Fylkesnytt fra Oppland 2/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet om prosjektet Full Rulle, som skal bidra til økt rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Bakgrunnen er fylkeskommunens nye oppgaver på landbruksområdet fra 2010.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• "FULL RULLE" for landbruket i Oppland
• "Inn på tunet løftet" skapte aktivitet
• Fylkesmannen presenterer kommunebilder hver høst
• Mat langs nasjonale turistveger
• Satsinga på gards- og stølsturisme i Valdres gjev resultat
• Ny veileder om skjøtsel av kantsoner langs vassdrag 
• Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæringen 

 

"FULL RULLE" for landbruket i Oppland

Fylkesmannen i Oppland deltar aktivt i Oppland fylkeskommunes prosjekt ”RULL”, som står for Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket i Oppland. Bakgrunnen er fylkeskommunens nye oppgaver på landbruksområdet fra og med 2010 som følge av forvaltningsreformen.

I juni ble det arrangert et større oppstartseminar for prosjekt RULL med fokus på yrkesutøvere/verdiskapere og mulighetstenkning. Professor Reidar Almås holdt engasjerende innlegg om "Hva slags kompetanse skal til for å utvikle framtidas landbruk i Oppland" og Hans Christian Medlien fra Medlien Gård og Forundring ga inspirerende innledninger til arbeidsseminarer i grupper.

Et av arbeidsseminarene handlet om "Omdømme, informasjon, profilering, markedsføring" der et styrket omdømme til landbruksnæringa og grønne utdanningsmuligheter sto i fokus. Flere unge under utdanning deltok her. - Kan det bli kult å velge landbruk…?

Deltagere fra Fylkesmannen i Oppland bidro bl.a. som seminarledere innen temaene "Rekruttering og likestilling" og "Høyere utdanning og forskning".

• Les mer om seminaret og prosjektet på nettsidene til Oppland fylkeskommune 
   

"Inn på tunet løftet" skapte aktivitet

I Oppland var det 6 søkere til Inn på tunet-løftet ved søknadsfristen i mai 2010. Noen kommuner samarbeidet om søknad slik at i alt var 10 kommuner involvert.

Prosjektet "Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet" oppnådde støtte på kroner 330.000,- fra ordningen i 2010. Dette er et samarbeid mellom de 3 kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron.

De tre kommunene har valgt å satse på forskjellige tiltak: Sør-Fron kommune ønsker å gi et tilbud til eldre/syke personer som bor på sykehjemmet. Ringebu kommune ønsker å prøve ut et tilbud for støttekontakter og tjenestemottakere. Nord-Fron kommune ønsker å kartlegge behovet for å bruke Inn på tunet til de forskjellige brukergruppene samt at de ønsker å komme i gang med et tilbud gjennom et samarbeid med barnevern og tjenesten for funksjonshemmede.

Daisy gleder mange. Foto: Fylkesmannen i Oppland.

De 5 andre IPT LØFT-søknadene i fylket kom fra kommuner i Valdres, Nord-Gudbrandsdal og Gjøvikregionen. De favnet tiltak som alternativ pedagogisk opplæring, tilbud for personer med psykiske lidelser, tiltak for skole, barnehage, barnevern og flyktninger foruten kompetanseheving for gardbrukere som ønsker å komme i gang med IPT.

I Oppland regner vi med at det finnes i alt omkring 70 Inn på tunet tiltak. Disse er svært varierte i type tilbud og omfang. Flere større tiltak finnes i de bynære områdene rundt Gjøvik og Lillehammer.
 

Fylkesmannen presenterer kommunebilder hver høst

Fylkesmannen i Oppland har tradisjon for å presentere såkalte kommunebilder i regionvise møter med kommunene hver høst. Avdelingsdirektør i den enkelte fagavdeling er ansvarlig for presentasjon og det gjøres "dypdykk" i aktuelle temaer som varierer fra år til år.

Bildene omfatter beskrivelser av disse temaene: Befolkning og økonomi, samfunns-sikkerhet og plan, barnehage/skole, helse- og sosial, miljø, landbruk og næring samt resultat fra Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling.

Innen landbruk og næring har disse temaene vært gjennomgående fra år til år: Jordvernet (omdisponering av dyrka jord), utviklings-trekk i jordbruket (areal, antall bruk, mjølkeproduksjonen), investeringer finansiert av bygdeutviklingsmidler, bruk av økonomiske virkemidler i kommunene og omfanget av ressurser kommunene bruker på landbruksforvaltning.

Som "dypdykk" ble det i siste runde med møter lagt vekt på kontroll med tilskotts-utbetalingene. Fylkesmannen i Oppland har stor fokus på dette, både forvaltningskontroll og foretakskontroll. Arbeidet skjer etter en risikobasert kontrollplan der en bruker kontrollmetodikk med rutiner og maler utarbeidet av Statens landbruksforvaltning.

Nedenfor sees ekempel på et bilde som har vært presentert; det viser hvordan strukturen i mjølkeproduksjonen varierer mellom regionene i Oppland (2009).
 

Mat langs nasjonale turistveger

Egil Ørjan Thorsen er tilsatt som prosjektleder i dette 3-årige prosjektet. Han har bred erfaring innen både hotell/kokk og reiseliv, nasjonalt og internasjonalt. Han har arbeidet med bygde- og reiselivsutvikling i både Hordaland og Telemark, og kjenner det offentlige virkemiddelapparatet godt. 

