Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om en godt etablert satsing på Inn på tunet i fylket med rundt 20 tilbud fordelt på 17 gårdbrukere.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Investering i reduksjon av risiko
• ”Inn på tunet” i Vest-Agder
• Sørlandspotet i Sørlandschips i 2015?
• Skogbruksplaner i Vest-Agder
• WiB - Fokus på kvinnelig entreprenørskap 2009 - 2011

Investering i reduksjon av risiko

Farlige skadegjørere og værskader koster bønder og skattebetalere mye. I 2007 og 2008 blei det utbetalt like mye i erstatninger for tap i hagebruksproduksjoner som det blei brukt av bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging totalt i Vest-Agder.

Strategier for reduksjon av risiko?
Produsentmiljøet ved Norsk Landbruksrådgiving Agder spør om vi har gode nok strategier for å redusere risiko for avlingsskade, tap av kvalitet og marked for norske produkter. Spørsmålet er om bygdeutviklingsmidlene som FMLA administrerer i større grad enn hittil kan brukes aktivt til å utvikle strategier for reduksjon av risiko og dermed spare produsentene for tap og staten for store utgifter til erstatning.

I 2008 frøys blomsterknoppene på morelltrærne de fleste steder på Sørlandet; unntaket var i Spangereid i Lindesnes kommune. Nattefrost som skader frukt og bær er et problem i mange land med temperert klima, ikke bare på Sørlandet.

Foto: Halvdan Jakobsen

Figur 1: Værvern som tuneller av plast reduserer risikoen for skade av regn og lett nattefrost.  Nå prøves det også ut blåsemaskiner på Agder som kan redusere risikoen for skade av lave temperaturer både med og uten plasttuneller over vekstene. Slikt utstyr forventes å kunne berge avlinger i et enkelt år verd 2-5 ganger kostnadene. Risikoen for naturskader i Norge er av en slik karakter at det er vanskelig og dyrt å få forsikret avlinger mot skader av ugunstig vær eller naturens egne skadeorganismer. Norske lover og forskrifter pålegger rydding av produksjoner og strenge restriksjoner dersom det påvises farlige skadegjørere; med påfølgende utbetaling av erstatninger til produsentene.

Erstatninger etter offentlige pålegg utgjør den største delen; skader av regn og frost utgjorde 1/5 del av erstatningene.  

Noen produksjoner er så utsatt for skade av vær og skadegjørere at risikoen har vært for stor til lønnsom produksjon. Moreller er et eksempel, der fugl, regn og sjukdommer inn til nylig har gjort det umulig å tjene penger på denne produksjonen på Sørlandet.

Moreller i plast hus, batteri av gass brukes til å blåse varm luft ut langs bakken. Foto: Halvdan Jakobsen.     Kontaktperson: Halvdan Jakobsen. hja@fmva.no,                            tlf.: 38 17 67 33, 458 68 007.

Figur 2: FMLA i Agder-fylkene har brukt noe av bygdeutviklings-midlene til å støtte Norsk Landbruksrådgivning Agder i arbeidet med å få bedre kontroll med risikoene i morell-produksjonen. Værvern av tak mot regn og frost sammen med ”frostvakt” gjør det nå mulig å tjene penger på denne produksjonen på Sørlandet. En mer ”proaktiv” strategi med investeringer i utstyr og kompetanse har nå gjort denne produksjonen lønnsom og miljøvennlig. Tak over morellene fra før blomstring til etter høsting er standard på Sørlandet; det reduserer risikoen for ulike skadegjørere til et nivå som gjør sprøyting helt eller neste unødvendig og risiko for skade av nattefrost mye mindre. En ”Frost Guard” reduserer risikoen for frost ytterlige.

”Inn på tunet” i Vest-Agder

Vest-Agder har rundt 20 godt etablerte Inn på tunet tilbud fordelt på 17 gårdbrukere. Tilbudene er veldig varierte, og omfatter gårdsbarnehage, dagtilbud til psykisk utviklingshemmede, dagtilbud til mennesker med rusproblemer, dagtilbud til mennesker med demens, arbeidstrening i samarbeid med NAV, skolehage m.m.

