Fylkesnytt fra Troms 1/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av fylkesnytt, som blant annet inneholder en nyhet om et kommende kompetansesenter for utvikling av geitnæringa. Troms er det største geitfylket i landet, og sammen med nordre Nordland er det et aktivt geitmiljø i området.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Bioenergi
• 120 bønder og byråkrater på Forum for kompetanseutvikling
• Kompetansesenter for utvikling av geitnæringa
• Såmannsprisen til bøndene på Berg
• Norsk-russisk ungdomsbedrift
• Økoløft i Nordreisa og Kåfjord
• Taktskifte i landbruket - ett av fire spesielle satsingsområder for Fylkesmannen i Troms i 2009

 

Bioenergi

I de dager da biobrensel ble kalt ved, avvirka Troms ca 165.000 fastkubikkmeter (fm³) årlig (TNS Gallup vedfyringsundersøkelse 2003). Om lag det samme årlige kvantum av ved til brensel hogges også i dag.

I tillegg til dette hogges det i dag 30.000 fm³ heltrevirke som opparbeides til fyringsflis.

I lauvskogfylket Troms har vi ikke sagbruksindustri, og alt flisvirke må hentes direkte fra skogen. Dette er utfordrende driftsteknisk og økonomisk, og krever et godt utbygd skogvegnett.

I fylket er det to litt større flisfyringsanlegg. Det eine ligger i Tromsø og er på 30 GWh. Denne varmesentralen driftes av Troms Kraft Varme og leverer energi til Universitetssykehuset. Det andre ligger i Bardu, er på 15 GWh, eies av Forsvarsbygg og leverer energi til Setermoen leir. Det samla virkesmengda på 22-23 000 fm³ leveres av Allskog BA.

Driftsopplegget for leveransen er hogst av heltrevirke av lauvtre med to hogstmaskiner, og virket kjøres fram til veg med to lassbærer. Virket lagres på velteplass i ca ett år før det flises med en lassbærermontert flishogger og transporteres direkte til biobrenselanlegget i konteinere på lastebil. Ved levering har flisa en gjennomsnittlig fuktighet på ca 40 prosent. Forsvarsbygg vurderer å erstatte oljefyringsanlegg med biobrenselanlegg i flere av leirene i Nordre Nordland, Troms og Finmark. Dersom alle planer realiseres, vil det kreves 165 000 løskubikkmeter (lm³) flis.

"Tømming fra flishogger til lastebilkonteiner" Foto: Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelinga.

Av mindre anlegg har vi et vellykka ved Dyrøy Energi. Dette bruker ca 1.500 fm³, har vært i drift i flere år og leverer varme til industri og kommunale bygg.

I de siste åra med stort fokus på bioenergi, er det kommet opp mange planer rundt om i kommunene. Et fåtall av disse er kommet så langt at det mangler et siste vedtak for å komme i gang. Problemet her er økonomi. Foruten gode støtteordninger til finansiering av anlegga, bør det kanskje også vurderes å gi tilskott pr produsert kilowattime.

Utfordringa for skogbruket i Troms for å øke biobrenselproduksjonen er å legge til rette med et godt utbygd skogvegnett, egna maskinelt utstyr og dyktige drivere.

Kontaktpersoner:
Brynjar Jørgensen 77 83 79 79 
Terje Birger Dahl 77 83 79 71.

 

120 bønder og byråkrater på Forum for kompetanseutvikling

”Forum for kompetanseutvikling” er en møteplass der vi tar vi tar opp aktuelle spørsmål av betydning for kompetanse- og næringsutvikling for Tromslandbruket. Deltakere er faglagene og veiledningstjenesten i landbruket, enkeltbønder, landbruksforvaltningen, forskning, utdanning m fl. I år var hovedtemaer ”Å bry seg om naboen” og ”Lokal mat og matforedling/samarbeid”. ”Humor i fjøsen”, ”Bondekoret” og utdelingen av ”Såmannsprisen” var også viktige høydepunkter under arrangementet. Arrangør av Forumet er Etterutdanningsutvalget for bønder i Troms og Troms landbruksfaglige senter.

• Mer om Forumet hos Fylkesmannen

 

Kompetansesenter for utvikling av geitnæringa

Et kompetansesenter for geit skal utvikles i tilknytning til Senja videregående skole på Gibostad. Troms er det største geitfylket i landet, og sammen med nordre Nordland er det et aktivt geitmiljø i området. På Gibostad er det et forsøks- og demonstrasjonsfjøs for geit som er godt tilrettelagt for forsøksvirksomhet. Skolen har en besetning på omlag hundre geiter og ansatte som har god erfaring fra å drive med forsøksarbeid.

Forsidebilde: Geitekillinger. Foto: Bjørn Rørslett, Samfoto.

Geiter på Gibostad. Foto: Troms landbruksfaglige senter. 

