Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven tar blant annet for seg stor satsing på laksefiske som en spydspiss i et internasjonalt opplevelsesmarked. Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen skal doble omsetningen innenfor verdikjedene knyttet til laksefiske i løpet av fem år.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• 4H utdanner morgendagens ledere!
• Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen 2006 +
• Kommunene i Nord-Trøndelag snart i mål med klima- og energiplanarbeidet
• Prosjekt skognæringa i Midtre Namdal
• ”Skogfondsbrev” til skogeiere
• Seterdrift i Nord-Trøndelag
   

4H utdanner morgendagens ledere!

Kan en 14-åring lede et styremøte? Eller ta medansvar for å arrangere en overnattingstur for 50 andre ungdommer? JA - i 4H kan de det!

Og hvordan kan de det? Jo, gjennom 4H sin hovedregel ”Å lære ved å gjøre!”. Slik får ungdommen helt fra de er 10 år mulighet til å lære å mestre tillitsverv og samarbeid med andre. Ungdom får ta avgjørelser, sitte i klubbstyre, delta aktivt i planlegging og gjennomføring av arrangement hvor voksenpersonene kun bistår ved behov. 

Styrevervkurs 4H. Foto Sanna H. Kavli

Styrekurs. Foto Sanna H. Kavli

Samtidig er vi helt avhengig av disse voksenpersonene. I 4H kalles disse valgte voksenpersonene for klubbrådgivere - de har ikke stemmerett, men skal fungere som veiledere og medhjelpere for styret og klubben.

En slik samhandling mellom ungdom og voksne gjør at man gir ungdommene en trygg arena å prøve seg på. De bygger selvtillit gjennom å få ta ansvar og slik kjenne at de mestrer. De får i tillegg kursopplæring i egne verv, kursinstruktørutdanning på landsplan og blir deretter brukt aktivt i opplæringen av nye klubbstyrer - slik er det igjen ungdom som utdanner ungdom.

Vi ser også svært ofte at 4H-ere er aktive medlemmer i både politiske og kulturelle organisasjoner, og mange har lederroller i alle typer bedrifter. Mange av de generer seg heller ikke for å si at 4H har gjort de i stand til å ta slike verv og stillinger, noe som styrker vår påstand i overskriften: 4H utdanner morgendagens ledere!

Kontaktperson: Lene Leira tlf 74 16 81 79 / mobil 415 75 212.
 

Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen 2006 +

Prosjektet startet i 2006 og har en ”hårete” målsetting om å doble omsetningen innenfor verdikjedene knyttet til laksefiske både som sjøfiske og elvefiske i løpet av 5 år. Målet omfatter også å gjøre laksefiske i Namsen til en merkevare og spydspiss i et internasjonalt opplevelsesmarked. Jobben skal gjøres innenfor en økonomisk ramme på ca 4 millioner kroner.

Kan vi klare målsettingen?
Omsetningen i 2005 med basis i laks, sjøfiske og øvrig utmarksnæring i Namdalen var anslagsvis 100 millioner (beregnet av Innovasjon Norge). En dobling betyr at omsetningen innen verdikjedene laksefiske, sjø- og innlandsfiske i Namdalen skal være 200 millioner i 2010.
Det er ikke gjort konkrete beregninger enda, men det er stor sannsynlighet at vi er langt på vei til å nå målet. Dette vil vi få svar på når prosjektet skal evalueres i 2010.

Harlingfiske i Namsen. Foto: Lakseprosjektet

Hva er gjort?

1. Det er tatt utgangspunkt i mulighetene som ligger i allerede etablerte virksomheter.
2. Det er gjennomført nyskaping i eksisterende bedrifter
3. Det er satset på å ta ut potensialet som ligger i å utvikle samarbeid/samarbeidstiltak mellom bedriftene i Namdalen

16 deltakerbedrifter fra store deler av verdikjeden knyttet til laksefiske i Namsen ble valgt ut etter egen søknadsrunde. Alle deltakerne har inngått en skriftlig, forpliktende avtale med prosjektet.

• Årsrapport 2008 - Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen 2006 + (pdf, 85 kb)
   

Bilde 1: Innføring i produksjon av fluefiskestenger. Utrolig mye handarbeid kreves for å lage en Hardy fluestang, noe som gjenspeiles i prisen. Bilde 2: Harlingfiske (fiske fra båt med roer) i Namsen.

