Fylkesnytt fra Oppland 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om fylkets arbeid med oppfølging av EUs vanndirektiv. I den forbindelse skal alle vassdrag i fylket kartlegges inn mot en regional forvaltningsplan.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Inn på tunet
• Skogsvirke til bioenergi
• Vannforvaltningsforskriften - oppstart med karakterisering av alle vassdrag
• Nordherad som utvalgt kulturlandskap
    

Inn på tunet

For å sikre kvalitet og kompetanse innen Inn på tunet er det satt i gang et utdanningsprogram i Oppland og Hedmark høsten 2009 og våren 2010.

Studiet er rettet mot mulige tilbydere og kjøpere av grønne tjenester - med utgangspunkt i gårdens ressurser. Målgruppe: Inn på tunet - tilbydere, potensielle tilbydere og kjøpere, ansatte innen helse, skole, barnevern, NAV og andre.

• Les mer om studiet hos Inn på tunet
  

Inn på tunet prosjektet videreføres i Oppland som et samarbeid mellom Fylkesmannen og Sør-Gudbrandsdalsregionen. Ny prosjekleder er Christel Røsten.

Forebyggende tiltak i rovviltforvaltningen
Som et av flere forebyggende og konfliktdempende tiltak, har Rovviltnemnda i samarbeid med Oppland Sau og Geit tilrettelagt for en rekke kurs for hund og fører i kadaversøk etter sau og lam. Kursene ble gjennomført i hele fylket i løpet av mai og tidlig juni. Kursinstruktør var Kjell Smestad.

Hensikten med kurset var å lære seg å bruke hund for lettere å finne igjen sauekadaver. Et kurs varte rundt 3 timer og foregikk i terreng hvor det i forkant er lagt ut kadaver etter lam. 

Kursdeltakeren lærer å ”lese” egen hund. Erfaringen er at hundene raskt skjønner oppdraget. Utfordringen er å få hundeføreren til å forstå hundens kroppsspråk og gi ros ved funn. Hver region hadde i forkant hatt et kveldskurs med teorigjennomgang.

     
Fra kurset på Totenåsen 6.mai. Kolbu Sauebeitelag var medarrangør og Leonbergeren Leon på 8 år, imponerte sine eiere med å finne igjen alle godt gjemte kadaver av nyfødte lamunger på knappe 2 timer i rolig, sindig og målbevist arbeidstempo.
Foto: Sidsel Røhnebæk, FMLA Oppland.
  

Skogsvirke til bioenergi

I vinter kom en statlig tiltakspakke for tilskudd til uttak av skogsvirke fra skog og kulturlandskap. Hovedmålsetningen med tiltaket er å bidra til å nå målet i regjeringens bioenergistrategi om en økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020, samtidig som man bidrar til å stimulere sysselsettingen i næringen.

Tiltaket er blitt godt mottatt i Oppland, både fra grunneiere og entreprenører, og flere landbrukseiendommer har benyttet seg av ordningen. Hittil har tilskuddet i fylket hovedsakelig gått til kulturlandskapspleie, men førstegangstynninger med uttak av heltre. har også fått nyte godt av ordningen. Ellers omfatter ordningen rydding langs skogsveger, uttak av GROT (grein og topp), lauvskoghogster og ungskogpleie.

Tilskuddet forutsetter at virket brukes til energiproduksjon og dekker ikke uttak som nyttes til produksjon av ved. Det må foreligge en leveringsavtale for virket eller at det nyttes til egen energiproduksjon. I en periode med laber aktivitet på avvirkningsfronten, er det flere entreprenører som har investert i utstyr som er egnet for dette arbeidet.

Foto: Jon Sigurd Leine, FMLA Oppland 
 
Tilskuddet er todelt, og gis som et kombinert arealtilskudd og et driftstilskudd, med dekking av inntil 40 prosent av kostnadene med klipping og utkjøring av virke.

Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA er de største aktørene i markedet derved har også storparten av aktiviteten foregått i Mjøsområdet og langs Randsfjorden.

Mjøsen Skog BA har anlagt en flisterminal på Rudshøgda nær Mjøsbrua med tanke på lagring av virke, produksjon og distribusjon av skogsbasert biobrensel. Terminalen er på 56 dekar og lagerkapasiteten under tak er på 5000m3 flis. Det er en utfordring å levere flis med jevn kvalitet som kundene til enhver tid etterspør.

Inntil medio september har Fylkesmannen mottatt søknader på omkring kroner 600 000,-. Men det forventes vesentlig flere søknader utover høsten, ut i fra aktiviteten som har vært i sommer og høst.
 

