Fylkesnytt frå Aust-Agder 1/2009
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 28.01.2009
Fylkesnytt: Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt. Denne utgåva inneheld mellom anna ei sak om opninga av Iveland gardsysteri. Det fyste moderne gardsysteriet på Agder har no starta produksjonen av gulost.
Fylkesnytt: Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt. Denne utgåva inneheld mellom anna ei sak om opninga av Iveland gardsysteri. Det fyste moderne gardsysteriet på Agder har no starta produksjonen av gulost.
Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av fleire departement utfører fylkesmannen ei rekke forvaltningsoppgåver i forhold til kommunar og enkeltpersonar, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Nytt nordisk prosjekt for kvinner og entreprenørskap
- Planlegg beiting i Gjerstad og Risør
- Iveland gardsysteri åpnet
- Stor verdiskapning innen trebasert industri på Agder
- Noko avlingssvikt i Aust-Agder i 2008
- Økt bygging av skogsveier
Nytt nordisk prosjekt for kvinner og entreprenørskap
Women in Business vil skapa nettverk på tvers av landegrensene i Katte-gat/Skagerrakregionen.
Foto: Nordisk informasjonskontor Sør-Norge
10 partnarar i Noreg, Sverige og Danmark skal:
- arbeida for å styrka vekst- og innovasjon hjå kvinnelige gründerar
- få fram ny kunnskap om kva som styrker entreprenørskapet mellom kvinner
- arbeida fram ein felles skandinavisk modell for korleis det offentlige kan fremma fleire kvinnelege gründerar
I prosjektperioden skal det gjennomførast tre skandinaviske konferansar om kvinner og entreprenørskap og seks vekstsamlingar med vekt på innovasjon og utvikling av metodar og modellar. Virtuell møteplass og kommunikasjonsverktøy er også ein del av prosjektet.
Prosjektet Women in Business er treårig og går i perioden 2009 - 2011. Halvparten av ramma på vel 13 millionar norske kroner er finansiert gjennom EU sine Interregmidlar. Interreg er eit program for å fremma sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Prosjektpartnarar er:
|
Foto: Nordisk informasjonskontor Sør-Norge |
Planlegg beiting i Gjerstad og Risør
Grunneigarar og husdyrhaldarar samarbeider til beste for kulturlandskapet.
|
|
Gjerstad og Risør er to av ti pilotkommunar i beiteprosjektet for Agder og Telemark. Prosjektet har vald ut 3 område i kvar kommune der ein ynskjer å etablera eller utvida beitebruken. I Gjerstad er områda Vestøl, Røed og Melås/Landsverk vald ut, og i Risør er Frøyna, Søndeled og Akland vald. Styringsgruppa har gjennomført møter med grunneigarar i områda for å få avklart om det er interesse for å etablera eller utvida beiter og for å diskutera kva tiltak som eventuelt bør gjennomførast. I tillegg til grunneigarane var aktuelle husdyreigarar med på møta. Møtedeltakarane si samla erfaring med beite og beitedyr gav ein konstruktiv og nyttig dialog der ulike forhold om beiting vart avklart. |
Det er ei positiv haldning til etablering av beiter i områda. Styringsgruppa skal utarbeida forslag til beitebruksplanar i tett dialog med grunneigarane. Forslaga vert sendt ut til dei involverte partane før ein gjennomfører nye møter. Styringsgruppa har presisert at det ikkje vert gjort noko i områda utan samtykke frå grunneigarane.
I nokre av områda vil beiting starta allereie i 2009. Områda som ikkje har vore beita på lang tid vil bli rydda i 2009 slik at beitedyra kan vera på plass seinast våren 2010.
Iveland gardsysteri åpnet
Det første moderne gårdsysteriet på Agder har startet produksjonen av gulost.
Miriam Hulsbeek driver ysteriet. Hun er nederlender og flyttet med mann og tre barn til Iveland kommune i 2006. Miriam er bioingeniør med erfaring fra landbruk og næringsmiddelindustri. Foto: Leif Løhaugen.
Ysteriet ligger vegg i vegg med fjøset på gården til Bodil og Ole Magne Omdal på Frigstad i Iveland. Kort transport og fersk råvare skulle dermed bidra til kvalitet. I ystinga ønsker Miriam Hulsbeek å bruke melk som er helt ubehandla (ikke homogenisert eller pasteurisert). Dette stiller spesielle krav til renslighet og kontroll i alle ledd. Iveland gardsysteri venter på endelig godkjennelse fra Mattilsynet for å få produsere av upasteurisert melk.
Som lager og modningsrom for osten benyttes en nedlagt gruve. Produktet får dermed en lokalhistorisk tilknytning til Ivelands fortid som gruvekommune. Produksjonen skal foreløpig omfatte fire forskjellige typer oster. Ysteriet ble åpnet 21. januar av fylkesvaraordfører i Aust-Agder, Oddvar Skaiaa, i nærvær av en rekke innbudte gjester.
Stor verdiskapning innen trebasert industri på Agder
Bransjen har en brutto omsetning på over 3 milliarder kroner og ca 1600 ansatte.
