• Landbruket tar klimaendringene på alvor
• Smart trebruk - en mulighet for kommunene
• Ny tilskuddsordning for bioenergi
• Endringer i eiendomslovene i landbruket er vedtatt
• Ny hjemmel til rapportering i saker etter jordloven og konsesjonssaker

 

Landbruket tar klimaendringene på alvor

Regjeringen la nylig frem en stortingsmelding om landbruk og klimautfordringer. I etterkant arrangerte Landbruks- og matdepartementet egen klimakonferanse der flere kommuner deltok.

Landbruket - en del av løsningen
Meldingen omtaler reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket, tiltak for større klimabidrag fra landbruket og tilpasning til et varmere klima. Et hovedbudskap i meldingen er at vi ikke løser klimautfordringene uten at vi også greier å håndtere behovet for økt matproduksjon. I tillegg kan økt bruk av trevirke og bruk av bioenergiråstoff fra landbruket gi store klimagevinster. 

Kommunenes bidrag Samarbeid mellom stat og kommune og med landbrukets organisasjoner på klimaområdet må utvikles mer. Kommunene har et viktig forvaltnings- og utøvelsesansvar på mange områder i den nye meldingen. Blant områdene som fremheves i er kommunenes ansvar for:  Å bevare dyrkbar mark i kommunenes planlegging av arealforvaltning. Jorda har et stort karboninnhold og god forvaltning av jordressursene er derfor viktig. Miljøvennlig energibruk og miljøvennlig materialvalg i bygg og anlegg Økt produksjon av biobrensel og levering av biovarme Kommunene har virkemidler til å utgjøre en forskjell Regjeringen vil arbeide for at kommunale og fylkeskommunale virkemidler i større grad bidrar til å redusere utslippene av klimagasser. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport, bruk av avfall til å produsere energi, og også tiltak i landbruket. Kommunenes klimatiltak utgjør en forskjell!

Lars Peder Brekk oppfordrer til økt bruk av bioenergi. Foto: LMD

• Lese mer om stortingemeldingen St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

_________________________________________________________________
 
 

Smart trebruk - en mulighet for kommunene

Trebruk og arkitektur var et av temaene under klimakonferansen landbruks- og matdepartementet arrangerte i begynnelsen av juni.

Kommunene - en del av løsningen
Kommunenes valg av arkitektur og energiløsninger kan gi store utslag i klimautslippene, derfor er det viktig at de er bevisste på mulige miljøgevinster i planlegging av bygg og arealbruk. Dette er også fremhevet i landbrukets klimamelding.

Rapport om arkitektur
Det er utarbeidet en rapport om forskningsbehov innen arkitektur. Rapporten viser at det utvikles bedre teknologi, mer kunnskap og strengere forskrifter for å redusere bygningers klimagassutslipp. Reduksjon av energibruk til oppvarming, kjøling og belysning er for eksempel blant de mest effektive og lønnsomme tiltakene for å redusere klimagassutslipp, både i nye og eksisterende bygninger.

• Les rapporten om forskningsbehov innen arkitektur hos Forskningsrådet

- Ifølge forskere ved Senter for klimaforskning har kommunene virkemidler som berører 20–30 prosent av de nasjonale utslippene. Kommunene eier 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken i norske næringsbygg. Derfor må kommunene ta et stort ansvar forklimautslippene og være med som en del av løsningen, sier Lars Peder Brekk. Nardo skole og barnehage Nardo skole og barnehage i Trondheim var blant gjestene som hadde tatt turen til klimakonferansen på Gardermoen. Skolen og barnehagen varmes av varmepumpe med energibruk per kvadratmeter per år på 105 kW. Med varmepumpen synker energibruken til mellom 70 og 80 kW per kvadratmeter per år. Dermed sparer skolen altså opptil 35 kW per år. Og i tillegg til at bygget er laget av miljøvennlige materialer og er miljøvennlig i drift, er det også pent å se på. Les mer om Nardo skole og barnehage på Trondheim kommunes hjemmesider

Vakre trebygg er kjennemerke for norsk ariktektur. Foto: LMD

_________________________________________________________________
 
  

Ny tilskuddsordning for bioenergi

Skogflis er et råstoff som utnyttes alt for lite i dag. En ny tilskuddsordning skal bidra til å nå regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi.

Kommunene har ressurser
Mange kommuner har ubrukte bioenergiressurser. Stortingets krisepakke for økt bruk av bioenergi er en gylden anledning for kommunene til å fokusere på miljøvennlig og bærekraftig bruk av ressursene våre.

