Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om et nytt digitalt gårdsmatkart. Nærmere 80 lokale matbedrifter i Trøndelag er nå samlet og presentert på det digitale kartet ”God mat, god tur i Trøndelag.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Morgendagens bygdeutviklere er dagens medspillere
• Kompetansesenter skal løfte sauenæringa
• Organisert vedomsetning i Kystved SA
• God mat, god tur i Trøndelag - nytt digitalt gårdsmatkart
• Fylkesmannen tar initiativ for å diskutere løsninger med næringa med bakgrunn i økende tap av sau
• Livsglede på gården
• Oppmuntring som verktøy 
    

Morgendagens bygdeutviklere er dagens medspillere

Bygdeutvikling handler om mye mer enn gården og bonden. Skal man tenke langsiktig med tanke på rekruttering og bosetting på bygdene, må man se på hele bygda og ikke bare på gården isolert.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har satt ned ei arbeidsgruppe sammen med Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag, 4H Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Bondelag og Landbrukets forsøksringer. Denne arbeidsgruppen skal komme med tiltak for å få bygdeungdommen enda mer på banen. Samtidig er det viktig med nettverk mellom forvaltningen og organisasjonene i disse spørsmålene.

Det er hele lokalsamfunnet som er viktig når en skal arbeide med rekruttering til landbruket. Det å ha et godt bomiljø og et levende lokalsamfunn er alfa og omega for om ungdom flytter hjem og bosetter seg på gården og i bygda.

Et annet poeng som er diskutert er: Hvor er bygdeungdommen?  Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag arrangerer quiz -kvelder på utestedet Storås i Trondheim sentrum. Bakgrunnen er at mange med tilknytning til bygdene i fylket studerer i Trondheim.  Det er ikke sikkert at det er sånn at en må ut i bygda for nå bygdeungdommen, og dette bør ha konsekvenser for hvor en henvender seg. Vi må klare å ta vare på de som bor på bygda, samtidig som vi finner nye arenaer og metoder for å nå de vi ønsker skal flytte hjem

Entreprenørskap et annet viktig tema som opptar organisasjonene. Hvordan kan vi få morgendagens entreprenører til å etablerere virksomhet i bygdene?  Her er det unike muligheter i å koble FOU-miljøene i Trondheim og bygdeungdommen rundt tanker omkring entreprenørskap og bygdeliv. 

Organisasjonene er opptatt av hvordan de blir oppfattet. Hva slags aktiviteter bør en drive med og hvilke arenaer bør en inn på for å være attraktive for dagens bygdeungdom?"

Nå planlegger gruppen debatt på et av Trondheims utesteder og kurs i omdømmebygging og kommunikasjon. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har også invitert en representant fra Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag inn i Regionalt Landbruksforum. Dette for å sikre at ungdomsperspektivet blir tatt på alvor! 

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf.: 73 19 92 67/48 12 67 13.
 

Kompetansesenter skal løfte sauenæringa

Kompetansesenter for sau kom i drift i januar i år. Senteret skal være et nav som samler og formidler kunnskap om og til sauenæringa, samt et talerør for næringa ut mot samfunnet.

Det er et stort underskudd av sauekjøtt her i landet. Et paradoks i et land med stor andel grasproduksjon og som har noen av de beste utmarksbeitene i verden. Men nå har sauenæringa i Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag tatt grep. Kompetansesenteret for sau skal bidra til å samle kunnskap om alle forhold ved lammeproduksjonen og samtidig bedre kontakten mellom forskninga og næringa. Dette for å kartlegge behovet for forskning og å kunne bruke resultatene til praktiske tiltak i lammeproduksjonen. I tillegg er en viktig funksjon for kompetansesenteret for sau å gjøre sauedrift mer kjent blant folk flest.