Flere kommuner i Vest-Agder ser mulighetene for mestring og livskvalitet som gården kan gi ulike mennesker, og nye Inn på tunet tilbud blir etablert. St. meld. nr. 25 ”Mestring, muligheter og mening” retter fokuset mot framtidens omsorgsutfordringer. Kommunene står i dag og i årene fremover overfor store utfordringer når det gjelder tilrettelagte tilbud til brukere med demens. I følge Demensplanen 2015 er blant annet dagaktivitetstilbud for demente et av hovedsatsnings-områdene for å møte dagens og morgendages demensutfordringer. Forsøk i ulike kommuner har vist at dagtilbud på gård vil være et godt alternativ til mer tradisjonelle tilbud i tilknytning til helseinstitusjoner. Dagtilbud på gård har vist seg å stimulere til aktivitet, sosialt samvær, den gode samtalen og gode mestringsopplevelser. Endelig innleggelse på institusjon kan utsettes flere måneder ved slike tiltak. I Vest-Agder har vi nå fått realisert en utprøving av et slikt tilbud med mulighet for overnatting.

Foto: Scanpix

6. mai 2009 startet Songdalen kommune og Kristiansand kommune et interkommunalt samarbeid om et dagtilbud til demente på Storaker gård i Songdalen. Dette tilbudet er et dagtilbud for demente i en tidlig fase av sykdomsutviklingen, og er også tenkt som et avlastningstiltak for pårørende til hjemmeboende brukere med demens. Songdalen undervisningssykehjem, Songdalen kommune, Kristiansand kommune, gårdbruker og Inn på tunet Vest-Agder har samarbeidet om realisering av et slikt tilbud, og ønsker å inngå i Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse sitt nasjonale utviklingsprosjekt ”Gårdstreff med overnattingsmulighet” 2009-2012.

Jente med hest, Foto:Lisbeth Finsådal

På Storaker gård kan 4-6 demente komme for å arbeide i den gamle smia, bake brød i gammel steinovn, være med å sette poteter, steller smådyr, fiske laks i elven, gå tur eller holde på med ulikt håndarbeid m.m. Det gjelder å finne de aktivitetene som den enkelte opplever meningsfylt, aktiviteter som kan styrke selvtilliten og vedlikeholde mestring, og samtidig kanskje vekke gamle minner som en i fellesskap kan samtale om. Songdalstunet undervisningssykehjem har veiledningsdansvar i alle kommunene i Vest-Agder, og Inn på tunet Vest-Agder håper på en erfaringsutveksling ut i de andre kommunene etter hvert som det gjøres erfaringer med dagtilbudet til de demente. Fylkesmannen i Vest-Agder satser videre på Inn på tunet arbeidet, og viderefører prosjekt ”Inn på tunet Vest-Agder 2006-2009” i en fast stilling i landbruksavdelingen etter avsluttet prosjekt. Det tverrfaglige arbeidet hos fylkesmannen i Vest-Agder har medført flere nye tilbud i prosjekt-perioden, blant annet til rusmissbrukere og demente.

• Se også: Brosjyre - Inn på tunet Vest-Agder  (pdf, 208 Kb)

Kontaktperson: Siv Merete Kjenes Arnesen,  ska@fmva.no 
 

Sørlandspotet i Sørlandschips i 2015?

”Sørlandschips” nær Kristiansand er en av de største i chipsmarkedet i Norge. Mangel på lokal produksjon av potet på Agder kan gjøre østlending av Sørlandschips; spørsmålet om lokalisering av fabrikken nærmere potetåkrene på Østlandet er aktuelt. Utfordringa gikk til potetprodusentene på Agder for et par år siden og er bakgrunnen for et prosjekt som nå gir resultater. Men lurer det ”farlige skadegjørere” skjult i bakken som kan stoppe utviklinga?

Mer Sørlandspotet Sigbjørn Leidal i Norsk Landbruksrådgivning Agder er prosjektleder. Han bekrefter at de tall som prosjektet sitter med forteller at arealet av potet i Vest-Agder øker med færre produsenter; bedriftene blir større og mer profesjonelle. Industrien har større tillit til potetprodusentene på Agder og har inngått kontrakter som kan dekke 1/5 av Sørlandschips AS sitt behov for råvarer; langt igjen men en god begynnelse fordi kontraktene omfatter levering tidlig i sesongen da prisene er høgest.

