Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med årets første nummer av fylkesnytt. Her kan du blant annet lese om felles landbruksmelding for Trøndelagsfylkene.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Sammen, samtidig og samme vei
• Felles Landbruksmelding for Trøndelag
• Refleksjoner rundt utsiktsrydding 
• Klimabussprosjektet i Sør-Trøndelag - en suksess
• Landbrukets kulturlandskapspris i Sør-Trøndelag
• Rekordhøye tap av sau/lam i Sør-Trøndelag
• Praktisk tilnærming til de nye reglene om driveplikt
• Inn på Tunet - mellom velferd og næring
    
   

Sammen, samtidig og samme vei

Lokalt nettverkssamarbeid setter fart på skogbruket i Sør-Trøndelag. ”LENSA” er en samarbeidsstruktur hvor aktører innenfor skogbruket samarbeider innen den enkelte kommune og over kommune- og fylkesgrenser. Strukturen omfatter 5 lokale samarbeid og 26 kommuner.

Forkortelsen ”LENSA” står for lokalt initiativ, engasjement, nærhet, samarbeid, aktivitet, og synliggjør et verdigrunnlag for videre arbeid. Siden 2001 har det vært arbeidet systematisk med utvikling av samarbeidskultur og samarbeids-struktur innenfor skogbruket i fylket. Det gir nå resultater i form av en fungerende struktur og initiativ og aktivitet.

Lokal samarbeidsstruktur representerer en likeverdig pilar til den samarbeidsstruktur som utvikles på region- og landsdelsnivå gjennom skognæringa i Trøndelag og Kystskogbruket. Begge deler er helt avgjørende for å utnytte og utvikle det store potensial skogbruket representerer.

Vi skal ha kontinuerlig fokus på ”bindingen” - det som holder stokkene sammen i lensa. Lokale aktører har definert dette til å være to elementer.

• lokal pådriving, dvs. hjelp til å få iverksatt gode samarbeidstiltak i skogbruket som fører til aktivitet. 
• Kompetanseutvikling, fremfor alt utveksling av beste praksis

For å ta tak i dette er det igangsatt et 3-års prosjekt som fokuserer på disse elementene og dermed legger til rette for at skognettverkene og samarbeidene kan videreføres og utvikles for økt aktivitet. Prosjektet legger grunnlaget for ansettelse av en pådriver i hver av de fem regionene både økonomisk og organisatorisk.

Prosjektet er et svar på Fylkestinget i Sør-Trøndelag sin bestilling ved behandlingen av Kystskogbruksmeldinga, hvor fylkespolitikerne ba om at det ble etablert et eget prosjekt i fylket for oppfølging av meldinga.

Totalt settes det inn 2.3 mill kroner pr. år i økonomiske ressurser i prosjektet. Av dette kommer 1.3 mill kroner fra Fylkesmannen(Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal`) Sør-Trøndelag fylkeskommunen, kystskogbruket og fylkesinntrukne rentemidler. Resten kommer fra Allskog, industrien og kommunene(bl.a. kommunale rentemidler).

• Les mer om LENSA (pdf, 119 Kb)

Mye positivt i skogbruket i 2009
Når vi ser på året som har gått skjer det mye positivt i sør-trøndersk skogbruk. Vi har fått en vesentlig økning på ungskogpleieaktiviteten og det er oppnådd gode resultat i forhold til vegbygging til tross for nedgangstidene som har vært i skogbruket. 

Vi registrerer også en mer aktiv bruk av skogfondet, men det er mye å gå på. Skogfondet vil være det viktigste virkemidlet for å nå ambisiøse målsettinger innen sørtrøndersk skogbruk. Samarbeidsstrukturen gir oss gode muligheter for bedre resultatoppnåelse på dette området framover.

• Se kart over skogbruksregioner (pdf, 1 Mb) 

Kontaktperson: Nils Prestmo, npr@fmst.no, tlf: 73 19 92 84/ 909 99 852.
 

Felles Landbruksmelding for Trøndelag

Landbruksmeldinga har nå vært ute på høring og skal opp til fylkestingene for endelig behandling i februar og mars.

