Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 3/2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med nytt om nasjonal handlingsplan for naturtypen slåttemark. Oslo og Akershus har flest rødlistearter i landet, og mange av dem er knyttet til jordbrukets kulturlandskap.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Vestby videregående til topps!
• Slåtteenger i blomst
• Jord på avveie er et miljøproblem
• Inn på tunet på Bogstad
• Oslofjordregionen til Berlin
     

Vestby videregående til topps!

Vestby videregående skole vant elevkonkurransen for VG2-elever som ble arrangert på Kulinarisk Akademi i Oslo. Nå skal de representere Oslo og Akershus på Østlandsmesterskapet - og vi håper på seier her også.

Vinnerlaget.

Kaptein på det Norske Kokkelandslaget, Jostein C. Medhus, åpnet dagen med å fortelle om hvordan det er å jobbe som kokk og samtidig være kaptein på kokkelandslaget. Deretter gikk elevene i gang med å lage hovedrett og dessert, hovedsakelig av lokale og økologiske produkter fra Oslo og Akershus. Hver gruppe hadde tre timer på seg til oppgaven, som ble etterfulgt av servering og presentasjon av maten til gjester og juryen. De tre konkurrerende lagene kom fra Etterstad videregående skole, Nannestad vgs og Vestby vgs. Vinnerlaget går videre til Østlandsmesterskapet på Lillehammer 13. januar. Her skal laget fra Vestby konkurrere mot lag fra Oppland, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Oppgaven alle lagene hadde fått var å lage hovedrett og dessert til seks personer i løpet av tre timer. Hovedretten skulle være laget på hovedsakelig råvarer fra Oslo og Akershus. En av råvarene skulle være økologisk og godkjent av Debio. Dessert skulle være basert på frukt og/eller bær fra Oslo og Akershus. Det kunne brukes både økologisk og tradisjonelt dyrket eller viltvoksende frukt/ bær. En del av desserten skulle være hjemmehermetisert frukt og/eller bær.

Menyen som elevene fra Vestby vant med var:
Kaldrøkt indrefilet av Vestbysvin Rødbet og rødløkskompott Fevebønner  Potet- og jordskokkterrine Rødvinsglace --- Tyttebærostekake på nøttebunn Tyttebærcoulis Det som var ekstra spennende med denne menyen var at elevene selv har stått for planleggingen av fòret til grisen, som har blitt alet opp på en gård ikke langt fra skolen. Resten av produktene var hovedsakelig hentet fra Follo-området. Så dette kan virkelig kalles lokalprodusert mat.		Juryen.

Grunnen til at akkurat elevene fra Vestby videregående skole vant, var at maten smakte utmerket, de arbeidet godt, og oppgaven var godt besvart.

Laget fra Etterstad videregående skole tok en god andreplass, og Nannestad kom på tredjeplass. Alle gjorde en god jobb! Og vi som var så heldige å få sitte til bords og spise maten var veldig godt fornøyd.

Elevkonkurransen for VG2-elevene er et samarbeid mellom Fylkesmannen og Kokkenes Mesterlaug, i samarbeid med de andre Østlandsfylkene.
  

Slåtteenger i blomst

Oslo og Akershus har flest rødlistearter i landet, og mange av dem er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Med store endringer i landbruket, dør gamle driftsformer ut og slåttemarker gror igjen. Men det er her vi finner den mest artsrike naturtypen i jordbrukslandskapet: Slåttemarka. Slåttemarka er den første naturtypen som har fått egen handlingsplan. Og i Oslo og Akershus er ni grunneiere og forpaktere i gang med å følge opp den nasjonale handlingsplanen. I Oslo og Akershus er det registret 271 slåtteenger. Disse er nå registrert i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning. Slåtteeng er en artsrik naturtype, og viktig levested for insekter, sjeldne og utrydningstruede plantearter, og er en naturtype som i dag er sterkt trua. Mange av slåtteengene har vært i hevd i hundrevis av år, men står i fare for å gro igjen eller kun bli brukt som beite for husdyr, uten annen skjøtsel. Den nasjonale handlingsplanen for slåttemark har som mål at alle slåtteenger i fremtiden skal skjøttes og bevares av bønder og grunneiere mot en godtgjøring for skjøtsel og restaurering.

Høykjøring med hest på Rognlia i Bærum. Foto: Tanja Storløkken.

Fylkesmannen valgte ut ni viktige slåttemarsklokaliteter i 2010, og inngikk i et samarbeid med grunneierne av slåtteengene for å få laget en skjøtselsplan og restaurering. Disse ligger i Bærum, Oslo, Nannestad, Aurskog Høland, Eidsvoll og Nes.

Sjelden solblom i slåtteenga på Lysaker i Aurskog Høland. Foto: Ellen Marie Forsberg.

Dragehode på Svartor i Nordmarka. Foto: Ragnar Svartor.

Slåtteengene er naturenger som ikke har vært pløyd, tilsådd eller gjødslet. Gjennom flere generasjoner har slåtteenga blitt høstet for å gi tilleggsfôr på gården. Dette har gjort enga til et levested for mange lyskrevende men nøysomme arter som ellers ville blitt utkonkurrert om det hadde vært mer næringsrike forhold. I gammel slåtteeng kan det være opp til 40 ulike arter pr. kvadratmeter. Mens det i en fulldyrka kultureng bare er opptil 10 arter. Slåttemarka er utrerik og blomstene er ofte godt fordelt utover marka, mens beitemark er mer preget av ulike gress. 
  

