Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Fylkesmannen løfter her Skogn barne- og ungdomsskole som et eksempel på skolebygg som bruker flis som råstoff for biovarme.  

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Barn og unge - skog og klima
• Økte muligheter for skogsdrift i bratt terreng i Nord-Trøndelag 
• ”Ny” flott barne- og ungdomsskole på Skogn med biovarme 
• Samarbeidsprosjektet ”Lykkelig som stor”
     

Barn og unge - skog og klima

Fylkestinget i Nord-Trøndelag initierte våren 2008 klimakampanjen ”Plant tre no”. Målsettingen med kampanjen er å spre kunnskap og skape engasjement omkring klimautfordringen og hvilke tiltak som må iverksettes. Hovedbudskapet i kampanjen er ”Plant tre, bygg i tre og fyr med ved!”.

”Plant tre no” ble i 2009 videreført med et høyt aktivitetsnivå. Som et samarbeid mellom fylkeskommunen, skognæringa og kommunene ble det i 2009 gjennomført 26 arrangement for barn og unge i Nord-Trøndelag. Om lag 1200 barn og unge og 200 voksne fikk lære om karbonets kretsløp, drivhuseffekten, fotosyntese, skogbruk, bruk av trematerialer og bioenergi. På samtlige arrangementer ble det gjort en innsats for klimaet i form av skogplanting. Deltakerne plantet over 8000 trær. Kampanjen har også en internasjonal dimensjon for å synliggjøre at klimautfordringen er global. For hvert tre som er plantet i Nord-Trøndelag blir det plantet 5 trær i Etiopia. Dette skjer gjennom et prosjektet som drives av Oppland Skogselskap. På denne måten bidro barn og unge i Nord-Trøndelag til at det totalt ble plantet 48000 trær i 2009. Disse trærne vil i årene framover fange og lagre store mengder CO2.

Foto: Skogselskapet i Trøndelag

 

Namdal Skogselskap og Skogselskapet i Trøndelag har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av ”Plant tre no”, og kampanjen videreføres i 2010 med uforminsket styrke. Foto: Skogselskapet i Trøndelag. 

• Les mer på www.plant-tre.no
   

Økte muligheter for skogsdrift i bratt terreng i Nord-Trøndelag

For å sikre mer lokalt råstoff til industrien i fylket, er det engasjert egen planlegger for skogsdrifter i bratt terreng. Fra november 2009 har det vært stor aktivitet rundt den nyetablerte bedriften Midt-Norsk Taubanedrift AS i Grong. 10 desember ble satsingen markert med en egen dåp av krana som fikk navnet Owren 400 den sjuende.

Avvirkningen i Nord-Trøndelag har de siste årene vært om lag 500.000 m3. Industrien har behov for mer lokalt råstoff, og hogsten kan økes til 700 000 m3. Men ca 30 prosent av gammelskogen står i vanskelig terreng. Mens det på 90-tallet ble avvirket 90-100 000 m3 pr år i slikt terreng, er det de siste årene hogd under 10 000 m3. Ut fra data over skogressursene, skal det kunne avvirkes 80 000 m3 pr år i det vanskelige terrenget. Økt avvirkning forutsetter derfor økt aktivitet i det bratte terrenget. Slike skogsdrifter krever spesiell kompetanse, og det er få i Norge i dag som har slik kunnskap. God planlegging og tilrettelegging er spesielt viktig for å få et godt resultat, både skogfaglig og økonomisk. Fylkesmannen har derfor engasjert Bjørn Øvereng, Overhalla som planlegger. Øvereng er en av 3 i Norge som er utdannet kursinstruktør for slikt utstyr.

OWREN 400 KABELKRAN, med fra venstre instruktør Viljo Finnøen, instruktør Bjørn Øvereng og eierne av bedriften Midt-Norsk Taubanedrift AS, Kurt Melhus og Jon Inge Eidem Foto: Nils Olaf Kyllo

Firmaet Midt-Norsk Taubanedrift AS har investert i en brukt, men modernisert Owren 400 kabelkran fra Trygve Owren AS på Vingrom. Utstyret er beregnet for skogsdrift i vanskelig terreng, og er spesielt godt tilpasset skogen i Midt-Norge. Dette er den andre taubanen i landet som er utstyrt med fjernstyring på stropper og vinsj kjørt som ”løpende bærekabel”, som er et stort fremskritt for å effektivisere driften i bratt terreng. Til bardunering av benyttes fibertau produsert i Østerrike.