Viktige tiltak i prosjektperioden har bl.a. vært:

• Utvikling av individuelle prosjektplaner
• Den enkelte bedrifts avklaring av aktuelle markedssegmenter
• Tilpasninger og investeringer innenfor de enkelte deltakerbedrifter
• Kompetanseheving innenfor mange faglige emneområder
• Utvikling av profilprogram som skal favne både laksefiske og tilgrensende produkt- og tjenestegrupper
• Nettverksbygging 
• Studietur til England/Skotland

Har bedriftene tro på denne måten å jobbe på?
Det er pr i dag gjennomført 30 prosjektmøter med god deltakelse og stort engasjement. Deltakerne har i tillegg deltatt i ”myldremøter” på kveldstid, mellom prosjektmøtene, for å jobbe videre med problemstillinger og tema som krever ekstra innsats. Bedriftenes egeninnsats består delvis i tid brukt på prosjektarbeid og delvis på tid og ressurser benyttet for å utvikle egen bedrift. Egeninnsatsen er stor og forteller at deltakerne har gjennomført omfattende utviklingsprosjekter i egen bedrift.

Livet etter prosjektslutt:
Prosjektet er nå inne i siste driftsår og fokus er viet markedsføring og salg. Evaluering blant deltakerne viser at de synes de har stort utbytte av å være med i prosjektet. Bedriftene jobber nå med å utvikle rammer for videre markeds- og nettverkssamarbeid etter at prosjektperioden er over. Til dette arbeidet har de bl.a. hentet erfaring fra ”Den Gyldne Omvei” på Inderøy.

Kontaktperson: Aino Holst Oksdøl, tlf 74 16 82 00/ mobil 906 10 103.
 

Kommunene i Nord-Trøndelag snart i mål med klima- og energiplanarbeidet

I Nord-Trøndelag har samtlige kommuner nå besluttet oppstart av arbeid med klima- og energiplaner og de er alle med i nettverket ”Livskraftige kommuner”.  6 kommuner er ferdige med planprosessen og er i gang med gjennomføringsfasen.

Det er gledelig å registrere at i landbruksfylket Nord-Trøndelag er landbruksnæringen trukket aktivt med i dette arbeidet.  Fylkesmannen sendt i fjor en henstilling til alle kommunene om at landbruket burde involveres i planprosessen, og KS har hatt klima- og energiplanarbeidet som tema på sine to siste høstkonferanser, og vil også fortsette med å sette dette temaet på dagsorden for kommende samlinger.

40 prosent av utslipp av klimagasser i Nord-Trøndelag er relatert til landbruket, så derfor er det viktig at næringen selv blir ansvarliggjort gjennom denne planprosessen i den enkelte kommune.  Det samme gjelder landbruksforvaltningen både regionalt og lokalt.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har utarbeidet et eget policynotat som peker på viktige elementer som bør drøftes i de lokale klima- og energiplanene, - områder som man vil sjekke ut i høringsrunden.  Fylkesmannen deltar også sammen med Fylkeskommunen og KS i nettverkssamlingene i ”Livskraftige kommuner”.  Tilbakemeldingene fra kommunene er svært positive på denne samhandlingen.

Så langt ser det ut som man etter hvert kommer fram til gode og enkle tiltak som kan la seg realiseres raskt i de ulike lokalsamfunn.  Noen av tiltakene er rettet inn mot kommunen selv, mens andre er avhengig av videre samhandling mellom private og offentlige interesser.  Det vil være svært viktig at kommende rammevilkår blir innrettet slik at de gjør det lettere å få til en omlegging til mer miljø- og klimavennlig løsninger både når det gjelder oppvarming, energiforbruk, klimautslipp og transport. De ulike tiltakspakker som så langt er lansert fra Regjeringen i 2009 har virket positivt inn i så måte. 

Kontaktperson: Johan Christian Mørkved tlf 74 16 81 98 / mobil 906 54 376.
 

Prosjekt skognæringa i Midtre Namdal

Prosjekt Skognæringa i Midtre Namdal er satt i gang av Regionrådet i Midtre Namdal. Prosjektet er 3-årig og arbeidet starta opp i mai 2008. Målet med prosjektet er å auke avvirkninga og verdiskapinga i skognæringa i Midtre Namdal (MN). Gjennom prosjektet skal en organisere skognæringa i MN slik at den på en offensiv måte vil kunne møte framtidens utfordringer på markeds- og råstoffsiden. Videre skal det legges til rette for at rammevilkårene for skognæringa målrettes i forhold til regionens utfordringer. Samtidig skal det bygges opp samarbeidsstrukturer, mellom næringa og kommunen og innad i næringa, som vil bestå og kunne utvikles etter at prosjektet er ferdig.