Første delmål i prosjektet er altså å være et nav som arbeider mot lammeprodusentene. Arbeidet omfatter i stor grad formidling av kunnskap og kompetansehevingstiltak. Det er også viktig med tiltak for å fremme miljøet mellom lammeprodusentene, samt å få nye bruk til å satse på og lykkes med lammeproduksjon. Kvalitetsproduksjon vil stå i fokus. Produsenter som driver godt og har kontroll på kostnadene kan tjene gode penger på lamkjøttproduksjon.

Foto: Brit Eldrid Barstad.

Andre delmålet er å være et talerør for sauenæringa mot media og samfunnet. Gjennom prosjektet skal forbrukerne bli bedre kjent med lammeproduksjon, både driftsformen og produktet. Sauens betydning som beitedyr for å holde kulturlandskapet åpent skal også fokuseres.

Prosjektet er treåring der foreløpig tre fylker deltar - Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag. Det skal samarbeides tett med Småfeprogrammet i Hedmark, men en ser ikke bort fra at flere fylker blir med etter hvert. Prosjektleder Marianne Østby startet i stillinga i januar dette året. Med bakgrunn som journalist og tidligere lammeprodusent har hun gode forutsetninger for å nå målene. Styringsgruppa er bredt sammensatt med deltakere fra Sau og geit lokalt, regionalt og sentralt, samt representanter fra bondelag, bonde- og småbrukerlag og Fylkesmennene i de tre fylkene.

Kontaktperson: Brit Eldrid Barstad, tlf.: 73 19 92 59.
 

Organisert vedomsetning i Kystved SA

Prosjektet Kystved SA i Hemne, Snillfjord, Hitra og Aure kommuner er avsluttet og selskapet Kystved SA er en realitet.

Målet til prosjektet var å etablere et lokalt selskap for omsetning av ved der lokale produsenter/ skogeiere er andelshavere.

Selskapet Kystved SA ble registrert i foretaksregisteret 4/12-2008 og er et konkret resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Hemne, Hitra og Snillfjord kommuner i Sør-Trøndelag og Aure kommune i Møre- og Romsdal.

Prosjektet ble igangsatt fordi det var ønskelig med en omsetningskanal for ved og bioprodukter og at det var vokst fram en vilje blant lokale skogeiere/ vedprodusenter til å organisere vedomsetningen. Man må stå samla for å dekke behovet til storkjøpere. Ideen om å sette i gang et prosjekt som går på salg/ distribusjon av ved kom fra årsmøtevedtak i skoglagene i Aure/Tustna, Hemne, Snillfjord og Hitra.

Tømmer. Foto: LMD

Allskog BA har stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektet nært samarbeid med vedleverandører og kommunal landbruksforvaltning. Det ble også utvikla et samarbeid med Hemne Kraftlag BA, Hemne Næringshage, Dalum Regnskap ANS og Waade Informasjon System.

• Se også rapporten - Hovedprosjektet Kystved SA 2009 (pdf, 588 kb)

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag synes dette lokale initiativ er et godt bidrag i arbeidet med å utvikle bioenergiforsyninga i fylket.

Kontaktperson: Tor Morten Solem, tlf.: 73 19 92 83/90 74 47 18.
  

God mat, god tur i Trøndelag - nytt digitalt gårdsmatkart

Nærmere 80 lokale matbedrifter i Trøndelag er nå samlet og presentert på det digitale kartet God mat, god tur i Trøndelag.

Kartet God mat, god tur i Trøndelag, www.gislink.no/godmatgodtur er utarbeidet i et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag og viser vei til gårdsmatprodusenter, spisesteder med lokal mat og gårder som tilbyr spesielle opplevelser i Trøndelag. Det er karttjenesten GisLink www.gislink.no hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som er benyttet i framstillingen av gårdsmatkartet.

Hensikten med kartet er å gjøre gode smaks- og kulturopplevelser lettere tilgjengelig for potensielle gjester. Matglade trøndere og tilreisende kan nå lettere få oversikt over hva som finnes av gårdsmatprodusenter, unike råvarer og produkt og spesielle spisested i Trøndelag.