Landbruket i Trøndelag står foran store omstillings- og utviklingsutfordringer. Med bakgrunn i landbrukets sentrale og sterke posisjon i trøndelagsfylkene, ble det i felles fylkesting våren 2008 fremmet et ønske om en bred regionalpolitisk gjennomgang av landbrukets status og utviklingsretninger. Stimulere til debatt Landbruksmelding for Trøndelag er en overordnet melding for landbruket i Trøndelag og skal gi kunnskap om status for trøndersk landbruk samt å synliggjøre muligheter, utfordringer og næringens betydning i regionen. Det reises en del spørsmål og ulike dilemmaer som vurderes som aktuelle både for politisk debatt og for den enkelte utøver. Med den posisjon trøndersk landbruk har i nasjonal målestokk, er det naturlig at meldinga vil søke å gi innspill til nasjonal politikk generelt og landbrukspolitikk spesielt. Ambisjon er dermed å stimulere til debatt om både regionale og nasjonale tiltak og virkemidler for den videre utvikling av landbruket i landsdelen.

Bredt samarbeid om landbrukets utfordringer og muligheter
Arbeidet med Landbruksmeldinga er lagt opp som et bredt samarbeid der landbruksavdelingene hos fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har vært faglig sekretariat og har utarbeidet selve dokumentet. Fylkeskommunene har ansvar for politisk framlegg, høring og oppfølging Meldinga er forankret i felles fylkesplan for Trøndelag og beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Bondelagene og Bonde- og Småbrukerlagene på fylkesnivå har deltatt aktivt i prosessen sammen med representanter fra de offentlige aktørene i løpende drøfting og innspill til meldinga.

I tillegg til politisk behandling underveis i prosessen er Landbruksmeldinga supplert med faglige innspill fra partnerskapet gjennom Tenkeloft Trøndersk Landbruk og omfattende verdiskapingsundersøkelser gjennomført av NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) og TFoU (Trøndelag forskning og utredning).

Felles landbruksmelding er en grundig gjennomgang av utfordringer og muligheter for det Trønderske landbruket og formulerer følgende mål for trøndersk landbruk: 

• Attraktiv næring for kompetente mennesker 
• Attraktive bygdesamfunn 
• Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser 
• Miljø- og klimavennlig næring 
• Trøndelag en viktig del av kystskogbruket

Satsing på samhandling, kompetanse og nettverksbygging vil være viktige stikkord for de strategier og tiltak som landbruksmeldinga beskriver for å nå disse målene. Gjennom å ta aktive grep kan regionale og lokale myndigheter i Trøndelag bidra til viktige strategiske satsinger og god samhandling som kan gjøre Trøndelag til en landbrukspolitisk foregangs-region med ambisjon om å utvikle og utprøve landbrukspolitiske virkemidler.

• Les hele høringsutkastet til meldinga (pdf, 2 Mb)

Kontaktpersoner:
Tore Bjørkli, tbj@fmst.no, tlf: 73 19 92 44/915 22 687.
Jan-Yngvar Kiel, jyk@fmst.no, tlf. 73 19 92 56/918 13 201.
  

Refleksjoner rundt utsiktsrydding

De ekstraordinære midlene Sør-Trøndelag fikk tildelt har gitt gode resultater over hele fylket. Prosjekt Veisyn har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum som verdsetter den innsatsen som er gjort for å ta tilbake muligheten for utsyn til landskapet

I revidert nasjonalbudsjett ble det sommeren 2009 bevilget 15 millioner kroner til utsiktsrydding i Norge gjennom tiltakspakken til jord og skogbruk. Formålet med dette var todelt. På den ene siden å øke sysselsettingen i skognæringen for å motvirke effekten av byggestoppen under finanskrisen. Det andre formålet med disse midlene var å ta et skippertak mot gjengroingen langs veier i Norge. Det er flott at LMD har tatt fatt i et stadig voksende (i bokstavelig forstand) problem. Midlene ble fordelt til Fylkesmannsembetene i landet. Kommunene fikk i oppgave sammen med Fylkesmannen å finne gode tiltak og gjennomføre disse.

Sør-Trøndelag fikk en relativ stor andel av midlene. Dette skyldes i stor grad at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt utfordringen med gjengroing og landskapskvaliteter på alvor ved å opprette prosjektet Veisyn. Gjennom Veisyn har Fylkesmannen et apparat for å sette i verk konkrete tiltak med rydding. I tillegg har Veisyn en meget god dialog med både Statens vegvesen på distriktsnivå og med kommunene rundt i fylket. Samhandling og dialog er viktig for gjennomføringen og for å kunne sette tiltakene raskt ut i livet. Sør-Trøndelag gode entreprenører som har respondert raskt og utført jobben på en god måte.