Vannforvaltningsforskriften - oppstart med karakterisering av alle vassdrag

Arbeidet med planperiode 2 etter vannnforvaltningsforskriften (EU’s vanndirektiv) har nå startet. Det betyr at alle vassdrag skal gjennom karakterisering, overvåking og tiltaksvurdering som grunnlag for en regional forvaltningsplan. 

Oppland har vannområder knyttet til flere vannregioner. De største nedslagsfeltene er knyttet til vannregion 1 og 2 med Mjøsa som det største. Her er Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver utpekt til vannområdeutvalg. Vassdragsforbundet og Fylkesmannen har her gjennomført tre åpne regionmøter. Det ble lagt vekt på informasjon om vannforvaltningsforskriften og det arbeidet som skal gjennomføres for å forberede kommunene og alle andre berørte interesser i det arbeidet som skal starte opp. Det ble presentert og diskutert utfordringer innen fysiske inngrep, avløp og miljøgifter og landbruk. I tillegg presenterte vi forslag til kriterier for å karakterisere vassdrag i jordbruksområder.

Noenlunde samme opplegg vil bli gjennomført overfor de andre vannområdene i fylket. Det blir en litt forenklet møteserie mer rettet mot kommunen i fht. karakteriseringsarbeidet. Det enkelte vannområdeutvalget må da sørge for at alle berørte interesser blir informert. Fylkesmannen  har et overordnet faglig ansvar for arbeidet. I Oppland står jordbruket for en vesentlig del av påvirkningene på vassdragene i store deler av fylket. Miljøvernavdelingen har etablert et nært og godt samarbeid med landbruksavdelingen om dette arbeidet.

Fra Vigga. Foto: Jan Jansen

  

Nordherad som utvalgt kulturlandskap

Etter at Nordherad ble pekt ut som ett av 20 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i vår, har det vært stor aktivitet for å informere og involvere eierne av de til sammen innpå 50 landbrukseiendommene i grenda. I vår ble alle oppfordret til å melde inn aktuelle tiltak for å ta vare på landskap og bygninger på sin eiendom. Til sammen 18 personer tok kontakt om tiltak de kunne tenke seg. Åtte grunneiere har fått utarbeidet tilstandsvurdering og kostnadsoverslag for verneverdige bygninger. Tre av disse igjen har fått hjelp til å fremme søknader til Norsk Kulturminnefonds søknadsfrist i høst, med løfte om 25 prosent delfinansiering i tillegg til ev. tilskudd fra kulturminnefondet.

Fylkesmannen har dessuten besøkt åtte grunneiere og registrert tilstand og behov for skjøtselstiltak. Meningen er å lage ”skjøtselsplaner” for disse eiendommene i dialog med eierne. Planene kan bli grunnlag for flerårige avtaler om drift og skjøtsel og økonomiske tilskudd.

Det er satt ned ei styringsgruppe med tre personer utpekt av Nordheradsprosjektet og en hver fra Fylkesmannen, landbrukskontoret og regionkontoret. Denne gruppa vedtar budsjett for de midlene som er satt av til området (640 000 kroner i 2009). Det er Fylkesmannen som avgjør hvilke konkrete enkeltprosjekter som får penger. Gruppa skal bl.a. også:

• Ha ansvar for informasjon utad
• Styre arbeidet med planlegging og inngåelse av avtaler med grunneierne
• Revidere forvaltningsplanen 
• Finne en modell for mest mulig grunneierstyrt forvaltning av området.

Nordherad i Vågå kommune. Foto: Fylkesmannen i Oppland

I 2009 settes ca. 550 000 kroner av til reparasjon og restaureringstiltak på bygninger. Resten av midlene er satt av til landskapstiltak, planlegging etc. Styringsgruppa for området vil bruke høsten og vinteren til å utarbeide grunnlaget for avtaler med grunneierne om årlig drift og vedlikehold fra 2010. Rasjonell beitebruk med god, langsiktig effekt for gjengroing, biologisk mangfold og driftsøkonomi i jordbruket er et sentralt tema.

Nordherad er forøvrig valgt som ett av to prosjektområder som vil bli fulgt av et tverrfaglig forskerteam på temaet ”Grønt partnerskap”. Formålet er å se på frivillig, avtalebasert forvaltning som alternativ til vern. Forskningsprosjektet koordineres av Norsk institutt for naturforskning på Lillehammer.

• Les mer om Nordherad hos Fylkesmannen