Jord på avveie er et miljøproblem

På de bakkeplanerte områdene i Akershus er det store utfordringer med vedlikehold av dreneringssystemer. Fylkesmannen er bekymret for hvilke følger dette kan ha for vannmiljø og jordkvalitet.

Våre hydrotekniske anlegg er dimensjonert for klimaet på 80-tallet og tidligere, og ikke det klimaet vi ser i dag, eller kan forvente i framtiden. På de bakkeplanerte områdene i Akershus er det dessuten store utfordringer med vedlikehold av drenerings-systemer. Utfordringene vil øke i takt med klimaendringene framover. Særlig i Romeriks-kommunene ble mye areal bakkeplanert på 60 - 70 og 80 - tallet. For å få oversikt over problemene innenfor Leiras nedbørfelt ble det i 2008 foretatt en gjennomgang av Bioforsk. Det er funnet 365 lokaliteter med totalt 711 anbefalte tiltak i form av nyanlegg eller utbedring av eksisterende hydrotekniske anlegg. Store kostnadskrevende restaureringer/ oppgraderinger må gjennomføres. Oppgradering av et enkelt anlegg kan koste opptil 3-400 000 kroner. Gjennomføring av anbefalte tiltak er nødvendig for å redusere erosjon og avrenning og tilførsel av fosfor og nitrogen til vassdraget. Estimert fosforreduksjon er mellom 2 og 4 tonn fosfor per år. Dette er nødvendige reduksjoner for å nå målet i vanndirektivet, og tiltak som krever store investeringer. Reparasjon og utbedring av store erosjonsskader og masseutglidning vil være langt dyrere enn å forebygge ved å utbedre dagens anlegg.

Hydroteknisk anlegg som har kollapset etter styrtregn oktober 2010 i Nannestad.   Store mengder jord og næringsstoffer på vei ut i sårbart vassdrag i Nannestad på Romerike. Begge foto: Nina Lynnebakken

Inn på tunet på Bogstad

Arbeidstrening i landbruket har vist seg å være et godt tilbud til personer med en psykisk lidelse. På Bogstad får nå 20 personer mulighet til å prøve seg innen dyrestell, jordbruksarbeid, vedproduksjon og rydding og stell av skogen. Tiltaket drives av attføringsbedriften Unikum og støttet av NAV, Friluftsetaten i Oslo og Fylkesmannen. Inn på tunet på Bogstad virker, og det finnes sterke og oppløftende historier om resultatene. Inn på tunet gir mestring og læring gjennom meningsfylte aktiviteter og opplevelser. Mange opplever personlig vekst, trivsel, fått framtidstro, knyttet nære og gode bånd til gården. Nå skal tiltaket videreutvikles innen småskala matproduksjon, foredeling og salg fra gården. Deltakerne skal integreres i verdiskapningen på gården; i foredling og salg av gårdens produkter. Dette vil gi deltakerne muligheten for meningsfylte aktiviteter - og til å se sammenhengen mellom råvare og ferdig produkt - fra jord til bord.

Hestekjøring på Bogstad gård. Foto: Ellen Marie Forsberg

Oslofjordregionen til Berlin

Mat- og reiselivsbedrifter fra Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold reiser sammen til Grüne Woche i januar 2011 for å markedsføre Oslofjordregionen.

Grüne Woche er regnet som en av verdens største messer for mat og landbruk, med cirka 1500 utstillere fra 60 land og 400 000 besøkende. Norge deltar i januar 2011 for 24. gang på Grüne Woche, men dette er aller første gang at Oslofjordregionen står samlet bak en stand. Vi jobber sammen for å vise mye av alt det Oslofjordregionen har å tilby som reiselivsmål, og vi tar med dette ”opp kampen” med fjord og fjell om turistene. Noe som er en klar fordel i regionen vår, er at vi har tre flyplasser innenfor relativt kort radius, så det er lett å komme seg hit.

På Grüne Woche vil de besøkende få oppleve gode smaker fra Oslofjordregionen, få et innblikk i den fine naturen og fiskemulighetene vi har, og høre om spennende muligheter i de største byene. Og hvem vet – kanskje kommer det en skiløper susende forbi stand’en vår – vi skal jo arrangere VM på ski i Oslo ikke lenge etter vi kommer tilbake fra Berlin.

Mange har beskyldt Oslofjordregionen for å mangle en felles identitet i reiselivs- og matsammenheng. Hva er tradisjonsmat fra Oslofjordregionen, spør mange seg. Hvor er lokalmaten? En del av målet med vår deltakelse i Berlin er å ta tak i nettopp dette, og vise litt av den rike matkulturen vi står for. Det er derfor det er så viktig at vi reiser sammen som en region. Sammen har vi mange produsenter og nettverk som arbeider for å fremme lokal mat og mattradisjoner. Vi må samle disse og gjøre lokalmaten tilgjengelig i restauranter og i butikker.

Vi er veldig fornøyd med de gode representantene fra mat- og reiselivsbedrifter i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold som blir med nedover for å representere regionen.

Kokkene fra Oslofjordregionen: Thomas Pedersen, Kurt S. Øraas, Anita Aasland og Alexander Nussbaum.

Vi gleder oss!