Fylkesnytt fra Hedmark 3/2010

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Kulda og bioenergi
• Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Hedmark og Oppland
• Tap av sau til rovvilt i Hedmark i 2010
• Vellykket med økologisk profil på EURO2010 Håndball-EM på Lillehammer
• Vellykket landbruksprosjekt i Tolga
• Høy avvirkning i 2010?
• Et år i barkbillens tegn…
    

Kulda og bioenergi

Kuldeperioden setter bioenergianleggene på prøve, både små som store. Nå går det for fullt i de fleste anlegg som fyrer med flis.

Grønn Varme er et informasjons- og veiledningsprosjekt i regi av Fylkesmannen, Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge. Målet er å bidra til at bioenergibruken i landbruket øker. Vi har spurt Per Magne Bryhn som driver Mjøsens flisterminal på Rudshøgda om hvordan brenselsituasjonen er. Det er en svært stor etterspørsel om dagen, sier Bryhn. Vi leverer alt vi klarer, og vi har også pågang av potensielle kunder som er i ferd med å planlegge eller bygge anlegg. I sommer og i høst har vi hatt 2 perioder med svært ulikt vær som har preget fliskvaliteten. Alt regnet i sommer gjorde sitt til at flisa ble relativt fuktig ved inngangen til fyringssesongen. Men i oktober og november har det vært tørt og delvis med noe vind som har tørket flisa, slik at vi nå leverer med god kvalitet.

På vårt spørsmål om det kan bli tomt for flis, er svaret nei. Vi har stort sett langsiktige avtaler og der har vi sikret de nødvendige mengder, sier Bryhn. Enn så lenge er det relativt lite som går av flis på det vi kan kalle spotmarkedet.

Kulda vi har opplevd i de siste er ekstrem. Det ekstreme er at den er så langvarig og jevn så tidlig på vinteren. Døgnmiddeltemperaturen for uke 48 (28.11-4.12) var noe av det laveste som er målt rundt om i Hedmark fylke for tilsvarende periode. For Kise i Ringsaker kan vi med sikkerhet slå fast at det aldri har vært målt en slik kuldeperiode på dette tidspunkt siden målingene startet på 1950 tallet. Samtidig med de lave temperaturene, er det svært tørt. Igjen for å referere til Kise ble det der registrert 14 millimeter nedbør i november, mens det normale er 50. Det betyr at det nesten ikke er snø i lavlandet med de følger dette kan få for telen.

Fylling av flis i silo, Foto: Eiliv Sandberg.
  

Prosjektet - Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Hedmark og Oppland

- er i gang. Omstillinger og strukturendringer i landbruket medfører at mange eldre bygninger blir helt eller delvis tatt ut av produksjon. Det kan i mange tilfeller være aktuelt å se på gjenbruk av disse bygningene. Det trengs gode eksempler på hvordan dette kan gjøres og hvordan ivareta hensynet til byggeskikk og kulturhistorie. Det opprettes nå en landsomfattende idébank i form av ei nettside der eksemplene blir lett tilgjengelige til inspirasjon for den som er inne i en slik prosess.

Målet med prosjektet i Hedmark og Oppland er å øke bevisstheten om det økonomiske potensialet som ligger i utnytting av eksisterende bygningsmasse i landbruket, og vise hvordan de antikvariske verdiene kan ivaretas ved ombygging og modernisering av bevaringsverdige landbruksbygninger.  Prosjektet vil samle og formidle informasjon fra de gode eksemplene. 

Det vil bli lagt vekt på:

• Balanse mellom antikvariske hensyn og funksjonelle løsninger
• Løsninger for seterbygninger
• Endringer og forfall i bygninger
• Tilpassning av store enhetslåver til nyere bruk 
• Kobling mot relevante verdiskapningsprosjekt som ”Opplandspiloten” og ”Strandhogg i Mjøslandskapet”
• Kursing i kommunene
• Annet relevant

Felles for eksemplene som er hentet inn så langt er deres tilknytning til Mjøslandskapet.

• Se eksempler fra Hedmark og Oppland på vellykket ombygging av ledige landbruksbygninger til nye bruksområder 
• Mjøsmuseet gjennomfører prosjektet på vegne av Fylkesmennene i Hedmark og Oppland

 
Ombygging av driftsbygningen på Fokhol i Stange. Fire små rom blir til ett stort. Foto: Trond S. Raddum.

Tap av sau til rovvilt i Hedmark i 2010

Fylkesmannen mottok i høst 368 søknader om erstatning for husdyr tatt av fredet rovvilt i løpet av beitesesongen. Fylkesmannen har erstattet 6459 sauer og utbetalt 15,5 millioner kroner i erstatning. Tapene er på linje med nivået de to siste årene, og bjørn og jerv er de største skadegjørerne. Det er krevd erstattet 8985 sauer og lam.  37 prosent av søkerne har fått redusert erstatning som følge av lav eller ingen dokumentasjon. Krav til skadedokumentasjon utgjør en viktig del av dagens erstatningsordning. Det har de senere årene vært en jevn nedgang i antall kadaver dokumentert tatt av rovvilt. Fra en dokumentasjonsgrad på rundt 10 prosent er man nå nede i ca. 6 prosent totalt. Vel 50 prosent av brukerne har ikke egen dokumentasjon på tap til rovvilt.

 
Fig. viser antall sauer og lam krevd erstattet i perioden 2000-2010. Erfaringen fra de senere år er at 10 prosent av de som søker om erstatning står for ca. 35 prosent av kravet.

