling knyttet til maten og stedet, og dessuten gjestfrihet og evnen til å gi de besøkende en god totalopplevelse. Landsvinneren kåres 22. oktober under høstens store mat- og reiselivskonferanse på Røros. 8 regionale finalister ble kåret den 10. oktober:
- Troms og Finmark: Bios Cafe, Storslett - Jane Johansen
- Nordland: Lofoten Turistsenter, Leknes - Irene Arntsen
- Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal: Smia Fiskerestaurant, Kristiansund - Ingvald Rønninghaug
- Sogn og Fjordane og Hord aland: Glo ppen Hotell, Sandane - Bodil Fjellestad
- Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder: Byrkjedalstunet Hotell, Gjesdal - Monika Sunde
- Telemark, Buskerud og Vestfold: Ingers kro og restaurant, Hovet - Inger Berg
- Oppland og Hedmark: Skaslien Gjestgiveri AS, Kirkenær - Elin Skaslien
- Østfold og Akershus: Fredriksten Vertshus, Curtisen, Halden - Kurt Øraas
|
Alle regionfinalister fikk et to-dagers opphold i Oslo 10.-11. oktober, hvor de deltok i Matstreif på Karl Johan sammen med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.
|
|
Landsvinner av årets serveringssted langs veien blir som tidligere nevnt kåret under mat- og reiselivskonferanse på Røros 22. til 24. oktober, hvor matprodusenter og reiselivsaktører fra hele landet møtes. Konferansen følges av matfestivalen Smakeriet på Røros 24.-26. oktober. Her kan du prøve lokale mat- og dessertretter, se kokkekamp og bakekonkurranser.
Aktuelle høringssaker fra Landbruks- og matdepartementet
Landbruks- og matdepartementet har for tiden flere saker på høring som berører kommunene og den kommunale landbruksforvaltningen.
1. Forslag til innføring av hjemmel som gir fylkesmannen adgang til å pålegge kommunene rapporteringsplikt i saker etter jordloven og konsesjonsloven
Jordloven og konsesjonsloven regulerer viktige nasjonale områder som hensynet til jordvern og kulturlandskap, bosetting, en kostnadseffektiv bruksstruktur og en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.
En undersøkelse foretatt av Statens landbruksforvaltning samt erfaring fra kontakt med fylkesmannen og kommuner viser at flere kommuner ikke følger regelverk og nasjonale retningslinjer i forbindelse med behandling av flere type saker etter jordloven og konsesjonsloven. Følgen av dette er at hensynene bak regelverket og nasjonale målsetninger settes til side, samt sentrale rettsikkerhetselement, som likhets- og forutberegnelighetshensynet.
På bakgrunn av dette har Landbruks- og matdepartementet foreslått å innføre en hjemmel som gir fylkesmannen adgang til å pålegge kommunen rapporteringsplikt i en eller flere sakstyper etter jordloven og konsesjonsloven. Hjemmelen er kun forutsatt brukt i de tilfeller der fylkesmannen ser et behov for å føre nærmere kontroll med kommunenes praksis. Fylkesmannen bør i samråd med kommunene bli enige om hvordan rapporteringsplikten skal gjennomføres i praksis. Det er for øvrig lagt til grunn at rapporteringsplikten skal være en midlertidig løsning som opphører når behovet ikke lenger er tilstede. Høringsfristen er satt til 29. oktober. KS er invitert til å avgi høringsuttalelse på vegne av kommunesektoren.
2. Forslag til samlet forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren samt forskrift om formidling av slike tilskudd
Departementet har sendt på høring forslag til to nye forskrifter på området for pristilskudd: forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren og forskrift om formidling av pristilskudd i landbrukssektoren. De någjeldende forskriftene for pristilskudd er ulikartede i sin oppbygning og inneholder mye av den samme informasjonen. Gjennom forslagene til nye samleforskrifter søkes det å oppnå et mer helhetlig og brukervennlig regelverk for pristilskudd.
Forskrift for pristilskudd i landbrukssektoren vil regulere forholdet til tilskuddsmottaker. Forskriften inneholder imidlertid kun generelle rettsregler som gjelder på området. Høringsutkastet bygger på den forutsetning at samtlige utmålingsregler skal gis i eller i medhold av jordbruksavtalen. De enkelte ordningene vil også bli utdypet nærmere i rundskriv fra Statens landbruksforvaltning. Rundskrivene skal gi en samlet og helhetlig fremstilling av alle relevante opplysninger som fremgår av forskriften, jordbruksavtalen og departementets budsjettproposisjon, og sikre dermed brukervennlighet i forhold til tilskuddsmottakerne.
Forskrift om formidling av pristilskudd til landbrukssektoren har som målsetning å formalisere forholdet til de omsetningsledd som formidler pristilskudd til produsentene. Forskriften skal sikre at utbetaling av pristilskudd gjennom omsetningsledd skjer på en forsvarlig måte i samsvar med økonomireglementet for staten. Dagens ordning med utbetaling av pristilskudd gjennom omsetningsleddene sammen med oppgjøret for vare, fungerer godt i praksis. Departementet tar derfor sikte på å videreføre gjeldende rett på de fleste punkter. Høringsfristen er satt til 1. desember 2008.
3. Forslag til endringer i forskrift om kvoteordningen for melk – kvoteleie m.v.
Under årets jordbruksoppgjør ble det enighet om å åpne for kvoteleie for melk.
En av de mer sentrale endringene som følger av jordbruksoppgjøret 2008 er innføringen av mulighet for kvoteleie for enkeltbruk opp til kvotetakene. En annen oppfølging av jordbruksoppgjøret er knyttet til krav om at melkeproduksjon som foregår gjennom samarbeid i sommer¬sesongen, også må oppfylle vilkårene for å motta beitetilskudd. Avtalepartene ble også enige om at omsetningsregionen for kjøp og salg av melkekvoter som i dag består av fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i tre regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør én region og Vestfold og Østfold hver sin region. For å sette dette i verk med virkning fra 1. Januar 2009 har Landbruks- og matdepartementet sendt forslag til forskriftsendring på høring. Høringsfristen er satt til 24. november 2008.
Som det fremgår av høringsdokumentene foreslår departementet også andre endringer og justeringer av forskriften.
Aktivitetskalender - hva skjer?
| 22. - 24. oktober | Mat- og reiseliv 2008 - Konferanse og bransjetreff på Røros. Arrangør: Landbruks- og matdepartementet, Den norske turistforening, Norsk bygdeturisme og gardsmat og Innovasjon Norge. |
|
| 3. - 9. november |
Smakens uke. Sted: Hele landet. | |
| 10. - 11. november | Nasjonal konferanse for fisketurisme i innlandet. Sted: Lillehammer. Arrangør: Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund i samarbeid med InnoFinn. |
|
|
13. november |
Norwegian Woods - avslutningskonferanse i Stavanger |
|
| 2. - 3. desember | Fjellkonferanse om den framtidige utviklingen i fjellområdene. Sted: Lillehammer. Arrangør: Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og fylkeskommunene. |
|
| 3. desember | Bygdeutviklingsprisen 2008. Næringsutviklingspris for bedrifter eller personer som har etablert en vellykket bedrift med basis i bygdenes og landbrukets ressurser. Sted: Oslo konserthus. Arrangør: Innovasjon Norge. |