Fylkesmannen i Oppland leder regional styringsgruppe, og midler er bevilget i jordbruksoppgjøret for 2009. Prosjektlederen starter i løpet av september og vil ha kontor i Lom da arbeidet skal ta utgangpunkt i de nasjonale turistvegene med utgangpunkt i  Nord-Gudbrandsdal. Arbeidet starter langs Sognefjellsvegen og deretter koples Rondane, Valdresflye, gamle Strynefjellsvegen og Geiranger-Trollstigen på. Målet er å øke verdiskaping og næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs vegene, og samtidig bedre tilgjengelighet, kvalitet og service knyttet til produktene.

Faglagene i landbruket, Statens Vegvesen/Nasjonale turistveger, Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet og Hanen utgjør sammen med Fylkesmannen i Oppland den regionale styringsgruppa, mens en lokal styringsgruppe med blant annet representasjon fra kommunene og næringslivet vil være prosjektlederens nærmeste samarbeidsparter.
 

Satsinga på gards- og stølsturisme i Valdres gjev resultat

Ei undersøking som Fylkesmannen i Oppland har gjennomført i samarbeid med Valdres natur- og kulturpark, viser at gards- og stølsturismen i Valdres er inne i ei positiv utvikling prega av optimisme og vekst. Utviklinga innan stølsturismen er spesielt god.
Undersøkinga er gjennomført hausten 2009 mellom deltakarane i gards- og stølsturismeprosjektet i regionen. I alt 28 vertskap deltok i undersøkinga Prosjektet er eit samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Valdres natur- og kulturpark og Valdres Destinasjon.

Valdresbukken frå Grunke. Foto: Guri Grønolen. 

Nedgang i reiselivet - vekst i bygdeturismen
I 2009 opplevde reiselivet både nasjonalt og i Valdres ein nedgang, medan bygdeturismen voks. "Vi merker oss at innen gards- og stølsturismen er veksten større i Valdres enn ellers i landet", uttalar Tove Raastad Breien, tidl. styreleiar i HANEN, bransjeorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat. Nesten 60 prosent av vertskapa seier at 2009 anten var litt betre eller mykje betre enn året før.

Grøn næring prega av optimisme og framtidstru
Gards- og stølsturismen i Valdres er prega av stor tru på framtida - og aller mest optimistiske er stølsturismevertskapa der 100 prosent anten er "ganske eller svært optimistiske".

Undersøkinga tyder også på at det langsiktige arbeidet med nettverksbygging mellom gards- og stølsvertskapa og det "vanlege" reiselivet ber frukter. Informasjon frå reiselivsbedriftene resulterer nemleg i besøk og gjester på gardane og stølane.

Viktig for merkevarebygginga i Valdres
Gards- og stølsturismen i Valdres byr på eit mangfald av unike opplevingar. Les meir om vertskapa på www.valdres.no. Fleire verksemder har eit betydeleg økonomisk omfang. For fleirtalet er dette framleis ei typisk tilleggnæring på aktive gardsbruk der reiselivstilboda er i ein utviklingsfase.

Overslag viser at omsetnaden mellom dei 28 vertskapa som deltok i undersøkinga er kring 10-12 millioner kroner i 2009. Dette gjev ringverknadar for næringslivet på minst 5-6 millioner kroner, sannsynlegvis meir. I tillegg kjem overrislingseffektar for regionen.

Dei opne gardane og stølane spelar ei viktig rolle i merkevarebygginga av Valdres. Det er hit valdrisane tek med gjestene sine, anten det er slekt, venner eller ministrar, for å vise fram det ekte Valdres. I juli i år hadde NRK Reiseradioen faste innslag kvar dag i ei veke frå stølslivet i Valdres. Dette ga god marknadsføring for vidare satsing.

• Les rapporten om Gards- og stølsturisme i Valdres i 2009

Ny veileder om skjøtsel av kantsoner langs vassdrag Fylkesmannen i Oppland har i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark laget en enkel veileder om skjøtsel av kantsoner mot vassdrag. Veilederen gir både generelle og spesielle råd om hvordan disse arealene kan skjøttes. Den gir også oversikt over regler og retningslinjer som gjelder for tiltak i kantsonene. Veilederen er sendt alle søkere på produksjonstilskudd i jordbruket sammen med søknadsskjemaet for regionale miljøtilskudd i jordbruket. Veileder: Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag (pdf, 1 Mb)

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæringen

3 av 4 i Innlandet har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket i Norge. Dette ligger litt høyere enn landsgjennomsnittet viser en nettbasert spørreundersøkelse i regi av Norges Skogeierforbund og Norskog mot et representativt utvalg av landets befolkning eldre enn 15 år. På oppdrag fra fylkesmennene og fylkeskommunene i Oppland og Hedmark ble det tatt et tilleggsutvalg for Innlandet.

Materialet fra tilleggsutvalget i Oppland og Hedmark viser i hovedsak samme resultater som landsundersøkelsen. Det er allikevel en tendens til at respondentene fra Oppland på en del av spørsmålene har noe bedre kunnskap og svarer noe mer positivt enn landet for øvrig.

• Les hele rapporten fra undersøkelsen