Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om satsing på innovasjon i trebransen i Trøndelag. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Bedre lønnsomhet i lammekjøttproduksjonen
• Kjørt deg bort?
• Folkefjøset- smartere - enklere - billigere
• Landbruk i det runde hus - om veien heim til bygda
• Stort engasjement rundt jord- og konsesjonslov blant kommunepolitikerne
• Trebransjen i Trøndelag fokuserer på innovasjon
• Inn på Tunet 2015 - omsorgsplan 2015
   

Bedre lønnsomhet i lammekjøttproduksjonen

Gjennom prosjektet Trønderlam 2015 har Trøndelag forskning og utvikling utarbeidet snarkalkyler for lamkjøttprodusentene. Produsentene får grunnlag for å vurdere egen drift og å finne forbedringsområder gjennom snaranalysene.

I 2006 ble prosjektet Trønderlam 2015 startet opp. Det er sauenæringas oppfølging av Handlingsplan for kjøttproduksjon i Trøndelag 2004 - 2010. Planen var svært omfattende, med mange tiltak. Økonomi i saueholdet ble prioritert. Leif Gunnar Aunsmo hos Trøndelag forskning og utvikling ble prosjektleder. Første del i prosjektet var økonomisk rådgiving hos lammeprodusenter. I Sør-Trøndelag var det sauebønder i Oppdal og Rennebu som gjennom sine regnskapstall fikk hjelp til å vurdere drifta på bruket. Også bruk i Nord-Trøndelag deltok i veiledningsopplegg for økonomien på bruket. Tallene viste svært stor forskjell i inntekta, uavhengig av produksjonsresultatet i saueholdet.

På grunnlag av regnskapstallene utarbeidet Leif Gunnar Aunsmo en metode for snaranalyse av økonomisk resultat i lamkjøttproduksjonen. Når tall fra metoden ble sammenlignet med tall fra driftsanalyser viste resultatene bare små avvik. Analysen legger grunnlag for å vurdere drifta i saueholdet og å finne forbedringsområder. Det er også under utarbeiding en snaranalyse for å vurdere maskinkostnadene på sauebruka.

Trønderlam 2015 blir avsluttet i høst. Analysemetodene blir stilt disponible for fylkeslaga i Sau og Geit i hele Trøndelag. Lammeprodusentene får tilgang til analyseverktøyet på hjemmesidene til laga. På sikt vil lammeprodusenter over hele landet få tilgang til analyseverktøyet på hjemmesidene til prosjektet Kunnskapsløft i småfeholdet og via Norsk Sau og Geit sine hjemmesider. En møteserie skal avslutte Trønderlam 2015. På møtene får lammeprodusenter muligheter til å prøve snaranalysene for å se på økonomien på eget bruk.

Kontaktperson: Brit Barstad, beb@fmst.no, tlf: 73 19 92 59.
 

Kjørt deg bort?

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag går nye veier og vil presentere landskapet på andre måter og tar i bruk håndholdte og bilmonterte GPS-enheter for å spre informasjon om landskapet

Kart, og NAFs veibok har vært hovedkilden til informasjon for veifarende i Norge. Verden blir stadig mer digital og dette åpner opp muligheter til å informere på nye måter. Et eksempel er at utberedelsen av håndholdte og bilmonterte GPS-enheter stadig øker. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag går nye veier og vil presentere landskapet på andre måter!

Formålet med prosjekt Veisyn er å legge til rette for større tilgjengelighet og opplevelser langs utvalgte vei- og jernbanestrekninger fylket. Prosjektets ambisiøse mål er rett og slett å gjøre reisen til en større opplevelse for alle som ferdes i Sør-Trøndelag. Som et verktøy for å spre informasjon om landskapet er Veisyn Info lansert som et underprosjekt.

I prosjekt Veisyn Info ønsker vi å beskrive hvordan man med god lokal kunnskap skal kunne bidra til å informere sine gjester på en bedre måte. Det er store internasjonale aktører som driver posisjoneringsteknologien og navigasjonssystemer fremover. Denne teknologien er lite verdt hvis ikke det gode innholdet er på plass. Derfor er hovedfokuset i dette prosjektet å beskrive og vise gjennom en praktisk modell at man kan levere god informasjon inn i et digitalt informasjonssystem, og i tillegg inspirere til at det fysiske landskap man informerer om blir holdt i hevd.

Prosjekt Veisyn Info har som mål å utvikle og teste en eller flere piloter for tilgjengeliggjøring av informasjon, posisjon og navigering via mobile enheter. Det er et mål at prosjektet skal ha nasjonal overføringsverdi. Deleffekter i prosjektet vil være økt satsing på rydding av vegetasjon langs veien, samt fokusere på høyning av kvalitet på utvalgte stoppe- og rasteplasser. I tillegg er det et ønske om å bevisstgjøre kommunene på det ”ansvaret” de har for de kvalitetene som finnes langs veien. I sommer er løsningen under uttesting, og man kan ved å henvende seg til turistkontor på Stjørdal og Røros få lånt en GPS for å prøve ut de løsningene vi har kommet frem til så langt.

