Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 3/2010

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av fylkesnytt, blant annet med nytt om Smak på Trøndelag, et prosjekt som utvikler et nettverk av serveringsbedrifter fra hele Trøndelag. Fellesnevneren er evne og vilje til å satse helhetlig på bruk av kvalitetsråvarer og matspesialiteter fra regionen.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• SMAK PÅ TRØNDELAG!
• Miljøvennlig husdyrgjødselspredning - pilotordning i 4 kommuner i Nord-Trøndelag i 2010
• Trøndersk Matfestival 2005 - 2010
• Lakseprosjektet
• Gårdskart - Markslagskart - Areal og ressurskart 
• Follobekken - Erosjonssikring og biotopforbedring
    

Dette er et prosjekt som utvikler et nettverk av serveringsbedrifter fra hele Trøndelag, hvor fellesnevneren er EVNE og VILJE til å satse helhetlig på bruk av kvalitetsråvarer og matspesialiteter fra regionen. Gjennom deltagelse i nettverket får bedriftene tilgang på aktiviteter som gir ny kunnskap, inspirasjon og en synliggjøring mot tilreisende og lokalbefolkningen. På denne måten utvikles Trøndelag som en sterk og spennende matregion.

Organisering
Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS (Oi!) er prosjekteier og har prosjektlederansvar i en 3-års periode (aug. 2009 - aug. 2012). Oi! er et aksjeselskap med 5 ansatte og 103 små og store eiere fra Nord- og Sør Trøndelag. Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk mat og drikke med mål om å skape mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet er organisert med en prosjektleder, ei kjernegruppe (repr. fra mat- og reiselivsbransje) og ei styringsgruppe.

Finansiering Prosjektarbeidet finansieres av Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkemann i Nord-Trøndelag og Fylkesmann i Sør-Trøndelag. I tillegg til det offentlige er SpareBank1 SMN en ny samarbeidspartner. Det jobbes p.t. med å få noen utvalgte samarbeidspartnere fra det private næringsliv. "Smak på Trøndelag" tar tak i det potensial som ligger i koblingen mellom mat og reiseliv. Matregion Trøndelag har et fantastisk mangfold av gode råvarer fra kyst, land og fjell! Et unikt utgangspunkt for engasjerte og dyktige kokker som ønsker å tilby måltidsopplevelser med mersmak (gjenbesøk og gjenkjøp). Kokkekonkurranser, kokkeverksted, inspirasjonsforedrag og studieturer hos  lokalmat-produsenter er noen av de aktivitetene som serveringsbedrifter (kokker, servitører, ledere) i Trøndelag får tilbud om å delta på gjennom "Smak på Trøndelag".  Les mer om "Smak på Trøndelag"  (pdf, 575 Kb)

Espen Vesterdal Larsen, Kokkeverksted Steinkjer, 27. mai 2010. Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke.

Kontaktperson:  
Prosjektleder Anita Holthe, anita.holthe@oimat.no
Matkontakt hos Fylkesmann i Nord-Trøndelag: Kari Kolle, KKO@fmnt.no.
 

Miljøvennlig husdyrgjødselspredning - pilotordning i 4 kommuner i Nord-Trøndelag i 2010

Pilotprosjektet "miljøvennlig husdyrgjødselspredning" har tidligere vært kjørt i deler av fylkene Buskerud, Hedmark, Sogn og Fjordane og Rogaland. Etter jordbruksoppgjøret 2009 ble også Nord-Trøndelag fasa inn i pilotordninga, for sesongen 2010.

Formålet
Formålet med ordningen er å bidra til at husdyrgjødsel blir spredd på en mer miljøvennlig måte slik at utslipp til luft, avrenning av næringsstoffer til vann fra arealene og luktulemper blir redusert sammenliknet med spredning ved tradisjonelle metoder. Spredningen skal foregå slik at mest mulig av gjødsla blir tilgjengelig for plantevekst.

