Fylkesnytt fra Hedmark 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om nye brosjyrer om landbruket i Hedmark. Hedmark er Norges største landbruksfylke med 10 prosent av landets jordbruksareal og rommer 20 prosent av landets skogressurser. Det er laget en brosjyre med tema jordbruk, og en med tema skogbruk.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Landbruksfylket Hedmark - nye brosjyrer
• Vekstsesongens lengde øker i Hedmark
• Finværet de tre siste uken i september reddet potetavlinga i Hedmark
• Billeangrep på gran
• Noen tall fra skogfondregnskapet medio september 2009
• Internasjonal konferanse med besøk på Skogmuseet i Elverum og befaring på Finnskogen
• Velg skog!

 

Landbruksfylket Hedmark - nye brosjyrer

Landbruksfylket Hedmark representerer på mange måter et tverrsnitt av Norge. Når det er sommer ved Mjøsa, kan det være snøstorm på Rondeslottet. De store høydeforskjellene gir store klimavariasjoner. Hedmark er også et fylke med store variasjoner i geologi og jordsmonn. De naturgitte forskjellene gjør landbruket mangfoldig og gir et vell av muligheter, både innenfor tradisjonell landbruksdrift og tilleggsnæringer. Hedmark har 10 prosent av landets jordbruks-areal og rommer 20 prosent av landets skogressurser, dette gjør Hedmark til Norges største landbruksfylke. I ei tid hvor stadig færre har et nært forhold til landbruket, er Fylkesmannen opptatt av å synliggjøre de verdiene landbruket i Hedmark representerer. Det er laget en brosjyre med tema jordbruk og en med tema skogbruk. Brosjyrene er laget i samarbeid med Landbruksselskapet og Kontaktforum for skogbruk i Hedmark. Brosjyrene vil bl.a bli distribuert til alle ungdomsskolene i fylket.

Forsiden på den nye jordbruksbrosjyren fra Hedmark. Foto: Kerstin Mertens, Samfoto

Bli bedre kjent med landbruksfylket Hedmark, last ned brosjyrene:

• Jordbruk (pdf, 2 Mb)
• Skogbruk (pdf, 3 Mb)
   

Vekstsesongens lengde øker i Hedmark

Begrepet vekstdøgn kan forklares på forskjellige måter. Mye benyttet er lufttemperaturen 6 grader eller høyere. Vekstsesongen i et år blir dermed antallet døgn hvor midlere lufttemperatur har vært lik eller høyere enn 6 grader. Antallet vekstdøgn sier noe om vekstforholdene på stedet, men er lite egnet når en skal studere spesifikke vekster som for eksempel korn. Da må en ty til andre størrelser eksempelvis døgngrader fra såing og til gulmodning.

I diagrammet er vekstsesongen for 3 steder i Hedmark beregnet. Basis er offisielle meteorologiske data for stedet.  For å kunne si noe om vekstsesongens utvikling må en ha lange klimaserier – minst 30 år. Dette er noe av bakgrunnen for stedsvalg. Det er også forsøkt å vise utviklingen i ulike klimasoner. Rena er mer representativt for klimaet i Østerdalen, mens Kise er typisk for Mjøsområdet.

Hva sier diagrammet oss?
Starten går tilbake til 1961 og fram til og med sesongen 2009, det vil si en periode på 49 år. For å redusere datamengden i framstillingen er gjennomsnittlig antall vekstdøgn beregnet for hvert 10. år og sted. Tar en for seg de enkelte steder, ser en at det er forskjeller.

Generelt har vekstsesongens lengde økt i perioden. Minst er økningen i Kongsvinger (8 døgn), mens den er størst på Kise og Rena (16 døgn). Grunnen til den store forskjellen er det ikke mulig å si noe om. Grafen (grønn) viser den midlere trenden. Som konklusjon kan en si at vekstsesongen i deler av Hedmark har økt med om lag 14 dager de siste 50 år. 

• Les mer om sommerværet 2009 i Hedmark (pdf, 11 Kb)
     

Finværet de tre siste uken i september reddet potetavlinga i Hedmark

Vekstsesongen startet med sen opptørking og kald jord. Fra sankthans ble det 14 dager med ekstremvarme uten nedbør. Etter det var det over to måneder med få dager uten nedbør slik at det var problem med å få hyppet og tørråtesprøytet potene til rett tid. De store nedbørsmengdene førte til at potetene druknet i søkk på jorder med kupert terreng. Det er stor fare for bløtråte dersom drukna poteter kommer inn på lager. Noen partier med tidligpotet ble avvist pga. bløtråte og rødråte.

Til tross for fuktig vær og problemer med å få sprøytet ble det mindre tørråte enn en kunne forvente ut fra værforholdene. Hovedproblemet mht. kvalitet er vekstsprekk og kolv noe som kan skyldes varmen i slutten av juni.

