Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 3/2010

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Avslutning av bioenergiprosjektet BioKom
• Skjetlein grønt kompetansesenter
• Stor interesse for skogsveger i Sør-Trøndelag 
• Næringsutvikling i forbindelse med verna områder
• Avslutningsseminar for prosjekt ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland
• Kontroll– utfordrende og lærerikt
• Årets BU–pris til Ørland og Bjugn Bygdeservice BA
• ”Bondens verdier - livet ut”
• Stort engasjement omkring Kokarkjærringdagen 2010
    

Avslutning av bioenergiprosjektet BioKom

Mens bioenergiprosjektet BioKom går mot slutten, etter drøye tre års innsats for økt bruk av bioenergi, arbeider prosjektleder Henrik Lindgaard med å summere opp innsats og status for bruk av bioenergi i Sør-Trøndelag.

”Vi har hele tiden hatt fokus på levedyktige prosjekter” sier prosjektleder Henrik Lindgaard i BioKom. Han forklarer her at prosjektet og dets styringsgruppe ikke har tenkt kvantum, men heller kvalitet i arbeidet for økt bruk av bioenergi. Man ønsker prosjekter som kan stå frem som gode eksempler - prosjekter som viser lønnsomhet for både kunde og leverandør av bioenergi. Dette er en tankegang som vil lønne seg på lengre sikt.  Selv om det vil gå tregt i starten er dette en filosofi som vil belønnes over tid.

Samtidig mener prosjektleder at det gjøres alt for lite arbeid for å evaluere den innsatsen som legges ned for økt bruk av bioenergi. ”En god sjåfør ser seg i speilet og i den norske fornybare energisatsningen er det alt for lite av dette”. Viktige erfaringer går tapt og feil begås på nytt. I tillegg er det svært viktig å ta lærdom av hvordan de ulike støtteordningene fungerer, slik at man kan rette disse på en måte som gir best effekt.

Kommunefokus
Prosjektet har fokusert på kommunene som energikunder samtidig som det har bistått potensielle bioenergileverandører. Kommunene utgjør de viktigste energikundene i første omgang. De har et langsiktig perspektiv og er stabile kunder.

Som energikunde står de i en særstilling. De er ikke utelukkende en kunde, de er også premissleverandører. Kommunene er ofte den avgjørende faktor når det kommer til å få en tilfredsstillende økonomi i et bioenergiprosjekt. Krav til trasévalg og plassering av varmesentral er da viktige faktorer, gjerne et være  /ikke-være for mange prosjekter.

Finne de gode løsningene
Det handler ikke om å presse en kommune til å velge bioenergi. Fokus bør heller være finne og å skape de gode prosjektene, så får det endelige valget være opp til kommunen. Det er oftest ikke er spørsmål om hvilke områder som er aktuelle for bruk av bioenergi. Utfordringen er å finne de gode løsningene for det aktuelle området. Dette handler om faktorer som valg av hvilke bygninger som skal få innlagt bioenergi, hvor en utbygger kan bygge sin infrastruktur og utnyttelse av eksisterende energiløsninger. Kommunen må være bevisst på at de premisser som settes, både som kunde og forvalter, påvirker den energipris de tilbys. Og uansett hvilke ønsker vi har, hvilken innfallsvinkel vi har, så må vi aldri glemme at pris alltid vil være en viktig faktor i slike valg.

Kompetanse og kunnskapsarbeid
Når en energikunde stiller krav som gjør kjøp av bioenergi uaktuelt er det neppe et bevisst valg. Dette er en utfordring som kan løses med økt kunnskap om muligheter og begrensninger til bioenergi. Samtidig tror prosjektleder av BioKom at dette er noe som vil løses over tid, og at situasjonen bærer preg av at bioenergi, på denne arenaen, er inne i et relativt tidlig stadium i Norge.

