Fylkesnytt fra Vestfold 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om 12 kommuners samarbeid om å satse på industriell biogassproduksjon i Vestfold.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Mer økologiske grønnsaker
• Overvåking av askeskuddsyke
• Prosjekt forbedringer i kontraktdyrking av engfrø og såkorn
• Forprosjekt industriell biogassproduksjon i Vestfold - Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket
• Fokus på den dyrkbare jorda

 

Mer økologiske grønnsaker

Økogrønt 2010 er et prosjekt med utspring fra Vestfold, med fokus på økt produksjon av økologiske grønnsaker i Norge. Vestfold er utfordret på å søke om å være foregangsfylke i økologisk grønnsakproduksjon og vil bygge videre på de gode resultatene i Økogrønt 2010. Kompetanse fra prosjektet vil overføres til grønnsakmiljøene i resten av landet. Det er allerede inngått ulike samarbeid med markedsaktører som omsetter økologiske grønnsaker og vi vil ha fokus på balanse mellom produksjon og marked.

Mer økologiske grønnsaker - foto fra Finstad Gård i Sande kommune. Foto: Fylkesmannen i Vestfold
 
Et felles løft må til for å nå regjeringens målsetting om 15 % økologisk produksjon; særlig innen produktgruppa grønnsaker. Grønnsaker står sterkt i folks bevissthet som det sunne og friske. Grønnsaker er utstillingsvarer for økologi, med et bredt spekter av farger, former og smaker. De selges også i stor grad slik som naturen har laget dem, uten lange foredlingsprosesser. Frukt og grønt er en varegruppe som får mye oppmerksomhet i butikk.

Den økologiske produksjonen av grønnsaker har økt lite de siste årene. Samtidig har det på de samme arealene skjedd en kraftig økning av produksjonskapasiteten på grunn av økt kunnskap om produksjonsfremmende tiltak. Virkeligheten ute i åkeren gir imidlertid en del utfordringer. Særlig på produksjonssiden finnes det en rekke forhold som fører til skade og forringelse av produktkvalitet. Dette skaper igjen problemer i omsetningen, noe som delvis kan forklare inntrykket hos mange forbrukere, nemlig at økologiske grønnsaker er vanskelig tilgjengelig og ofte av dårlig kvalitet.

Hovedmålet skal nås gjennom at det oppnås større forutsigbarhet i produksjonen gjennom utvikling og formidling av produksjonskompetanse, kommunikasjon for å sikre produktkvalitet og leveringsdyktighet tilpasset ulike salgskanaler og markedsbehov og formidling av kunnskap om økologisk grønnsaksproduksjon retta mot produsenter, rådgivere, markedsaktører, forvaltning og forbrukere.

Prosjektet vil følgelig arbeide innen tre felt:

• Løse produksjonsfaglige utfordringer innen økologisk grønnsaksproduksjon
• Informasjonsformidling mellom dyrkermiljø og markedsaktører
• Formidling av kunnskap om økologisk grønnsaksproduksjon

Kontaktperson: Kari Mette Holm, kmh@fmve.no, mobil 997 44 206
 

Overvåking av askeskuddsyke

Ask er normalt det siste av treslagene som bryter om våren. Og i år har mange reagert på at den bryter ennå senere enn forventet. Men nå er de nye bladene i ferd med å folde seg ut, og det blir godt synlig hvordan askeskuddsoppen har rammet små og store trær I Vestfold.

Overvåking av askeskuddsyke - foto fra Vestfold 20.05.2009. Foto: Fylkesmannen i Vestfold

For skogbruket får skadeomfanget økonomisk betydning. Vestfold har gode forhold for å produsere asketømmer til industrien, og ask er bl.a. et populært hardvedtreslag til gulv.