Veisyn Info. Foto: Håkon Jordet

Kontaktperson: Håkon Jordet, hjo@fmst.no, tlf: 73 19 92 16/908 95 134.
  

Folkefjøset- smartere - enklere - billigere

Bønder og rådgivere i landbruket mener at folkefjøstanken er nøkkelen til suksess på en stor andel av våre norske gårder - der målet er et framtidsrettet driftsapparat innenfor akseptable kostnadsrammer.

De fire familiene på pilotbrukene er alle mjølkeprodusenter som ønsker å utvikle gårdene som bærekraftige driftsenheter framover. De ønsker å bygge om sine driftsbygninger fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. To av brukene driver konvensjonell mjølkeproduksjon. To av dem driver økologisk. Alle har fått utarbeidet tekniske og økonomiske planer, og fått nødvendig finansiering på plass. På tre av brukene er byggearbeidene godt i gang. Fokus på planlegging og gjennomføring av byggeprosessen har gjort at kostnadene ligger under budsjettene. På det siste pilotbruket starter byggearbeidene opp i løpet av året. Ved siden av Fylkemannen i Sør- Trøndelag, har TINE, Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning og Landbrukets HMS-Tjeneste, aktive roller i arbeidet mot pilotbrukene.

Vertsskap for nytt folkefjøs i Snillfjord, Sør-Trøndelag- Anders J. Krogstad og Hell-May Brånå. Foto: Johan Strengen.

Prosjekt Folkefjøset har fått en betydelig oppmerksomhet over hele landet. Prosjektgruppen mottar jevnlig henvendelser om å informere om erfaringene som er høstet i prosjektets ulike faser. Det er inngått samarbeid om felles markedsføring og kompetanseutveksling med vårt søsterprosjekt, "Folkefjøset på Jæren".

Kontaktperson: Per Olav Skjølberg, tlf: 906 71 486.
 

Landbruk i det runde hus - om veien heim til bygda

Det er ingen tvil om at det er mange bygdeungdommer som studerer i Trondheim. Det er heller ikke så stor tvil om at for mange av disse ungdommene så er veien heim til bygda etter endt utdanning veldig lang.

Utdanner vi ungdom bort fra bygda eller byr bygda på muligheter for disse ungdommene? Er det ingen vei tilbake eller finnes det muligheter? Dette er spørsmål som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag og 4H Sør-Trøndelag sammen med styret i Studentersamfundet spør seg under samfunnsmøtet 7. november 2009. Problemstillinger blir belyst av friske innledere og en god debatt. Målgruppen for seminaret er studenter i Trondheim og andre interesserte. Vi legger debatten om bygda og morgendagens grundere midt i sentrum av Trondheim denne gangen.!

Studentersamfundet i Trondheim. Foto: Kari Frøseth

• Les mer om samfunnsmøtet

Bakgrunnen for møtet er at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt initiativ til en egen ungdomssatsing i 2009. Dette er gjort i tett samarbeid med organisasjonene som er nevnt over. Andre grep som er gjort i denne sammenhengen er å ta en representant fra de samme organisasjonene med i regionalt landbruksforum.

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf: 73 19 92 67/481 26 713.
 

Stort engasjement rundt jord- og konsesjonslov blant kommunepolitikerne

Fylkesmannen blir jevnlig utfordret på konkrete problemstillinger i tilknytning til boplikt, deling av landbrukseiendommer og konsesjon.

Da kommunene fikk overført myndighet til å forvalte dette regelverket i 2004 ble det fokusert på at kommunene skulle få bedre mulighet for å skreddersy virkemiddelbruken i tråd med sine egne, lokale forhold. Vi opplever at det er stor interesse og engasjement blant kommunepolitikerne når det gjelder saksbehandling etter jord- og konsesjonslovgivningen.

Utfordringen ved forvaltningen av et regelverk som overlater så stor grad av skjønnsutøvelse til forvaltningen er blant annet å få klarhet i hvilke beslutninger man har hjemmel for, med andre ord hvor grensene for skjønnsutøvelsen går. I hvilke tilfeller er det grunnlag for å avslå søknader om fritak fra boplikt, og hvilke vilkår kan stilles for eksempel i forbindelse med at det gis konsesjon på en landbrukseiendom?

Fylkesmannen bidrar til å belyse disse problemstillingene på generelt grunnlag gjennom kurs og annen kontakt med kommunene. I tillegg blir vi jevnlig invitert til møter med de politiske beslutningstakerne for å diskutere konkrete problemstillinger som er aktuelle i kommunene. I første halvår av 2009 har juridisk rådgiver og fagsjef ved landbruks- og bygdeutviklingsavdelingen vært invitert til flere kommuner som har ønsket en nærmere gjennomgang og diskusjon med utgangspunkt i problemstillinger som gjør seg gjeldende i den enkelte kommune.