De viktigste tiltakene vi kan gjøre i dag er innen kompetanse og kunnskapsarbeid. Her behøver kunder og tilbydere bedre kompetanse slik at de kan skape de gode prosjektene. Samtidig trenger de som arbeider for økt bruk av bioenergi å ta lærdom av den innsatsen som allerede er gjort. Dette er et viktig utgangspunkt når Sør-Trøndelag nå ser på hvordan det grunnlagsarbeid som er lagt ned i BioKom kan føres videre.

• Mer om BioKom

Kontaktperson: Henrik Lindgaard, hli@fmst.no, 73 19 92 79/ 976 54 436.
  

Skjetlein grønt kompetansesenter

Tirsdag 21. juni ble en ny merkedag for Skjetlein videregående skole i Trondheim da Fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet vedtak om å bevilge inntil 40 millioner kroner til etableringen av Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK).

Skjetlein videregående skole er i dag en av landets største naturbruksskoler. Fylkeskommunen har tidligere i år vedtatt utbygging rehabilitering av skolen til om lag kr 80 millioner. SGK har som en av intensjonene å samlokalisere flere kunnskapsbedrifter tilknyttet landbruket. Sammen med skolen vil disse utgjøre et nytt kompetansemessig kraftsenter for landbruket og for distriktene i hele regionen. Skolen og senterets bynære beliggenhet i Trondheim kommunes kanskje beste jordbruksområde, er et aktivum og trekkes fram som en særlig kvalitet.
SGK har fem fokusområder:

1. Samlokalisering og samhandling av ”grønne” foretak, FoU, veiledning og rådgiving
2. Fornybar energi
3. Tjenesteproduksjon
4. Økologisk landbruk
5. Lokal mat

Arbeidsgruppene som har utarbeidet grunnlaget for SGK er bredt forankret og har bestått av i alt 30 deltakere fra 13 aktører fra sørtrøndersk landbruk, inklusivt bønder, Bondelaget, offentlige instanser med Fylkesmannen og Trondheim kommune, Skjetlein vgs, forskningsinstitusjoner som NTNU, Sintef og Bioforsk og større nærings- og rådgivingsaktører som TINE Midt-Norge BA, Allskog BA og Norsk landbruksrådgiving.

Rammeplanen sammenfatter målene for SGK slik:
”Det er et mål at SGK skal kunne gi faglig oppdatert veiledning, rådgiving og kompetanseheving til de som arbeider innenfor landbruket og relaterte fagområder. For å bygge opp et sterkt fagmiljø ved senteret, satses det på å legge til rette for samlokalisering av organisasjoner og instanser knyttet til næringa.”

Senteret er derfor planlagt å være en sentral aktør innenfor samarbeid, samhandling, kompetanseutvikling og næringsutvikling innen ”grønne” næringer. Ti operative punkter er satt opp for kompetansesenteret:

1. Samlokalisering for bedre samarbeid
2. SGK som knutepunkt for kompetanse og næringsutvikling i landbruket
3. SGK som arena for kompetanseutvikling
4. Kompetansesenteret bør legges til rette for å gi støtte til nytenking
5. Samarbeid med videregående opplæring
6. Samarbeid med forskningsinstitusjoner
7. Ledelse og drifting av SGK
8. Opprettelse av et samarbeidsforum
9. Nødvendige og ønskede fasiliteter ved SGK
10. Åpne arrangement vil skape tilhørighet til Skjetlein

Byggearbeidene ved Skjetlein vgs og SGK starter i 2011.

Kontaktperson: Jan Yngvar Kiel, jyk@fmst.no, 73 19 92 56/ 918 13 201.
  

Stor interesse for skogsveger i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen har merket en betydelig økning i interessen for skogsveger den siste tiden og flere store anlegg er i gang eller under planlegging.