På kartet presenteres alle bedriftene med telefonnummer, en kort beskrivelse av produktet samt bilde av vertskapet/produsentene eller gården, og det er lagt inn linker til bedriftenes hjemmeside. Kartløsningen gir muligheten til å zoome seg helt ned til det aktuelle gårdsbruket, slik at besøkende lettere kan finne fram.

Besøk gårdsmatkartet og la deg friste av god mat i Trøndelag. God tur!

Kontaktperson: Matkontakt Liv Gystad, tlf: 73 19 92 60/90 83 73 05.
 

Fylkesmannen tar initiativ for å diskutere løsninger med næringa med bakgrunn i økende tap av sau

Sett over tid er tap av sau på utmarksbeite nær fordobla fra først på 80-tallet og frem til i dag. Lammeprodusentene er fortvilet over situasjonen. Fylkesmannen har med utgangspunkt i dette tatt initiativ til et møte for å bedre dialogen med næringa.

Tap av sau og lam gikk ned i 2008 i Sør-Trøndelag. Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu har over har 50 prosent av sauene og var blant de kommunene der lammeprodusentene fikk heim flere dyr enn foregående år. I Neadalen var imidlertid bildet et annet, med økte tap, særlig av lam. I 2008 ble tapet i Selbu på 11,8 prosent for sau og lam. Enkelte buskaper hadde over 50 prosent lammetap. Det er dokumentert skade av gaupe, jerv og noen bjørneskader. Tapene i tilgrensende kommuner er også foruroligende høyt. Mange lammeprodusenter er fortvilet over situasjonen.

Gjennom tall for organiserte beitelag har Sør-Trøndelag opplysninger over sluppet og tapt sau fra 1981 og en unik mulighet til å se på utvikling av tap på utmarksbeite. Tapsårsakene er det ikke like lett å si noe om da få dyr blir gjenfunnet. Målet med organisering av beitelag var å utnytte utmarksbeitene bedre og å redusere tapene, blant annet gjennom formalisert samarbeid mellom lammeprodusentene.

Fra først på 1980-tallet lå tapet på ca. 3,5 prosent for sau og lam. Seinere har det økt og var høyest i 2007 med 7,2 prosent for hele fylket.  Saueholdet har i samme tidsrom økt produktiviteten betydelig. Hovedårsaken er bedre fôring og stell av sauene. Sauer i beitelag ble sluppet med ca. 1,45 lam pr søye først på 1980-tallet. I dag slippes hver søye med 1,65 lam. I Oppdal har for eksempel slaktevekta til lam økt med hele 5 kg i samme tidsrom. Utviklingen er tilsvarende for resten av fylket.

De tre kommunene sør i fylket, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu, har samtidig fått en stadig større andel av lammeproduksjonen. Gode produksjonsmiljø og gode utmarksbeiter er noe av årsaken. Naturforhold og sauedrift skulle gi lave tap på utmarksbeite i de tre kommune. Tap på utmarksbeite har imidlertid økt. Beiteområdene her er ikke utsatt for alveld og flåttbårne sykdommer. Saueholdet blir drevet bedre i dag enn på 1980-tallet. I Oppdal og Rennebu har jerv etablert seg. Både bjørn, gaupe og jerv kan gi tap i Midtre Gauldal. Også Neadal har lave naturlige tap. Selbu har statistikk fra 1975 for beitelaga. I 1982 var tapet av voksen sau og lam i Selbu på under 1,9 prosent! Vanligvis lå det mellom 2,5 - 4 prosent på 70- og 80-tallet.

På grunnlag av skadesituasjonen i 2008 arrangerte Sør-Trøndelag Sau og Geit, på midten av februar, et møte for sauenæringa og andre aktuelle aktører. Under arrangementet inviterte fylkesmann Kåre Gjønnes faglaga til et dialogmøte for å diskutere situasjonen og se på mulige løsninger. Regional rovviltnemnd har vedtatt at målene for rovviltbestandene i region 6 også er maksimalmål, slik at det ikke skal være flere ynglende gauper, jerv og bjørn enn det regionen er tildelt. En del av utfordringen er å holde antall ynglinger på målet og få tatt ut tilstrekkelig antall av jerv og gaupe i områder de gjør store skader. Det er også en utfordring og sette inn tilskuddsmidler for forebyggende og konfliktdempende tiltak slik at tap av sau og lam blir redusert. Det er derfor mange tema å drøfte når Fylkesmannen møter faglaga.

