Fylkesnytt fra Troms 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om et nytt forvaltningsrettet rovviltprosjekt. Prosjektet Rovvilt region 8 som har formell oppstart 1. oktober skal gå over 3 år i Troms og Finnmark.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Solbær og rips fra Russland til Nord-Norge
• Prosjekt ”Rovvilt region 8” er under oppstart
• Stor satsing på landbruksbygg i Troms
• Innholdsrik matskole med 4H
• Hobbyforedling for utvikling av nye potetsorter for nordområdene
• Martekonferansen - en inspirasjonskonferanse for kvinner i ledelse og næring
• Prosjektet ”Byen som marked” - kompetanseheving for reiselivet
• Inn på tunet sprer om seg i Troms
   

Solbær og rips fra Russland til Nord-Norge

I Nordvest-Russland har de foredlet fram sorter av solbær og rips som også er svært interessante for Nord-Norge, spesielt fordi det nå er økende interesse for disse bærslagene som ferskvare til konsum.

Russiske sorter av solbær og rips er dyrket på Bioforsk Nord Holt siden 2004, og det er foretatt systematiske observasjoner av sortene. Flere sorter av både solbær og rips viser seg så lovende at det nå tas opp forhandlinger med den russiske sortseieren om avtale for å omsette sortene kommersielt i Norge.

I august besøkte Ingrid Myrstad fra Landbrukstjenesten i Midtre Hålogaland og Anne Marit Isachsen fra Norsk Landbruksrådgiving Salten, Polar forskningsstasjon i Apatity sammen med Morten Furunes fra Fylkesmannen i Troms. Apatity ligger på 67 grader nord og har tilsvarende vekst- og dyrkingsforhold som store deler av Nord-Norge. Ved forskningsstasjonen har de nå også flere nye sorter av solbær i tillegg til de som allerede er prøvd i Norge. Disse nye sortene utmerker seg med svært store bær, jevn modning, god smak og tilsynelatende stor avling, selv om det enda er svært unge busker. Alle sortene er godkjent i russisk sortsliste. Det er tatt inn stiklinger til Norge basert på en avtale om å kunne bruke sortene i forsøk. De vil derfor kunne prøves på forskjellige steder, hovedsakelig i Nord-Norge. Muligheten for å få interessant sortsmateriale av rips og solbær til bruk i Norge er et resultat av det langvarige samarbeidet på landbruks-området mellom Norge og Russland som er blitt ledet fra Fylkesmannen i Troms.

Solbærklaser fra en lovende Russisk sort. Foto: Anne-Marit Isachsen

Kontaktperson: Morten Furunes, morten.furunes@fmtr.no, tlf. 95 28 07 71.

  

Prosjekt ”Rovvilt region 8” er under oppstart

Rovviltregion 8, Troms og Finnmark, huser til sammen 330 000 tusen rein og 150 000 sau på beite hvert år. I samme område er det faste bestander av fredet rovvilt som jerv, gaupe og bjørn. I tillegg kommer streifende ulv samt en betydelig bestand av kongeørn. Regionen sliter med store tap av sau og rein til rovvilt. I 2007 ble tap til rovvilt på beite beregnet til over 10 tusen rein og 4 500 sau. Det ble utbetalt erstatning for tapt sau og rein på til sammen 34 millioner kroner.

Prosjektet ”Rovvilt region 8” er et 3-årig forvaltningsrettet rovviltprosjekt i Troms og Finnmark. Prosjektleder og prosjektmedarbeidere er nå ansatt og prosjektet har formell oppstart 1. oktober i år.

Prosjektet har beitenæringene, befolkning i rovviltutsatte områder, jegere og forvaltningen inkludert kommunene som målgruppe. Hovedmålet er å gjennomføre målsettingene i forvaltningsplanen for store rovvilt i region 8 (Troms og Finnmark). I dette inngår å kontrollere utbredelsen av rovvilt, sikre effektivt uttak av skadedyr, redusere tap av beitedyr, øke kunnskapen og sikre lokal medvirkning i rovviltforvaltningen samt formidle kunnskap og erfaring, både regionalt og nasjonalt.