Etter mange magre år er dette svært gledelig for alle ledd i skognæringa. Vi har i mange år tært på det tømmeret som står i forbindelse med eksisterende veger, men det er grenser for hvor lang terrengkjøring en kan ha. Reparasjonskostnader, utlekking av næringsstoffer og miljøgifter til vassdrag m.v. er med på å tvinge fram større vegbyggingsaktivitet. Utfordringen i å få bygd ut vegnettet videre er skogeiers økonomi. Lave tømmerpriser og en betydelig økning i byggekostnadene gjør at skogeiere som ønsker veg føler at det blir liten netto igjen, selv etter tilskudd og skogfond med skattefordel. Skogfondsordningen er svært gunstig, men betinger et kvantum i vegens dekningsområde som gjør det mulig å benytte ordningen fullt ut. Det samme gjelder ombygging eller modernisering av eksisterende veger. Her er mye av grunnlaget for at vegen opprinnelig ble bygd tatt ut, men tilstanden på vegen er slik at skal det fortsatt kunne transporteres tømmer ut fra området må vegen få en standardheving.

Skogsbilveg. Foto: Aage Storsve

I samarbeid med vegplanleggere og entreprenører vil fylkesmannen bidra til å gjennomføre et prøveprosjekt som kan senke kostnadene ved vegbygging. Dette dreier seg om å bruke knust betong og asfalt i bærelag og slitelag. I følge leverandøren av disse massene betyr dette at kravet til bærelagstykkelse kan reduseres og knust asfalt vil være betydelig mer slitesterkt enn harpa eller knust naturgrus og fjell. Prosjektet tenkes gjennomført på et vegprosjekt som er byggeklart.

Kontaktperson: Aage Storsve, aas@fmst.no, 73 19 92 80/ 913 09 508.
  

Næringsutvikling i forbindelse med verna områder

Det er for tiden i gang en stor satsing for å legge til rette for økt næringsutvikling i forhold til verna områder i Sør-Trøndelag.

Innlandsprogrammet Blilyst, i fylkeskommunal regi, er ansvarlig for gjennomføringen, og fylkesmannen er en viktig medspiller både på miljø- og næringsområdet.

Med finansiell støtte fra fylkesmannens skjønnsmidler og BU-midler er Blilyst i ferd med å legge til rette for økt verdiskaping i forbindelse med verna områder i fylket. Dette arbeidet må nødvendigvis også gå over i andre fylker og til og med inn i Sverige. Slik sett krever det en organisering som tjener både de lokale og regionale/nasjonale interesser. For å få til dette er det laga lokale prosjekt relatert til hvert verneområde med en sentral overbygning.

Arbeidet er knytta opp mot følgende områder:

• Forollhogna som strekker seg over i Hedmark fylke har avslutta den lokale prosjektperioden som strakte seg fra 2007-2009.
• Sylan som ligger i Tydal kommune er knytta opp mot verneområdene på grensa mot Sverige (Sylan, Skarsfjella/Hyllingen). Mattias Jansson har her vært prosjektleder i 2 år nå.
• Skarvan-Roltdalen er betegnelsen på nasjonalparken som ligger i Selbu og Tydal i ST og Stjørdal og Meråker i NT.  Denne grenser også opp mot Sverige. Prosjektleder Christine Svarva Nielsen som har vært i virksomhet i to år har kontorsted i Selbu.
• Dovrefjell er en nasjonalpark som strekker seg over et stort område med åtte kommuner og 4 fylkeskommuner. Klaas von Ommeren har nå vær prosjektleder i dette området i to år knytta opp mot Dovrefjellrådet.
• Trollheimen på grensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er et landskapsvernområde som ligger i Meldal, Oppdal og Rennebu i ST og Rindal, Sunndal og Surnadal i MR. Janne Bøklepp begynte nå i høst i et treårig engasjement som prosjektleder med base i Rindal.
• Femundsmarka er et nasjonalparkområde i Røros og Engerdal på grensa mot Sverige. Arbeidet i dette området har ikke starta ennå.

Resultater av arbeidet så langt er synlig gjennom en egen portal www.midtnorsknatur.no som er utvikla med tanke på markedsføring i næringsutviklingssammenheng og som en formidlingsportal generelt for de verna områdene.

Kontaktpersoner:
Nils Prestmo, npr@fmst.no, 73 19 92 84/ 909 99 852.
Tomas Lillehagen, prosjektleder for næring i verneområder, tomas@blilyst.no, 489 97 659.
  