Potetåker i Kvinesdal. Foto: Halvdan Jakobsen

Lenger vest, i Kvinesdal, har prosjektet ført til leveringsavtale fra lokale produsenter til ei lokal bedrift som skreller potet og til ei bedrift i Rogaland.

Produksjonen i Vest-Agder i 2009 blir på over 2 000 tonn; lite i forhold til behovet i fylket men med de investeringer som nå er gjort i produksjonsutstyr og kompetanse er utviklinga på rett veg.

Frykt for potetcystenematode, PCN
Kåre Dybesland, medlem av prosjektstyret og potetprodusent, er optimistisk og bekymret.  Han driver på ca 10 ulike bruk og har nettopp investert i rasjonelt produksjonsutstyr. På disse brukene produserer han fjerdeparten av alle poteter som dyrkes i Vest-Agder. Mattilsynet er i gang med en kartlegging av PCN (potetcystenematode) i Norge, og startet i Vest-Agder og Rogaland. Mandag 8 juni var de på gardsbesøk hos Kåre Dybesland.

Er strategien for  kontroll av PCN i Norge god for næringa?
Leid jord er eneste måten å få nok god jord til et fornuftig vekstskifte, men risikoen for at potetcystenematoder eller andre karanteneskadegjørere kan sette kroken på døra for de mest profesjonelle og rasjonelle bedriftene er stor og reell. I likhet med noen av hans kolleger i andre deler av landet peker han på at regimet som skal holde farlige skadegjørere under kontroll er forskjellig fra tilsvarende regimer i EU. I Norge kan det være ”kroken på døra” om for eksempel PCN oppdages på en åker; da kan det bli karantene og full stopp i produksjonen på alle bruk i samme driftsenhet. Han utfordrer Landbruks- og matdepartementet til å revidere det norske regelverket for kontroll av farlige skadegjørere; sett i lys av ny kunnskap om muligheter for kontroll og i lys av erfaringer fra for eksempel Danmark. I Danmark praktiseres karantene etter funn av PCN på en måte som danske produsenter og rådgivingstjeneste vurderer som effektivt mot spredning samtidig som det gir produsenten rimelige vilkår for å fortsette som potetbonde.

Kontaktperson: Halvdan Jakobsen, hja@fmva.no tlf.: 38 17 67 33, 458 68 007.
 

Skogbruksplaner i Vest-Agder

Skogbruksplanen gir eierne oversikt over skogressursene på sine eiendommer. Skogeierne i Audnedal og Vennesla har bestilt skogbruksplaner på hele 85 % av skogarealet. Det er rekord høye tall i Vest-Agder! I Åseral er det foreløpig kommet bestilling på 66 % av arealet.

Kystkog i Vest-Agder. Foto: Oddbjørn Årdalen

Bevisste skogeiere
At en høy andel av skogeierne bestiller skogbruksplaner vitner om at skogeierne har et aktivt og bevisst forhold til eiendommen sin. De lokale styringsgruppene med skogeierlag, skogbruksleder og skogbrukssjef har gjort en svært god jobb med informasjonsformidling ut til skogeierne i kommunene.

God oversikt over ressursene
Skogbruksplanen gir god oversikt over skogressursene på eiendommen. Det har skjedd mye med skogbruksplanen som produkt siden forrige takseringsrunde i kommunene for 15 – 20 år siden. Det benyttes i dag en annen teknologi og arbeidsmåter enn tidligere. De senere åra har det blitt lagt vekt på å få gode nok registreringer og gode kart slik at eier har et godt grunnlag for egen planlegging, samtidig som krav til miljødokumentasjon i forhold til sertifisering og tømmermarked er ivaretatt. En digital skogbruksplan vil framover også være et viktig grunnlag for informasjonsformidling i en digital verdikjede fra skog via skogsentreprenør til industri.

