Fylkesnytt fra Vestfold 1/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om prosjekt for bedre skogsveier i Vestfold. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Prosjekt bedre skogsveier i Vestfold
• Mat og opplevelser på Sandefjord Lufthavn Torp
• Tommeliten.no
• Bruken av utrednings- og tilretteleggingsmidlene (BU-midler) i 2008
• Stort grøftebehov i Vestfold 
   

Prosjekt bedre skogsveier i Vestfold

Resultatene fra kartleggingen av skogsbilveiene i ”forsøkskommunen” Andebu foreligger nå. Hele 47 kilometer skogsbilvei (34 prosent) av totalt 140 kilometer i kommunen kan ikke godkjennes for tømmertransport. Det enkelte veianlegg har fått en vurdering av veibredde, behov for grøfterensk, toppdekke, behov for veikantrydding, stigningsforhold, kurvatur og størrelse og utforming på snuplasser.

100 snuplasser (60 prosent) har mangler eller er for små for lange vogntog. 14 av totalt 22 registrerte broer må sjekkes nærmere. Til dette arbeidet skal prosjektet leie inn en pensjonert ingeniør fra vegkontoret i Vestfold.

Det er utarbeidet et registreringsskjema som fylles ut for hvert veianlegg. Dette er sendt veiforening/skogeier. I tillegg er det gitt orientering om skogfondsordningen og strategien for bruk av tilskuddsmidler til skogsveier i fylket.

Veien videre
Resultatene fra Andebu viser at arbeidet med opprusting av skogsveinettet er viktig i Vestfold. Tilsvarende registrering skal nå gjennomføres i de øvrige kommunene i fylket. Behovet for opprusting har økt de siste par årene på grunn av transportørenes overgang til lange vogntog. Når resultatene for hele fylket foreligger, vil Fylkesmannen ha et godt grunnlag for å prioritere bruken av de alt for knappe tilskuddsmidlene. 

Kontaktperson: Knut Ivar Løken, kil@fmve.no, tlf 33 37 23 58 og 916 74 286.

Skogsbilveg. Foto: Knut Ivar Løken
  

Mat og opplevelser på Sandefjord Lufthavn Torp

Prosjektet ble gjennomført sommeren 2008 i regi av Vestfold Bygdekvinnelag og Fylkesmannen i Vestfold ved prosjektleder Lisbeth Fevang. Med på laget hadde vi en rekke lokale produsenter, turistkontor fra Vestfold og enkelte festivaler. 

Med en spesialprodusert torgvogn stod tilbyderne og medlemmer fra Vestfold Bygdekvinnelag sammen med prosjektleder Lisbeth Fevang i over to måneder i sommer og snakket med tilreisende turister fra inn og utland og lokale Vestfoldinger, delte ut smaksprøver, og distribuerte matkartet som viste hvor man kunne finne gårdsutsalg og matopplevelser. Ca 16 000 matkart ble distribuert på Torp av en foreløpig totaldistribusjon på ca 47 000. Matkartet ble også delt ut på campingplasser, festivaler, turistkontor, trafikkselskaper og butikker.

Hensikten med torgvogna var å fremme kunnskap om, og vekke interesse for, lokale produsenter og lokal mat og matkultur i Vestfold. Tilbydere av mat og opplevelser bygget rundt lokale mattradisjoner ønsket å vise turistene som kom til Torp hva Vestfold har å tilby de reisende.

Responsen generelt var positiv fra så vel ansatte på Torp som tilreisende turister. Mange lokale fikk nok også en aha-opplevelse omkring hva som fantes i eget nærområde, både for eget bruk og for å vise tilreisende venner og slektninger. I tillegg opplevde vi en effekt som ikke var tilregnet - de som stod der og var synlige ble nesten et eget turistkontor, som etter beste evne svarte på alle slags spørsmål fra tilreisende! 

Beste effekten og største interesse opplevde vi de dagene det var smakfulle og velduftende smaksprøver på vogna, som for eksempel jordbær fra Kjølsrød gård eller røkt Lågalaks fra Opptur. Mest publisitet fikk likevel makrellfestivalen i Horten da to ansatte fra turistkontoret stilte i makrelldrakter og serverte smaksprøver av makrellprodukter. 

Togvogn. Foto: FM i Vestfold

Et relativt nytt markedssegment, er turistene som kommer med Ryanairs "billigbilletter" til Torp. Disse har kjøpt rimelige flybilletter, og har ut i fra våre erfaringer, ikke alltid lagt konkrete planer for sitt Norges-besøk. Denne gruppen hadde ofte tid til å tilbringe et par dager i nærområdet av flyplassen, både ved ankomst og før avgang.

Vi ønsket å komme i kontakt med mange reisende for å høre hva de ønsker av tilbud fra landbruket i Vestfold. Evalueringen, som vi holder på med, skal danne grunnlag for videre satsing, og det viktigste stikkordet som vi ser, er samarbeid!  Vi må utvikle et bredt samarbeid med alle næringer som driver med reiseliv, på kryss av kommunegrenser. Dette for å øke tilgjengeligheten på informasjon, forenkle bestilling av opplevelser, og for å få turistene som kommer til Vestfold til å bli her.