Avslutningsseminar for prosjekt ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland

Det var stor oppslutning om avslutningsseminaret for prosjekt ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland som ble arrangert på Stjørdal 25.-26.oktober 2010.

Nesten hundre deltakere fra hele landet hadde meldt seg på avslutningsseminaret for prosjekt ØkoLØFT som ble arrangert på Stjørdal i slutten av oktober. Målgruppa for seminaret var produsenter, rådgivere, forvaltning, markedsaktører og andre som har interesse for utvikling av økologisk landbruk i Norge. På seminaret ble viktige resultater fra arbeidet med delprosjektene ”Lønnsom produksjon av økologisk storfekjøtt” og ”ØkoGrønt på frammarsj” presentert. Et arbeid som er sentralt for videre utvikling av økologisk kjøtt og grønt i hele landet.

Økoløft - kyr på beite. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 

Målretta jobbing og samarbeid har gitt økt kunnskap
Målretta jobbing de siste 3 åra har gitt økt kunnskap om hvordan produksjon av økologisk storfekjøtt kan utøves på en god agronomisk og miljømessig måte. Resultater som ble presentert under konferansen var eksempler på gode driftsopplegg i økologisk storfekjøttproduksjon, lønnsomhet og investeringsrom, utforming av luftegårder og gode bygningsløsninger, avklaringer av regelverk, grovfôrkvalitet og beitebruk, samt tilvekst og fôringsstrategier.

Stort fokus på salgssida av økologisk grønt har resultert i etablering av økosamvirket  Økologisk Midt Norge SA. Fra dette delprosjektet delte vi våre erfaringer fra arbeidet med omsetning av økologiske grøntvarer fra små og mellomstore produsenter via Økologisk Midt Norge SA. Det ble fokusert på hvordan forbruket av økologiske grøntvarer på offentlige kjøkken kan økes. Utfordringer ved produksjon og salg ble diskutert, samt produsentenes erfaringer angående samarbeid om planteoppal. Vi fikk også innblikk fra arbeidet med omsetning av økologisk grønt i Danmark.

Helt i starten av seminaret var det en egen sekvens som fokuserte på ulike overordnede tema innenfor segmentet marked og salg. Ulike aktører var utfordret til å si noe om hvordan tilgjengelighet og salg av økologiske varer kan økes og vi fikk også presentert erfaringer fra marked og salg i Danmark. Hvorfor lykkes de med øko-salget?

Prosjekt ØkoLØFT er nok et eksempel på at et godt samarbeid og samhandling mellom ulike aktører på alle nivå i verdikjeden er vesentlig for å lykkes med satsinga innen økologisk landbruksproduksjon – og forbruk. Stor takk til alle de samarbeidende aktørene i prosjektet med prosjektkoordinator og daglig leder Solrun Kolstad fra Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag i spissen. 

Kontaktperson: Magnhild Melandsø, mme@fmst.no, 73 19 92 66/ 915 52 583.
 

Kontroll– utfordrende og lærerikt

Økt fokus på kontroll av jordbruksavtalemidlene er utfordrende, men utrolig lærerikt både for forvaltninga som kontrollerer og de som kontrolleres.

Fylkesmennene har de siste årene hatt et krav om økt fokus på kontroll. Dette gjelder kontroll av gårdbrukerne, men ikke minst hos landbruksforvaltninga i kommunene. Kontroll er derfor blitt en viktig del av avdelingens arbeidsoppgaver.

Risikobasert utvelgelse
Det utarbeides årlige kontrollplaner og det er stort sett en risikobasert utvelgelse av hvem som skal kontrolleres. I Sør-Trøndelag er vi hvert år på kontroll hos ca 6 kommuner hvor vi har en gjennomgang av forvaltningen av ulike tilskuddsordninger. I 2010 har vi i tillegg vært ute på kontroll på 25 enkeltforetak.

Hver kontroll planlegges grundig. Det er mange opplysninger som innhentes og som vurderes både før, under og etter at kontrollen er gjennomført, men kontrollteamet på avdelinga har et godt samarbeid og løser oppgavene og utfordringene på en effektiv og god måte.