Owren 400 Kabelkran ble utviklet av Trygve Owren AS på Vingrom på 80-tallet, og satt i produksjon fra 1990. Først som Owren T3, mens den neste modellen ble kalt Owren 400, og utstyrt med fast bærekabel i tillegg til løpende bærekabel. Selve taubanen kan monteres på ulike understell, men denne er montert på en gammel Kockum 850 lastetraktor, noe som gjør den fremkommelig utenom bilvei.

10. desember 2009 var det en markering av denne satsingen, hvor ordfører i Grong kommune og representanter for Grong Sparebank var til stede, i tillegg til firmaet Trygve Owren AS, Moelven Van Severen, Midt-Norsk Skogsenter og taubanekonsulent Nils Olaf Kyllo. Under markeringen ble krana døpt av fylkesskogsjefen. Navnet ble Owren 400 den sjuende.
 

”Ny” flott barne- og ungdomsskole på Skogn med biovarme

Skogn barne- og ungdomskole er i løpet av 2009 blitt totalrenovert og fremstår nå som et flott og spennende skolebygg som får masser av skryt både fra 460 elever og ansatte. Byggeprosjektet har en kostnadsramme på 110 millioner kroner, og er det største byggeprosjektet i Levanger kommune sin historie.

Det er ekstra gledelig at den nye skolen har satset på biovarme basert på flis som råstoff. Dette har sin forankring i den klima- og energiplan som Levanger kommune nettopp har vedtatt. Skolen ønsker også å benytte det nye varmeanlegget i undervisningsopplegget i skolen. Det er det lokale selskapet Innherred Biovarme AS som vant anbudskonkurransen og som i dag sørger for at både elever og ansatte har fine dager inne selv om det er –30 grader ute! Innherred Biovarme AS eies av lokale gårdbrukere i Levanger og Verdal, og har tidligere bygget opp og drifter et tilsvarende biovarmeanlegg ved Frol Oppvekstsenter.

Flisfyringsanlegget like ved skolen. Foto: Egil Gaupseth

Gammelt og nytt kombles sammen. Skogn barne-og ungdomsskole, Levanger, Rettighetshaver.  
 

Samarbeidsprosjektet ”Lykkelig som stor”

Økonomien blir ikke bedre for melkebruk ved å gå inn i samdrift. Fordeler er blant annet ordnet fritid og ferie.

Dette er noen av konklusjonene i samarbeidsprosjektet "Lykkelig som stor" mellom Fylkesmannens Landbruksavdeling, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Sparebank1 SMN, Trøndelag Forsøksring og Landbrukets Fagsenter Namdal, der Landbrukets Fagsenter har hatt prosjektledelsen.

Gjennom prosjektet ”Lykkelig som stor?” er 16 store melkesamdrifter i Nord-Trøndelag undersøkt. Samdriftene som er med må ha hatt minst ett ordinært driftsår etter oppstart, ha investert i ny driftsbygning og ha mer enn 300 tonn i melkekvote. Det er gjennom prosjektet gjennomført en regnskapsanalyse av samdriftene, intervjuet hele samdrifta og de fleste aktive deltakerne.

Konklusjoner:

• Økonomien i melkeproduksjon er for dårlig til at det er mulig å få ei tilfredsstillende arbeidsinntekt når den belastes fullt ut med kapitalkostnadene med ny driftsbygning, maskinkostnader, m.m.
• De fleste samdriftsdeltakerne uttrykker stor tilfredshet med å være i et arbeidsfellesskap og ha ordnet arbeidstid.
• Melkeproduksjon i samdrift er fortsatt en aktuell driftsform, men det forutsetter interesserte og kompetente drivere. God ledelse og kommunikasjon for å utnytte potensialet hos deltakerne og i produksjonen er viktig. Det må derfor settes større fokus på kunnskap om driftsledelse i store enheter, teambygging, ledelse og kommunikasjon.
   
• Oppsummering fra samdriftsprosjektet ”Lykkelig som stor?” (pdf, 181 Kb)

Leir Samdrift. Foto: Per Helge Haugdal. Rettighet: Landbrukets Fagsenter Namdal.