I løpet av en treårsperiode skal skolen sammen med andre aktører i næringa, bygge opp et kompetansesenter med tanke på varig drift. Hovedsatsingsområdene er å være en aktiv, koordinerende og samlende pådriver for geitnæringa og være kompetansetilbyder, og samtidig utnytte Senja videregående skole og geitfjøset som skole og drive FoU-arbeid.

Det er gitt erklæringer om samarbeid om forsøksvirksomhet fra TINE Meieriet Nord BA, Bioforsk Nord, Felleskjøpet fôrutvikling, Norsk Sau- og Geitalslag og andre.

• Det er underskrevet intensjonsavtale om samarbeid mellom Senja videregående skole og Universitetet for miljø og biovitenskap. Dette samarbeidet har som mål å:
• Arrangere nasjonale og internasjonale fagseminar på geit
• Drive forsøksvirksomhet
• Utveksle informasjon blant annet med link til hverandres web-sider
• Samarbeide og legge til rette for mastergrads- og doktorgradsstudenter
• Bygge opp et kompetansesenter for å videreutvikle geitnæringa, som kan være et nav for fagkompetanse på geit, samt styrke opplæringa, blant annet gjennom å tilby kurs og rådgiving

Det treårige prosjektet har en kostnadsramme på om lag 2,5 millioner kroner og finansieres av Troms fylkeskommune, utdanningsetaten, TINE Meieriet Nord BA, Felleskjøpet Agri, Fylkesmannen i Nordland og Troms og Lenvik kommune, som er vertskommune for skolen.

Forsøks- og demonstrasjonsfjøs for geit på Gibostad. Foto: Troms landbruksfaglige senter.

Kontaktpersoner: 
Oddny Asbøl, Troms landbruksfaglige senter, tlf. 90 74 76 36
Morten Furunes, tlf. 95 28 07 71.
 

Såmannsprisen til bøndene på Berg

Såmannsprisen tildeles bønder som har gjort en særlig innsats for kompetanseutviklingen i Tromslandbruket. Utdelingen foretas på Forum for kompetanseutvikling. I år gikk prisen til naboene Helga Nordgård og May-Tove Widding/Tor-Gunnar Eliassen.

• Mer om Såmannsprisen og utdelingen hos Fylkesmannen

 

Norsk-russisk ungdomsbedrift

I løpet av ett år har elever fra Senja videregående skole i Troms og Arkhangelsk Agrarnyj Tekhnikum arbeidet sammen i ungdomsbedriften "Nordisk kjøkken”. Resultatet har blitt ei kokebok med oppskrifter på tradisjonelle norske og russiske retter med tekst på både russisk og norsk. Prosjektet er en del av det landbrukssamarbeidet som er utviklet mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland gjennom mange år.

Under arbeidet har de norske elevene besøkt Arkhangelsk, og de russiske elevene har vært i Norge. Ellers har samarbeidet vært gjennomført med bruk av internett. Kokeboka har oppskrifter på tradisjonelle russiske retter som f. eks. ”Borstsj” (rødbetsuppe) og salater, bl.a. sild under pels. Av norske retter finnes både fårikål, rømmegrøt og vafler. Til sammen er det samlet oppskrifter på 20 norske og 20 russiske matretter.

Medarbeiderne i UB ”Nordisk kjøkken”. F.v.: Marit Slåttnes, Ludmila Anikieva, økonomisjef, Fredrik Wahl, Marte Berglund, Anna Feduhina, Sergej Popov og Marlen Hartvigsen Øvergård, direktør. Foto: Troms landbruksfaglige senter.

I begynnelsen av mars deltok UB ”Nordisk kjøkken” på ei regional messe for ungdomsbedrifter på Finnsnes, hvor de like godt stakk av med premien for beste bedrift.

Prosjektet har vært finansiert av Troms fylkeskommune og Barentssekretariatet.

Kontaktperson: 
Morten Furunes, tlf. 95 28 07 71.

 

Økoløft i Nordreisa og Kåfjord

Sammen har Kåfjord og Nordreisa kommune fått tildelt midler til å bli foregangskommuner for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer. Kommunene er de eneste i området, Troms og Finnmark, som har fått innvilget søknaden. Prosjektet har en varighet på 1½ år.

Finansiering
Prosjektet er kostnadsberegnet til 1,1 millioner og er fullfinansiert med 555.000 kroner fra Statens landbruksforvaltning. I tillegg har Fylkesmannen i Troms gått inn med midler på 100.000 kroner over den økologiske handlingsplanen for Troms. Resten er finansiert og fordelt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune.

Målsetning
Målet for prosjektet er at forbruk av økologiske produkter skal økes til 10 prosent, samtidig som at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i begge kommunene innen 2009. Dette skal gjøres ved at møteplasser for produsenter opprettes, i tillegg til kompetanseheving både for produsenter og forbrukere. Det skal også settes i verk tiltak for å få opp kvantumet og omsetningen av økologiske matvarer i dagligvarebransjen, restaurantbransjen og overnattingsbedrifter med matservering. Det er også tatt med i planen at mulighetene til å starte med nisjeproduksjon skal legges til rette. Du kan lese mer i prosjektskissen.