Målsettingene skal nås gjennom 5 satsingsområder:

1. Styrking av bestandsregistrering av rovvilt/kadaverdokumentasjon
2. Tapsforebyggende tiltak
3. Konfliktreduserende tiltak rettet mot bjørn - lokalsamfunn
4. Kompetansehevende tiltak
5. Informasjon og lokal medvirkning.

Prosjekteiere er fylkesmennene, fylkeskommunene, og rovviltnemnda i regionen og sametinget. Miljøorganisasjoner, beitenæringene samt kommunene (KS) vil bli representert i styringsgruppen i prosjektet.

Prosjektet har 3 ansatte i fulle stillinger og et budsjett på 9,6 millioner kroner.

Kontaktperson: Erlend Winje, erlend.winje@fmtr.no, tlf. 77 64 21 02. 

 

Stor satsing på landbruksbygg i Troms

Investeringslysten i landbruksnæringa i Troms fortsetter også i 2009. Antall prosjekter og omsøkte midler overstiger langt tilgjengelige tilskuddsmidler og spesielt gjelder dette for tradisjonelt landbruk. Tildelte midler til ekstraordinære tiltak i 2009 har redusert køen av søknader noe, men har likevel ikke vært tilstrekkelig for å imøtekomme alle som har søkt i år.

Ifølge halvårsrapporten fra Innovasjon Norge, Troms, ble den endelige rammen etter tilleggstildelingen i juni, på ca 17,5 millioner kroner til tradisjonelt landbruk. Gjenstående ramme på ca 8 millioner kroner vil bli fordelt etter hvert som utvalgte byggeprosjekter blir klare og godkjent av Fylkesmannen. I Troms er det en egen avtale mellom Innovasjon Norge og Fylkesmannen om godkjenning av byggeplaner.

Hittil i år er midlene fordelt på produksjoner med 40 prosent til storfe (melk og kjøtt), 30 prosent til sau og 24 prosent til geit. Innovasjon Norge regner fordelingen mellom produksjoner som tilfredsstillende og i samsvar med gjeldende strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Troms. Det arbeides med søknader om finansiering av bygg til gris- og eggproduksjon for å benytte midler som allerede er avsatt.

Nytt sauefjøs hos Torbjørn og Elisabeth Rognseth i Balsfjord. Foto: Alf Bjerkås

Det er så langt i år gitt tilskuddsmidler til 2 nybygg for melkeproduksjon på ku, 2 nybygg for geit, 1 nybygg for storfekjøtt og 2 nybygg for sau. Det tas videre sikte på 3 nybygg for storfe, 3 nybygg for gris og 1 nybygg for eggproduksjon i andre halvår. Samtidig er det funnet rom for flere ulike og framtidsretta større og mindre påbyggings/utbedringsprosjekter både for storfe og sau.

Det er fordelt midler til 18 av fylkets 25 kommuner i første halvår i 2009, og de fleste kommuner har bra aktivitet og søknadspågang. Innovasjon Norge har for øvrig i samarbeid med Fylkesmannen i Troms, forsøkt å velge ut de beste og realiserbare byggeprosjektene uavhengig av kommune.

Kontaktpersoner:
Avdelingsingeniør Alf Bjerkås, abj@fmtr.no, tlf. 77 64 21 09
Seniorrådgiver Geir Gjengedal, Innovasjon Troms, telefon 77 60 61 50.

 

Innholdsrik matskole med 4H

15 barn gjennomførte 4H matskole på Workinnmarka skole i Tromsø i sommerferien. Fire dager til ende ble brukt til matlaging og måltidene ble mange og lange. 

De flittige kokkene på matskolen. Foto: Anne Kari Eliassen.

Det smaker godt når man har laget maten, bakt brødet og endatil melket melka og laget osten selv!!  På menyen sto blant annet eggepanne, supper og fisk i mange varianter.