Godt samarbeid på tvers av fylkesgrensen. Fra venstre Rune Saursaunet, Stjørdal kommune og Stian Renbjør Almestad, Malvik kommune. Foto: Håkon Jordet

For å håndtere disse utfordringene må vegetasjonskontroll langs vei og jernbane inn i en mer langsiktig planlegging. Med gode samarbeidsformer mellom grunneiere og myndighetene vil det oppnås mye bedre effekt av tiltakene.

Prosjekt Veisyn eies av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og støttes av blant andre Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, Jernbaneverket, Statens landbruksforvaltning og faglaga i landbruket.

• For å finne ut mer kan du gå inn på www.veisyn.no

Kontaktperson: Håkon Jordet, hjo@fmst.no , tlf: 73 19 92 16/908 95 134.
 

Klimabussprosjektet i Sør-Trøndelag - en suksess

Klimabussprosjektet Klimaråd underveis har i løpet av 2009 nådd ut med klimaråd til alle kommuner i fylket. Prosjektet har nådd over 5000 personer, hvorav 22 barneskoler og 6 videregående skoler. I tillegg til skolebesøkene har det vært temamøter om klima i 23 av 25 kommuner.

Det direkte møtet mellom samarbeidspartnere, innbyggere og myndigheter har vært til gjensidig nytte for det pågående og det fremtidige klimaarbeidet. 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune tok i 2009 initiativ til Klimabussprosjektet. Fylkesmann Kåre Gjønnes står bak ideen. I tillegg til initiativtakerne står 23 samarbeidspartnere bak prosjektet, og det er klimaråd fra alle disse som har vært med ut til kommunene.

Ved hjelp av en spesialinnredet hybridbuss, er konkrete teknologiske eksempler, informasjonsmateriell, og personer med teknologi og samfunnsfaglig faglig kompetanse, nådd ut til barn og unge, offentlige og private virksomheter, næringsliv, kommunepolitikere og - administrasjon, organisasjoner og vanlige forbrukere.   

Gjennom klimabussprosjektet har myndigheter og samarbeidspartnere kommet i direkte dialog med innbyggerne, og det har gitt svært nyttige erfaringer som ikke minst er avgjørende for det videre klimaarbeidet i fylket.

Klimabussprosjektet i Sør-Trøndelag. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 

Skogselskapet i Trøndelag har vært en verdifull bidragsyter
Skogselskapet vært med på flere av turene med sitt pedagogiske tilbud ”Plant tre - bygg i tre - fyr med ved”.  Her har barn fått lære om fotosyntesen og karbonkretsløpet, og betydningen av skogplanting som løsning på klimaproblemet både nasjonalt og internasjonalt. I kombinasjon med Skogselskapets tilbud, har Kirkens Nødhjelp vært med ut og orientert om sin Klimatrekampanje. Her har treet i tillegg vært brukt som et symbol på håp gjennom sin betydning for opptak av CO2, og for å hindre forørkning.

Prosjektet har overføringsverdi
Klimaproblemene synes store og komplekse, og mange føler avmakt. Gjennom prosjektet har vi erfart at faktainformasjon om klima sammen med formidling av konkrete handlingsalternativer er en viktig vei å gå for å nå mål om reduserte klimagassutslipp. Ikke minst er det viktig for å hindre avmaktfølelse og opprettholde engasjement og samfunnsdebatt om vår tids største utfordring.

Prosjektet har vært beregnet på kommunene i Sør-Trøndelag fylke, men har overføringsverdi til resten av landet.

• Mer informasjon om Klimabussprosjektet  (pdf, 136 Kb) 
• Se også www.klimabussen.no

Kontaktperson: Tor Morten Solem, tms@fmst.no, tlf. 73 19 92 83/907 44 718.

Landbrukets kulturlandskapspris i Sør-Trøndelag

Melhussletta turstier og Varig vern av Medalhus fikk prisen i 2009 både for den flotte stien de har anlagt på Melhussletta og kulturlandskapstiltakene i tilknytning til den, og for arbeidet med langsiktig ivaretakelse av et verdifullt jordbruksområde. 

Grunneiere sammen om Melhussletta turstier
Dette er et lag med det formål å opparbeide og vedlikeholde turstier, eksponere kulturlandskap og informere om landbruk og natur. Laget består av grunneiere som har stier på sin eiendom på Melhussletta. Gjennom godt samarbeid har laget anlagt en flott sti på Melhussletta. Den er skiltet og det er satt opp informasjonsplakater, bord og benker i tilknytning til stien. Det som er litt spesielt med denne turstien er at man har lagt ekstra til rette for barna. En av grunneierne, Jens Loddgard, har anlagt en dam i jordbrukslandskapet, noe som har stor betydning for det biologiske mangfoldet og som samtidig øker opplevelsesverdien av en tur på stien. De har utarbeida kart som viser hvor stien går.