Derfor har stadig flere skogeiere investert ved å utføre bestandspleie i naturlig askeskog. Og de tre sagbrukene i Vestfold som har spesialisert seg på å skjære løvtretømmer, regner ask som et av sine hovedtreslag. Ask som ikke har kvalitet som skurtømmer utgjør en vesentlig del av virket til ved.

Skogeierne trenger å få svar på hvor stor skade trærne kan tolerere, om foryngelsen vil gi kvalitetstrær etter et soppangrep, og når de bør anbefales å avvirke stående skog for å kunne utnytte tømmeret før trærne evt. dør.
Overvåking av askebestand feltsesongen 2009 vil forhåpentligvis gi noen svar.

Soppen som forårsaker askeskuddsyken, ble først oppdaget i Skandinavia for 4 år siden. Man vet fortsatt ikke nok om livssyklus, spredning og samspill med vertsplante, og derfor anlegger Institutt for skog og landskap overvåkningsfelt på Østlandet, hvorav to planlegges i Vestfold.

• Mer informasjon om Askeskuddsyke hos Skog og landskap
• Les også om Askeskuddsyken hos Fylkesmannen

Kontaktperson: Ellen Finne, eaf@fmve.no,  mobil 909 69 554
  

Prosjekt forbedringer i kontraktdyrking av engfrø og såkorn

Vestfold frøavlerlag har nettopp avsluttet sitt prosjekt. Vestfold er landets største engfrøfylke (40 prosjekt av produksjonen) og har også en betydelig såkornproduksjon. Det har alltid vært et godt samarbeid mellom det aktive frøavlerlaget, FKAs kontraktdyrkerlag for såkorn, Vestfold forsøksring, firmaene, Fylkesmannen og Mattilsynet. Når vekstkontrollen nå er overført til firmaene, er det en anledning til å presentere noen tanker vi har om mulige forbedringer av kontraktdyrkingen. Arbeidsgruppa i prosjektet har bestått av representanter fra Vestfold frøavlerlag, Vestfold forsøksring og Fylkesmannen.

Vi foreslår at kart og annen dokumentasjon for nye kontrakter sendes firmaene i løpet av vinteren i stedet for etter våronna. Det vil gi mange fordeler:

• God tid til saksbehandling av kontrakter og dispensasjoner
• Forgrøde- og floghavreproblemer og avstandskonflikter i engfrø kan oppdages før våronna og dermed unngås hvis kontraktarealene flyttes
• Tidlig saksbehandling sikrer at nødvendig dokumentasjon blir tilgjengelig for vekstkontrollen

Vi har forslag til en forbedring av eiendomsspesifikasjonen ved å lage en felles kontraktbeskrivelse for dyrkerens kontrakter, et eiendomsskjema for hver eiendom som det er kontraktarealer på og et floghavreskjema for dispensasjonssaker i forhold til floghavre. Det er etter hvert mange kartkilder tilgjenglig på nettet. I rapporten er noen av disse beskrevet. Dyrkingsrådgiving er viktig for kvalitetssikring av såvareproduksjon. Det er presentert noen aktuelle rådgivingspakker.

Kontraktdyrking såkorn og engfrø. Foto: FM i Vestfold

En webbasert GIS-applikasjon (GIS = geografisk informasjonssystem) er et verktøy som kan bli aktuelt i kontraktdyrking. Det går ut på å legge inn data om kontraktene, knytte dataene til kart og dele informasjonen knyttet til kart – alt på internett. En webbasert GIS-applikasjon kan brukes til kommunikasjon om kontraktene, kvalitetssikre kontraktene i forhold til floghavre, forgrøder, dyrkingsområder og avstandskrav, forenkle og forbedre vekstkontrollen og som et planleggingsverktøy for firmaene. Brukervennlighet og opplæring er helt avgjørende. Det vil være overføringsverdi til annen kontraktdyrking og arealbasert tilskuddsforvaltning og et bidrag til effektivisering og modernisering av offentlig forvaltning. Utviklingskostnaden ser foreløpig ut til å være høy. Finansieringen blir en utfordring.