Potethøsting hos Eiliv Austlid. Foto: Margrete Nøkkleby, Fylkesmannen

Potetene har ikke greid å ta inn igjen den sene starten i vår og Fylkesmannen vil anslå en avling på ca. 10 prosent under normalen. De fine innhøstingsforholdene med opptørking av potetene før de settes inn på lager har svært mye si for å beholde kvaliteten utover i lagringssesongen.

Fylkesmannen i Hedmark deltar fortsatt ved vekstkontrollen av statskontrollerte settepoteter. Det ble registrert forholdsvis lite virus og stengelråte ved vekstkontrollen av settepotetene i Hedmark i år.

Hedmark har 37 prosent av landets potetproduksjon og 72 prosent av landets produksjon av statskontrollerte settepoteter. Spesielt Åsnes og Grue kommuner har mye poteter med over 11.000 og 10.000 dekar hver. I Nord-Østerdal dyrkes det over 3000 dekar mandelpotet.
 

Billeangrep på gran

Fra ulike hold og områder i Hedmark blir det meldt om gran som er angrepet eller har dødd på grunn av barkbilleangrep, primært fra den store granbarkbillen. Billeangrepene er registeret fra Åmot og Trysil i nord til Eidskog i sør.

Den ekstremt fuktige sommeren har bidratt til at skadebildet har artet seg annerledes enn ved en normal eller tørr sommer. Sterkt angrepne trær har holdt seg grønne lengre enn det de ellers ville ha gjort.

Spor etter granbarkbille. Foto: Fylkesmannen i Hedmark 

Årlig gjennomføres det registreringer av billepopulasjonen. De siste årenes fangster har vist en økning av antall biller.

Fylkesmannen finner situasjonen nå så alarmerende at det vil bli igangsatt en overordnet registrering av omfanget i fylket. Ut fra denne oversikten vil det bli planlagt tiltak som kan redusere omfanget av angrep til neste sommer for å hindre at store verdier går tapt.
 

Noen tall fra skogfondregnskapet medio september 2009

Gjennom hele 2009 er det registrert stor reduksjon i avvirkningen som følge av redusert etterspørsel og lavere priser på virke. Skogfondregnskapet viser en reduksjon på 27 prosent i forhold til samme tidspunkt i 2008 når det gjelder avvirkning og en verdireduksjon på hele 42 prosent. Prisene spesielt på skurtømmer har steget noe i det siste, men 2009 vil uansett bli betydelig dårligere enn foregående år. Avsatt skogfond er halvert for samme periode. Årsakene her er flere, men lavere priser er hovedgrunnen. I tillegg velger skogeierne tradisjonelt å sette av mindre penger til framtidige investeringer nå prisene er lave. For periodene er trekket totalt redusert fra ti til åtte prosent. I tillegg har økt fokus på ordningen bidratt til større bevissthet hos den enkelte når det gjelder å budsjettere med skogfondet, og for mange er det riktig å redusere fondet. Fortsetter trenden året gjennom vil samla hogst være i størrelsesorden 1,6 millioner m3, mens gjennomsnittet for Hedmark de siste 10 årene har vært 2,2 millioner m3.

Granskog i Hedmark. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Investeringer med skogfond holder fortsatt høyt nivå!
Da skattefordelen ble endret i 2007, økte investeringene over skogfond fra 51 til 96 mill på årsbasis. Investeringsnivået holder seg høyt til tross for nedgang på avvirkningssiden.

Totalt er investeringene redusert med snaue sju prosent, og ti prosent for skogkultur. Men for eksempel på planting er investeringene høyere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor og tilplantet areal over 20 prosent større. For ungskogpleie er det en reduksjon på 8 - 9 prosent.

For både planting og ungskogpleie er det for tidlig å si noe sikkert om året som helhet. Små endringer i faktureringstidspunktet hos den enkelte entreprenør kan gi store utslag. Generelt er det meldt om stor aktivitet for begge tiltakene.

De fleste formål som det kan benyttes skogfond til, gir en betydelig skattefordel når de dekkes med avsatt fond. Årsaken til denne skattekreditten er at mange av investeringene ikke gir inntekter før 60-70 år fram i tid. Få andre næringer investerer i et slikt tidsperspektiv.
 

Internasjonal konferanse med besøk på Skogmuseet i Elverum og befaring på Finnskogen

I forbindelse med den internasjonale konferansen Ecology and Forests for Public Health, ble det arrangert en tur til Hedmark for å se eksempler på hvordan skogen kan benyttes i helsearbeidet. Margrete Nøkleby hos Fylkesmannen i Hedmark orienterte om satsingen på Inn på Tunet og Grønn Trapp i Hedmark, og Knut Arne Gjems i Skogselskapet i Hedmark tilrettla en skogbefaring på Finnskogen.