På grunn av begrensede midler måtte en velge ut kun deler av fylket til å prøve ut ordningen. En valgte derfor å ta med de kommunene som allerede var omfatta av planarbeidet knytta til vannforskriften. Dette er kommunene Meråker og Stjørdal (Stjørdalsvassdraget) samt  Nærøy og Høylandet (Follfjorden).

Miljøvennlig husdyrgjødselspredning. Foto: Eva Hedegart  

Informasjon
For å informere om ordningen ble det arrangert møter i alle kommunene, med unntak av Meråker, der Landbruksrådgivinga hadde kontakt med aktuelle brukere. Møtene var i samarbeid med kommunen og landbruksrådgivinga i området. I tillegg ble det sendt ut infobrev med søknadsskjema til alle som søkte produksjonstilskudd i de respektive kommunene.

• Rapport fra Namdal Forsøksring - Miljøvennlig husdyrgjødselspredning på eng Storskalafelt i Nærøy, 2010 (pdf, 364 Kb) 

Positiv respons
Å bli med i en pilotordning med miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel har satt fokus på husdyrgjødsel, investeringer i lager og utstyr samt generell jordkultur (pakking) på dagsorden. Flere har lagt nye gjødselplaner der de har prøvd å endre system, samt planlagt framtidig plassering av gjødselkum slik at det passer å kjøre med f.eks slangespreder i andre områder enn nærmest fjøset.

Av de som har endra spredemetode var det nok størst overgang fra vogn til slanger, da en del oppdaga at det kun ble lagt ut harde pølser med møkk dersom de ikke hadde i nok vann i gjødsla før spredning.

Slepeslange. Foto: Eva Hedegart

Årets vekstsesong i Trøndelag bar preg av en sein, kald og særdeles blaut forsommer. Dette har gitt seg utslag i til dels korte aks på grunn av denitrifikasjon spesielt på tung jord. Der husdyrgjødsel er brukt riktig, har det likevel blitt mer nitrogen utover i sesongen, og dermed lengre aks og bedre avling. (Det samme utslaget har en også der det er blitt delgjødsla med handelsgjødsel.)

Kontroll
Tilskuddsordninga med miljøvennlig husdyrgjødselspredning er på mange vis vanskelig å kontrollere for kommunal landbruksforvaltning, spesielt er ordninga "nemolding 2 timer etter spredning i åpenåker" i stor grad basert på tillitt. Flere gårdbrukere hadde derfor tatt bilder av to traktorer på åkeren samtidig, og de fleste som ble kontrollert hadde svært gode notater på arbeidet som var gjort i vekstsesongen mht husdyrgjødselhandteringa.

Landbrukskontorene har også opplevd at det i år ikke har vært noen som har søkt utsettelse av spredetidspunkt på eng ut over den fastsatte fristen på høsten.

Ordning	Omsøkt areal i NT
Nedfelling i voksende kultur	903
Nedlegging i voksende kultur	10 713
Nedfelling i åpenåker og stubb	366
Nedlegging i åpenåer og stubb	2 623
Nedmolding innen 2 timer	7 477
Slangeutstyr ved nedfelling/nedlegging	2 900
Sum areal (dekar)	24 982

       

 

Trøndersk Matfestival 2005 - 2010

Det begynte som et forsøk, for å lage en arena der produsenter av matspesialiteter kunne møte kunder i 2005. Kundene først og fremst nysgjerrige og produsentene viste forsiktig fram varene sine mens de med trøndersk beskjedenhet kikket ned i bordet. 6 år senere er situasjonen snudd. Nå står de der med brystkassa fram og er stolte over produktene de kan tilby kunde, og kundene kommer virkelig for å kjøpe!