Dere kan få rapporten tilsendt på e-post ved å henvende dere til Fylkesmannen i Vestfold.

Kontaktperson: Jon Randby, jra@fmve.no, tlf 33 37 23 65
  

Forprosjekt industriell biogassproduksjon i Vestfold - Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

Det er tatt et initiativ fra 12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12K) som ønsker å ha med landbruket som en ressurs i et stort industrielt biogassanlegg ved å bidra med råvarer til anlegget og ta imot og bruke bioresten som en innsatsfaktor i planteproduksjon. Landbrukets bidrag øker biogassanleggets klimaeffekt betydelig. Landbruket er utfordret til å delta og bør utrede hva det vil innebære. Landbrukets forprosjekt blir et delprosjekt i det store forprosjektet.

Biogassanlegget er estimert til å produsere mellom 10 og 12 millioner Nm3 biogass. Det er mest interessant å produsere drivstoff som vil tilsvare 7,9 millioner liter diesel. Potensialet i klimagassreduksjon er beregnet til 24200 tonn CO2; forutsatt at landbruket deltar. Råstoff-grunnlaget for anlegget er husholdningsavfall og annet organisk avfall, men det er interesse for å få med husdyrgjødsel og annet organisk materiale fra landbruket. Investeringskostnaden for anlegget er anslått til 250-350 millioner kroner.

Industriell biogassproduksjon i Vestfold - foto fra studietur til Lemvik i Danmark i 2008. Foto: Vestfold Energiforum

Forprosjektet utreder hva det vil innebære å inkludere landbruket. Forprosjektet skal forberede landbruket på deltakelse gjennom å informere bøndene, finne konkrete løsninger på gårdsnivå og lage intensjonsavtaler med bøndene.

Planlagte utredninger er:

1. Råstofftilgang fra landbruket
2. Bruk av bioresten i landbruket
3. Økonomi
4. Utslippsreduksjon av klimagasser - landbrukets bidrag

Vestfold Bondelag er prosjekteier. De har søkt Statens landbruksforvaltning om støtte fra Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak.

Kontaktperson: Jon Randby, jra@fmve.no, tlf 33 37 23 65
 

Fokus på den dyrkbare jorda

Det kan vise seg at vi må dyrke opp store deler av den dyrkbare jorda også i Norge. FNs prognoser viser at verdens befolkning vil kuliminere på ca 10 milliarder rundt år 2060. Da vil verden trenge dobbelt så stor matproduksjon som i dag. Våre arealer med god vanntilgang blir mer verdifulle hvis de varslede klimaendringene slår til.

Store arealer i fylket er dyrkbar jord som ligger i skog. En GIS-analyse for Vestfold viser at det er ca 90 000 dekar dyrkbar jord i fylket. Det utgjør en økning på 20 prosent med dyrka jorda. Vi har fått lagd kommunekart med bakgrunn i kartlegging fra Skog og Landskap som viser kommunens dyrkbare arealer. Kartene viser store dyrkbare arealer i områder med stort arealpress nær byer og tettsteder.

• Se kart over dyrkingsjord i Tønsberg 

Det er de samme strenge restriksjonene for å omdisponere dyrkbar jord som dyrka jord og kommunene skal rapportere omdisponeringen i Kostra. Et udiskutabelt kartgrunnlag mener vi er en forutsetning. I de nye markslagskartene AR5 er temaet dyrkbar jord tatt ut. Dyrkbar jord vil fortsatt være tilgjengelig i gamle DMK. Det kreves imidlertid en ekstra jobb og oppmerksomhet for å få med temaet i arealforvaltningen. Vi er bekymret for at fokuset på dyrkbar jord svekkes og at dyrkbar jord omdisponeres uten å fanges opp.

Kontaktperson: Olav Sandlund, osa@fmve.no, tlf 33 37 23 80

Kløvereng. Foto: Vestfold forsøksring