Prosjektet er 2-delt, der en del går på skognæringa i regionen og en del går på det politiske arbeidet i regionen. Styringsgruppa er bredt sammensatt med representanter fra skognæringa og fra det politiske nivået. Styringsgruppas sammensetning har fungert godt med tanke på å oppnå dialog mellom næring og politikk, og samarbeid og kontakt innad i næringa. Leder i styringsgruppa Steinar Lyngstad er ordfører i Namdalseid kommune og leder i Midtre Namdal Regionråd.

I det første prosjektåret har det blitt lagt vekt på å kartlegge og synliggjøre utfordringene i skognæringa. Det har vært arrangert ett fellesmøte for alle aktørene i skognæringa, der det bl.a. ble orientert om prosjektet Skognæringa i Trøndelag og kystskogmeldinga. Alle virksomheter tilknytta skog og trebasert virksomhet har fått invitasjon til å delta i et kartleggingsarbeid, der målet har vært å synliggjøre utfordringene og hvordan rammevilkåra fungerer for den enkelte virksomhet. Over 40 virksomheter fikk forespørsel om besøk av prosjektleder. 30 virksomheter ble med, hvorav skogeierne er representert ved skogeierlagslederen i den enkelte kommune. Med grunnlag i resultatet fra kartleggingsarbeidet og hvordan utfordringene kan følges opp ble de inndelt i 1) samfunnspolitiske utfordringer 2) skogpolitiske utfordringer 3) næringa sine utfordringer.

Utfordringene ble lagt fram for styringsgruppa. Forslag på prioritering av utfordringer som det skal arbeides videre med er laget, men dette arbeidet pågår fortsatt. Hovedutfordringa er imidlertid klar: Tilgjengeligheten til gammelskogen. Arbeidet med å prioritere utfordringer og oppfølginga av disse er en sentral oppgave også framover.

Det arbeides på flere hold med utfordringene, og prosjektleder deltar i ulike prosesser og arbeidsgrupper. Spesielt nevnes arbeidet med Hovedplan for skogsveger, som blir et viktig grunnlag for å gjøre mer av gammelskogen tilgjengelig. Disse planene omfatter i tillegg til eksisterende og aktuelle nye skogsveger, også drift av skogen som står i bratt terreng. Det er satt ned ei arbeidsgruppe som skal arbeide med å finne aktuelle områder og legge til rette for kabeldrifter i Midtre Namdal.

Landbruksminister Lars Peder Brekk deltok på møte med styringsgruppa nå nylig. Det ble bl.a. orientert om skogprosjektet med vekt på utfordringene som har kommet fram. I tillegg hadde næringas representanter forberedte innlegg. Prosjektet fikk nyttige innspill til det videre arbeidet, og var fornøyd med denne muligheten til å informere om skognæringas utfordringer i Midtre Namdal.

Kontaktperson: Solbjørg Kjølstad tlf 74 32 14 81 / mobil 473 66 173.
 

”Skogfondsbrev” til skogeiere

Skogfondsordningen er et viktig virkemiddel for å sikre langsiktige investeringer i skogbruket. Skogeierne har satt av mer til skogfond de siste årene. Det er viktig å få satt disse midlene i omløp i tråd med forutsetningen for ordningen.

Fylkesmannen vil nå forsøke å gjøre noe med dette, ved at det blir laget et personlig brev til skogeiere som har innestående fondsmidler over en viss grense. I brevet forklares hva skogfondet er, hva det kan brukes til og en oppfordring til å ta kontakt med kommunens skogbruksansvarlige for nærmere informasjon. Brevet er i farger, og har en tiltalende layout. Det blir gjort en fletting fra saldolistene inn i dette brevet slik at det får et personlig preg.

Dette brevet sendes i år ut som en prøveordning i tre kommuner i fylket, og det blir foretatt en evaluering på hvilken respons det får, slik at lignende brev eventuelt kan sendes ut i alle kommunene.

Kontaktperson: Tor Danielsen tlf 74 16 82 15 / mobil 917 22 319.
 

Seterdrift i Nord-Trøndelag

Det har vært en sterk økning i antall setre i drift i Nord-Trøndelag de siste fire årene, fra 13 setre i 2004 til mer enn det tredoblede i 2008. Dette har sammenheng med endring i holdninger, økt interesse for seterdrift og ikke minst endringer i landbrukspolitikken. I samband med innføring av regionale miljøprogram, RMP, ble det i Nord-Trøndelag innført setertilskudd med tre ulike satser avhengig av miljøinnsatsen. Den høgste satsen er på 50 000 kroner, men det forutsetter at setra er bebodd i minst fire uker, at minst to kyr eller 10 geiter melkes daglig og at melka foredles på setra. I tillegg skal setra ta i mot besøkende som ønsker å oppleve seterlivet. Formålet er å ta vare på seterlandskapet og den særegne seterkulturen og dessuten utvikle tilleggsnæringer til gårdsdrifta. Setertilskuddet er videreført i RMP for 2009-2012.