Turstien ligger i området Medalhus, et ca. 2400 daa stort jordbruksområde nært Melhus sentrum. Dyrkajorda her er av beste kvalitet, klassifisert i matjordklasse 1. Med den tilrettelegginga som har blitt gjort for allmennheten er det klart at mange har nytte og glede av det. Men sentrumsnære jordbruksområder ligger også utsatt til i forhold til å bli tatt i bruk til andre formål.

Varig vern av Medalhus
Grunneierne i området er imidlertid opptatt av at dette kulturlandskapsområdet skal bestå og sikre det for fortsatt aktivt landbruk. I den forbindelse har de utarbeidet en utredning og målet er varig vern av Medalhus som et lokalt og nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde.

Området Medalhus er med andre ord svært verdifullt - både med tanke på matproduksjon og ivaretakelse av miljøverdier. Det som i tillegg er spesielt her, er at grunneierne går sammen for å få til frivillig vern av området for langsiktig ivaretakelse av både dyrka jord og kulturlandskapet med bygningsmiljø og andre kulturlandskapselementer. Landbruks- og matdepartementet har nylig hatt forslag til vernehjemmel i jordloven ute på høring. Bakgrunnen for dette er at dyrka jord er en ikke-fornybar ressurs og et nødvendig grunnlag for at framtidige generasjoner skal ha mulighet til å produsere egen mat på egen jord. Samtidig viser statistikken at produktive jordressurser i landet ikke ivaretas slik Stortinget har forutsatt. Dersom det kommer en slik vernehjemmel i jordloven, kan den være aktuell for Medalhus, men av utredningen om Medalhus går det frem at det også kan være aktuelt med en kombinert lovbruk.

Prisutdelingen fant sted i Prestegårdslåna i Melhus den 2.desember. Landbruksdirektør Tore Bjørkli sto for prisutdelingen. Fra statuttene leste han opp følgende: ”Kulturlandskapsprisen skal være ei påskjønning til de som gjør en ekstraordinær innsats for landbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag og bidra til allmenn fokusering på de verdiene som landbrukets kulturlandskap representerer”. Han nevnte opp de tidligere prisvinnerne helt fra prisen ble innført i år 2000, og de var godt spredt over hele fylket. Bjørkli sa at prisen ikke er den mest omtalte prisen regionalt, men lokalt har den fått ganske stor oppmerksomhet.

Kontaktperson: Laila Marie Sorte, lms@fmst.no, tlf: 73 19 92 75/915 89 975.
 

Rekordhøye tap av sau/lam i Sør-Trøndelag

Registreringen viste i høst at rekordmange dyr ble borte på sommerbeitet. I alt 7,62 prosent av alle sauer og lam som ble sluppet. Det er en øking på 1,3 prosent i forhold til 2008. På midten av 80-tallet ble mellom tre og fire prosent av sauer og lam tapt på sommerbeite.

80 prosent av sauer og lam i Sør-Trøndelag slippes i organiserte beitelag. Det er kun beitelagene som i sine rapporter oppgir tap av sauer og lam på utmarksbeite. I 2009 slapp lammeprodusentene i fylket totalt over 116 tusen sauer og lam i beitelaga.

Det er særlig tapet av voksne sauer som har økt. Tapet ligger i år på 4,49 prosent og har dermed passert 4 prosent for første gang siden registreringen gjennom beitelagene begynte. Men tapet av lam ligger også høyt dette året og er på hele 9,47 prosent. Årsaken er sannsynligvis skader av bjørn spesielt i de østlige kommunene i fylket. Skadene begynte like etter slipp i utmarka i Selbu og fortsatte til dyra ble tatt heim. Skadene forårsaket av bjørn oppsto etter hvert i alle kommunene fra svenskegrensa til Gauldalen og kommunene sørover i fylket. Noen få tilfeller av bjørneskade ble dokumentert i Oppdal. Enkelte buskaper i Selbu har mistet omkring ¼ av søyene. Tidlig sanking har hindret at tapa ble enda høyere i noen områder.