Fra en tapsprosent i snitt på rundt 3 prosent for søyer og lam (både tap til rovvilt og av andre årsaker på utmarksbeite), har tapsprosenten de senere årene ligget i overkant av 9 prosent i Hedmark. Selv om tapene fortsatt er for store i mange områder, opplever vi også at tapene har gått ned i enkelte områder. Det er flere årsaker til dette. At sauetallet i flere kommuner har gått ned har betydning, samtidig har de forebyggende tiltakene som er satt i verk hatt effekt på tapstallene.

• Les mer om erstatningsoppgjøret hos Fylkesmannen
   

Vellykket med økologisk profil på EURO2010 Håndball-EM på Lillehammer

Håndball EM har i år valgt å profilere seg på økologisk mat.

Publikum og deltakere fikk god anledning til å la seg friste av økologisk mat og lære mer om økologi på Lillehammer. Det ble delt ut smaksprøver, kioskene hadde godt utvalg av økologisk mat og i VIP-avdelingen fantes et stort utbud av økologiske retter. Håndballjentene fikk selvsagt servert økologisk mat under arrangementet. 

Publikum viste stor interesse for økologisk. Det var i forkant av arrangementet kjøpt inn økologiske varer for ca kr. 700.000,-. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland støtter opp under satsingen på økologisk mat under Håndball EM på Lillehammer, og deltok på stand sammen med KSL Matmerk, Oikos og Statens landbruksforvaltning.

• Les mer om EURO2010 hos Fylkesmannen

 
Stor interesse for økologisk mat på EURO2010. To ivrige supportere lot seg friste av økologiske smaksprøver. Foto: Margrete Nøkleby.
  

Vellykket landbruksprosjekt i Tolga

Tolga kommune har gjennomført et 3-årig utviklingsprosjekt ”Framtidslandbruket i Tolga”. Prosjektet ble igangsatt vinteren 2008. ”Framtida skaper du sjøl - vekst i egen bygd med fokus på muligheter framfor begrensinger”, har vært motto for arbeidet i prosjektet. Avslutningen av prosjektet ble market i begynnelsen av desember med egen konferanse der erfaringer og resultater fra prosjektet ble presentert.

Hovedmålet i prosjektet har vært å utvikle større aktivitet i landbruket i Tolga. Første fase var en mobiliserings- og bevisstgjøringsfase. Alle eiere av landbrukseiendommer i Tolga med jordbruksareal i drift ble invitert med i prosjektet. Innledningsvis var det prosess med bevisstgjøring og kartlegging av muligheter, ressurser og ambisjoner i forhold til utvikling av det enkelte bruk. Det ble lagt stor vekt på å drøfte mulige satsingsområder, utbyggingstiltak, alternativer og organisering. I dette inngikk både enkeltbruk, forpliktende samarbeidsprosjekter og mulige nyetableringer.

Hele 44 gardbrukere deltok i mulighetsfasen og nesten like mange i den påfølgende oppfølgingsfasen. Et innleid konsulentselskap har hele veien gitt verdifull prosessbistand.

Avslutningen av prosjektet ble market nylig med egen konferanse. Tittelen på avslutningskonferansen var betegnende nok ”Optimisme smitter - erfaringer fra landbruksprosjektet i Tolga”.

Resultatene som er oppnådd gjennom prosjektet har overgått alle forhåpninger på forhånd og alle måltall for prosjektet ble sprengt. Fra en situasjon der mange ”satt på gjerdet” og var usikre på framtida, har det gjennom prosjektet blitt en felles holdning til satsing og tro på framtida. Dette har ført til at det i løpet av prosjektperioden bl.a. er gjennomført 

• 28 bruksutbygginger innenfor storfe- og sauehold
• er investert 70 millioner kroner i driftsbygninger
• nydyrket over 2.000 daa, noe som utgjør 7-8 prosent av totalt nydyrket areal i landet i 2009

Beitedyr. Foto: Jorunn Stubbsjøen.
 

Høy avvirkning i 2010?

Skogfondregnskapet viser t.o.m. rapporteringen i november en avvirkning på 2.027 mill m3, mens summen for hele 2009 var 2.020 m3. 

Tallene i grafikken under viser perioden januar - november i 2010. De to siste rapporteringene for året som helhet vil komme i tillegg. For de 10 siste årene utgjorde hele siste kvartal i gjennomsnitt 40 prosent av samlet rapportering gjennom året. Slår dette til vil samlet tømmeromsetning rapportert gjennom skogfondregnskapet bli på ca 2,5 millioner m3 i 2010, eller 300 0000 m3 høyere enn gjennomsnittet for siste 10 års periode.

For tiden er driftsforholdene i skogen svært gode og prisene for de 10 første månedene i 2010 ligger 52 kr/m3 over for samme periode i 2009.

Fig. Tømmeromsetning i Hedmark for perioden 2000-2010-
 

Et år i barkbillens tegn…

Årets barkbilleregistreringer viser et bekymringsfullt omfang av granskog angrep og drept av barkbiller. Meldinger fra næringsorganisasjonene har bekreftet det samme. Som et ledd i beredskapsarbeidet har Fylkesmannen i Hedmark initiert og koordinert en rekke tiltak. Overvåking av skogskader er en viktig oppgave. Sammen med kommunene er det i høst gjennomført en systematisk registrering av skadeomfanget. De fleste kommunene i sørlige Hedmark er flyregistrert. I tillegg til fly, har vi også hatt et forsøk med bruk av helikopter for å se hvor mye mer nøyaktig registreringene blir.

• Les mer på Fylkesmannens nettside

Foto tatt med GPS-kamera fra fly. Foto: Olve Sæhli.