Livsglede på gården

Livsglede og gode øyeblikk er viktig i eldreomsorgen. Dette er verdier som Inn på Tunet - gården kan by på gjennom sanseopplevelser og kontakt med gårdsmiljøet. I Sør-Trøndelag er kommunene Ørland, Rissa og Trondheim i gang med å utvikle tilbud for eldre på gård.
 
Gårdsbesøk beriker hverdagen for de eldre sier livsgledekoordinator i Stiftelsen Livsglede for eldre, Sigrid Seppola. Seppola har flere ganger besøkt Skjetlein videregående skole sammen med grupper av eldre.  Mange har gode minner fra stell av dyr og gårdsarbeid. Minnene kommer igjen ved aktiv sansebruk på gården. Aktiviteter som er viktige å trekke fram i tillegg til tradisjonelle gårdsaktiviteter er historiefortelling, baking, husflid, sang.

Foto: Kari Frøseth.

Dagtilbud for eldre i Trondheim kommune
Trondheim kommune vil arbeide mer med dette, og har satt i gang et arbeid med å etablere dagtilbud på gård for mennesker som har demens. Det er nettopp de gode minnene som kan være med å skape gode øyeblikk sier Seppola.  Lukten av åker, dyr og arbeidsoppgavene får minnene til å strømme på.

Prosjektet er et samarbeid mellom organisasjonen Livsglede for eldre, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Prosjektet er finansiert med egen finansiering fra Trondheim kommune og midler over Demensplan 2015 og over budsjettet til Trondheim kommune. Prosjektet er i dialog med nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse for evaluering og erfaringsutveksling.

• Les mer om Plan for tjenester til personer med demens, og deres pårørende hos Trondheim kommune

Bruk av gården og naturen som kilde til mestring og livskvalitet for eldre/demente med Fosen Distriktsmedisinske senter som NAV 
Tiltakene er åpne for alle de åtte Fosenkommunene. Tanken er at Fosen distriktsmedisinske senter skal bidra til kompetanseheving i helsesektoren når det gjelder å bruke alternative arenaer i forebyggende helsearbeid, koordinere behov som kommunene har og sikre langvarig drift av Inn på tunet- tiltak ved at flere kommuner samarbeider om å "fylle opp" gården samt å sikre langsiktige kontrakter. Forebyggende helsearbeid kan være med på å utsette behov for kostbare tiltak i helsesektoren. En alternativ arena som Inn på tunet kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i helsevesenet og landbruket. Derfor har prosjektet koblet inn videregående skole for at elever ved helsefag og naturbruk kan ha praksis på en Inn på tunet gård med dagtilbud  for demente. Det arbeides nå med å etablere IPT gårder i kommunene Rissa og Ørland. Prosjektet er bevilget 450 000 kroner i prosjektmidler fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge.

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf.: 73 19 92 67/48 12 67 13.
 

Oppmuntring som verktøy

Oppmuntring satt i system er et viktig tiltak for å løse ut kreativitet og engasjement i landbruket. Speiderbevegelsens grunnlegger Sir Robert Baden -Powell (1857) skal ha uttrykt at ingen oppgave er for stor når det hersker god vilje og godt samarbeid til å løse den. Dette utsagnet har selvsagt gyldighet i forhold til arbeidet for bygdeutvikling og positiv utvikling av landbruket. Men hvordan skal vi få det til? Hvordan skal vi få løs den kraften som ligger til de som bor på bygdene og de som har sitt virke i og i tilknytning til landbruksnæringen?

Foto: Hilde Nordløkken.