I Oppdal som har årlige skader av jerv, har tapene blitt litt lavere i år enn i 2008. Oppdal er en av de største sauekommunene i landet med 42,5 tusen sau og lam på fjellbeite om sommeren. Det er mindre sau i ytre kommuner. I 2009 var det en del tilfeller av sauesjukdommen alveld i kystkommune. Enkelte kystkommuner har også tap til gaupe, jerv og kongeørn. Fôring og stell av sauene har aldri vært så godt som nå i de aller fleste buskapene. Ser en bort fra rovdyr og beiterelaterte sjukdommer, burde tapene gått ned.

Sau på beite. Foto: Brit Eldrid Barstad.

Beitesesongen for 2009 vil gå over i historien med de høyeste tapa som noensinne har vært registrert i beitelaga i Sør-Trøndelag. Prosentvis er det små endringer fra år til år, men det er verdt å presisere at 1prosent endring på dette området utgjør over 1000 sauer og lam!

Kontaktperson: Brit Eldrid Barstad, beb@fmst.no, tlf: 73 19 92 59.
 

Praktisk tilnærming til de nye reglene om driveplikt

Fylkesmannen har allerede hatt mange henvendelser om hvordan de nye, skjerpede reglene om driveplikt til jordbruksareal skal forstås etter at disse trådte i kraft 1. juli i fjor.

Det er særlig kommunene som ønsker kompetanseheving når det gjelder disse reglene, men vi har også hatt henvendelser fra lokale bondelag som ønsker at vi bidrar til å informere deres medlemmer.

De nye reglene i jordloven om driveplikt gjelder alt jordbruksareal, uten hensyn til arealets størrelse eller om det kan gi grunnlag for lønnsom drift. Utfordringen er hvordan disse reglene skal håndteres i praksis.

Kommunene står overfor et større arbeid både når det gjelder å registrere og følge opp arealer som er ute av drift, i tillegg til at søknadene om fritak fra driveplikten begynner å strømme inn.

Vårt mål er å utarbeide retningslinjer for kommunene i fylket slik at reglene kan håndteres på en hensiktsmessig og rasjonell måte. I denne sammenhengen har vi behov for å kunne diskutere med kommunene, som bl.a. vil kunne bidra med verdifulle praktiske innspill. Vi har derfor invitert noen utvalgte kommuner til et arbeidsmøte for å klarlegge mulige utfordringer, foreta prioriteringer i forhold til hvilke jordbruksarealer det er viktig å få i drift, hvilke krav som skal stilles til de driftsmessige løsningene som leieavtalene legger opp til osv.

I tillegg vil vi invitere kommunene til en kursdag i vår hvor bl.a. drivepliktsreglene vil stå på agendaen.  Her har vi invitert Statens landbruksforvaltning til å være med.

Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag hadde sitt siste møte onsdag 9. desember 2009
Avviklingen av fylkeslandbruksstyrene innebærer slutten på en lang tradisjon med folkevalgt medvirkning i landbruksforvaltningen.

Det er etter dette Fylkesmannen som har ansvaret for å forvalte de juridiske virkemidlene i landbruket som klageinstans. Dette regelverket kjennetegnes bl.a. ved at stor grad av skjønnsutøvelse er lagt til forvaltningen. Fylkeslandbruksstyret har vært en nyttig sparringspartner i forhold til hvordan handlingsrommet som ligger i lovgivningen skal utnyttes. Utfordringen etter opphør av fylkeslandbruksstyret vil være å lage en arena for tilsvarende diskusjoner. Kanskje vil samarbeidet med fylkeskommunen, som er styrket som landbrukspolitisk aktør, bidra til å videreføre denne tradisjonen.  

Kontaktperson: Trine Gevingås, tge@fmst.no, tlf: 73 19 92 72.
 

Inn på Tunet - mellom velferd og næring

Nasjonal Inn på Tunet-konferanse i Trondheim 25. og 26. mai 2010.  Hovedtema for konferansen er Inn på Tunet - mellom velferd og næring.

 

Det vil bli foredragsholdere fra inn og utland som alle er opptatt av dette temaet.  Konferansen finner sted på Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Program og informasjon om påmelding kommer første uke i februar.

• Følg med på www.innpaatunet.no for mer informasjon.

Velkommen til lærerike maidager i Trondheim. Konferansen er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmanne i Nord-Trøndelag. 

Det vil bli foredragsholdere både lokalt, regionalt og internasjonalt.  Konferansen finner sted på Rica Nidelven Hotell i Trondheim sentrum. Program og informasjon om påmelding kommer første uke i februar.

• Følg med på www.innpaatunet.no for mer informasjon.

Velkommen til Trondheim !

Kontaktperson: Kari Frøseth, kfr@fmst.no, tlf: 73 19 92 67/481 26 713.