Trøndersk Matfestival 2010 var den sjette i rekken. Den tre dagers festivalen har i årenes løp satt et markant preg på bybildet i Trondheim. Foto: Trøndersk Matfestival 

Hovedfokuset for Trøndersk Matfestival er salg og profilering av lokal mat, i tillegg til at kompetanseoverføringen et viktig element. Siden festivalen ble etabler for 6 års siden har det vært en stigende utvikling og forbedring av festivalen. Dette med tanke på innhold, gjennomføring og prosesser. Dette gjelder både utstillere og arrangør.

Trøndersk Matfestival ble etablert med tanke på å få samle hele verdikjeden fra jord og fjord til bord. Man ønsket et større møtested hvor forbrukeren fikk mulighet til å bli kjent med og nyte det trønderske matmangfoldet. Et sted hvor det ble presentert nye spennende produkter og matretter i tillegg til tradisjonsretter, alt basert på trønderske råvarer.

Trøndersk Matfestival skal:

• Synliggjøre trøndersk mat og matmangfold
• Spre glede og tilby mat- og kulturopplevelser til alle, gammel som ung
• Skape en felles plattform for gjensidig forståelse mellom aktører i hele verdikjeden
• Skape en viktig profilerings- og markedsføringsarena for trønderske utstillere

I dag står man med føttene plantet i tradisjonen, men med blikket festet opp og fram!

Trøndersk Matfestival skal gi MERSMAK OG MERVERDI
- Dagene da byen oppleves som et spisskammers og skattkiste, full av folk, smak, opplevelser og lyd.

Vi har valgt å holde vår festival samtidig med Olavsfestdagene. Det er en vinn-vinn-situasjon, med mat om dagen og konserter om kvelden. De dagene festivalen pågår kan du tråkle deg gjennom det spisskammerset Trøndelag er, fra kyst og fjord til innland og fjell - alt samlet i Kongens gate og rundt Vår Frue kirke.

I selve gata opplever du salget. Trøndelag har mye å være stolt av når det gjelder lokalprodusert mat og drikke. Det er produkter og råvarer med en unik kvalitet. Festivalen er blitt en møteplass hvor publikum får møte menneskene bak produktene. Spørsmål, meninger og kommentarer utveksles mellom publikum og produsenter - kjempenyttig!

Men Trøndersk Matfestival er så mye mer! De siste årene har man lagt stor vekt på å utvikle Tordenskjoldsparken som aktivitetsområdet. Her finner man kurs og matrelaterte aktiviteter både for store og små. Lokale råvarer blir tilberedt av dyktige kokker og andre engasjerte fagpersoner. Publikum skal få kunnskap og muligheten til å lære samtidig som man er aktivt med selv i prosessene.

Trøndersk matfestival har hatt en stabil kjerne av lokale produsenter. De to siste arrangementene har festivalen åpnet for å ha en gjestestand for produsenter fra andre regioner.

Fra lokale matprodusentene gis det følgende tilbakemeldinger:

• De fleste produsentene trives og ønsker å være med videre neste år
• Produsentene deltar fordi de selger mye, får presentert produktene, markedsført produktene for et stort publikum og får markedsført bedriften
• Deltagelse gir tildels god økonomisk gevinst men ugifter i forbindelse med deltakelsen mener man har nådd et metningspunkt
• Deltagelse på matfestivalen har vært en viktig faktor for å komme videre, bli kjent og som et ledd i utvikling av bedriften
• Flere produsenter svarer at de etablerer nettverk på festivalen
• Deltagelse medfører kunnskapsvekst på ulike felt som salg og prisfastsettelse, og økt kvalitet mht utstilling, produkt og markedsføring
• Regionsdeling av produsenter oppgis som positivt da det gir sterkere profilering og regional merkevarebygging - oppleves som positivt for samarbeidet mellom produsentene

	Arrangert	Lokale mat- produsenter	Besøkende (stipulert)
Trøndersk Matfestival	2005	86	85’
	2010	90 Inkl. gjestestand	100’

I 2010 ble det stipulert et besøk på 100 000. Herav har vært 90 000 på festivalen og 10 000 på sildebordet på fredagskvelden. Det er en økning på 15 000 sammenlignet med i fjor.