På gårdsbesøket på Berg fikk alle melke geiter før de ble fulgt ut på beite. ”Å holde høne” er en artig sport, og å ha hanen på hodet er for viderekomne.  En dag var familien invitert til kaffe og kaker, og etter en dag med kakebakst fikk de servert gulrotkake, smuldrepai med rabarbra, skuffkake og eplekake. Sunne kaker? Godt var det i alle fall!  Siste dag var den store fiskedagen. Da var det å koke fiskekraft og pille reker og koke og brase. Mange spiste, og alle smakte, på fyldig fiskesuppe, fisk i form og deilig fiskegrateng!!

Deltagerne på matskolen fikk prøve seg på melking av geit. Foto: Anne Kari Eliassen

Kontaktperson: Anne Kari Eliassen, 4H Troms, ake@fmtr.no, tlf. 77 64 22 126.

• Les mer om 4H Troms

 

Hobbyforedling for utvikling av nye potetsorter for nordområdene

Siden 2006 har Evy og Olav Grundnes prøvd ut over 3 000 potensielle potetsorter i åkeren sin i Målselv. Sortene er krysninger som alle er ulike, og håpet er at en gjennom dette unike prosjektet skal finne fram til nye sorter som er spesielt tilpasset vekstforholdene i Nord-Norge, med ”mykje lys og lite varme”.

Prosjektet, som foregår i nært samarbeid med Graminor AS, og som støttes økonomisk fra Fylkesmannen i Troms, skal foreløpig gå fram til 2011, så det vil enda bli anledning til å prøve ut noen tusen sorter. En viktig samarbeidspartner og ansvarlig for feltarbeidet er Landbruk Nord.

Ved høsting foretas det en vurdering av de potensielle sortene, og bare et fåtall av sortene blir med videre i prosjektet. Dermed håper en at en gjennom prosjektet skal finne fram til én eller noen få potetsorter som egner seg for bruk til konsum og industri i nordlige deler av landet. Kravene til eventuelle nye sorter er at de skal ha ei veksttid som er tilpasset forholdene i nordområdene, og at de skal dekke framtidige forbrukeres behov og ønsker når det gjelder smak, kvalitet og næringsinnhold.

Potetforedling for nordnorske forhold har hittil foregått på den måten at man har funnet fram til sorter som passer for Sør-Norge, og så har en av dette beskjedne utvalget søkt seg fram til sorter som også passer i nordligere områder. Det knyttes derfor store forventninger til foredlingsprosjektet i Målselv som nå tar utgangspunkt i Nord-Norge. Olav Grundnes er eneste hobbyforedler for potet i Norge, mens dette er en mer vanlig form for organisering av foredlingsarbeidet i andre land. I Nederland er det for eksempel i alt 65 hobbyforedlere som er tilknyttet de to største planteforedlingsfirmaene.

Kirsten Topp i Graminor AS og Olav Grundnes er de to eneste potetforedlerne i Norge. Nå håper de å finne fram til nye sorter som er spesielt tilpasset nordlige dyrkingsforhold. Foto: Morten Furunes

Kontaktpersoner:
Morten Furunes, mfu@fmtr.no, tlf 952 80 771
Kristin Sørensen, Landbruk Nord, tlf. 908 40 936

 

Martekonferansen - en inspirasjonskonferanse for kvinner i ledelse og næring

Martekonferansen er en inspirasjons-konferanse for kvinner i ledelse og næring som har vært arrangert i Tromsø annethvert år siden 1993. Årets konferanse er den niende i rekken og avholdes på Rica Ishavshotel i Tromsø 15. og 16. oktober. Konferansen er åpen for alle, med hovedmålgruppe kvinner i ledelse og næring. Påmeldingsfrist er 1. oktober.

Konferansens overordnede målsetting er å bidra til nettverksbygging, inspirasjon og kunnskapsdeling. I løpet av konferansen vil deltagerne bli presentert for foredrag om finanskrise, globalisering og omstilling - hvordan påvirker dette oss? Det blir satt fokus på fortellerkunst og hvordan man ved aktiv bruk av nye medier kan skape seg konkurransefortrinn. Lokale småskala matprodusenter vil også bidra til å sette sitt preg på konferansen gjennom presentasjon av sin bedrift og sine produkter.

Martelogo.

