Fylkesnytt frå Aust-Agder 2/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ny utgåve av Fylkesnytt, denne gong mellom anna med tiltak for skogplanting i fylket. Fylkesmannen, kommunane og skogeigarforeininga ber landsdelens skogeigarar ta eit krafttak for framtidsskogen i haust.

Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av fleire departement utfører fylkesmannen ei rekke forvaltningsoppgåver i forhold til kommunar og enkeltpersonar, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Utbruddet av bisykdommen åpen yngelråte
• Bjørnetrø gårdstun med tilbud til ungdomsskoleelever i Grimstad
• Stort behov for skogplanting også i Aust-Agder
• Variable avlingar på Agder etter forsommartørke
    

Utbruddet av bisykdommen åpen yngelråte

Bisykdommen åpen yngelråte ble påvist i tre bigårder i Aust-Agder i august. Mattilsynet startet omgående en kartlegging av videre utbredelse, og det er til nå et tjuetalls birøktere som har fått påvist sykdommen.

Det gjenstår enda noen prøver som ikke er analysert, men kartleggingen er avsluttet for i år. Aksjonen vil trolig fortsette til neste år, så snart bikubene inneholder yngel som det kan tas prøver av. Avliving og destruksjon Åpen yngelråte er en B-sykdom som bekjempes ved destruksjon av smittede bisamfunn og destruksjon eller desinfeksjon av utstyr som benyttes til denne produksjonen. Mattilsynet håndterer utbruddet og fatter de nødvendige vedtak om avliving og destruksjon. I samarbeid med birøkteren lager Mattilsynet en plan for sanering av bigårdene og utstyret.

Ramme med bier. Foto: Trond Ballestad

Erstatning
Birøkterne kan søke Fylkesmannen om erstatning etter offentlige pålegg. Det foreligger ikke standardiserte satser for dyr eller utstyr som benyttes i honningproduksjonen. Det er Fylkesmannen som skal fastsette verdiene, etter visse kriterier angitt i rundskriv fra Statens landbruksforvaltning (SLF). For Aust Agder sin del vil trolig søknadene om erstatning beløpe seg til flere millioner kroner. Aust-Agder er det nest største fylket i landet innen birøkt.

For mer informasjon om sykdommen og utbruddet, se:

• artikkel hos Mattilsynet
• hjemmesidene til Norges Birøkterlag
• Les mer om erstatningsordningen hos SLF
   

Bjørnetrø gårdstun med tilbud til ungdomsskoleelever i Grimstad

Grimstad kommune samarbeider med Kari Lene Abrahamsen og Stian Terkelsen på Bjørnetrø gårdstun om tilbud til elever som strever med teoretiske fag.

Bjørnetrø gårdstun. Foto: Stian Terkelsen. 

Skolen skal være en arena for læring av ferdigheter på mange nivå innen et fag og for tilegning av sosial kompetanse. Bjørnetrø gårdstun er en del av et utvidet opplæringstilbud. Gjennom ulike aktiviteter knyttet mot natur og opplevelser på gården skal elevene se og lære i praksis det de får inn som teori på skolen. Elevene får være på gården en dag i uka i en periode på ti uker. Undervisningsopplegget blir praktisk rettet og bruker ressursene vi finner på gården – både husdyr, bygninger og utearealer. Tiltaket har fått støtte fra Inn på tunet-løftet. Kommunen gir i første omgang tilbudet til to elever fra hver av de tre ungdomsskolene og i til sammen tre perioder i forsøksåret.

Foto: Stian Terkelsen

  
 

Stort behov for skogplanting også i Aust-Agder

Aust-Agder-skogbruket tar på alvor landbruks- og matminister Lars Peder Brekks brev om økt innsats innen kontroll av foryngelsesbestemmelsene.

Situasjonsbeskrivelsen i Landbruks- og matdepartementets brev om manglende foryngelsesstrategi og sterkt sviktende planteaktivitet gjelder dessverre også for 30-40 prosent av skogbruket i Aust-Agder.

Plante gran på produktive arealer
Markslagene som det hogges mest på i vårt fylke, kan forynges i en kombinasjon mellom planting og naturlig foryngelse. Det bør plantes gran på de mest produktive arealene i de beste rennene i kombinasjon med naturforyngelse av furu på de magrere ryggene. Det alvorlige i situasjonen nå er at skogeierne ikke setter den beste og mest produktive granmarka i produksjon, og dermed vokser den til med einstape og gras. Fylkesmannen mener at skogeierne i Aust-Agder må doble plantingen fra dagens nivå på ca. 400 000 planter.		Granplanter. Foto: Jens Arild Kroken.

Oppfølging                                                                               
Fylkesmannen i Aust-Agder har nylig sendt kommunene brev vedlagt rapport som viser avvirket granvolum og planting pr. skogeiendom for perioden 2005–2009. Statsråden foreslår kontroll av minst ti av de skogeiendommene i kommunen som har størst misforhold mellom planteaktivitet og granavvirkning. Fylkesmannen har bedt kommunene gå i aktiv dialog med aktuelle skogeiere og gjennomføre stikkprøvekontrollene i marka innen 15. november 2010. På enkelte arealer er det helt avgjørende å komme inn med raske tiltak for å lykkes med framtidig skogproduksjon. Kommunene skal sende Fylkesmannen en kortfattet rapport innen 1. desember med faglige vurderinger, melding om avvik og avtalte tiltak hos den enkelte skogeier.

Granskog. Foto: Jens Arild Kroken. 

Krafttak for skogplanting i høst
Høstplanting gir normalt gode resultater på Sørlandet - en landsdel som ofte er rammet av forsommertørke. Nå er det utmerkede forhold. Fylkesmannen, kommunene og skogeierforeningen oppfordrer landsdelens skogeiere til å ta et krafttak for framtidsskogen i høst.
  

Variable avlingar på Agder etter forsommartørke

Våren og forsommaren var svært tørr på Sørlandet i år. Dette har ført til reduserte avlingar på ein del gardsbruk.

Det kom sparsamt med nedbør frå byrjinga av april til byrjinga av juli. Forsommartørken reduserte både 1. slåtten, 2. slåtten og beitene. Og ein del korn tørka bort. Produsentane innan hagebruk har vatningsanlegg og fekk ein god, men arbeidsam sesong. Store variasjonar Fôrsituasjonen varierer svært mykje frå bruk til bruk. Særleg på sauebruk med vårbeite på enga gav 1. slåtten lite avling. Og storfebruk med mange beitedyr heime måtte tilleggsfôra fordi beita tørka. Dei brukte dermed opp rundballar som skulle vera vinterfôr. Nyare eng har klart tørken betre enn gamal eng. Jordarten betyr også mykje for kor hardt tørken rammar, og Agder har ein del tørkesvak sandjord. Aust i Aust-Agder gjekk det betre enn lenger vest fordi det kom meir nedbør på forsommaren.

Beite. Foto: Kjellfrid Straume

Meir regn på ettersommaren
Mot slutten av sesongen har det kome rikeleg med nedbør, og dette gav ein god 3. slått (eller ein normal 2. slått for dei som slo seint). I indre strøk med kortare sesong er det avgrensa kor mykje dette siste regnet rettar opp, men langs kysten ser fôrsituasjonen no lysare ut enn tidlegare i sommar. På ein del bruk ligg avlingsnivået sesongen sett under eitt ikkje så langt under eit normalår.