Fylkesnytt fra Finnmark 1/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Finmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om landbrukssatsing i Indre Finnmark. Kautokeino, Karasjok og Porsanger kommuner er gått sammen om et landbruksprosjekt for Ávjuvárre urfolksregion.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Barskogen i Finnmark takseres
• Eventyret om luksusmoltene fra Rolvsøy
• Landbrukssatsing i Ávjuvárre
• Jordvernstrategi for Finnmark er klar
    

Barskogen i Finnmark takseres

Finnmarkseiendommen (FeFo)forvalter 96 prosent av arealet i Finnmark, der om lag 700 000 daa er produktiv barskog. Landets største grunneier er nå i gang med å lage ny takst på hele sitt barskogareal. Så langt er tallene klare for Alta, mens arbeidet er i gang i Porsanger og Karasjok. Det er Allskog som har takstoppdraget.   

Skogen i Finnmark preges av store areal med yngre produksjonsskog. Skogsdrifta i dag er derfor konsentrert om tynningsdrifter og uttak av energivirket. I løpet av 40-50 år vil det bli betydelige areal med hogstmoden skog av god kvalitet. En oppdatert skogoversikt er viktig for å kunne drive et bærekraftig og økonomisk godt skogbruk.

Tilveksten øker
Barskogen i Finnmark ble sist taksert i 1988/89 av Statskog. Den nye grunneieren FeFo, ønsket derfor å få en bedre oversikt over sine skogressurser og begynte arbeidet med å lage skogbruksplaner for de viktigste skogarealene - barskogen. Taksten i Alta viser at skogressursene øker. Mye av økningen skyldes en naturlig forskyvning i hogstklasser der mye ungskog nå er kommet opp i produksjonsfasen. I tillegg har også en aktiv skogskjøtsel virket positivt. Men det er også et faktum at vekstsesongen har blitt lengre noe som også øker tilveksten.

God furubonitet Skillemo i Alta. Foto: Tor Håvard Sund, Alta kommune.

Noen oppsummerte tall fra Alta:

Takstår	Årlig tilvekst (M3)	Stående volum (M3)	Produktivt areal (daa)
1920	2 200	-	-
1989	4 319	177 000	51 000
2008	8 160	252 000	56 000

 
I løpet av 2010 vil barskogen i kommunene Porsanger og Karasjok inkluderes. I Karasjok omfatter også taksten Anarajohkdalen, som tidligere ikke har vært registrert. Den viktigste barskogkommunen i Finnmark er Sør-Varanger, og omfatter all skogen i Pasvikdalen. I Pasvik vurderes det å ta i bruk laserskanning/ enkelttre-takst. Arbeidet her avhenger av at man får på plass nye flybilder og flere statlige etater inviteres nå til å delta i kartleggingen.

Lauvskogen har også verdi
Selv om det nå er barskogen man har fokus på i skogkartlegginga, har Finnmark også et betydelig areal med lauvskog. Totalt i fylket er det ca 12 000 km2 med lauvskog- for det meste bjørk. Mye av dette er krattskog langt fra veg, men det er likevel store ressurser som kan nyttes til ved og bioenergi. Norsk institutt for skog- og landskap er i sluttfasen av arbeidet med landsskogtakseringa i Finnmark. Mot slutten av 2010 vil arbeidet deres bli presentert, og vi vil da få bedre kunnskap om de totale skogressursene i Finnmark.
 

Eventyret om luksusmoltene fra Rolvsøy

…som fant veien fra en nordnorsk matkonkurranse via ”Jul med Hellstrøm” helt til Madrid og en konkurranse for kokker, arrangert av den franske sjokoladeprodusenten Valrhona.
 
- Har du en god forretningsidé og magefølelsen sier at dette kan slå an, så hold fast på idéen, selv om det kan ta tid til å sette den ut i livet!

Luksusmolte fra Rolvsøy. Foto: Siss Heidi Hanssen

Det sier Siss Heidi Hansen fra Rolvsøya i Finnmark, som selv har gått en lang vei for å etablere seg som lokalmatprodusent - midt i en trave småbarnsperiode. Etter noen år med produksjon av honning, sirup og puré basert på det naturen på Rolvsøy gir, fant Siss Heidi ut at de fine kystmoltene fortjente bedre enn å bli moset sammen i en pose og rørt til syltetøy. Dermed startet en to år lang produktutvikling der hun etter hvert fant en egnet metode til å hermetisere moltene på glass. Nå kan du nyte Luksusmolter hele året - og de smaker akkurat som nyplukket! 

- Dette er helt fantastisk, sier Siss Heidi, som ikke angrer et sekund på at hun meldte luksusmoltene inn til konkurransen ”Verdiskapingspris for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt” høsten 2009. Moltene fikk hederlig omtale av juryen, og konkurransen ble helt uventet et springbrett for videre satsing på luksusmoltene. Verdiskapingsprisens juryformann Jørn Hoel falt for moltene og ble dermed en døråpner for at de både havnet på TV og fant veien til kokkekonkurransen i Madrid hvor dessert laget med Luksusmolter fra Rolvsøy kom på andre plass. 