Første stopp i programmet var Skogmuseet i Elverum der deltakerne, som i hovedsak var forskere fra ulike verdensdeler, fikk en orientering om Inn på tunet-satsingen i Hedmark og Grønn Trapp. Det er i dag ca 60 Inn på tunet bedrifter og 3 tilbydere av Grønn Trapp i Hedmark, hvorav 25 av dem er medlem av et nettverk. I Hedmark har det vært en bevist satsing på Grønne helsetjenester og Inn på tunet gjennom Næringsstrategi, Interreg-prosjekt, nettverksbygging, utvikling av utdanningstilbud og kompetansetiltak. Høgskolen i Hedmark har levert inn en søknad til forskningsrådet om midler til et prosjekt for å se på rehabilitering på den grønne arena.

Fred og ro på Finnskogen. Foto: Marte F. Myre 

Skogbefaringen ble gjennomført på eiendommen til Ulf Gjems der deltakerne fikk informasjon om det frivillig vernede naturreservatet, og om hvordan familien utnytter eiendommen til guidede jakt- og rekreasjonsturer.  Deltakerne gav uttrykk for begeistring for det vakre landskapet og for stillheten i skogen. Etter en kaffekopp ved gapahuken og en spasertur i reservatet, fikk alle deltakerne plante hvert sitt tre sammen med Skogselskapet på den ikke-fredede delen av eiendommen. De fikk samtidig høre om trærnes viktige funksjon som oksygenprodusent og karbonbinder, og om bruksområder for trevirke i Norge.

Etter lunsjen ble stillheten på Finnskogen definitiv brutt da elever fra Solør videregående skole avdeling Sønsterud satte i gang med oppvisning av motorsagferdigheter. Helse dreier seg også om personene som jobber i skogen og om deres sikkerhet i arbeidshverdagen. Da er det viktig med gode ferdigheter, og elevene fra Sønsterud imponerte med både presisjon, hurtighet og en porsjon kreativitet og humor.

Da motorsagduren stilnet rodde en pram imot land på Rotbergsjøen, og trekkspillmusikken lød utover vannet. Det ble en dag med vakker Finnskognatur- og kultur og forhåpentligvis en dag med inspirasjon til helsearbeid med skog og kultur som medisin.
 

Velg skog!

Skogbruket har behov for kompetent arbeidskraft til alle deler av næringen, men søkningen til utdanning i skogbruk er kritisk lav ved flere skoler og har vært det lenge. Det må skje en mobilisering for å få flere unge til å velge skog, og i Hedmark er derfor rekrutteringsprosjektet Velg skog etablert.

Initiativ fra Fylkesmannen i Hedmark I skogstrategien for Hedmark og Oppland er rekruttering et viktig satsingsområde, og Fylkesmannen i Hedmark ønsket at Skogselskapet i Hedmark skulle ta fatt i jobben med rekruttering av ungdom til skogutdanninger. Det ble bevilget midler til en prosjektlederstilling, og Knut Arne Gjems startet opp 1. mars 2009. I tillegg ble Ragnhild Kjeldsen, som jobber som lærer ved Solør v.g.s. avdeling Sønsterud, engasjert for å bistå i prosjektet. Felles markedsføring av skogutdanninger Prosjekt Velg skog involverte tidlig de tre institusjonen for skogutdanning for Hedmarksungdom; Sønsterud, Evenstad og UMB. Skolene forteller at de blant annet har behov for sterkere og tydeligere markedsføring av utdanningstilbudet for skogbruksfag for å bli lagt bedre merke til i jungelen av utdanningstilbud. Velg skog prosjektet har derfor i forprosjektfasen fokusert på å skape medieoppmerksomhet om skogutdanninger og om behovet for ungdom med skogutdanning i arbeidsmarkedet. Prosjektet har også tilrettelagt materiell til bruk på utdanningsmesser og arrangementer der skoler som tilbyr skogutdanning kan gå sammen om felles markedsføring under Velg skog logoen i en bransjestand. Dette er noe som alle skoler som tilbyr skogutdanning etter hvert kan benytte.

Velg Skog banner. Foto: Runa Skyrud, Fylkesmannen

Nasjonalt prosjekt
Veien videre er å delta på utdanningsmesser utover vinteren og å tilrettelegge et undervisningsmateriell som kan benyttes i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, og som på sikt kan bli en del av Lære med skogen. Ett år med forprosjekt går fort og det jobbes nå for å etablere et større hovedprosjekt i samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt, Det norske Skogselskap og Skoglauget. Alle skolene i landet som tilbyr utdanning i skogbruk vil også bli invitert med i hovedprosjektet. I tillegg er det viktig å vise hvilke yrkesmuligheter elevene har etter endt utdanning, og at potensielle arbeidsgivere er bevisste på å vise seg fram. Prosjektet vil derfor invitere til en bred dialog om rekruttering innen skognæringen gjennom ulike møteplasser og gjennom samarbeid med Skoglauget.