Årets foredragsholdere er:

• Maren Romstad, analytiker ved DnB Nor Markets
• Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø
• Marte Sverdrup Liset, lektor i Drama ved Universitetet i Tromsø
• Tove Sørensen, adm.dir. ved Tromsø Villmarkssenter AS
• Kirsti Sollid, driver nisjematbedriften Lyngsalpeprodukter AS og Stigen Vertshus i Lyngen 
• Ellen Henningsen Hellem, buntmaker 
• Erling Hesselberg, daglig leder i Workplace Consulting AS
• Eva von Hirsch, dr. i sosialantropologi
• Pellegrino Riccardi, Cultural Bridge Builder
• Runhild Gammelsæter, adm.dir. ved Regenics AS
• Karin Fevaag Larsen, tankefelt-terapeut ny:giv

Multikunstner Marit Adeleide Andreassen er møteleder på årets konferanse.

Det settes av god tid til møtebooking i løpet av konferansen. Møtebooking er en form for speed-dating der deltakerne får anledning til å utveksle erfaringer og knytte relasjoner med andre i samme bransje eller på tvers av bransjer. Deltakere fra tidligere Martekonferanser har gjennom evalueringer nærmest stilt krav om at dette skal være en gjentakende aktivitet under Martekonferansene.

Martekonferansen planlegges, gjennomføres og finansieres i et samarbeid mellom Innovasjon Norge, landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune.

• Se program, praktisk informasjon og elektronisk påmeldingsskjema

Kontaktperson:
Wenche Karlstad, prosjektleder, martekonferansen@ibisikt.no, tlf. 909 36 539.

 

Prosjektet ”Byen som marked” - kompetanseheving for reiselivet

”Byen som marked” er et prosjekt som skal bidra til å tilrettelegge for at opplevelsesbedrifter i Tromsø kommune og regionen rundt skal kunne utvikle sin kompetanse for å kunne tilby unike opplevelser og lokale matprodukter av høg kvalitet basert på sine naturlige fortrinn. Samtidig fokuserer prosjektet på å øke kjennskapen for innbyggere og bedrifter i Tromsø om de opplevelsene som finnes i nærområdene. Prosjekteier er Fylkesmannen i Troms, og første år av en treårig prosjektperiode er gjennomført.

Gjennom prosjektet er det avdekket ønsker og behov for mer kompetanse både hos de som arbeider med næringsutvikling i kommunene og hos opplevelsesbedriftene. Som et supplement til hovedprosjektet er det derfor utviklet på to egne kompetanseprosjekter.

Kurs i ”Kreativ prosessledelse og ideutvikling”
Gjennom prosjektet ”Byen som marked” har Fylkesmannens Landbruksavdeling i Troms sett et behov for mer kunnskap om idéutvikling og kreative prosesser i kommunenes førstelinje. Ofte er møtet med representanter for offentlige etater avgjørende for om gode idéer bringes videre til forretningsutvikling og etablering, eller om de bare forblir gode idéer.

Sammen med firmaet IdeSmia AS har Fylkesmannen utviklet et praktisk orientert kurskonsept som skal gi deltakerne større innsikt og ferdigheter i idéutvikling og ledelse av kreative prosesser, og verktøy til å gi bedre bistand til gründere.

Målsettingen med kurset er å gjøre kommunenes næringsrådgivere enda bedre rustet til å skape næringsutvikling i sine respektive kommuner.

Kurset skal ta for seg generelle temaer som kreativitet, hva hemmer kreativitet og ledelse av kreative prosesser (fasilitering) gjennom forelesninger og praktiske øvelser. I tillegg vil gründerens utfordringer bli belyst og man vi se på hvordan man best kan hjelpe dem for å komme videre. Deltakerne vil også bli introdusert for de ulike fasene en gründer må gjennom i en etableringsprosess, og man får bli kjent med de nyeste metoder og verktøy for innovasjon og merkevarebygging.

Kurset består av to samlinger av 2 dager i oktober og november 2009.
Første samling er 13. og 14. oktober på Sommarøy utenfor Tromsø.