- Det er kun de beste moltene som er egnet til denne produksjonen, og det ligger mye håndarbeid i hvert glass, forteller den entusiastiske produsenten, som også har fått Pors Design til å lage proffe etiketter. - Mye bedre enn hjemmesnekrete etikett. Jeg merker at kundene nå blir mer fristet til å kjøpe akkurat mine molter, forteller Siss Heidi. Neste sesong skal moltene produseres i eget produksjonslokale. Birøkteren på Rolvsøy, 71 grader nord har skapt sin egen arbeidsplass, og vurderer nå også å ansette en person i travle perioder for å kunne øke produksjonen og være leveringsdyktig i et kravstort og tøff marked.

- Deltagelsen på Verdiskapingsprisen og alt som skjedde etterpå var kjempeviktig for den videre satsingen på min bedrift, ikke minst når det gjelder drahjelp fra kommunen og andre offentlige instanser, sier Siss Heidi.
 

Landbrukssatsing i Ávjuvárre

Landbruket i Indre-Finnmark har hatt en dramatisk nedgang de siste årene. Hele regionen går nå sammen om å snu denne utviklingen ved å starte landbruksprosjektet i Ávjuvárre urfolksregion - et samarbeid mellom Kautokeino, Karasjok og Porsanger kommuner.

På et møte i Karasjok 6. januar fikk kommunene i Indre-Finnmark en klar utfordring fra regionale myndigheter om å bidra til å snu den negative trenden i landbruket. Kommunene tok ballen, og nå er landbruksprosjektet i Ávjuvárreregionen i gang.

Avjuvarre-møte. Foto Kjell Harald Sæte. 

Bidragsytere og veien videre mot et hovedprosjekt
Flere etater har vært positive og bidratt i oppstartsfasen av pilotprosjektet. Kommunene har tatt utfordringen om eierskapet. Sámediggi/Sametinget, Innovasjon Norge Finnmark og Fylkesmannens landbruksavdeling har bidratt økonomisk i forstudiefasen. Etter landbruksreformasjonen er det naturlig at også andre næringsutviklingsaktører involveres i fortsettelsen.

Finnmark har blitt prioritert innen kvoteordningen for melk i de senere jordbruksavtaler. Til tross for dette har den totale kvotemengden i Ávjuvárreregionen gått ned. Også det totale sauetallet i regionen har hatt en urovekkende nedgang. For å snu den negative landbrukstrenden med få generasjons- og eierskifter på landbrukseiendommene, liten utbyggingsaktivitet og en bondestand med stadig økende alder er det nå igangsatt et pilotprosjekt i Porsáŋgu/Porsanger, Kárášjohka/Karasjok og Guovdageaidnu/Kautokeino (Ávjuvárre urfolksregion). Det har i forkant vært en grundig fase med diskusjoner og lokale innspillsrunder. 

Målsettinger i regionen
Prosjektet har flere målsettinger med langsiktige verdiskapings- og sysselsettingsvirkninger:

• Stanse trenden med at aktive husdyrbruk legges ned
• Økt bruk av jordressursene med basis i grovfôrproduksjon
• Gode prosesser rundt generasjonsskifter
• Positive møteplasser skaper ringvirkninger
• Målrettet veiledning i forhold til driftsutbygging
• Bidra til å få på plass ferie- og fritidsmuligheter for bonden
• Øke interessen for utvikling av lokale matprodukter

Mulige samfunnseffekter

• Ivaretakelse av dyrka og dyrkbar jord for i dag og for famtida
• En positiv bonde genererer øvrig aktivitet i lokalsamfunnet - ”vi lever ikke av brød alene”
• Sikre en bedre råstoffproduksjon og dermed aktivitetsgrunnlag for slakteri- og meieribransjen
• Synergieffekter mellom bonden og næringslivet rundt landbruket

Møte i Sametinget 6. januar om landbruksprosjektet i Ávjuvárre. Fra venstre, Klemet Erland Hætta (ordfører) og Jan Ole Buljo, begge fra Kautokeino kommune og John Osvald Grønmo, Sametinget.

• Les mer om prosjektet hos Fylkesmannen i Finnmark
   

Jordvernstrategi for Finnmark er klar

Landbruket er helt avhengig av jorda for å produsere mat. Vi må ta hensyn til fremtidige generasjoners behov for jordbruksareal og matvaresikkerhet også i Finnmark. Nå er det laget en jordvernstrategi som skal veilede kommunene i dette arbeidet.

Fylkesmannen og det nylig avgåtte Fylkeslandbruksstyret, har nå laget en jordvernstrategi: ”Jorda i Finnmark - verdt å ta vare på”. Den består av et plandokument og en veileder. Plandokumentet inneholder rammene og bakgrunnen for hvorfor det er viktig å styrke jordvernet i Finnmark. Veiledningsheftet er en kortversjon og skal gi en konkret hjelp til kommunene i sin arealforvaltning og samtidig klargjøre i hvilke tilfeller det er aktuelt for landbruksmyndighetene å fremme innsigelse.

Omdisponeringen av landbruksareal i Finnmark går i samme takt som resten av landet. En del av våre mest produktive areal ligger nært byer og tettsteder. Det betyr at disse arealene også er attraktive for næringsutvikling, boligutbygging og annen samfunnsutvikling. Fylkesmannen ønsker en arealforvaltning som fremmer samfunnsutviklingen, uten at det skjer på bekostning av landbruksareal.

• Les mer om jordvern i Finnmark hos Fylkesmannen i Finnmark

Jordvern. Håbeite Karpdalen i Sør-Varanger. Foto: Ole Nilssen