Fremdrift
I Flekkefjord ble skogbruksplanene klare for noen år siden, og arbeidet med etterregistrering av MIS - figurer nylig ferdig nå i våres. Også i Audnedal er arbeidet fullført og skogeierne mottar sine skogbruksplaner i slutten av juni. I Vennesla er ca halve arealet allerede fototaksert, mens feltarbeidet vil starte i begynnelsen av juni. Videre vil arbeidet starte opp i Åseral i høst, og i Kvinesdal trolig i 2010.

Kontaktperson: Karl Gjermund Damli, kgd@fmva.no
 

WiB - Fokus på kvinnelig entreprenørskap 2009 - 2011

Å få et Interreg-prosjekt i gang er mangslungen byråkratisk affære, men endelig er vi i full gang med å planlegge konferanser, studieturer, vekstgrupper m/oppfølging og forskerteam, samt etablering av nettverk og nett-nettverk!
Den første konferansen er nettopp avsluttet. Det var en kick-off for prosjektet og gikk av stabelen i Arendal 27.-28. mai. Hovedoverskriften var ”Grensesprengende samarbeid”, som ble presentert gjennom dyktige foredragsholdere og spennende besøk hos mat-, opplevelses- og helse/velværebedrifter i regionen - og prøvd ut i praksis på en festmiddag på bryggekanten.

”Gode WiB’er rundt Skagerrak !” 
Women in Business (WiB) er et treårig EU-støttet prosjekt for Skagerrak-Kattegat-regionen (KASK-ØKS) som skal stimulere til innovasjon, utvikling og bærekraftig vekst i små og mellomstore bedrifter drevet av kvinner. Prosjektet er et samarbeid mellom det vestlige Sverige, det nordlige Danmark og det sørlige Norge v/det regionale partnerskapet i begge Agderfylkene.

Områdene rundt Skagerrak har lange tradisjoner for kontakt, handel og samarbeid. Erkjennelsen av at fremvekst av små- og mellomstore bedrifter er viktig for at regionene skal opprettholde sin relativt desentraliserte bosetting og sysselsetting, er gjennomgående, mens kunnskapen og fokuseringen på hvilke elementer som er vesentlige for å oppnå en ønsket bærekraftig utvikling og vekst, kan være nokså forskjellige. Det er også relativt store forskjeller i hvordan næringspolitikk fungerer i praksis i de tre landene, men vi vet allerede at vi har mye å lære av hverandre!

Målgruppe: Grundere + tilretteleggere + FoU = sant!
Med ”gründere” menes også bedriftseiere, ledere i privat eller offentlig virksomhet, de som har en nyetablert bedrift eller går i tanker om å starte for seg selv. ”Tilretteleggerne” er næringsrådgivere, etablererkontorer, regionale utviklere, politikere og andre som har interesse av næringsutvikling. Som aktive FoU-aktører har vi med oss Universitetet i Agder, Chalmers tekniska Högskola i Göteborg og Universitetet i Århus.

Det er et mål at det i prosjektperioden blir etablert flere forretningsmessige nettverk mellom kvinnelige grundere, og mellom nettverk i eget land og på tvers av landegrensene.

”Den skandinaviske modell” og vekstsamlinger
Vi har som ambisjon å utvikle ”den skandinaviske modell for kvinnelig entreprenørskap” i løpet av prosjektet - en modell og noen praktiske metoder for hvordan man kan arbeide for å øke andelen av kvinnelig entreprenørskap i de enkelte regioner, også etter at prosjektet er avsluttet.

Gjennom egne Vekstsamlinger skal vi invitere med representanter fra næringsliv, offentlig sektor og FoU, som skal utveksle kunnskap, kompetanse og erfaringer fra næringsutvikling og satsing på kvinnelig entreprenørskap i de tre land. Sammen skal vi så dra på jakt etter den skandinaviske modell.

Inspirasjonsarenaer
I løpet av prosjektperioden skal vi blant annet gjennomføre 3 skandinaviske konferanser. Konferansene er både et møtepunkt og en inspirasjonsarena for alle som er interessert i næringsutvikling rundt Skagerrak og Kattegat.  Den første konferansen ble avholdt i Arendal i mai 2009. I 2010 arrangerer vi en stor næringslivsmesse i Göteborg, og i 2011 har vi vår avsluttende konferanse i Nordjylland.