Næringsutvikling med klimagevinst
Både olje og strøm produseres i stor grad langt unna innbyggerne i en kommune, slik at mesteparten av verdiskapningen skjer utenfor kommunen. Dersom en erstatter disse med råstoff fra skogen, er det ensbetydende med lokal verdiskapning, lokale arbeidsplasser og klimagevinst.

40 millioner kroner til energiflistilskudd
Skogflis er et råstoff som i liten grad utnyttes i dagens bioenergimarked. Den nye tilskuddsordningen gir 40 mill. kroner i 2009 til driftstilskudd for uttak av skogsvirke. Det er et mål at midlene skal ha raskt effekt på utbygging av bioenergi og sysselsetting i primærskogbruket. Både skogeiere og eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog kan søke om tilskudd.

Hovedmålsetningen er å bidra til å nå regjeringens mål om å øke utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020.

Skogflis på Energigården i Brandbu. Foto: LMD

Kommunen viktig pådriver og støttespiller
Kommunene behandler og anbefaler søknader. Det er kommunen som møter skogeieren i det daglige, derfor har de en sentral rolle i å informere og motivere skogeierne til å ta i bruk den nye ordningen. I tillegg ligger det en god mulighet for kommunen til å stimulere lokal næringsvirksomhet og verdigskaping gjennom å legge til rette for også å bygge anlegg lokalt som kan ta imot flis og produsere bioenergi.

• Mer informasjon om energiflisordningen finner hos Statens landbruksforvaltning

_________________________________________________________________
  
  

Endringer i eiendomslovene i landbruket er vedtatt

Regjeringens forslag til lovendringer i eiendomslovene i landbruket ble nylig behandlet av Stortinget. Med dette ble en rekke endringer i eiendomslovene i landbruket vedtatt. Lovendringene skal iverksettes fra 1. juli 2009.

Regjeringen er opptatt av at flest mulig av de ca 180 000 landbrukseiendommene i landet er bebodd eller er utgangspunkt for en eller annen form for næringsaktivitet. Endringene som nå er vedtatt vil gjøre reglene mer målrettet, tydeligere og enklere med bedre sammenheng mellom dem. De viktigste lovendringene omfatter odelsloven, konsesjonsloven og jordloven og skal iverksettes fra 1. juli 2009. Her kan det kort nevnes at;

• reglene om boplikt er flyttet ut av odelsloven og samlet i konsesjonsloven
• reglene om driveplikt er flyttet ut av odelsloven og konsesjonsloven, og inn i jordloven
• boplikt oppstår ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar fulldyrka jord og/eller overflatedyrka jord, eller over 500 dekar produktiv skog
• konsesjonsplikt oppstår ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar fulldyrka jord og/eller overflatedyrka jord. Arealgrensen på 100 dekar totalareal blir som i dag
• kravet til odlingsjord blir 25 dekar fulldyrka jord og/eller overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog. Som bebygd regnes eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig    
• kommuner som har nedsatt konsesjonsgrense gis mulighet til å sette slektskapsunntaket ut av kraft, dvs. at kommunen kan bestemme at det skal være boplikt på eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, også ved overdragelser innen familien
• kommuner som har nedsatt konsesjonsgrense gis mulighet til å utvide konsesjonsplikten til også å omfatte ubebygde tomter som ligger i områder regulert til boligformål 

Det er verdt å merke seg at det er Statens landbruksforvaltning som etter anmodning fra kommunen vedtar forskrift om nedsatt konsesjonsgrense og endring i slik forskrift.  Det er følgelig opp til kommunen om den vil ha forskrift, og om denne skal gjelde også for slektninger.

• Se også Ot.prp. nr. 44 (2008-2009) Om lov om endring av lov om odelsretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv.

Bo- og driveplikt og odelsrett berører mange. Foto: LMD

_________________________________________________________________
  
  

Ny hjemmel til rapportering i saker etter jordloven og konsesjonssaker

I forbindelse med lovendringene i eiendomslovene i landbruket har Stortinget også vedtatt å innføre en hjemmel i jordloven som gir Fylkesmannen adgang til å pålegge kommunen rapporteringsplikt, i tråd med departementets forslag.

Bakgrunnen for dette er omtalt i Ot.prp. nr. 44 (2008-2009). Departementet peker særskilt på at det er grunn til å tro at flere kommuner føre en praksis som er i strid med regelverket og de nasjonale retningslinjene.

I innstillingen fra næringskomiteen om lovendringsforslagene, Innst. O. nr. 90 (2008-2009), vektlegger flertallet at innføringen av dette virkemiddelet vil bli viktig for ivaretakelse av nasjonale hensyn, samt ivareta likhets- og forutberegnelighetsprinsippet.