I en kommune var vi invitert til å diskutere boplikt på bakgrunn av at denne kommunen hadde fått omgjort en del av sine avslagsvedtak av fylkeslandbruksstyret. Vi fikk en interessant diskusjon omkring kommunens ønske om levende bygdesamfunn og dermed en restriktiv holdning til søknader om fritak fra boplikt, og de rettslige rammene for bruken av dette viremiddelet. Ellers har vi vært utfordret på bl.a. følgende problemstillinger:

• bruksrasjonalisering og forholdet til jordlovens delingsforbud
• utnytting av utmarksbeite og gjerdehold
• forurensning fra landbruket og luktproblemer
• behovet for en ensartet praktisering - hva menes egentlig med usaklig forskjellsbehandling?
• kommunens rolle og handlingsrom.

Fylkesmannen opplever det som svært positivt med dialog og engasjement rundt disse temaene. Vi opplever at kommunene har vært fornøyde etter møtene. Også for fylkesnivået er disse møtene lærerike fordi vi får et bedre utgangspunkt for å forstå kommunale beslutningstakeres innfallsvinkler til forvaltningen av dette regelverket.

Kontaktperson: Trine Gevingås, tlf: 73 19 92 72.
 

Trebransjen i Trøndelag fokuserer på innovasjon

Fylkeskommunene og fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag har sammen med Innovasjon Norge deltatt i prosjektet Verdiskapning i Trebransjen Trøndelag (VIT). Arbeidet har pågått siden 2007 og nå begynner resultatene å komme. Av 43 delprosjekter har noen blitt konkrete produkter som resultat.

Himlingens prototype med Sveinung Eithun og Eystein Kvam, Otretek, Ragnar Berg, Norsk limtre og Per Reidar Næss (VIT). Foto: VIT.

Fra ide til virkelighet har sine underligste veier, og produktet Lettbuen kom i fra utfordringen om et annerledes utstillingstelt på landbruksmessa Agrisjå i 2008. Interessen rundt buene var enorm og i samarbeid med 4S ved gamle Budalsmøbler er nå produksjonen i gang.

Med hjelp av studenter ved NTNU har man funnet 24 forskjellige modeller med bakgrunn i samme buekonstruksjon.

Et annet produkt som har kommet langt i utviklingen, er systemhimling i limtre. Produktet er utviklet i samarbeid mellom Norsk limtre AS i Mosvik og Otretek på Oppdal. Branntekniske og akustiske målinger gjenstår, men produktet anses allerede som spennende i leiligheter, hus og hytter som et alternativ til dagens stein- og glassullplater.

Begge bedriftene jobber med en rekke andre produkter og gjennom prosjektet har både fått bistand på produkt og nettverk. I prosjektet er det en rekke andre produkter som er i utvikling med stor tyngde mot byggeriet. Dette er alt fra nye veggsystemer til detaljer for vindu og fasadekledninger. Generelt er det stort fokus mot miljøvennlighet og redusert energiforbruk.

Fra produksjonslokalene hos 4S, Sigmund Storlimo og Ståle Solem. Foto: Gauldalsposten.

I samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU kjøres det også en rekke utredninger som finnes tilgjengelig på disse hjemmesidene. Omkring 20 rapporter er tilgjengelige, der flere nyskapninger ligger klare for videre arbeid.

Kontaktperson: Joakim Dørum, tlf: 415 51 103 og Nils Prestmo, tlf: 73 19 92 84.
 

Inn på Tunet 2015 - omsorgsplan 2015

Stortingsmelding nr. 25 mestring, muligheter og mening om framtidens omsorgsutfordringer et viktig grunnlag for framtidens arbeid med Inn på Tunet.

Viktige begrep i stortingsmeldingen er lokalsamfunn, familie og fysisk aktivitet. Dette er verdier som vi kjenner igjen i arbeidet med Inn på Tunet gjennom flere år. Mye av omsorgen i framtida må skje i lokalsamfunnet, og da er det viktig at vi har gode og trygge lokalsamfunn. Det er også viktig at vi tar vare på menneskenes hverdagslandskap gjennom å ta vare på grøntstrukturer og kulturlandskap. Fysisk aktivitet og dagtilbud er viktige elementer i stortingsmeldingen. Dette er selve kjernen i arbeidet med Inn på Tunet, hvor gårdens ressurser og mangfold er grunnlaget for en aktiv hverdag for mennesker i alle livsfaser.

Arbeidet med omsorgsplan 2015 handler om hvordan kommunene kan legge til rette for framtidens omsorgsutfordringer i et bredt perspektiv.

Arbeidet med Omsorgsplan 2015 er bredt forankret i fylkesmannsembetet og engasjerer ansatte med kompetanse innen plan, økonomi, utdanning, helse og sosial. - Vi vil særlig understreke det gode samarbeidet som har utviklet seg med avdeling for landbruk og bygdeutvikling sier fylkeslege Jan Vaage. I tillegg til mulighetene dette gir oss i å se arbeidet opp mot grønn omsorg og inn på tunet, gir det også mulighet for å se utfordringene innen pleie- og omsorg i et bredere samfunnsmessig perspektiv hvor bygdeutvikling, landbruk og kulturlandskap er viktige elementer.

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf: 73 19 92 67/481 26 713.