Vi lærer av optimistbygdene
Gjennom Optimistbygdprosjektet har vi lært mye om hva som kjennetegner ei optimisbygd. De seks lokalsamfunnene som deltar i prosjektet er ulike både i natur og kultur, men menneskene som lever der har mye til felles. I optimistbygdene finns det ekte framtidstru,- der prates det ikke bare om hva som skulle ha vært gjort, men det er lyst, tru og vilje til å forme framtida sjøl! Bakgrunnen for ei slik positiv holdning er blant annet at man er stolt av og glad i bygda si og vissheten om at det er mulig å skape noe sjøl.

• Les mer om prosjektet på  www.optimistbygd.no

I flere av optimistbygdene er det gjennomført utviklingsprosesser under overskrifter som for eksempel ”Sammen gjør vi Budalen best”, ”Vi vil vinn framtida”, ”Lys i husan”. Overskrifta på hjemmesida til grunneierlaget på Lønset er ”Lønset gjør Oppdal bedre”! Og det viktigste av alt,- overskriftene er ikke tomme ord, men gir konkrete resultater.

Et verktøy som det faller optimistbygdene naturlig å bruke er oppmuntring. Oppmuntring kan være å uttrykke spontan omtanke til enkeltmennesker i hverdagen, en type omsorg som vi alle har mulighet for å gi,- det kreves verken spesialpedagogikk eller sykepleieruniform. Oppmuntring kan også settes mer i system, bygges inn i framdriftsplaner for gjennomføring av ulike tiltak.

I flere av bygdene er det gjennomført utviklingsprosesser med framtidsverksted som metode. Framtidsverkstedets bakgrunn og filosofi er: Hvordan kan alminnelige mennesker utvikle sine liv og realisere ønsker i det samfunnet de befinner seg i?

Det finnes andre metoder som bygger på de samme prinsippene. Bygdelivsverksted, en metode som nettverket Livsverkene har utviklet, ble gjennomført på Sætervika i Osen kommune. Sentralt i den måten å gjennomføre prosesser på er at menneskene deltar for at de virkelig ønsker det, fordi ”det er vakkert og det virker”, de tar ansvar. Det praktiske verktøyet under et bygdelivsverksted er en Oppmuntringsplan. En oppmuntringsplan er en type gjennomføringsplan. Den beskriver idèen/prosjektet, hvert enkelt arbeidstrinn, hvem som er ansvarlig og tidspunkt for når ting skal skje eller være gjennomført. Samtidig tester planen ut kraften i idèen og gjennomføringskraften i hvert enkelt steg i prosessen. Lyst, tru og vilje er sentrale elementer som kan ”måles” og dermed medvirke til at de menneskelige ressursene brukes og utvikles på en god måte i arbeidet mot felles mål. En viktig del av planen er at man planlegger feiringa når prosjektet er gjennomført.

Kompetanseutvikling på bruk av prosessverktøy
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling har medvirket til gjennomføring av et stort antall medvirkningsprosesser, hvor medarbeidere enten har deltatt som gode hjelpere eller selv har hatt ansvar for selve prosessen. Inngangen kan være så vid som bygdeutvikling, til avgrensa tema som skogbruk, melkeproduksjon, rovviltforvaltning, 4H arbeid og bioenergi. Erfaringene så langt er at dette gir gode resultat forutsatt at det er tilstrekkelig oppfølging i etterkant.

I avdelingen er det etablert en gruppe som skal bygge kompetanse på bruk av prosessverktøy og utvikling av medvirkningsprosesser. Arbeidet skal også integrere ressurspersoner i kommunal landbruksforvaltning gjennom utvikling av et prosesstorg.

Medvirknings- og utviklingsprosesser er viktig både internt i avdelingen og i det utadrettede arbeidet for å skape levende bygder og utvikle landbruket. Det handler både om utvikling av enkeltmennesker og om utvikling av samarbeid, fellesskap og nettverk.

Kontaktperson: Tor Morten Solem, tlf.: 73 19 92 83/90 74 47 18.