Kontaktperson: Kari Mette Holm, kmh@fmve.no, tlf 33 37 23 67 og 997 44 206
  

Tommeliten.no

Anne og Pål har spist magiske moreller og blitt små som to tommeltotter. Gjennom Anne og Pål kan elever og lærere i barneskolen lære mer om landbruket i både Vestfold og Telemark.  Klikk deg inn på www.tommeliten.no og bli med dem på en lærerik oppdagelsesferd i Vestfold- og Telemarkslandbruket.

Nettstedet www.tommeliten.no er et ressurssenter for elever og lærere i barneskolen.  Her blir man bedre kjent med husdyra, jordene og skogen. Myter, sagn, eventyr, historier, sang og musikk er spennende innslag. Blant spillene er mattrikser'n og melketid morsomme utfordringer. En kan finne enkle matoppskrifter og forslag på hvordan en kan dyrke noe for seg selv. Statistikk blir fremstilles på en lett forståelse måte. Eksempel: Visste du at i Vestfold dyrkes nok tomater til å produsere en flaske ketchup til hver innbygger i Vestfold i året? Eller visste du at hvert 4. eple du spiser er dyrka i Telemark?

Tommeliten.no var i første omgang tilpasset Vestfold, men er nå tilrettelagt for å bli et landsdekkende ressurssted om landbruket. Telemark er første fylke som blir med og har fått egne fylkessider. Fylkesmannen i Vestfold håper at flere fylker melder sin interesse etter hvert.

Kontaktperson: Lisbeth Haugan, lha@fmve.no, tlf 33 37 23 62 og 934 11 687
  

Bruken av utrednings- og tilretteleggingsmidlene (BU-midler) i 2008

Fylkesmannen i Vestfold har disponert litt over 2,8 millioner i bygdeutviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak i 2008. Midlene skal disponeres i tråd med regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Vestfold (RS). Vi har innvilget 33 saker. Tilskuddsandelen ligger gjennomsnittlig mellom 25-30 prosent av kostnaden i tiltakene. Flere av sakene er av typen forstudie/forprosjekt, som er i tråd med at dette er midler til utredning og tilrettelegging. 

I forhold til våre regionale strategiene er det 4 områder som har fått hovedtyngden av midlene:

• Styrking av tilgangen til råstoff - kvantitativt og kvalitativt - til foredlings- og bearbeidingsindustrien.
• Opplevelsesprodukter knyttet til mat, kultur, miljøkvaliteter
• Bioenergi og tre brukt på nye måter
• Kompetanseutvikling og nettverk

En mindre andel midler har i år kommet Inn på tunet-tiltak og praktikanter til gode. 

Ikke alle tiltaksområdene i RS har fått tilskudd.  Det er i tråd med signalene om å satse tyngre på færre fokusområder.

• Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Vestfold 2007 -2009 (RS)

Kontaktperson: Karl Otto Mauland, kom@fmve.no, tlf 33 37 23 53 og 995 95 368
  

Stort grøftebehov i Vestfold

Grøfteaktiviteten i Vestfold er i utakt med behovet. Mye av dyrka jorda i Vestfold bør grøftes om igjen innen 20 - 30 år. Hvis ikke vil jordressursene i Vestfold forringes og deler av dyrka jorda går ut av produksjon. Dessuten er grøfting et godt miljøtiltak; både i forhold til avrenning av næringsstoffer til vassdragene og reduserte utslipp av klimagasser (lystgass). 
 

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (jordsmonnskart) og FMLA - årsrapporter og tall fra kommunene. Planering og nydyrking er tatt med da dette arealet også ble grøfta.

Det er imponerende hvor store arealer som ble grøfta for hånd i 1920- og 1930-årene! Figuren viser hvor lite som er blitt grøfta de siste 20 årene. Gamle grøfter virker dårligere på en del jordarter da grøftene slammes til med jord etter hvert. Vi må regne med å grøfte om igjen mye av arealene som ble grøfta med teglrør og til dels med store grøfteavstander før 1970.

  

Sektordiagrammet viser Vestfolds samlede fulldyrka jord - 435 000 dekar. Vi vil tro situasjonen er ganske lik i de andre østlandsfylkene. 

Hvorfor økt grøfting:

• Økte avlinger og dermed bedre utnytting av innsatsfaktorer (en miljøeffekt). Særlig viktig at årsikkerheten øker.
• Utvidet vekstsesong gir mulighet for å dyrke varmekrevende vekster og bedre sorter. Utvidet vekstsesong er særlig viktig i grøntproduksjon og økologisk jordbruk.
• Mindre avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler ved at mer vann renner ut av jordet gjennom grøftene og mindre vann renner på overflaten.
• Mindre lystgasstap da det blir mer luft i jorda etter grøfting
• Jordvern gjennom å unngå at dårlig drenerte arealer går ut av produksjon

Vi er glade for initiativet Bioforsk nå tar for å sette hydroteknikk og grøfting på dagsorden igjen etter mange år med liten aktivitet. Vi trenger mer kunnskap om grøftenes varighet på ulike jordarter, miljøeffekter og gevinster ved grøfting. 

Kontaktperson: Jon Randby, jra@fmve.no, tlf 33 37 23 65 og 908 00 192