• Les invitasjon til deltakelse på kurset (pdf, 284 Kb)

Kontaktpersoner/påmelding:
Jan-Erik Kristoffersen, IdeSmia AS, e-post: post@idesmia.no, tlf. 45 83 18 38
Morten Furunes, e-post: Morten.Furunes@fmtr.no, tlf. 95280771

“Digital og muntlig fortelling for reiselivet”
Gjennom prosjektet ”Byen som marked” har det også kommet tilbakemeldinger fra opplevelsesaktører om at mange besøkende etterspør historier om lokal mat og om kulturen og naturen i områdene de besøker. Aktørene ser derfor behov for å lære mer om sin egen plass, sin mat og sin historie og hvordan å formidle denne kunnskapen til sine besøkende.

Kunnskap som tar utgangspunkt i lokalt særpreg, kan bidra til en sterkere identitetsfølelse og til å skille opplevelsene fra hverandre. Opplevelsesbedrifter kan på den måten få et klarere og mer definert uttrykk. Samtidig vil det å løfte fram slik kunnskap kunne bidra til at bygdene blir stolte over sin historie. Kunsten å formidle – fortellerkunsten –har en sentral plass i dette arbeidet på grunn av kunstens mange påvirkningsmuligheter.

Sammen med Universitetet i Tromsø har Fylkesmannen i Troms utviklet kurset ”Digital og muntlig historiefortelling for reiselivet”. Kurset organiseres som et samlingsbasert studie, og gjennomføring av hele studiet vil gi 30 studiepoeng. Utvikling av studiet støttes av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Universitetet i Tromsø er prosjekteier og kurset er planlagt å starte opp i begynnelsen av 2010.

Et viktig element i det planlagte studiet er muligheten til å bygge solide og tverrfaglige nettverk, som igjen kan åpne for nye ideer og tanker om utvikling av ny næringsvirksomhet.

• Les prosjektbeskrivelse for kurset (pdf, 56 Kb)

Kontaktpersoner:
Morten Furunes, mfu@fmtr.no, tlf. 95 28 07 71.
Sigrid Mosli, Universitetet i Tromsø, tlf. 77 66 04 95.

 

Inn på tunet sprer om seg i Troms

På få år er det etablert Inn på tunet-bedrifter i Troms som gir en direkte sysselsetting i bedriftene på ca 55 årsverk. Den første Inn på tunet-bedriften med ”Grønt arbeid” ble nettopp åpnet. Flere vil bli etablert i nær framtid. 

- Inn på tunet gir i dag en direkte sysselsetting på ca 55 årsverk i Troms. Mesteparten av disse årsverkene er etablert de siste 4-5 årene og flere etableringer er underveis. Nytteverdien for brukerne av Inn på tunet-tjenestene er langt større enn sysselsettingseffekten, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Troms, Arve Kleiven som nettopp har gjennomført en omfattende kartlegging av Inn på tunet-virksomheten i fylket.

Inn på tunet er et tjenestetilbud fra landbruket rettet mot oppvekst, helse, omsorg, arbeidsmarkedet og fritidsaktiviteter. I Inn på tunet er bonden arbeids- og aktivitetsleder, mens vedkommende offentlige organ som kjøper tjenesten har det faglige ansvaret. De mest vanlige Inn på tunet-tilbudene er ferie-, fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge, samarbeid med skole/oppvekst, arbeidstrening og andre fritidsaktiviteter.

Inn på tunet egner seg dessuten godt til personer med demens i en tidlig fase og som en del av språk- og samfunnsundervisningen til flyktninger/innvandrere.

Ferie- og fritidstilbud til barn og unge
Flere og flere innen barnevernet og sosialtjenesten ser at Inn på tunet er gode tilbud til barn og unge med behov for hjelpetiltak. Der blir hvert enkelt barn sett, de får anledning til å mestre ut fra egne forutsetninger og de får fin anledning til trene samhandling og sosialt liv med både andre barn og voksne i trygge omgivelser. Struktur på dagen og regelmessige måltider teller også mye. Aktiviteter ute i frisk luft er en viktig kvalitet i seg selv.

Inn på tunet kan også være gode aktivitetstilbud til foreldre sammen med barna.

Om lag 25 gårdsbruk i Troms har i dag ferie- og fritidstilbud til barn og unge.