Dette er noen av tallene som har kommet fram i en undersøkelse om verdskapingen innen skog- og trebasert industri som Agder Tresenter gjennomfører. Undersøkelsen vil synliggjøre verdiskapningen og betydningen skog og tre har på Agder slik at bedriftene og offentlige instanser får tilgang på oppdatert informasjon om skog- og trebransjen.
Trebasert industri er delt inn i:
Tremasse, plater og papirindustrien er den klart største delen av trebasert industri på Agder med ca 900 millioner i omsetning og 400 ansatte. En annen stor og viktig treindustri er byggelementproduksjon som omfatter takstoler, prefabrikkerte veggelementer, takelementer, golvelementer og limtre. Det er flere store produsenter av forskjellige former for byggelementer på Agder med en samlet omsetning på ca 640 millioner kroner og ca 330 ansatte. Mindre bedrifter og byggefirmaer kommer i tillegg. |
|
Produksjon av elementene foregår innendørs hvor en kan kontrollere fukt for så å lukke elementene. Elementene kan leveres ferdigisolert med kledning, vinduer og innvendig vegg. Ferdighusproduksjonen var tidligere preget av serieproduksjon og standardisering. Ny tekologi har ført til at byggelementer kan produseres rasjonelt og har større tilpassningsmuligheter til den enkelte kundens behov.
Noko avlingssvikt i Aust-Agder i 2008
Veret i 2008 gav svikt i produksjonen av grovfôr, bær og honning hjå ein del produsentar i Aust-Agder.
28 søknader om erstatning etter klimaskadar har kome inn, og dette er uvanleg mange i Aust-Agder som er eit lite fylke med normalt godt klima for planteproduksjon. 2008 var første året med forsommartørke i Aust-Agder på 15 år. Det såg stygt ut i juni både for graset og kornet sin del. For mange retta nedbøren utover i sesongen opp mykje, men i indre strok og på sandjord gjekk forsommartørken hardt ut over avlingsnivået hjå ein del produsentar. Ni av desse har søkt om erstatning for avlingssvikt i grovfôr. I vekstgruppa korn har det berre kome inn to søknader. Fem produsentar av frukt og bær har søkt avlingsskadeerstatning. Det var hovudsakleg frosten i påska etter ein mild ettervinter som øydela mykje. Knoppane hjå bringebæra og morellane hadde begynt å livna til då sprengfrosten sette inn. |
Uttørka beite i Grimstad i juni 2008. Foto: Kjellfrid Straume |
Tolv har søkt om erstatning for svikt i honningproduksjonen. Honningproduksjonen er svært veravhengig, og variasjonen i mengde frå år til år er stor. I 2008 regna det nesten kvar dag første halvdel av august. Dette førte til lite bløming og dårleg flygever for mange bier i lyngtrekket. Siste skadeår var i 2006.
Økt bygging av skogsveier
Etter et bunnivå i 2005, har kurvene snudd for skogsveibygging i Aust-Agder.
Statistikken for veibyggingen i Aust-Agder-skogbruket i 2008 bekrefter en positiv utvikling for skogbruket og skogsveibyggingen. De nye rammevilkårene for bruk av skogfond og fortsatt gode tilskuddsat-ser tilsier en ytterligere økning av ombyggingen av eldre veier med dårlig standard. Her er behovet i enkelte kommuner meget stort.
Tall for 2008 sammenlignet med 2007-tall.
2007 | 2008 | |
Antall meter nyanlegg bilveier Antall meter ombygging bilveier Antall meter traktorvei kl. 7 |
5 825 m 9 313 m 3 410 m* |
4 095 m 11 435 m 6 845 m* |
Totalt investeringsnivå ferdige veier Totalt utbetalt tilskudd ferdige veier |
7,49 mill 2,59 mill |
8,99 mill 3,36 mill |
Gjennomsnittskostnad pr m, nyanlegg bilvei Gjennomsnittskostnad pr m, ombygging Gjennomsnittskostnad pr m traktorvei |
427 kr/m 440 kr/m 241 kr/m |
805 kr/m 353 kr/m 242 kr/m* |
(* inkl. ombygging)
Statistikken over anleggskostnader blir alltid noe misvisende på grunn av etterslep i tallmaterialet i forhold til markedsutviklingen. Prisen pr meter nyanlegg bilveier i 2008 er svært høy. Det gjenspeiler for så vidt markedet de tre-fire siste årene. Men tallmaterialet er lite, og et par kostbare anlegg slår for mye ut i forhold til det generelle prisleiet. Markedet har nå endret seg betydelig, og prisene går noe nedover igjen.
Ombyggingskostnadene er også høye. Normalt ligger disse på 70-100 % av kostnadene ved nyanlegg. Det kommer av at den enerådende byggeteknikken i fylket er ny oppbygging av veikropp og bærelag med sprengstein og knust maskingrus som slitelag. Dette blir dyrt men gir tilsvarende høy kvalitet og bæreevne.