• Les mer på  www.oimat.no
   

Lakseprosjektet

Utviklingsprosjektet "Laksefiske i Namsen 2006 +" startet i 2006 og ble avsluttet i 2010. Budsjettet var på 5,1 millioner kroner og fokus har vært å øke de økonomiske ringvirkningene av laksefiske i Namdalen. Hovedmålet for prosjektet har vært å fordoble omsetningen innen verdikjedene knyttet til laksefiske, sjø- og innlandsfiske og utmarksnæring for øvrig i Namdalen fra 100 millioner kroner i 2006 til 200 millioner kroner i 2010. Undermålsettinger har vært å utvikle bedriftene i verdikjeden (både når det gjelder nye produkter og økt kompetanse), og å ta ut potensialet som ligger i tettere samarbeid mellom bedriftene knyttet til laksefiske i Namsen/Namdalen.

Fra Tweed River i England. Studietur. Ser på tilrettelegging langs elva på laksevaldet Ladykirk. Foto: Aino Holst Øksdøl 

Prosjektet er eid av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge. 16 bedrifter har deltatt i prosjektet. Prosjektansvarlig / Prosjektleder har vært Trygve Ebbing.

Faglig har prosjektet hatt fire hovedtema: Markedsforståelse, produktutvikling, kompetanseutvikling og markedsføring / salg. Fellesaktiviteter har vært tematiske prosjektmøter, studieturer og kurs. Noe felles markedsføring har vært gjennomført. I tillegg har prosjektet støttet individuelle utviklingsprosjekt økonomisk.

Det har vært foretatt ekstern evaluering av prosjektet. Trøndelag forskning og utvikling har gjennomført evalueringen.

Økonomiske effekter:
- Bedriftene i prosjektet har hatt en omsetningsøkning på 22 prosent. For de direkte lakserelaterte virksomhetene har økningen vært på 7 prosent.

Prosjektet har hatt en anslått direkte omsetningseffekt på 1 million kroner pr. år. I tillegg kommer turistkonsum på 0,3 million kroner pr. år. Ringvirkningen for Namdalsregionen av prosjektet er anslått til 0,3 millioner kroner pr. år. Totalt gir dette en samlet omsetningsendring som følge av prosjektet på 1,6 millioner kroner pr. år. Konkurranseevneeffekten (fare for tapt omsetning uten prosjektet) er anslått til 1,3 millioner kroner.

Fra bedriften Hardy Bros Ltd i Alnwick. Produserer splitcanestenger, fluefiskerens drøm. Foto: Aino Holst Øksdøl.

• Les sluttrapport for Lakseprosjektet (pdf, 855 Kb) 

Samarbeid og kompetanse:
Prosjektet har hatt en betydelig effekt når det gjelder samarbeid blant prosjektdeltakerne. Samarbeidet har ført til konkret utvikling av produkter og virksomheter. De viktigste kompetanseeffektene har vært på samhandling og markedsforståelse. Mange bedrifter rapporterer om endret markeds(førings)-adferd. Dette gjelder både endring ift markedsføringsmetoder og kundegrupper de retter seg i mot. Generelt er det en utfordring å omsette kunnskap til handling - delvis på grunn av tid og kapasitet.
  

Gårdskart - Markslagskart - Areal og ressurskart

Gårdskartet har til formål å vise arealressursene på den enkelte gård. Arealtallene på gårdskartet er grunnlaget for arealtallene i landbruksregisteret og søknadene om areal- og kulturlandskapstillegg. Med grunnlag i blant annet gårdskartet kan det lages andre kart. Erosjons-kartene er eksempler på det. De brukes ved behandling av søknader om tilskudd til endra jordarbeiding. Gårdskartene er en forenkling av økonomisk kartverk som ble utarbeidet i 1960 - 1980 årene.