Forvaltningskontrollene viser at de fleste kommunene gjør en god jobb med tilskuddsforvaltninga. Landbruksforvaltninga i kommunene forvalter veldig mange tilskuddsordninger, men det er ofte få personer ansatt på landbrukskontoret. Enkeltpersoner skal dermed ha oversikt over veldig mange regelverk. Dette ser vi er utfordrende og det kan gi en økt risiko for feil.

På de fleste foretakskontrollene gjennomgås som regel miljøplanen på gårdsbrukene. Vi registrerer dessverre at kvaliteten på disse er svært varierende. Driftsfellesskap og husdyrkonsesjon er også tema som opptar oss. Disse kontrollene er svært krevende da ingen sak er lik og det er mye skjønn knyttet til regelverket.

Til tross for at kontroll er utfordrende, er vi overbevist om at en god kontroll vil føre til forbedringer både hos forvaltningen og hos den enkelte tilskuddsmottaker.

Kontaktperson: Kjersti Alne Solberg, kjersti.solberg@fmst.no, 73 19 92 87/ 988 17 247.
  

Årets BU-pris til Ørland-Bjugn Bygdeservice BA

Spørsmål om rundvask, punktering eller tanking av jagerfly? Da er Ørland og Bjugn Bygdeservice er svaret.

Fleksibilitet, kreativitet, masser av praktisk erfaring og god samarbeidsevne er Ørland-Bjugn Bygdeservice sine viktigste suksesskriterier.

Ørland-Bjugn Bygdeservice i arbeid. Foto: Reidar Hernes.

Bygdeutviklingsprisen er en næringsutviklingspris for bedrifter eller personer som har etablert en vellykket bedrift med basis i bygdenes og landbrukets ressurser. I Sør-Trøndelag er Ørland-Bjugn Bygdeservice trukket ut som vinner av prisen i 2010.

Juryen, ledet av Fylkesordfører Tore O. Sandvik, la vekt på at Ørland-Bjugn Bygdeservice er en ”god og profesjonelt drevet bedrift som involverer mange personer i lokalsamfunnet, både som arbeidskraft og i form av det arbeidet bygdeservicen utfører i lokalområdet. De tar på seg allsidige oppgaver, har utnyttet fordelen ved å bo nær Ørland Flystasjon, utnytter maskinparken og ledig arbeidskapasitet utover landbruksrelatert arbeid. Det er også positivt at de involverer kvinner i stor grad, noe som er nytt i bygdeservice¬sammenheng. Ørland-Bjugn Bygdeservice viser at samarbeid er viktig for å få til gode resultater."

Ørland-Bjugn Bygdeservice representerer en betydelig verdiskaper både for bygda og for den enkelte gårdbruker. Ørland-Bjugn Bygdeservice ble etablert våren 2006 av 15 bønder i Ørland og Bjugn kommuner. I dag omsetter Ørland-Bjugn Bygdeservice BA for ca 5 millioner på årsbasis og på det mest travle er ca 60 kvinner og menn i arbeid i bedriften. - Målet er å utnytte ubrukt tid, spe på inntektene fra gården samt å utnytte maskiner og utstyr på best mulig måte. Oppdragene varierer og markeds¬begrensningene er få eller ingen. Ekstrabonusen er arbeidsfellesskap og et større sosialt nettverk, uttaler daglig leder Reidar Hernes.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gratulerer en verdig vinner! I tillegg til diplom, heder og ære, får prisvinneren kr 50.000. Alle fylkesvinnere går videre til den nasjonale konkurransen Skaperkraft, som arrangeres i Oslo sist i november. 

Kontaktperson: Kari Mette Elden, kme@fmst.no, 73 19 92 81/ 922 19 777.
  

”Bondens verdier - livet ut ”

Over 50 personer hadde møtt opp når Inn på tunet - løftet i Bjugn kommune hadde avspark mandag 25. november. Dette var ansatte ved Bjugn sykehjem, beboere og bønder.