Fjæra og havet brukes også i Inn på tunet. Foto: Sylvi Gjerdrum.

Gården og kysten som læringsrom
Samarbeid mellom gårdbrukere, småbrukere og fiskere viser seg også å gi gode pedagogiske gevinster. Gården, havet og andre uteområder er utmerkede klasserom for hele klasser og grupper, er særlig velegnet for spesialundervisning og ypperlige utgangspunkt for f eks elevbedrifter. I Troms er det i dag nær 40 skoler som har samarbeid med gårdbrukere og fiskere som en ordinær del av undervisningen.

”Grønt arbeid” - Olaåsen Gård i Kvæfjord først i Troms
Et gårdsbruk har mange kvaliteter som gjør det velegnet som arena for arbeidstrening for personer med rus-/psykiatriutfordringer eller andre yrkeshemminger. Her er det varierte oppgaver, mestringsopplevelser knyttes direkte til rutiner og oppgaver i dagliglivet, møte med mennesker og dyr i små og trygge miljø, fokus på det friske og individuell tilpassing av oppgaver.

NAV har meget gode erfaringer med Grønt arbeid og ønsker å videreutvikle dette konseptet. Det er mange erfaringer for at Grønt arbeid har vært et viktig bidrag til å komme tilbake til arbeidsliv eller skole. Olaåsen Gård i Kvæfjord er nettopp åpnet som Inn på tunet-gård. Åpningen ble markert med tale og planting av Inn på tunet-tre av landbruksdirektør Berit Nergård Nyre og ordfører Lillian Hessen. I tilegg til arbeidstrening for folk med psykiske lidelser, har Olaåsen tilbud om spesialundervisning, rideskole og andre fritidsaktiviteter.

Prosjekt ”Grønt arbeid” i Balsfjord, Storfjord og Lyngen
Et samarbeidsprosjekt mellom de tre nevnte kommunene, NAV-kontorene i disse og på fylkesnivå, Fylkesmannen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) m.fl., er i oppstartfasen. Målgrupper for prosjektet er:

1. Personer med rus og/eller psykiatriproblematikk. 
2. Unge personer i alderen 16 – 24 år som ikke har fullført eller ikke er tilpasset den videregående skole.  

Fem gårdbrukere er så langt valgt ut til å være med i prosjektet.

Personer med demens i en tidlig fase
Erfaringer viser at personer med demens i en tidlig fase kan få utsatt innleggelse i institusjon med ½ -1 ½ år når Inn på tunet inngår i tjenestetilbudet til disse. Foreløpig har vi bare ett Inn på tunet-tilbud til denne gruppa i Troms.

Inn på tunet og det private markedet
Vel 20 gårdbrukere i Troms har tilbud innen det private markedet. Det kan være ulike hesteaktiviteter som rideskole, familieparker med ulike dyr og aktiviteter, opplegg for bursdagsfeiringer mv. '

Brukere på Olaåsen hadde rideoppvisning. Foto: Arve Kleiven.

Størst utbredelse i Tromsø og Lyngen
Av Troms-kommunene er Inn på tunet mest tatt i bruk i Troms og Lyngen med henholdsvis ca 8 og vel 7 årsverk. Tromsø har satset spesielt på å bruke gårdsbruk i pedagogisk sammenheng. Det er registret Inn på tunet-bedrifter i 19 av fylkets 25 kommuner.

Kommunene har behov for flere kompetanser
For å møte utfordringene i sine krav til tjenesteproduksjon, har kommunene i åra framover behov flere hender, flere ulike kompetanser, mer individuell tilpassing og mer fleksible løsninger. Kleiven mener derfor at bønder, fiskere og ”lokalkulturen” representerer viktige ressurser som kan bidra til gode og rimeligere tjenestetilbud hvis kommunene sjøl evner å ta disse ressursene i bruk og bygge de inn i strategi- og tiltaksplaner.

- Forutsigbarhet, avtaler og kvalitetssikring er avgjørende for at vi får gode Inn på tunet-tiltak, avslutter Arve Kleiven.

Kontaktperson: Arve Kleiven, akl@fmtr.no, tlf. 77 64 21 06.