Ajourføringa av kartene utføres ute i kommunene med basis i ortofoto, eiendomskart og lokal kunnskap i kommuner og hos gårdbrukerne. Eiendomskartet medfører at også Statens kartverk og kartansvarlig i kommunen involveres i denne prosessen. Institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for ajourføringsprosessen. De utarbeider kursmoduler og holder kurs for kommunalt ansatte som gjør jobben i sine kommuner.

• Oversikt over hvilke kurs som arrangeres ligger hos Institutt for skog og landskap

Landbruksavdelinga står som teknisk arrangør av kursene. Kommunene blir innkalt til kurs etter hvor langt de er kommet i gårdskartprosessen og hvilke behov de har. Vi samarbeider med Sør-Trøndelag og Nordland, og har derfor hatt med deltakere derfra på kurs vi arrangerer. Nå har vi hatt alle kommunene i fylket på kurs. I år skal vi arrangere 5 gårdskartkurs. Vi har arrangert et erfaringskurs, et GPS kurs, 2 felt kurs og i november skal vi arrangere et programvarekurs.

I årene som kommer vil utfordringa være å ajourføre kartene. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid mellom Skog og landskap, kommunene og gårdbrukerne slik at vi fortsatt skal ha gode ajourførte gårdskart.

Feltkurs. Til venstre Asbjørn Bollandsås fra Skog og landskap. Foto: Erik Stenvik, FMLA.
  

Follobekken - Erosjonssikring og biotopforbedring

Follo bekken renner gjennom grenda Raset i Verdal. Grenda har fått navnet sitt fordi det var her Verdalsraset starta i 1893.

Bekken har etter hvert begynt å grave, erodere, seg ned i terrenget. Folket i grenda ble engstelige for at et nytt ras kunne oppstå pga. bekkens graving. Derfor ble det tatt initiativ til å få erosjonssikra bekken. De tok kontakt med kommunen. Etter hvert kom også fylkesmannens landbruksavdeling og NVE med i arbeidet. I planlegginga som ble utført i samarbeid mellom landbruksavdelinga og NVE ble det også tatt hensyn til vegetasjonen langs bekken og at bekken er en gytebekk for sjøørret.

Over en strekning på ca 4 km er det bygd 18 terskler for å stoppe bunn og sideerosjonen i bekkeløpet. Det gjør at bekken nå renner gjennom både dammer, stryk og rolige uberørte bekkepartier. Dammene og tersklene er av ulik størrelse. Den største dammen er nesten 1,5 m dyp, mens de grunneste er 0,4 m dype.

Bekken krysser fylkesvegen via ei stikkrenne. Stikkrenna var lagt så høyt i forhold til vannspeilet i bekken at den stoppet fiskeoppgangen. Av den grunn ble det anlagt en terskel nedstrøms stikkrenna som heva vannstanden slik at fisken kan svømme fritt gjennom den.

Prosjektet ble hovedsakelig finansiert med landbrukets SMIL midler, stein fra NVE og egeninnsats fra grunneierne. I tillegg har fiskeforvalteren hos Fylkesmannens miljøvern-avdeling bidratt med penger til gytegrus for å bedre gyteforholdene, og Statens Vegvesen har bevilget penger for å fjerne/utbedre oppgangshinderet i forbindelse med stikkrenna. Mange har bidratt og resultatet er blitt bra.

Ovenfor tersklene er det dammer. Steinene i toppen av terskelen er lagt for å gi variasjon i bekkestrømmen og for at det skal være lett å gå over bekken, derav navnet ”hoppesteiner”. Foto: Paul Arne Tilset

Erosjonssikra stryk: Slakke og stabile sideskråninger. Gytegrus nederst i bildet. Foto: Paul Arne Tilset

Terskel og dam nedstrøms stikk-renne. Foto: Paul Arne Tilset.