Prosjektet ”Bondens verdier livet ut” har mennesker som bor på sykehjemmet i Bjugn som målgruppe. Kommunen ønsker å utvikle landbruksrelaterte aktiviteter for denne målgruppen sammen med Ørland Bjugn Bygdeservice. Andre som er med på satsingen er Fosen distriktsmedisinske senter og Vivre Gård i Vallersund. Prosjektmidler er generert via ”Inn på tunet- løftet” (Kilde: Bjugn kommune)

Bjugn kommune ønsker å bruke bygdeservice som Inn på tunet - leverandør. Dette er en spennende måte å se for seg en organisering av Inn på tunet - tilbydere på. Prosjektet har fått navnet ”Bondens verdier livet ut”. 

Bjugn kommune ønsker å utvikle et dagtilbud for eldre sykehjemsbeboere og beboere i omsorgsboliger/trygdeboliger i tilknytning til sykehjemmet.  I tilknytning til prosjektet ønsker de også å se på muligheter for sommerjobb for ungdom.Bønder hat bred kompetanse og er formidlere av kunnskap som denne målgruppen ofte kjenner seg igjen i. 

Et samarbeid med Bygdeservice er aktiv omsorg og partnerskap med lokalsamfunn i praksis sa kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson under møtet på mandag. Aktiv omsorg og partnerskap er to sentrale strategier i Stortingsmelding 25 (2005-2006), mestring, mulighet og mening.

Leder i Ørland Bjugn Bygdeservice, Reidar Hernes understreket at dette er et nytt samarbeid for dem og at det er viktig med et tett samarbeid framover. 
Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet som består av representanter fra Bjugn kommune, Ørland og Bjugn Bygdeservice, pårørendeforeningen ved sykehjemmet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 

Kontaktperson: Kari Frøseth, kfr@fmst.no tlf. 73 19 92 67/ 481 26 713.
   

Stort engasjement omkring Kokarkjærringdagen 2010

Matkultur ble satt i høysete da kokarkjærringer, kokarkailler, kjente matpersonligheter og matglade forbrukere i alle aldre var samlet til Kokarkjærringdag på Lian i Trondheim onsdag 27. oktober.

Om lag 250 personer deltok på arrangementet, som blant annet bød på Kokarkjærringbuffet med tradisjonsretter fra hele Trøndelag, prisutdelinger, heimkunnskapstime, bedømming og smaksprøver av snitter.

Heimkunnskap med Andreas Viestad og Ingrid Espelid Hovig. Foto: Emkey - elever ved Trondheim Katedralskole  

Kokarkjærringdagen ble arrangert for tredje år på rad, og er et initiativ fra gründer, matkultur entusiast og tidligere Bondelagskokk Inge Johnsen, fra Sans og Samling AS. Gjennom Kokarkjærringdagen ønsker Johnsen å løfte fram de som aktivt framfører våre mattradisjoner, gjennom koking og servering på små og store tilstelninger rundt om i bygdene. I forkant av arrangementet etterlyst Inge ”rause, godlynte kjerringer som du aldri kommer fra uten å ha smakt en matbit”. Han fikk god respons fra både Nord- og Sør-Trøndelag, og det var mange gode kandidater å velge mellom da årets Kokarkjærringer skulle utnevnes.

Fjernsynskjøkkenets mor, selveste Ingrid Espelid Hovig, og matskribent og TV-kokk Andreas Viestad var også med og gjorde stas på årets Kokarkjærringer, og bidrog med sin kunnskap og erfaring under arrangementet på Lian.    

Matkultur engasjerer, og oppslutningen om Kokarkjærringdagen tilsier at det er rom for flere slike arrangement. I arbeidet med å styrke norsk matkultur trenger vi ildsjeler som Inge Johnsen ved Lian Restaurant, som aktualiserer matkulturen, og gjør den tilgjengelig for store og små. Tiltaket på Lian var støttet med bygdeutviklings midler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Kontaktperson: Liv Gystad, lgy@fmst.no, 73 19 92 60/ 908 37 305.