Prosjektleder og styringsgruppe
Det er ansatt en prosjektleder i 100 prosent stilling i prosjektperioden. Prosjektleder skal drive fram prosjektet sammen med en styringsgruppe som består av en politiker og en gårdbruker fra hver kommune, samt begge jordbrukssjefene.

Status
Pr. i dag er 1,5 prosent av dyrket areal i Nordreisa økologisk. I Kåfjord drives 6,5 prosent av landbruksarealet økologisk. Det finnes en gårdsforedlingsvirksomhet i Kåfjord og ett slakteri i Nordreisa, som har økologisk godkjenning. Utenom dette er det flere dagligvarekjeder som har et godt sortiment på økologiske varer.

Framdrift
Strategien for Økoløft er å informere og bygge kunnskap om økologi, økologisk produksjon og omsetning. Denne strategien skal rettes mot skoler, barnehager, private husholdninger, kommunale kantiner og kjøkken, andre serveringssteder og produsenter.

Til nå har vi informert styrerne ved alle barnehagene i Nordreisa om prosjektet. Vi ble enige om at det skal deles ut et informasjonsskriv om økologisk mat til foreldrene, for å vurdere interessen for økologisk mat i barnehagene. Vi har også vært på rundtur til skolene i Kåfjord, der det dukket opp forslag om å trekke inn dette temaet i fag som blant annet mat og helse, samt samfunnsfag.

Allerede i prosjektperioden er det tre melke-produsenter og en saue-produsent som har meldt sin interesse, og vurderer å legge om til økologisk drift. Vi jobber med at disse produsentene skal få den rådgivningen de trenger for å lykkes. I tillegg til dette er det planlagt landbrukskafeer med innslag om økologiske ideer og problemløsninger.
 
Vi er nå i gang med å planlegge et seminar for serveringssteder, som skal avholdes i vår, der fokuset skal være matkvalitet, markedsføring og servering av økologisk og kortreist mat.

Gjennom dette prosjektet i Kåfjord og Nordreisa er vi åpne for å samarbeide med alle kommunene i Nord-Troms, dette fordi at andre aktuelle samarbeidsprosjekter foregår på tvers av kommunegrensene og at dette kan styrke og hjelpe framdriften i prosjektet.

Kontaktpersoner:
Camilla Ek 99 52 38 66, prosjektleder
Steinar Salo 77 76 56 55.

 

Taktskifte i landbruket - ett av fire spesielle satsingsområder for Fylkesmannen i Troms i 2009

Fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, går inn for sette ekstra fokus på landbruket i Troms i 2009. Dette har han tatt opp ved en rekke anledninger.

Et taktskifte i landbruket i Troms gjelder både det tradisjonelle landbruket og hele mangfoldet innenfor landbrukets ressurser. Taktskiftet har derved minst to innganger.

Den første er basislandbruket som produserer mat (melk og kjøtt) for leveranse til den betydelige matindustrien vi har i fylket - meieri og slakteri/kjøttforedling. Det er knappe 1.200 bønder som søker produksjonstilskudd i Troms nå, og spørsmålet er om vi nå begynner å nærme oss ei smertegrense. Det er viktig at de som vil satse på landbruket, og kanskje særlig med tanke på rekruttering av unge inn i næringa, får muligheter til å skaffe seg tilstrekkelige arealer, skaffe seg kompetanse og ikke minst - skaffe seg kapital til fornying av driftsapparatet. Mange fjøs fra 70-tallet trenger opprusting/utbygging, og målet er at flere av de som teller på knappene om de skal legge ned eller satse på utbygging og videreutvikling sammen med neste generasjon, velger det siste alternativet. Fylkesmannen vil ta tak i problemstillingene omkring rekruttering og offensiv satsing i det tradisjonelle landbruket, og utfordrer kommunene til å bidra med sikring av arealer og annen tilrettelegging for positiv utvikling slik at fylket opprettholde sin andel av landets produksjon og verdiskaping.

Den andre inngangen er mangfoldet i landbruket der alle landbrukets ressurser blir tatt i bruk med videreutvikling av lokal og småskala matproduksjon, tjenester som grønt reiseliv og grønn tilrettelegging, mestring og omsorg. Fylkesmannen vil fortsette arbeidet både med Grønt reiseliv og Inn på tunet. Fylkesmannen er også i gang med å lage strategi for lokalprodusert mat i fylket i nært samarbeid med en rekke partnere.

Utvikling av skogressursene er også viktig - både for økt bruk av bioenergi og for økt bruk av trevirke generelt, og for bidrag til klimasituasjonen spesielt gjennom skogens evne til karbonbinding. Utfordringene for kystskogbruket og de relativt små skogeiendommene langs kysten, også i Troms, er fremdeles skogsveger og annen infrastruktur til avvirkning, marked for økt bruk av trevirke (inkl. bioenergi), kvalitet og oppbygging av ny skog sammen med rekruttering og arbeidskraft.

Landbruksavdelinga skal følgelig bidra med en rekke tiltak for å understreke taktskiftet.