Seter på Høylandet. Foto: Erik Stenvik

Det er flest setre i drift i kommunene Snåsa og Leksvik, med 18 i Snåsa og 14 i Leksvik (2008). Det er disse kommunene som har satset mest aktivt på å markedsføre besøkssetrene som et opplevelsestilbud, blant annet med egne seterbrosjyrer. I Snåsa har de også dannet et seterlag som i nært samarbeid med Trøndelag forsøksring har jobbet med kompetanseheving, profilering, markedsføring, produktutvikling osv.

• Rapport - Setersatsing på Snåsa i 2008 (pdf, 1 mb)

Trøndelag forsøksring har laget en rapport som viser litt av aktiviteten på setrene i Snåsa sommeren 2008. Rapporten bygger på resultatene fra et spørreskjema som de sendte ut til alle seterbrukerne etter at sesongen var over. Rapporten gir et interessant bilde av setersatsingen i Snåsa, verdiene den representerer og utfordringene som ligger i denne driftsformen. Vi har oppsummert følgende hovedpunkter fra rapporten:

• I alt 18 setrer har vært i drift i 2008 på Snåsa, dette er to mer enn i 2007. Bygda er blitt kjent utover kommunegrensene for det rike seterlivet, og av de til sammen vel fire og et halvt tusen besøkende i 2008 kom nesten halvparten fra andre steder enn Snåsa. 
• Det er i all hovedsak melk fra de to kyrne som budeia har med seg på seteren som blir videreforedlet og solgt på seteren, enten til direkte servering eller produkt for å ta med seg hjem. I tillegg serveres det fisk og kjøtt som er foredlet lokalt på enkelte setrer. 
• Det en kunne frykte for at ble hard konkurranse om besøkskundene, har i stedet blitt et styrket miljø som med den spredte beliggenhet, varierende tilgjengelighet og personavhengige atmosfære fører til at flere og flere blir nysgjerrig på hvordan det er på de andre setrene. 
• Folk fra nabokommunene drar til Snåsa for å gå i fjellet og oppleve seterlivet. Alle aldersgrupper, fra babyer til nærmere 100 år gamle. Mulighet for å komme i kontakt med forskjellige dyr er populært for de aller yngste, i tillegg til at de lærer mye kulturhistorie. De eldste har ofte en nostalgisk opplevelse i det å dra på seterbesøk, samtidig som de har mye å lære bort om hvordan seterlivet kunne være før i tiden.  
• Noen setre har helt åpen serveringstid, men ni av setrene har i 2008 sett det nødvendig å ha begrenset serveringstid for å vinne på det de må av gjøremål ellers. Det er en utfordring at mye besøk gir mer inntekt, men også mer arbeid og nokså uforutsigbar arbeidsdag. Følelsen av et hektisk serveringssted er ofte mer fremtredende enn drømmen om et idyllisk seterliv i harmoni med dyr og natur.
• Også sommeren 2008 ble det rike seterlivet på Snåsa mye omtalt i media, men oppfatninga er at det er kjentfolk, ”jungeltelegrafen” og brosjyren ”Til seters for å gjøre deg glad” som har bidratt mest til informasjon. 
• Alle brukerne har et ønske om å holde bygninger, setervoll og gammelt kulturlandskap i orden, men det er tilskuddet som gjør det mulig å kunne gjøre det. At en i tillegg kan få bo på setra sammen med dyra og holde liv i gammel tradisjon, mener de fleste er avgjørende. 
• Mange synes det er en vanskelig kombinasjon å være så mye hjemmefra i en travel periode på gården. I tillegg har alle sine utfordringer, fra mye trafikk nært husa, til redsel for rovdyr i nærheten av dyr og folk. 
• Mange har nå gjort unna de største oppstartskostnadene, men også i 2008 har noen gjort store investeringer i penger og arbeidstid. Totalt er det påkostet kroner 1 122 500, mesteparten til bygninger. 
• Sommeren 2008 ble det lagt ned 2 205 dagsverk i setringa.. Av dette er ca 1 300 dagsverk knyttet til byggeaktivitet på to av setrene. Gjennomsnitt for de som ikke har store byggeprosjekt er 38 dager under selve setringa og 6 dager til forberedelse.

Kontaktpersoner:
Erik Stenvik, tlf. 74 16 82 17/ mobil 957 68 988
Maia Vardenær, tlf. 74 16 81 86 / mobil 417 92 490.

Seter. Foto: Erik Stenvik